Dissimilis tilbyr tilrettelagte aktiviteter innen musikk, dans og teater til mennesker med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser. Gjennom deltakelse og opplæring i musikk, dans og teater får elever over hele verden tilgang til og utvikler sine kunstneriske ressurser.
Hvilke muligheter og utfordringer kan en eksamen i kunst og håndverk gi, og hvilke holdninger eksisterer hos lærere som underviser i faget? Denne artikkelen bygger på Mina Zvanuts masteravhandling der hun gjennom teoretiske undersøkelser og praktisk-estetisk arbeid med silketrykk, belyser og drøfter ulike aspekter ved eksamen i kunst og håndverk....
Å formidle kunst til 13-15-åringer kan være en krevende oppgave. Å formidle noe som helst til denne aldersgruppa er i det hele tatt ganske krevende. Som lærer føler jeg av og til at jeg må trenge igjennom en vegg av kjedsomhet, forutinntatthet og tenåringstrass.
I denne artikkelen skriver Stine Fossesholm om hvordan ungdom ser seg selv i dramakonteksten. Hun tar utgangspunkt i sin masteroppgave i spesialpedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet Å ikke være en sau. En spørreundersøkelse om hvordan ungdom opplever egen trivsel, læring, inkludering og atferd i dramakonteksten.
I denne artikkelen beskriver Ivanir Sibylla Hasson hvordan sirkus kan fungere som et verktøy for mestring i det estetiske feltet.
Ser du på deg selv som en kreativ person eller en kreativ lærer? Hvis svaret er nei, hvorfor ikke? I denne artikkelen ser jeg nærmere på kreativitetsbegrepet, og ulike faktorer som bør ligge til grunn for å kunne legge til rette for kreativitet i klasserommet.
I sin masteravhandling Tid til å lære, tid til å forstå – om organisering av tid som faktor for progresjon og dybdelæring i kunst og håndverk, ser Rita Bondestad nærmere på hvordan organisering av tid kan påvirke dybdelæring og progresjon i kunst og håndverksfaget. Gjennom teoretiske drøftinger og praktisk-estetisk arbeid...
I denne fagartikkelen beskriver Ole Kristian Herwell ved Universitetet i Agder, Fakultet for kunstfag, et kunstnerisk samarbeidsprosjekt mellom Stuenes skole i Arendal og universitetet. Ved å involvere og gi alle elevene en tydelig stemme både før, under og etter utsmykkingsprosjektet, tyder resultater fra spørreundersøkelser på at elevene oppfatter utsmykkingens innhold...
Miksere lages i utallige variasjoner, hvor forskjellige produsenter har ulike standarder for tilkobling, navn på elementene og rutingen innad i mikseren. I denne ressursen har vi tatt utgangspunkt i en kanal på en vanlig analog mikser produsert av Behringer (Eurorack UB2442FX-PRO.) for å forklare hva de enkelte elementene gjør.
Strøm er unektelig en viktig del av enhver moderne produksjon som involverer lyd, lys og prosjektering. I denne teksten vil du få en oversikt over de vanligste variasjonene du vil kunne møte og hvordan du trygt kan jobbe med strøm.
Denne fagartikkelen publisert i tidsskriftet Form 5/18 er skrevet av seniorrådgiver Cathrine Jenssen ved Kunst- og kultursenteret og gir et innblikk i hvordan man kan formidle kunnskap om samisk kultur og duodji, samisk kunsthåndverk, i skolen.
Mat som motiv i kunsten kan spores tilbake til de første billedfremstillingene i kunsthistorien, helt frem til dagens samtidskunst. Maten og kunsten har dermed en lang tradisjon sammen. Grunnen kan være at de har flere likheter enn forskjeller.
Eli Torvik, danseviter og universitetslektor ved Nord universitet, fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag i Levanger, skriver i denne fagartikkelen om den skapende dansens plass i lærerutdanningen sett i lys av fagfornyelsen. Vi ønsker å løfte fram et perspektiv der dansen ses i et større lærings- og dannelsesperspektiv, med...
Haug skole og ressurssenter i Bærum kommune er en spesialskole med over 100 elever med diagnoser innenfor autismespekteret, multifunksjonshemming og spesifikke lærevansker. Mange har sansetap, og mange bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i opplæringen. I denne artikkelen gir Merete Lippert Tobiassen, musikkterapeut ved Haug, et innblikk i sitt arbeid...
«Kunst kan lages av alt», sa jeg på en workshop med to 3. klassinger. «Ikke luft», svarte en gutt kjapt. «Joda», svarte jeg og fortalte historien om kunstneren som inviterte til en vernissage i et tomt rom. De fremmøtte ventet i timevis på kunsten og kunstneren. De skjønte ikke at...
I denne fagartikkelen redegjør Liv Jorunn Helgestad, faglærer ved Kongsberg videregående skole, for termen vurderingsstopp og presenterer dette som en metode innen formativ vurdering. Helgestad er opptatt av den læringsfremmende dialogen mellom elever og mellom elev og lærer. Det vises til praktiske eksempler der vurderingsstopp er implementert som en del av elevens læring.
