Illustrasjon: KKS
Samiske samtidskunstnere
Ressursen er en av flere deler i temapakken Duodji/duodje/duedtie og dáidda.
I det nye læreplanverket er samisk kunst og kultur sterkere betont enn tidligere. I kunst og håndverk skal elevene etter 10. trinn bl.a. undersøke hvordan samisk kunst kan bidra i samfunnskritikk.
Også i videregående skole, i faget kunst og visuelle virkemidler på KDA, skal elevene «utforske kunstverk frå samiske kunstnarar og drøfte korleis samisk identitet kjem til uttrykk i verka».
Vi håper lenkesamlingen kan være til hjelp i arbeidet med de nye kompetansemålene og kjerneelementene som knytter seg til disse.
Anders Sunna
Anders Sunna (f. 1985) er oppvokst i en svensk reindriftsfamilie i Kieksiäisvaara, Nord-Sverige. I ulike kunstneriske uttrykk, som maleri, tegning, veggmaleri, objekter mm., setter Sunna søkelys på samisk historie og synliggjør den svenske statens overgrep mot samisk kultur. Gjennom sin politiske kunst er han en tydelig stemme i kampen for samers rettigheter. Anders Sunna er en av tre kunstnere som skal representere Sámpi i den nordiske paviljongen under Veneziabiennalen i 2022.
Aslaug Juliussen
Aslaug Magdalena Juliussen (f. 1953) er født i Lødingen. Senere flyttet hun til Karasjok, der reindrift ble en viktig del av hennes oppvekst. Materialene hun benytter er hentet fra hennes egen hverdag. «Slakteplassen var min lekeplass i oppveksten i Karasjok», forteller kunstneren. Med gevir, hår, tenner og bein fra reinsdyr som dominerende materialer, synliggjøres særlig kunstnerens tilknytning til det nordlige og det samiske. Juliussen er en av landets fremste samtidskunstnere.
Britta Marakatt-Labba
Britta Marakatt-Labba (f. 1951) er en svensk/samisk tekstilkunstner, maler og grafiker. Hun vokste opp i en reindriftsfamilie i Saarivuoma sameby. Marakatt-Labba er særlig kjent for sine broderte fortellinger. «Jag vil med mitt berâttande dela med meg om bilder av samisk mytologi, samisk historia, politiska och vardagliga hândelser», skriver Marakatt-Labba i forordet til boken «Broderade berâttelser». I 2014 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Det humanistiske fakultetet ved Umeå universitet.
Geir Tore Holm
Geir Tore Holm (f. 1966) er oppvokst i Manndalen i Kåfjord. Holm er en allsidig kunstner som jobber med video, fotografi, performance og installasjoner. I 2015 mottok han den første utdelte Savio-prisen. I juryens begrunnelse nevnes spesielt Holms innsats for å heve bevisstheten om samisk og nordnorsk kunst, og den uvurderlige betydning dette har hatt, og vil fortsette å ha, som inspirasjon for stadig nye generasjoner samiske kunstnere.
Iver Jåks
Iver Jåks (f.1932 – d. 2007), ble født i nærheten av Karasjok. Han vokste opp i en familie av reindriftsnomader, men en arbeidsulykke satte en stopper for å følge i forfedrenes spor. På en personlig og nyskapende måte arbeidet han som tegner, maler, skulptør og kunsthåndverker, i spennet mellom internasjonal samtidskunst og samisk håndverks- og kunsttradisjon. Iver Jåks regnes av mange som den ledende samiske kunstneren i vår tid.
Joar Nango
Joar Nango (f. 1979) kommer fra Alta og er opprinnelig utdannet arkitekt. Nango arbeider med stedsspesifikke installasjoner, skulptur, foto, arkitektoniske strukturer, sosiale prosjekter, klær, publikasjoner og teori. «Vi lever jo i en spesiell tilstand her i Nord-Norge, hvor mange fortsatt mener at det samiske folket ikke er kolonisert. Det blir fortsatt diskutert på prinsipielt nivå, og viser bare hvor viktig det er å forsøke å åpne en diskusjon om dette – å genere kunnskap om det og knytte det opp mot historieskrivningen. Hvem skriver historien? Og hvordan skrives ting ut av historien også?», sier Joar Nango til Kunstavisen.
