Gå til hovedinnhold

Studier av sopp. Elevarbeid ved Hessa skole, 6. og 7. årstrinn.

Observasjonstegning – SOPP

Dette undervisningsopplegget inkluderer både tur ut i nærområdet og innsamling av estetiske impulser og objekter. Materialet elevene samler brukes videre som utgangspunkt for observasjonstegninger. Opplegget passer fint for hele grunnskoleløpet og kan veldig gjerne kombineres med naturfag. Her er opplegget tilpasset elever mellom 5.-7.årstrinn.

At sopp er fascinerende kan mange være enige i. Vi finner sopp overalt der det finnes organiske stoffer, og høsten er høytid for å studere disse unike og mangfoldige organismene her i Norge. Sopp finnes i utallige farger og fasonger. Studerer man dem nøye vil en kunne oppdage en rik variasjon av struktur, overflate, form og farge. Dette gjør sopp særlig egnet som objekter for observasjonstegning. Studiene kan gjøres ute i skogen eller en kan høste sopp som en studerer nærmere inne i klasserommet.

Observasjonstegning

I artikkelen Visuell kommunikasjon og utvikling av tegneferdigheter av Bente H. Skjelbred, forklares observasjonstegning som å tegne det observerbare. Observasjonstegning skiller seg fra forestillingstegning ved at tegneren etterstreber å gjengi objektet og situasjoner (visuelle referanser) korrekt og gjerne med mål om å forklare og illustrere. Forestillingstegning springer ut fra hukommelsen, mens observasjonstegning etterstreber å gjengi det man ser. Det å tegne etter visuelle referanser slik man gjør i observasjonstegning kan virke forløsende for noen, men også begrensende for andre.  Det kan være utfordrende for en elev å få i oppgave å tegne det hen ser hvis håndverksferdighetene ikke strekker helt til. Dette er det viktig å ta hensyn til. Å være tilstede og veilede elevene i tegneundervisningen vil derfor alltid være en fordel. Hvordan du som lærer kan hjelpe og støtte elevene i deres nærmeste utviklingssone for at de skal utvikle seg, jamfør læreplanens beskrivelse av progresjon, kan du lese om i artikkelen Sosiokulturell teori  –  en venn i tegneundervisningen, som er skrevet av Nina Scott Frisch.

 

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Gøy med K&H (@kunstoghandverk_grunnskole)

Gjennomføring

Å tegne en sopp

Oppvarming til observasjonstengingen: Å varme opp er viktig i de fleste aktiviteter der kroppen og hjernen skal være aktiv. Kroki er en fin oppvarmingøvelse når man skal jobbe med observasjonstegning. «Å tegne er å se» er en kjent bok av Betty Edwards. Uten å gå god for forskningen som presenteres i boken, kan vi i alle fall være enig med Edwards i betydningen av fordomsfritt å studere det man skal tegne. Synet er et så selvfølgelig sanseorgan for de fleste av oss at vi nesten glemmer det litt av. Derfor kan det å øve seg på å bli bevisst på det vi faktisk observerer være en fin øvelse. Det å løsrive seg fra papiret, for å øve øyet og hjernen på å se objektet som skal tegnes, kan derfor ha noe for seg. La elevene tegne hverandre uten å se på papiret. Bruk gjerne 5 – 10 minutter av hver tegne-økt til oppvarming. Slike øvelser kan også skape samhold og styrke kommunikasjonen elevene dem i mellom.

Forslag til gjennomføring:

Begynn gjerne opplegget med å la elevene tegne en sopp ut fra egen hukommelse, uten visuelle referanser, også kalt forestillingstegning. Tegningene kan være spennende å se på i etterkant av oppgaven og vil kanskje være interessante å bruke i refleksjon underveis i undervisningen.

Økt 1 ( 2 x 45 minutter) 

1) Uten videre forklaring ber du elevene tegne en sopp ut fra egen hukommelse.  De kan gjerne skrive korte forklaringer på tegningen også (10-15 minutt). Spar tegningene til senere for sammenligning og refleksjon.

2) Om mulig, gå ut i skogen og let etter sopp.  Kanskje kan elevene ta bilder av sopp de finner og/eller ta med sopp tilbake til klasserommet. Dersom dere tar med tegneplater/tegneunderlag, kan skissearbeid gjøres ute i skogen.

Økt 2 (2 x 45 minutter) 

La elevene bruke referansefotoene de har tatt, eller bruk sopp-bøker som visuell referanse og/eller ekstra støtte og inspirasjon.

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Gøy med K&H (@kunstoghandverk_grunnskole)

Bearbeidelse av tegningene

La elevene utforske ulike papirkvaliteter og tegneredskaper slik at de får frem soppens særpreg og egenart. En kan for eksempel tilby elevene et litt tykkere akvarell-papir som de kan overføre skissene sine til ved bruk av lysbord for videre bearbeidelse. Tynne tusjer, micron-penner, harde blyanter og penner kombinert med akvarellmaling kan passe, men også andre redskaper, materialer og teknikker kan benyttes. 

konturer av ulike sopper

Forenkling av ulike sopper som utgangspunkt for videre bearbeidelse. Illustrasjon: Martine Eidissen Nymo

Å finne ut hvilke typer sopp elevene har tegnet, gjerne ved bruk av sopp-bøker eller sopp-kjennere, kan være en del av oppgaven. De kan også navngi soppen, og kanskje skrive en tilhørende tekst som omhandler soppens egenskaper og utseende. Det er også mulig å legge opp til en mer skjønnlitterær tilnærming til teksten. Kanskje inspirerer tegningen til et dikt eller fortelling? 

Når elevene har jobbet med tegningene sine en stund kan det også være spennende å ta frem de første forestillingtegningene, som ble gjort i første økt.  Sammenlign tegningene og still refleksjonspørsmål som:

  • Hva var utfordrende med å skulle tegne en sopp ut fra hukommelsen?
  • Hvordan kan det å gå ut i skogen eller se bilde av en sopp i ei bok være med på å gjøre at du får bedre observasjonstegninger?

Presentasjon

Kanskje kan klassen samle tegningene i ei felles soppbok eller presentere dem i ei utstilling i nærheten av naturfagrommet? Avslutt gjerne prosjektet med å lage mat av sanket matsopp for å sette et ekstra estetisk punktum for oppgaven.


«Tegning er en unik oppmerksomhetsøvelse, en øvelse i å se»

Sitat fra Alf Howlid i «Lærerens egen tegning – et hverdagsverktøy»

Fagbegrep

  • Observasjonstegning
  • Forestillingstegning
  • Kroki

Vurdering

Underveisvurdering for 5. – 7. trinn

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i kunst og håndverk på 5., 6. og 7. trinn når de bruker ulike kreative strategier for å skape visuelle uttrykk og funksjonelle løsninger. Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over visuelle virkemidler, kulturelle referanser, håndverkskvalitet og miljøbelastning.

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte praktiske oppgaver i verkstedene og ved at elevene får komme med forslag til endringer i forbruk og visuelle omgivelser. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i kunst og håndverk. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de får til bedre enn tidligere, når det gjelder både prosess og produkt. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i kreative prosesser, miljøbevisst forbruk, håndverk, visuell kommunikasjon og vurdering.

Tilleggsressurser

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.