Skip to content

Barnehageprisen deles ut i 2021 – info og kriterier finner du her

Veggmaleri på murvegg i flere farger.

© Anders Sunna, Get off defence (fellesverk med Linda Aslaksen)/ BONO 2021 Foto: © Anders Sunna

Get OFF deFence

Ressursen er en av flere deler i kompetansepakken Duodji/duodje/duedtie og dáidda.

Murmaleriet «Get OFF deFence», 2016, er laget på oppdrag fra Alta kommune og strekker seg over flere veggflater på Alta ungdomsskole. Anders Sunna og Linda «Zina» Aslaksen er kunstnerne bak verket, som i ettertid har skapt stor debatt.

«Get OFF deFence» appellerer til ungdom gjennom sin gatekunstestetikk og skaper raskt engasjement og meningsutvekslinger. Verket er symboltungt og utfordrer stereotype forestillinger om samer og Sápmi, både i form og innhold. Nettopp fordi det gir så ulike assosiasjoner, og fremprovoserer ulike tanker og følelser hos betrakteren, er det godt egnet i en tverrfaglig undervisningssammenheng, både i ungdomsskolen og videregående skole.

 

Kun ved hjelp av ett bilde, to stikkord og noen spørsmål fra læreren, gjør elevene oppdagelser, utvider sin forståelse og skaper i fellesskap sin egen kunnskapsbase.

Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i elevenes nysgjerrighet og i aktiv kommunikasjon og samhandling. En sentralt målsetting er å bringe en estetisk dimensjon inn i en tverrfaglig undervisningssammenheng.

I løpet av 1 – 2 undervisningstimer jobber elevene både individuelt og i gruppe med å utforske, samle fakta, diskutere og reflektere. Det jobbes både analogt og digitalt, og bruk av Padlet er sentralt. Opplegget er fleksibelt og kan tilpasses den enkelte klasse, både faglig, innholds- og tidsmessig.

Opplegget er prøvd ut av KKS med lærerstudenter på ulike nivå og med lærere i grunnskolen. Gruppestørrelsen har variert mellom 8 – 40 deltakere. Opplegget ble også gjennomført heldigitalt under nedstengingen våren-20 ved hjelp av Zoom og digitale grupperom. Teams har nå de samme mulighetene.

Gjennomføring

I korte trekk baserer opplegget seg på IGP-metoden, som er en forkortelse for individ, gruppe, plenum. Her er metoden skreddersydd for arbeid med et bilde og delt i tre steg:

  1. Individuell observasjon og utforsking av et bilde
  2. Gruppearbeid der elevene diskuterer og finner fram til felles svar på og lager nye spørsmål til tre ulike utfordringer, basert på fakta, faglige analyser og refleksjon.
  3. Plenumsdiskusjon der hele gruppen/klassen deler og reflekterer i fellesskap.

Vedlagt ligger en oversikt over prosessen, som kan gis til elevene.

Som utgangspunkt får elevene kun ett bilde, to stikkord, og noen spørsmål fra læreren. På bakgrunn av dette søker elevene selv kunnskap, reflekterer, drøfter og deler det de finner ut i en Padlet. Slik skapes en felles kunnskapsbase av elevene selv, noe som kan bidra til større engasjement, forståelse og læring. Alle tilgjengelige hjelpemidler kan benyttes.

PADLET
For å samle og synliggjøre alt elevene finner ut, brukes en Padlet. Dette er en interaktiv tavle, der tekst, bilder, video- og lydfiler kan deles mellom deltakerne. Som lærer kan man opprette en konto og lage tre padlet gratis på padlet.com. Design, struktur og innhold kan skreddersys etter behov. En padlet kan bli en god faglig ressurs når mange bidrar: En myldreside med masse tips, spørsmål, svar og informasjon om et tema.

Forberedelser

  • Læreren må opprette en padlet. Den kan for eksempel struktureres slik:
  • Elevene organiseres i grupper på 3-4 stk.
  • Klasserommet organiseres slik at hver gruppe har et eget bord/område.
    OBS! Det er fullt mulig å gjøre dette heldigitalt, f.eks. ved å bruke Teams og grupperom.
  • Nødvendig materiale gjøres klart til hver gruppe:
    – En fargekopi av kunstverket legges til hver elev med baksiden opp.
    – En kopi av «Å nærme seg et bilde…» til hver elev, baksiden opp, se vedlegg.
    – To lapper, en blank og en med ett faktaspørsmål (baksiden opp) plasseres på hvert gruppebord. Forslag til faktaspørsmål, se vedlegg.

Det kan for eksempel se slik ut når elevene kommer inn i klasserommet:

Bord med PC, papirark og tre synlige stoler. Foto.

Det er et poeng at alt materialet ligger med baksiden opp. Det skaper undring og nysgjerrighet. Læreren forklarer de ulike delene av prosessen FØR elevene snur arkene og starter på den individuelle oppgaven.

 

1) Individuell oppgave, ca. 5 min

  • Elevene studer kunstverket alene for seg selv, ingen samtale eller diskusjon. Bruk en god fargekopi (se vedlegg) eller en digital visning uten tilgjengelig informasjon om verket, f.eks. ved å legge bildet inn i padleten.
    Som støtte bruker elevene teksten «Å nærme seg et bilde…», se vedlegg.

