Emma Blombergs praktisk-estetiske arbeid fungerer som en kommentar til undersøkelsen, og gjennom dem setter hun også lys på egen skaperglede i en maleprosess.

Skapergledens muligheter

– Kunst og håndverkslæreres forståelse og koblinger mot folkehelse og livsmestring

Denne artikkelen bygger på Emma Blombergs masteravhandling der hun undersøker hvordan kunst og håndverkslærere forstår begrepet skaperglede. Hun utforsker særlig begrepene flow og skaperglede, og knytter disse til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Hennes praktisk-estetiske arbeid bygger på tilfeldigheter i maleøvelser og står som en kommentar til undersøkelsen.

Emma Blomberg er utdannet lektor i Fagdidaktikk: kunst og design ved OsloMet, juni 2020

Tekst og illustrasjoner: Emma Blomberg

Mens jeg malte ble jeg ofte oppslukt av prosessen. Kaffen ble kald, dagen ble til natt. Jeg glemte tid og sted. – Emma Blomberg

Flow, skaperglede og folkehelse

Mihaly Csikszentmihalyis (1992) teori om flow handler om opplevelsen av å være i sonen, det å glemme tid og sted og være fullstendig oppslukt i aktiviteten du driver med. Csikszentmihalyi mener at opplevelsen av lykke ikke er tilfeldig, og at de beste stundene oppstår når en strekker sin kropp og sjel til det ytterste i en bevisst anstrengelse for å oppnå noe som er vanskelig og ettertrykkelig (Csikszentmihalyi, 1992, s. 20). Når en oppnår flow oppstår en sammensmelting av handling og bevissthet. Det vil si at en er fullstendig engasjert i det en driver med. En av de viktigste komponentene i flow er at en glemmer bekymringer i livet. At du glemmer det negative skyldes at bevisstheten helt enkelt ikke har rom for mer informasjon enn selve oppgaven (Csikszentmihalyi, 1992, s. 78-82). Likhetstrekkene mellom skaperglede og flow viser seg i opplevelsen av mestringsfølelse, tilstedeværelse, motivasjon, opplevelser og oppnåelige mål. Kan det å hjelpe elever å oppnå denne opplevelsen av skaperglede og flow være med på å bidra til god folkehelse?

På bakgrunn av at det rapporteres om at psykisk uhelse kryper ned i alder og oppstår tidligere blant ungdommer er det interessant å undersøke om kunst og håndverk kan bidra på et større samfunnsnivå, og kanskje virke forebyggende mot psykisk uhelse (Aarø, et al., 2018; Bakken, 2018). Kunnskapsdepartementet innfører med LK20 det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring (Kunnskapsdepartementet, 2016). Det er et tydelig behov for å hjelpe barn og ungdommer å mestre livet på ulike arenaer. Livsmestring kan tolkes veldig subjektivt avhengig av hvilken bakgrunn du har. Noen vil si at livsmestring for eksempel er å kunne betale regninger og ha en fungerende privatøkonomi. Andre vil kanskje sette fokus på hvordan mennesket takler hjertesorg eller følelsen av å ikke strekke til.

Nedfelt i opplæringsloven står det under formålet med opplæringen:

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong (Opplæringslova, 1998, § 1-1).

På tvers av alle fag i grunnskolen skal elevene få utfolde skaperglede. Opplæringens verdigrunnlag i Overordet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen har setningen Skaperglede, engasjement og utforskertrang fra Opplæringsloven som en egen overskrift for å knytte lærerplanen og opplæringsloven tettere sammen (Kunnskapsdepartementet, 2019).

Hva sier lærerne om skaperglede?

Gjennom å sette søkelyset på læreres opplevelse og forståelse av begrepet og fenomenet skaperglede var målet med undersøkelsen å problematisere forståelsen av skaperglede. Har alle lik forståelse av hva skaperglede er i et klasserom?

Lærerne som deltok i studien var alle enige om at de ikke bruker termen skaperglede verken i tale eller skrift. Da informantene ble bedt om å beskrive skaperglede lå likevel ikke forklaringene langt fra hverandre, selv om det viste seg noen forskjeller. Beskrivelsene kan kategoriseres i to ulike retninger. Den ene siden beskriver det en kan kategorisere som faglighet, og den andre siden beskriver en frihet til å gjøre hva en vil. Sistnevnte kategori kan føre oss til tanken om begrepet «kos». Dette er en ganske klassisk fortelling. For eksempel skriver Karen Brænne i Vedlikehald av ein konstruert kontrovers – kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og håndverksfaget: «At fagdebattar framleis hamnar i ein type «for- imot» kreativ utfalding versus kunnskapstileigning er ein kunstig konstruksjon som har drukna faglege bidrag både av eldre og nyare dato» (Brænne, 2011, s. 104).

