Gå til hovedinnhold
Digitalt tegnet kule, samt portrettfoto av ung kvinne.

E. Skilbrei: Digital tegning av kule // Introduksjonsvideo i ProCreate, med tilhørende hjelpeark til bruk i klasserommet.

Tegning i kunst og håndverk

Denne artikkelen tar for seg tegning i kunst og håndverk fra 5. til 10. trinn. I artikkelen diskuteres noen sentrale didaktiske utfordringer knyttet til tegning. Forfatteren presenterer også et undervisningsopplegg i digital tegning, med en tilhørende undervisningsvideo og et hjelpeark som kan brukes direkte i undervisning.

Tegneundervisningens utfordringer

En av de mest omtalte utfordringene i barns tegneutvikling er den såkalte «tegnekrisa». Tegnekrisa innebærer at elever stadig blir mer selvkritiske på vei mot tenårene og til slutt blir så misfornøyde med egne tegninger at de slutter å tegne. I tillegg kan også lærere bidra til at elevene havner i denne krisa ved at de ikke tilrettelegger for grundig tegneopplæring i undervisningen. Dette kalles «resistance to teaching drawing» og kan føre til at elevene aldri får kompetansen som gjør at de oppnår tegninger de er fornøyde med (Nielsen, 2014). Barn og voksne som har opplevd at læreren ikke underviser systematisk i tegning, har opplevd det som frustrerende (Bamford, 2012; Nielsen, 2014). Det er ingen tvil om at lærerens fagkompetanse og evne til formidling har mye å si for å støtte elevenes tegneutvikling og å gjøre den relevant for livet og samfunnet.  Hvordan kan dette gjøres i tråd med ny læreplan?

Det er ingen tvil om at lærerens fagkompetanse og evne til formidling har mye å si for å støtte elevenes tegneutvikling, og å gjøre den relevant for livet og samfunnet.

Tegning i LK20: eksplisitt og implisitt

I forbindelse med ny læreplan, LK20, må nye muligheter og begrensninger i alle fag undersøkes slik at lærere kan holde seg oppdatert på styringsdokumentene de skal arbeide etter. Under arbeidet med masteroppgaven våren 2022 (Skilbrei, 2022), ble kunst og håndverkslærerens handlingsrom i tegneundervisningen undersøkt. Et av de innledende funnene var at LK20 inneholder færre kompetansemål enn LK06. Kan det bety at målene er mer åpne for fortolkning eller er de mer begrensende?

I likhet med andre teknikker finnes det ingen tydelig definisjon av hva tegning er i læreplanen for kunst og håndverk, men begrepene «frihåndstegninger», «arbeidstegninger», «skisser» og «visuelle uttrykk» nevnes i ulike kompetansemål. Derfor er det opp til den enkelte læreren å definere hva tegning er, samt å velge hensiktsmessige redskaper og materialer. Det kan for eksempel tenkes at linjer er sentrale i en arbeidstegning, mens farger, former og komposisjon er mer sentrale virkemidler i et visuelt uttrykk som skal formidle et budskap eller lignende. Å «tegne form, flate, rom ved hjelp av virkemidler som kontraster, skygge, proporsjoner og perspektiv» er noe elevene skal ha kompetanse i allerede på mellomtrinnet. Dette er ganske omfattende og kan fungere som grunnopplæring i tegning slik at elevene kan tegne i både 2D og 3D.

I tillegg kan vi implisitt tolke kompetansemålet «utforske og reflektere over hvordan følelser og meninger vises i kunst, og bruke symbolikk og farge til å uttrykke følelser og meninger i egne arbeider», som relevant for arbeid med tegning. Utforskning av ulike visuelle virkemidler er altså sentralt på mellomtrinnet. Kompetansemålene forteller oss også implisitt at tegning kan være hensiktsmessig å bruke når en skal undersøke kulturelle uttrykk og kunst med samfunnsmessig betydning. Før 7. trinn skal elevene «undersøke hvordan kjønnsroller vises i kulturelle uttrykk før og nå, og lage visuelle uttrykk som utfordrer stereotypier», mens på 10. trinn skal de «undersøke hvordan kunst, inkludert samisk kunst, kan bidra i samfunnskritikk, og skape kunstuttrykk som belyser utfordringer i egen samtid». Også disse kompetansemålene kan tolkes som muligheter for arbeid med tegning, med kritisk refleksjon som innfallsvinkel.