Mikrofoner er en enheter som overfører lyd til elektriske signaler. Ulike mikrofoner fanger opp lyden på forskjellige måter, og har dermed forskjellige bruksområder. Her vil du kunne få en oppdatering i anbefalt bruksområde for de vanligste typene mikrofoner.
DI er en forkortelse for Direct Input og omtales ofte som en DI-boks. DI-boksens bruksområde er mellom en ubalansert/ujevn lydkilde med jack-plugg og en mikser; som for eksempel en akustisk gitar, et keyboard, en digitalpiano eller andre lydkilder som sender et ubalansert/ujevnt signal. Vi skiller mellom mono og stereo DI-boks...
I de fleste produksjoner møter man mange ulike kabler. Forskjellige produsenter bruker forskjellige systemer som standard, og man kan derfor også møte på behovet for overganger eller spesialkabler for å få utstyret til å snakke sammen. I denne teksten kan du lese om de vanligste kablene og bruken av disse.
Kunst er en unik arena til å skape noe sammen, fra forskjellige ståsteder, men på lik linje. SPOR er et samarbeidsprosjekt mellom to videregående skoler i Kristiansand og Kilden Dialog ved Kilden Teater og Konserthus. I SPOR-prosjektet er elever med og uten funksjonsnedsettelser sammen om å lage en forestilling av...
Ved å ta i bruk ein kombinasjon av datateknologi, tilgjengelegheitsteknologi og musikkteknologi er det ingen grenser for kven som kan få undervisning i musikk. SKUG-senteret ved kulturskolen i Tromsø er eit ressurssenter for spesielt tilpassa musikkundervisning. I denne artikkelen skriv Elin Skogdal og Einar Berg-Olsen ved SKUG-senteret i Tromsø om tilpassa musikkopplæring...
Respekt for naturen, estetiske læringsprosesser, glede og mestring møter ungene som får utfolde seg i og med naturen som inspirasjon. BarneLabben er et unikt tilbud man kan la seg inspirere av ved skolestart!
I artikkelen presenteres et praktisk eksempel på hvordan elevene kan gis muligheter for å sette egen yrkesutdannelse inn i en større kontekst, gi dem erfaringer med at samarbeid kan generere nyskapende, kreative og gode håndverksmessige løsninger, samt å synliggjøre og løfte fram noen ulike yrkesutdanninger innen design og håndverksfagene i...
Artikkelen Utforskning av tradisjonell sørsamisk ornamentikk (Tangenten – Tidsskrift for matematikkundervisning) beskriver et tverrfaglig undervisningsopplegg som omhandler sørsamisk ornamentikk i fagene duedtie (sørsamisk håndverk), matematikk og samisk språk.
Salten kultursamarbeid iverksatte i begynnelsen av 2018 det visuelle kunstprosjektet «Du-E» der én barnehage i hver saltenkommune fikk samarbeide med en profesjonell kunstner. Totalt deltok ni kunstnere og barnehager i prosjektet. Hensikten med kunstprosjektet er å rette søkelys på fred, demokratisk tankesett, toleranse og bekjempelse av hatefulle ytringer med kunst...
Vi ønskjer i denne artikkelen og vise til gode eksempel frå ulike barnehagar som har «knekt koden» i tilnærminga til dette arbeidet. Vi håpar at deira suksessfaktorar kan vere ein inspirasjon for andre barnehagar. Artikkelen vart først publisert i «Barnehagefolk» nr. 2 2018
Å bruke byrommet eller nærmiljøet som ressurs i skolen er en selvfølge for oss som jobber i skolen. Og det gjør vi jo, hele tiden. Det gjelder å ta i bruk det som ligger rett utenfor stuedøra- eller skoleporten. Motsatt av når vi besøker galleri- eller museumsrom finner vi stedsbasert...
Arild Johnsen fremhever i denne artikkelen at fremtidens skole trenger gode, reflekterte og dedikerte musikklærere med både teoretisk, praktisk og utøvende kompetanse. Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Kunst- og kultursenterets tiårsjubileum i 2017.
Artikkelsamlingen En hyllest til kunst- og kulturfagene formidler et variert, engasjert, faglig og kreativt blikk på kunstfagene i barnehage og skole.
Naturfagsenteret, Matematikksenteret og Kunst- og kultursenteret startet i 2008 et samarbeid for å utvikle læringsressurser i teknologi og design. Samarbeidet avdekket raskt et grunnleggende spørsmål: Hva skal egentlig elevene lære i det nye emnet og hva er teknologi- og designkompetanse? Liv Oddrun Voll fra Naturfagssenteret har i denne artikkelen gjort...
Arne Marius Samuelsen, dosent i pedagogikk, har skrevet denne artikkelen om ulike konteksters rolle for kunstopplevelsen, slik han har erfart dem etter et langt formidlerliv. Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Kunst- og kultursenterets tiårsjubileum i 2017.