Joar Nango var årets festspillutstiller ved Festspillene i Bergen, 2020.
Maret Anne Sara
Maret Anne Sara (f. 1983) bor og arbeider som billedkunstner og forfatter i Kautokeino. Sara tar tar ofte opp politiske og samfunnsrelaterte temaer fra et samisk- og særlig et reindriftssamisk perspektiv. Hun er særlig kjent for installasjonen Pile O´Sápmi, en visuell protest mot industrisatsingen i samiske reinbeiteområder. Maret Anne Sara er en av tre kunstnere som skal representere Sámpi i den nordiske paviljongen under Veneziabiennalen i 2022.
- Hjemmeside
- L’art au service de son peuple (Kunst til tjeneste for folket)
Video engelsk/fransk.
Marja Helander
Marja Helander (f. 1965) er en finsk fotograf, videokunstner og filmskaper, som har sine røtter i Helsinki og Utsjoki. I hennes arbeider kontrasteres ofte det tradisjonelt samiske og det moderne vestlige, som f.eks. i serien av fotografier, Modern Nomads eller i filmen Birds in the Earth.
Lena Stenberg
Lena Stenberg (f.1961) kommer fra Kiruna i Sverige. På sin hjemmeside skriver hun: «“Mitt konstnärliga arbete har ofta rört sig mellan att skilda historiska reflektioner och politiska frågor. Jag arbetar främst med tredimensionella verk skulpturala objekt, installationer och fotografi. Natur, kultur, identitet och frågor om tillhörighet är ofta teman som jag blir inspireras av».
Outi Pieski
Outi Pieski (f.1973) er en finsk/samisk billedkunstner som bor og arbeider i Utsjoki og Helsingfors. Pieskis kunst inkluderer malerier, collager og installasjoner. I sine installasjoner bruker hun tradisjonelt håndverk, som dusker av samiske sjal, for å skildre lyset og landskapet i nord. I 2017 ble hun hedret med Fine Arts Academy of Finland Award.
Suohpanterror
Suothpanterror er et pseodonym for et kunstnerkollektiv, som bruker den vestlige populærkulturens estetikk for å kommentere kolonialisme. Suohpan betyr lasso på samisk. Oversatt til norsk hentyder «lasso-terror» til kunstnerkollektivets aktivistiske og politisk, slående uttrykksform. Plakaten er kunstnernes foretrukne medium,
Synnøve Persen
Synnøve Persen (f. 1950) er født i Bevkop, Porsanger. Hun er poet og billedkunstner og har, siden 1970-tallet, vært en betydelig organisasjonsbygger i det organiserte, samiske kunstlivet. Persen har gjennom hele sitt kunstnerliv arbeidet for å modernisere samisk kunst, men poengterer at hun er kunster, ikke samisk kunstner. I 2018 fikk Persen tildelt St. Olavs Orden for innsatsen sin for samisk samfunnsutvikling. Same året fikk ho Kulturrådets ærespris for sitt kunstnerlege virke nasjonalt og internasjonalt.
De 12 samtidskunstnerne fra Norge, Sverige og Finland, som er tatt med i lenkesamlingen, representerer et stort spenn i materialer, teknikker og uttrykksformer. Noen har vært aktive utøvere i et helt livsløp, mens andre formidler med unge, visuelle stemmer.
Lenkesamlingen og listen med tilleggslitteratur er ment som en støtte til arbeidet med de nye læreplanene, både i grunnskolen og i videregående skole.