LK20 gjør det tydelig at lærere ikke skal bruke kompetansemålene isolert når de planlegger undervisningen. Utdanningsdirektoratet (Udir) uttrykker eksplisitt under «Kompetanse i fagene» at hele overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen skal benyttes aktivt i alle fag. Dette tydeliggjøres i den digitale utgaven av læreplanen der det blant annet foreslås hvilke tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter som kan knyttes til de ulike kompetansemålene. Disse tilleggene og justeringene fra forrige læreplan, LK06, kan tolkes som en beskjed om å skape sammenhenger mellom fagene og om å knytte undervisningen til samfunnet og eleven. I den digitale utgaven kan vi se at at både arbeidstegning og frihåndstegning knyttes sammen med  folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Dette gir oss signaler om hva eleven kan bruke tegning til og hva de kan lære av det. Kun lærerens kreativitet setter grenser for hvilke temaer som kan jobbes med, men koblinger på tvers av kompetanseområder skal likevel være førende for planleggingen og gjennomføringen av undervisningen.

Det store handlingsrommet, sammen med metodefriheten, gjør at vi også kan tolke tegning i retning av programmering.

Det store handlingsrommet, sammen med metodefriheten, gjør at vi også kan tolke tegning i retning av programmering. Å skape visuelle uttrykk gjennom programmering er en tanke som har blitt lekt med tidligere (Haakonsen & Fauske, 2021), og som nå har kommet med i kompetansemålene for mellomtrinnet. Elevene skal ha kompetanse i bruk av programmering i kunst og håndverk før de går ut av barneskolen. I det siste har flere digitale læringsplattformer publisert opplegg som viser hvordan det kan gjennomføres i praksis (Se: Cappelen Damm Skolen og Whyzo). Det blir spennende å teste ut dette fremover etter hvert som vi lærere tilegner oss ulike former for programmering. Det kan også åpne opp for tverrfaglige opplegg der kunst og håndverksfagets rolle blir noe mer enn f.eks. å bidra med en plakat.

Tegning, ferdighet og kompetanse

Kompetansebegrepet er helt sentralt i planleggingen av god tegneundervisning. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen presiserer at kompetanse består av både kunnskap og ferdighet. Kunnskap handler blant annet om å forstå ideer og sammenhenger, mens ferdighet blant annet handler om problemløsning og motorikk. Hovedområdene for kompetanse i kunst og håndverk spesifiseres gjennom de fire kjerneelementene: håndverksferdigheter, kunst- og designprosesser, visuell kommunikasjon og kulturforståelse. I min tolkning av LK20, er alle disse relevante i arbeid med tegning. Det kan tenkes at noe av den grunnleggende tegneopplæringen handler om håndverksferdigheter, før elevene kan gå videre til å bruke kompetansen for å mestre de tre andre kjerneelementene. Grunnopplæring i tegning er et eget forskningsfelt, men det har ikke blitt gjort noen konklusjoner på hva som gir best utbytte, annet enn at ulike tilnærminger kan passe for ulike elever eller settinger (Brænne & Heggvoll, 2018). Læreplanen angir heller ikke noen bestemt rekkefølge for hva som skal skje først i læringsprosessen, men prinsippet «å lære å lære» i overordnet del sier noe om at det å forstå sin egen læringsprosess fører til faglig utvikling og selvstendighet.

Det visuelle språket kan ikke bare bidra til å understreke og illustrere planer og løsninger, men kan i noen tilfeller også bidra til en enda dypere forståelse for de samme ideene.

Den viktigste kompetansen relatert til tegning er evnen til visualisering og visuell kompetanse (Nielsen, 2013a, 2013b, 2019). På ungdomstrinnet skal ikke elevene bare øve på å tegne, men de skal visualisere form. Begrepet visualisering brukes om det å lage modeller eller om tegninger som setter ideer fra tankene ut i livet. Under kjerneelementet Visuell kommunikasjon står det at «Utvikling av tegneferdigheter er her helt grunnleggende for å kunne kommunisere ideer, erfaringer, budskap og sammenhenger». Her gis tegneferdigheter en legitimering som handler om noe helt annet enn å «tegne fint», slik elevene gjerne streber etter. Professor ved OsloMet, Liv Merete Nielsen, tar til orde for at visualisering burde vært en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og digitale- og muntlige ferdigheter. Hun mener at evnen til å visualisere tanker og ideer gjør oss i bedre stand til å delta i demokratiske prosesser (Nielsen, 2013a, 2013b, 2019). Visualisering kan også spille en sentral rolle i problemløsning som kompetanse, deriblant gjennom skisser, tankekart og arbeidstegninger. Det visuelle språket kan ikke bare bidra til å understreke og illustrere planer og løsninger, men kan i noen tilfeller også bidra til en enda dypere forståelse for de samme ideene. Ikke alle ideer og tanker kan beskrives like godt med ord som med egne tegninger.