Kunst og kultur er viktige elementer i menneskers liv. Det å kunne oppleve og kunne uttrykke seg med visuell kunst, musikk og bevegelse betyr mye for oss. Noen trenger spesiell tilrettelegging for å få dette til. I denne artikkelen viser Hilde Fresjarå fra Fagsenteret for NAV hjelpemidler og tilrettelegging, eksempler...
Artikkelforfatterne Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre er dansekunstnere og førsteamanuensiser i dans. Deres visjon er at alle barn og unge skal få verktøy til å uttrykke seg ekspressivt med kroppen. For å få til dette har de utviklet en kunstpedagogisk metode for skoleverket basert på koreografisk tenkning, kalt KROM....
I denne artikkelen deler lektor Brit Iren Hetland Haavik noen av sine tanker rundt det å bruke 3D-teknologi i undervisningen. Hun skriver blant annet at «det fine med å ta en 3D-skriver inn i klasserommet er at det jeg før syntes hørtes ut som en futuristisk drøm, nå er et...
Margunn Haugen er styrer i Ringebu barnehage, en barnehage med fokus på kunst, kultur og kreativitet. – Når vi jobber med skapende prosesser i barnehagene kommer barna med mange utsagn og filosoferinger underveis. Utsagnene forteller oss hvordan barn tenker, hva de undrer seg over og hvordan de ser på samfunnet...
I denne artikkelen omtaler Ragnhild Skille viktige og historiske milepæler i Kulturskolerådet og Kunst- og kultursenterets felles historie. – Kunst- og kulturfagenes egenverdi – kunst- og kulturfagenes nytteverdi? Dette er to sider av samme sak; det ligger «nytte» i å tenke at vi skal utvikle «det hele mennesket»! Artikkelen ble...
Marit Ulvund er senterleder for Seanse – senter for kunstproduksjon. I denne artikkelen reflekterer hun over hva som er gode kunstopplevelser for barn. Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Kunst- og kultursenterets tiårsjubileum i 2017.
En artikkel til inspirasjon om hvordan estetiske fag kan være et naturlig utgangspunkt i fellesfagene i den videregående skolen, og medvirke til samarbeid mellom ulike nivå gjennom skoleløpet.
Ole Hamre forteller i sin artikkel om den syngende skoleklassen. Dette er en fortelling om anerkjennelse, forståelse, nysgjerrighet og respekt, fortalt gjennom et språk Hamre mener vi lærer for lite av på skolen: det emosjonelle språket – språket som ifølge Hamre gir oss en grunnleggende følelsen av å være verd...
Marin forsøpling har både et globalt og et lokalt perspektiv og er derfor et dagsaktuelt tema. Dette prosjektet viser hvordan man kan jobbe med undervisning for bærekraftig utvikling i barnehagen.
Ann-Hege Lorvik Waterhouse skriver i denne artikkelen at en materialrik barnehage åpner muligheter, utfordringer og mangfold for barns estetiske praksiser og bidrar til at barnehagen blir en rikere kulturell ytringsarena. Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Kunst- og kultursenterets tiårsjubileum i 2017.
I artikkelen «Om kreativitet» presenterer Ingeborg Stana hva vi legger i begrepet og hvordan vi kan fremme og måle kreative ferdigheter i skolen.
På barnehageseminaret «De nære ting» i Oslo i oktober holdt Kristin Risan en workshop om formidling av samtidskunst til barnehagebarn. Kristin er kunstpedagog ved Nordnorsk kunstnersenter, og har jobbet mange år med formidling av kunst til barn og unge. Hun velger å definere samtidskunst som kunst laget av kunstnere i...
Hvordan kan man ivareta muntlige ferdigheter i musikk og kunst og håndverk på en god måte? Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk varierte metoder i den praktiske undervisningen.
Hvordan kan man ivareta muntlige ferdigheter i musikk og kunst og håndverk på en god måte? Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk varierte metoder i den praktiske undervisningen.
Hva innebærer det å ha digitale ferdigheter i et fag som musikk eller kunst og håndverk? Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk ulike virkemidler i den praktiske undervisningen.
Å kunne lese innebærer blant annet å kunne avkode en rekke symboler, bokstaver og å gi mening til et abstrakt uttrykk. Hva betyr det? Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk varierte lesemetoder i undervisningen.
Å kunne lese innebærer blant annet å kunne avkode en rekke symboler, bokstaver og å gi mening til et abstrakt uttrykk. Hva betyr det? Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk varierte lesemetoder i undervisningen.
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne handler ikke bare om å kunne behandle tall. Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk ulike metoder i den praktiske undervisningen.
Høgskolelektor Ingvard Bråten har skrevet en forskningsbasert artikkel som setter gjenbruk og redesign inn i en historisk, miljømessig og global kontekst. Han ser på læreplanverket og viser blant annet hvordan faget har utviklet seg over tid og hvilke motiv som ligger til grunn for materialbruk og metoder.
KROM – kropp i rom dekker først og fremst en del formål i fagene musikk og kroppsøving, men også en av de fremste målene i den generelle delen av læreplanen (LK06). Vinteren 2012 har vi gjennomført et KROM-prosjekt på 13 ulike skoler i Oslo, fra 1. klasse på barneskolen til...