2) Gruppeoppgave, ca. 30 – 45 min

Elevene organiseres i grupper på 3-4 stk. I denne økta får elevene bare et bilde, to stikkord, og noen spørsmål fra læreren.

  1. Beskrivelse, 5 min
    En på gruppa beskriver (ikke tolker!) veggmaleriet så detaljert som mulig for de andre på gruppa. Eleven med kortest hår får oppdraget med å beskrive. Når bildet er beskrevet (ikke tolket) kan de andre supplere. 
  2. Fakta, 5-10 min
    I tillegg til bildet gir læreren nå alle elevene to stikkord til hjelp i det videre arbeidet: GATEKUNST og UNGDOMSSKOLE.
    På bordet ligger også en lapp med et faktaspørsmål. Nå snus lappen og elevene skal finne svar på spørsmålet ut fra de få opplysningene som er gitt. Eleven med lengst hår skriver spørsmål og svar inn i padleten. Gruppa utarbeider nå et nytt faktaspørsmål som skrives på en papirlapp. Lappen leveres med spørsmålssiden ned til gruppen som sitter til venstre i klasserommet. Slik får alle gruppene et nytt faktaspørsmål fra en annen gruppe. Eleven med mørkest hår skriver det nye spørsmålet og svaret inn i padleten.
  3. Visuelle virkemidler, 10 min.
    Læreren skriver denne teksten inn i padleten:
    Utforsk bruken av visuelle virkemidler i murmaleriet. Hva kan dere si om
    – komposisjonen/bildets oppbygging
    – fargebruk og fargekontraster
    – kontraster i form, retning, størrelse, antall mm.
    – symbolbruk
    Hver gruppe skriver sine faglige vurderinger inn i padleten. Personen med lysest hår i gruppa er ansvarlig.
  4. Refleksjon, 10 min
    I padleten har læreren nå skrevet inn flere refleksjonsspørsmål, se vedlegg. Hver gruppe velger ett og diskuter i 4 – 5 min. Personen med bursdag nærmes dagen i dag deler sine refleksjoner med gruppa først og er ansvarlig for at alle på gruppa får komme med sine synspunkter etter tur. Gruppene utarbeider så et nytt refleksjonsspørsmål og skriver dette inn i padleten.
    Dersom en gruppe blir fort ferdige, kan de velge et nytt refleksjonsspørsmål og diskutere.
    OBS! Refleksjonene skrives ikke inn i padleten, men deles muntlig etterpå.

3) Plenum: Deling og refleksjon i fellesskap, 10 -15 min

Til slutt er det tid for muntlig deling, refleksjon og oppsummering i fellesskap.
Padleten kan videreutvikles i andre fag senere og kan lagres som pdf og skrives ut om ønskelig.

Er det noe som er uklart? Send meg en e-post: hilde.hermansen@nord.no

 

Tilleggsressurser

Borgen, M., S. (2016, 19.august). Bør barn skånes for visse typer kunstneriske uttrykk? Periskop. Hentet fra: http://www.periskop.no/bor-barn-skanes-visse-typer-kunstneriske-uttrykk/

Breivik, A. (2020, 14. oktober). Den nordiske paviljongen
blir for første gang samisk. Nordisk kunsttidsskrift. Hentet fra: https://kunstkritikk.no/den-nordiske-paviljongen-blir-for-forste-gang-samisk/

Eriksen, O. (2019). Med kunst som våpen [Masteroppgave]. NTNU. Hentet fra: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2627003/no.ntnu%3Ainspera%3A2293787.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Føleide, A. & Marthinsen, A. H. (2016, 16. august). Samisk protestkunst på ungdomsskole: – Jeg er rystet. Hentet fra: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/samisk-protestkunst-pa-ungdomsskole_-_-jeg-er-rystet-1.13090416

Gullvik, I. K. (2016, 20. juni). Dette er en advarsel. Hentet fra: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/_-dette-er-en-advarsel-1.12996727

Jannok, S. og Sunna, A. (21.01.2016). We are still here [Videoklipp]. YouTube. Hentet fra:  https://youtu.be/EVH0jvnaIqU

Karlsen, O. (2016, 16. august). Kunstner vil ha same-debatt:
– FrP syr puter under armene på ungdom. Hentet fra: https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2016/08/16/195235901/frp-syr-puter-under-armene-pa-ungdom

Kulturrådet. ( 2017, 10. november). Årskonferansen 2017 Anders Sunna [Video]. YouTube: https://youtu.be/Cdk3eZqoiL4

Skum, H. N. (2016, 16. juni). Formålet var nettopp å skape debatt. Hentet fra: https://www.nrk.no/sapmi/formalet-var-nettopp-a-skape-debatt-1.13091612

Struggle. (2018, 9. juni). Struggle #1 with Anders Sunna [Video]. YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=owKXQGztVx0&t=82s

Sunna, A. & Zina. (2016, 30. august). «Get OFF deFence» by Zina and Anders Sunna @ArktiskGraffiti, Streetart Norway [Video]. YouTube: https://youtu.be/zrAXcZI9ycY

Sunna, A. (2017). Konstnären Anders Sunna. Hentet fra: https://anderssunna.com/

Verstad, A. B. (2020, 14. oktober). Samisk kunst blir midtpunkt under verdens viktigste kunstutstilling. Hentet fra: https://www.nrk.no/sapmi/samiske-kunstnere-skal-ta-over-paviljong-under-kunstbiennalen-i-venezia-1.15199467

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.