Dette er sammenhengen mellom den grunnleggende ferdigheten skriving og elevens tegning

I LK20 er ikke «å kunne visualisere» en grunnleggende ferdighet, slik Nielsen ønsker. Derimot finner vi ferdigheten «å kunne lese». I kunst og håndverk betyr det at elevene skal være i stand til å tolke visuelle virkemidler i form av f.eks «å lese» et bilde. Det kan være krevende for elever å skulle produsere et bilde med et betydningsfullt innhold før de har forstått hvordan andre har gjort det. I tidligere læreplaner har det blitt vist til konkrete kunstnere som Edvard Munch, mens det i 2022 er opp til den enkelte læreren å velge ut hvilke kulturelle referanser som skal benyttes i faget. Det eneste som uttales eksplisitt, er at elevene skal få erfaring med samisk kultur og kunst. I denne sammenhengen trenger ikke elevene å kunne lage mesterverk, men ifølge kompetansemålene skal de bruke kulturelle referanser og kunne belyse samfunnsproblemer. Her kan teknikken og mediet potensielt kan være tegning. Slik kan man knytte sammenhenger mellom den grunnleggende ferdigheten skriving og elevens tegning. Man bruker det man har lært gjennom tolkning til å uttrykke seg visuelt gjennom tegning. Både visuelle virkemidler og andre typer referanser kan brukes til dette, akkurat som språklige virkemidler brukes i norskfaget. På ungdomstrinnet skal elevene kunne reflektere kritisk over disse virkemidlene. Gjennom å skape gjennomtenkte visuelle uttrykk, kan elever delta i både kultur- og samfunnsdebatter ellers. Dette kan være med på å styrke måten faget bærer kultur videre på blant våre yngre borgere.

Muligheter og begrensninger

Tegning kan brukes som en mindre del av en større utforskende prosess, men sluttproduktet kan også være en tegning. Videre skisseres en mulighet for tegneundervisning der tegningen i seg selv har hovedfokus. Øvelsen kan passe på både mellom- og ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet vil oppgaven fungere bedre som en del av et større undervisningsopplegg. I dette avsnittet foreslås hvordan en digital tegneøkt kan gjennomføres. Det er også forslag til metode og medium.

Øvelse: Digitale ferdigheter og formforståelse

LK20 står for metodefrihet i likhet med læreplanen før seg. Det stilles ingen krav til hvilke medium som kan brukes i tegneundervisningen, men planen er tydelig på at digitale ferdigheter er viktig og at teknologi kan gi oss nye muligheter. Blant annet er det handlingsrom for å visualisere ulike former gjennom digital tegning. Prosjektet som nå beskrives krever at elevene har tilgang på nettbrett, samt tegneprogrammet ProCreate. Opplegget passer godt til å gjennomføre med et stort antall elever.

I løpet av en av praksisperiodene ble grunnopplæring i lisens-tegneprogrammet ProCreate på iPad testet ut i grupper på om lag 50 mellomtrinnselever.  Apple Pencil var ikke tilgjengelig. Det ble derfor sørget for at tegningene kunne lages enkelt, kun med en finger som redskap. Målet var å tegne en realistisk kule med egenvalgte farger og bakgrunn. På forhånd ble det laget et eksempelbilde (se bilde lengre ned i teksten), som elevene skulle gjenskape stegvis sammen med meg. Elevene og tegnet sammen, og jeg viste fremgangsmetoden på storskjerm. Underveis avklarte vi fagbegreper som «lag» og «lagmaske», som er spesifikke for digital tegning og redigering. Vi repeterte også begrepene «egenskygge», «slagskygge» og «høylys», noe de hadde lært om tidligere. Dette tydeliggjør hvordan både kunnskap og ferdigheter må trenes i en rekkefølge som gjør at elevene forstår hva de lærer om.

Som tilleggsmateriale ble det i forkant av timen spilt inn en video med opptak av iPad-skjermen, der elevene kunne se at kulen ble tegnet. Filmen hadde lyd med forklaringer av prosessen (se og bruk filmen ved å trykke på denne lenken). Slik kunne alle elevene nås, også de som hadde behov for repetisjon eller ikke var tilstede. Videoen ble delt med elevene etter opplæringen i plenum, slik at alle fikk prøve seg helt til de fikk det til. I denne delen av timen gikk jeg rundt for å hjelpe dem som trengte ekstra hjelp. Instruksjonsvideoen ble et kjærkommet støttemateriale både for elevene og meg som lærer. Elevantall sees på som en sentral rammefaktor for hvordan tegneundervisning gjennomføres (Skjelbred, 2021), og denne kombinasjonen av modellering og støtte i timen fungerte fint for å holde kontroll på alles læring. Det beste med opplegget var å se hvor nysgjerrige elevene ble etter timen og hvor gira de var på å bruke ProCreate mer.

digital kule med skygge

Modellbilde til undervisningen. Bildet viser en digitalt tegnet kule. Under tilleggsressurser finner du en undervisningsvideo og et hjelpeark som kan brukes i din tegneundervisning.