Tilleggsressurser
Christensen, K. M. (Red.). (2010). Samisk kunst. Ottar, 2010(4). Tromsø museum: Universitetsmuseet. Hentet fra: https://uit.no/Content/471459/Ottar%204-2010web.pdf
Dáiddadállu. (u.å.). Dáiddadállu. Hentet 5. januar 2021 fra: https://www.daiddadallu.com/#
Grini, M. (2016). Samisk kunst i norsk kunsthistorie. Historiografiske riss [Doktorgradsavhandling]. UiT Norges arktiske universitet.
Grini, M. (2019). Så fjernt det nære: Nasjonalmuseet og samisk kunst. Kunst og kultur, 102(3), 132-135. Hentet fra: https://www.idunn.no/kk/2019/03/saa_fjernt_det_naere_nasjonalmuseet_og_samisk_kunst
Hansen, H. H. ((2007). Fortellinger om samisk samtidskunst. Karasjokk: Davvi girji
Hansen, Ch. K. (2017, 14. juli). Samiske kunstnere bruker sterke politiske virkemidler. Hentet fra: https://forskning.no/uit-norges-arktiske-universitet-kulturpolitikk-partner/samiske-kunstnere-bruker-sterke-politiske-virkemidler/334495
Hansvold, K. (2020, 2. juni). Samisk Senter for Samtidskunst tar pulsen på samisk kunst. Hentet fra: https://nordnorge.com/artikkel/samisk-senter-for-samtidskunst-tar-pulsen-pa-samisk-kunst/
Kulturdepartementet. (2018). Utredning om samisk kunst og kultur på
arenaer i Norge. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/utredning-om-samisk-kunst-og-kultur-pa-arenaer-i-norge/id2620279/
Lundström. J-E., Hansen, H. H. & Sahlmann, V. (2015). Contemporary Sami Art and Design. Stockholm: Arvinius+Orfeus Publishing
Scandinavia House. (2020, 30.april). Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People (video). Hentet fra: https://youtu.be/UpbGoa-uoyc
Snarby, I. (2018, 19. september). Samisk kunst i søkelyset. Billedkunst. Hentet fra: https://www.norskebilledkunstnere.no/billedkunst/aktuelt/samisk-kunst-i-sokelyset/
Spein, G. K. F. (2019). Duodji som utgangspunkt for kunstnerisk arbeid. Hentet fra: https://www.norwegiancrafts.no/articles/duodji-as-a-starting-point-for-artistic-practice
Vuolab, Å. K. (2017). Samisk vrede – en nasjonal vrede?. Hentet fra: https://www.kulturtanken.no/tankebloggen/2017/11/17/samisk-vrede-en-nasjonal-vrede
Relaterte ressurser
Temapakke: Duodji/duodje/duedtie og dáidda
Duodji/duodje/duedtie og dáidda er en av flere temabaserte pakker i kunst og håndverk. Målet med pakken er å gi lærere...
Samisk kunst – Et mangfold av praksiser
I denne artikkelen trekker Hanna Horsberg Hansen, førsteamanuensis ved Kunstakademiet, avdeling kunst på UiT Norges arktiske universitet, frem ulike verk...
Get OFF deFence
Murmaleriet «Get OFF deFence», 2016, er laget på oppdrag fra Alta kommune og strekker seg over flere veggflater på Alta...
Duodji i grunnskolen
Dette veiledningsheftet inneholder praktiske eksempler på hvordan du kan jobbe med samisk kunsthåndverk (duodji/duedtie/duodje) i grunnskolen. Heftet er laget med...
Duodji i kunst og håndverk
Ressursen er en av flere deler i temapakken Duodji/duodje/duedtie og dáidda. «Samane er blitt «dei andre» i ein norsk samanheng....
Begrepet duodji/duodje/duedtie
Ressursen er en av flere deler i temapakken Duodji/duodje/duedtie og dáidda. «Duodji/duodje/duedtie er håndens arbeid der tradisjoner, immateriell kulturarv, fortellinger...
Praktisk arbeid med duodji og samisk kulturarv i skolen
Denne fagartikkelen publisert i tidsskriftet Form 5/18 er skrevet av seniorrådgiver Cathrine Jenssen ved Kunst- og kultursenteret og gir et...