Skip to content

Barnehageprisen deles ut i 2021 – info og kriterier finner du her

Illustrasjonsbilde av Duodji.

Foto: Várjjiat Sámi Muesa/Varanger Samiske Museum - Attribution + NonCommerical + ShareAlike 4.0 (BY-NC-SA 4.0) - https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.en

Begrepet duodji/duodje/duedtie

Ressursen er en av flere deler i kompetansepakken Duodji/duodje/duedtie og dáidda.

«Duodji/duodje/duedtie er håndens arbeid der tradisjoner, immateriell kulturarv, fortellinger og åndelighet kan formidles gjennom det som skapes», skriver Gry-Kristina Fors Spein.

I denne artikkelen redegjør Fors Spein for ulike aspekter ved begrepet duodji/duodje/duedtie.

Gry-Kristina Fors Spein arbeider som seniorrådgiver/konservator/kurator ved Midt-Troms Museum.

Samer er et av verdens minste folkeslag. Det bor i dag ca. 50 000 samer i hele det samiske bosetningsområdet, som omfatter Norge, Sverige, Finland og Russland. Halvparten av alle samer bor i Norge. Disse er minoriteter i sine bosetningsområder, med unntak av noen få tettsteder.

Nordsamer er den største språkgruppen, de andre språkgruppene er øst-, lule- og sørsamer. Samisk tilhører finsk-urgisk språk, og det er fortsatt et levende språk blant mange samer. Det er ti samiske språk og samtlige er ifølge UNESCO utrydningstruede. Nordsamisk er det språket som står sterkest, mens noen av de øst-samiske språkene, samt ume- og pitesamisk er kritisk truede.

Duodji (nord-samisk) duodje (lule-samisk) duedtie (sør-samisk) er samiske ord som omfatter mange ulike utøvelser innen husflid, håndverk, brukskunst, kunsthåndverk og småindustri. Duodji/duodje/duedtie er skapende aktivitet i vid betydning. Det er et eksempel på et begrep som er vanskelig å oversette til andre språk og som omfatter mange forskjellige teknikker, materialer og utøvelser.

Duodji/duodje/duedtie er skapende aktivitet i vid betydning. Det er et eksempel på et begrep som er vanskelig å oversette til andre språk og som omfatter mange forskjellige teknikker, materialer og utøvelser.

Tore Nordenstam, svensk professor i filosofi, hevder at en skal være forsiktig med å oversette entydige begrep fra et språk til et annet (Nordenstam, 2005.). Den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty hevder at et språks fullstendige mening aldri kan oversettes til et annet språk (Merleau-Ponty, 1945, s.155). En fullstendig oversettelse kan være vanskelig blant annet fordi et utrykk kan inneholde følelsesmessige forhold som ikke lar seg oversette.

Duodji/duodje/duedtie er håndens arbeid der tradisjoner, immateriell kulturarv, fortellinger og åndelighet kan formidles gjennom det som skapes. Det er mange samer som utøver duodji/duodje/duedtie på ulike nivåer og dette er fortsatt en del av hverdagen i mange hjem. Duodji/duodje/duedtie er særlig viktig for reindriftsutøvere som er avhengig av å ha bruksgjenstander, bekledning og skotøy som skal klare et liv ute i alle årstider. Tradisjonelle klær er utviklet over mange generasjoner og er tilpasset bruk og de vekslene klimatiske forholdene som er i Sápmi. Det er fortsatt mange som bruker tradisjonelle klær til daglig hele året og dette er klær en ikke kan kjøpe i butikken.

Duodji/duodje/duedtie er håndens arbeid der tradisjoner, immateriell kulturarv, fortellinger og åndelighet kan formidles gjennom det som skapes.

Hver enkelt duodji/duodje/duedtie gjenstand kan forståes som en fortelling som kan vise hvor utøveren kommer fra, slekts tilhørighet eller eiers sivilstatus. Fortellingen gjenspeiles i ornamentikken på kniven, skobåndet eller klærne. En duodji/duodje/duedtie utøver er gjennom sitt virke, sin praktiske erfaring og kunnskap, en som forteller og videreformidler sine og slektens historier. På denne måten føres tradisjonskunnskapen videre.

Hver enkelt duodji/duodje/duedtie gjenstand kan forståes som en fortelling som kan vise hvor utøveren kommer fra, slekts tilhørighet eller eiers sivilstatus.

Professor dr. philos Jens Ivar Nergård skriver i sin bok ”Den levende erfaring” at de samiske fortellingene tilhører en praktisk og muntlig kunnskapstradisjon (Nergård, 2006. S. 25). I følge Nergård er fortellingen blant samer selve ryggraden i den praktiske kunnskapen. Den binder sammen tradisjoner, livsform og innsikt. Han betrakter fortellingen som et levende materiale som skal tjene ulike formål og som er viktig for en felles forståelse for og en kollektiv hukommelse av samiske tradisjoner, fortolkning av hendelser og hendelsesforløp. Noen ganger fremstiller fortellingene moral og leveregler og andre ganger tar de vare på konkret erfaring og genuin praktisk innsikt og kunnskap. Fortellingene binder sammen livsform, innsikt og tradisjon.

En duojár er en beskrivelse av en utøver av kunst- og kulturhåndverk som er spesielt dyktig, og som innehar stor grad av praktisk og erfaringsbasert kunnskap. Det kan være kunnskap som er ervervet gjennom generasjoner og gjennom egne erfaringer. I følge duojár Petteri Laiti, kan en først kalle seg duojár etter en læretid på minst ti år. I tillegg skal personen være spesielt dyktig, ha det rette blikket, inneha samisk kulturkompetanse, ha et innenfra perspektiv og inneha et brett spekter av kunnskaper. En duojár skal også kjenne til naturgitte forhold som når og hvordan materialer skal hentes i naturen. Det kan også være en åndelig dimensjon som skal tas hensyn til i uttaket av materialene eller i selve utøvelsen.

En duojár skal også kjenne til naturgitte forhold som når og hvordan materialer skal hentes i naturen.

Ulike levevilkår og naturgitte forhold, har ført til lokale variasjoner som gjenspeiles i utøvelsen av duodji/duodje/duedtie. De siste generasjoners materielle og tekniske utvikling, har ført til store endringer av produksjonsprosesser og materialvalg.

Tradisjonskunnskapene overføres ofte i hjemmet, fra en generasjon til den neste. Eller fra en duojár til en lærling. Terminologien er rik og en viktig del av kunnskapstradisjonen. Det samiske samfunnet oppfatter duodji/duodje/duedtie som en like viktig kulturbærer som det samiske språket. I dag er det mulig å ta fagutdannelse og høgskoleutdannelse i duodji/duodje/duedtie.

Kilder

Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomeologi (3. utg.). Fredriksberg: Pax

Nergård, J. I. (2006). Den levende erfaring: en studie i samisk kunnskapstradisjon. Oslo: Cappelen.

Nordenstam, T. (2005). Eksempelets makt. Tore Nordenstam og Dialoger.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.