Oppfordring

Dannelsespotensialet i tegning kan ligge i trening av evnen til å løse virkelighetsnære problemer gjennom skisser eller i evnen til å uttrykke følelser og meninger med ulike former, linjer og farger. For å unngå at elevene havner i den beryktede tegnekrisa kan det lønne seg å gi systematisk tegneopplæring på mellomtrinnet og deretter gi oppgaver med målsettinger som setter tegningen inn i en samfunnskontekst. Dermed får elevene både en forståelse for hvordan de kan utvikle egne tegneferdigheter og hvorfor denne kompetanse er viktig. Dette krever at læreren selv har grunnleggende tegnekompetanse og tilrettelegger for at elevene kan gå ut av grunnskolen med ferdigheter i og kunnskaper om tegning, både implisitt og eksplisitt.

Slik kan dybdelæring oppnås og samfunnsrelevante temaer få stråle i undervisningen, istedenfor at elevene står fast allerede i skissefasen av lærerike prosesser.

Ut fra mine undersøkelser vil jeg påstå at for å sikre at læreplanen i kunst og håndverk operasjonaliseres i henhold til forskriftene, må tegneundervisning inngå. Det er opp til hver enkelt lærer å bestemme hvor mye plass dette skal gis, og det er rimelig å anta at en lærer med tilfredsstillende kunst og håndverksfaglig kompetanse vil forstå dette. Det er særlig mye å hente i visualisering som kompetanse, og læreplanen kommuniserer en tydelig tverrfaglighetsdiskurs som forutsetter en viss faglig kompleksitet. Visualisering kan gjøres gjennom å bygge modeller i papp eller treverk, men i en god prosess kan det lønne seg å bruke tegning for å teste ut ulike løsninger og tenke kritisk over valgene man tar før man skaper et sluttprodukt. Det aller viktigste er at det arbeides grundig med kompetansemålene på mellomtrinnet slik at elevene har tilegnet seg kompetanse til å benytte tegning som hjelpemiddel på ungdomstrinnet når tegnekrisa ellers ville vært tilstede. Slik kan dybdelæring oppnås og samfunnsrelevante temaer få stråle i undervisningen, istedenfor at elevene står fast allerede i skissefasen av lærerike prosesser.

 

Litteraturliste

 

Bamford, A. (2012). Arts and cultural education in Norway 2010/2011. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Brænne, K., & Heggvoll, J. (2018). Begynnaropplæring i teikning ein analyse av teiknemetodar. FORMakademisk, 11(3). https://doi.org/10.7577/formakademisk.2678

Frisch, N. S. (2003). Å løsne på knuten «Tegnekrisa». FORM(1), 20-23.

Frisch, N. S. (2013). Tegningen lever! Nye dialogiske perspektiver på tegneundervisning i grunnskolen. Akademika.

Haakonsen, P., & Fauske, L. B. (2021). Learning to create images with computer code. FORMakademisk, 14(4). https://doi.org/10.7577/formakademisk.4633

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Nielsen, L. M. (2013a). Visualisering – en grunnleggende ferdighet. FORM, 47(5).

Nielsen, L. M. (2013b). Visualising ideas: a camera is not enough. I J. B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I. Digranes, & E. Lutnæs (Red.), Proceedings of the 2nd International Conference for Design Education Researchers 14-17 May 2013 (s. 2080-2089). ABM-media

Nielsen, L. M. (2014). Debunking teacher’s resistant to teaching children to draw —a companion to citizenship for the future. Techne Series: Research in Sloyd Education and Craft Science A, 21(2), 34-42. https://doaj.org/article/2bd98b34324440b8ac22972211baf2ff

Nielsen, L. M. (2019). Fagdidaktikk for Kunst og håndverk. I går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget.

Skilbrei, E. H. (2022). Handlingsrom for tegning i LK20 [Masteroppgave, OsloMet – Oslo Metropolitan University].

Skjelbred, B. H. (2021). Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen [Doktorgradsavhandling, Høgskulen på Vestlandet]. https://hdl.handle.net/11250/2760505

Vik, M. G. (2017). Fra Generell del til Overordnet del? Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2017/fra-generell-del-til-overordnet-del2/?fbclid=IwAR0l9A7khzprq0H4YkZDSyzNG2tp_LYDvZjbDxTLJseCikyVo5RGvxptc5o

 

 

Tilleggsressurser

 

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.