I fortellingene om elever og deres skaperglede ble det identifisert to typer elevgrupper. Noen av elevene fant motivasjon i å jobbe mot en fasit. Elevene foretrakk altså å ha noe å måle sitt arbeid opp mot. Som eksempel fortalte en lærer om en elev som brukte mange timer på å pusse overflaten på en turkopp i sløyden. Det kan tolkes til at når eleven visste hva den jobber mot, så fant den motivasjon i å vite at noe var riktig eller galt. En mal for oppgaven eller helt konkrete eksempler på hvordan det ferdige resultatet skal se ut, kan være med på å hjelpe denne gruppen elever til å oppnå følelsen av skaperglede. Den andre elevgruppen kunne beskrives å ha «ren skaperglede». For dem var det ikke så viktig om sluttresultatet ble riktig eller galt, de likte uansett å jobbe praktisk. Deres motivasjon lå ikke i det ferdige resultatet, men prosessen i seg selv. Det kan tenkes at for en slik elevgruppe kan et for rigid undervisningsopplegg oppleves begrensende for deres mulighet til å oppnå skaperglede.

Empirien har ført til en forståelse av at begrepet skaperglede skiller seg fra fenomenet skaperglede. For selv om informantene i hovedsak beskriver begrepet skaperglede som «frihet til å gjøre det en vil», identifiseres motiverte elever som er helt oppslukt i oppgaven dem har foran seg i klasserommet også til å ha en opplevelse av skaperglede. Likevel er ikke skaperglede det begrepet som lærerne i studien i hovedsak brukte til å beskrive det disse elevene opplever. De brukte isteden begreper som motivasjon og mestringsfølelse. At forståelsen av begrepet og fenomenet skiller seg kan gi ringvirkninger i tolkningen og operasjonaliseringen av lærerplanen.

Ved å sette søkelyset på å forstå og få en felles forståelse av begrepet og fenomenet skaperglede, kan en unngå å gi rom for tolkning, og slik i verste fall, ansvarsfraskrivelse fra å hjelpe elevene til å oppleve skaperglede.

Hvis en ser på hvordan skaperglede er beskrevet i LK20 og opplæringsloven, så står det å utfolde- og utvikle skaperglede litt om hverandre. Dette kan tenkes å gi grobunn for videre uklarhet. I verbet å utvikle kan en tolke at læreren er ansvarlig for å legge til rette for at eleven skal oppnå skaperglede. I motsetning til at elevene skal få utfolde seg, som kan gi rom for å innta en mer passiv rolle som lærer. Selv om læreren fortsatt skal legge til rette for at eleven skal kunne utfolde denne iboende skapergleden, kan det tenkes at læreren må ta et litt mer aktivt grep for at skapergleden skal utvikles. Ved å sette søkelyset på å forstå og få en felles forståelse for begrepet og fenomenet skaperglede, kan en unngå å gi rom for tolkning, og slik i verste fall, ansvarsfraskrivelse fra å hjelpe elevene til å oppleve skaperglede.

Skaperglede i tilfeldige maleøvelser

Det praktisk-estetiske bidraget til denne masteroppgaven fungerer som en kommentar til avhandlingen. Utforskende uferdige malerier ble utgangspunktet for en prosess som senere viste seg å være beskrivende for begrepet skaperglede. I denne prosessen ble det undersøkt hvordan tilfeldigheter i maleøvelser inspirert av billedterapi, kunne være katalysator til en kreativ og skapende prosess som ga en følelse av velbehag og følelse av tilfredshet. Arbeidet tok utgangspunkt i speilende trykk av akryl der doble ansikter viste seg ved en tilfeldighet. Disse ble videre utforsket i speilende portrett. Utforskningen endte i to ulike retninger: abstrakte symmetriske trykk og speilende figurative portretter. Videre ble det jobbet med å føye disse sammen, og utprøvinger for å få dette til å funke teknisk ble til slutt oppgavens praktisk- estetiske komponent.

En viktig erkjennelse som kom frem i dette arbeidet var at skapergleden ikke kunne oppstå i et vakuum. Jeg har definert disse rammebetingelsene for hva som skal til for at jeg skal oppleve skaperglede:

• en tidsramme
• å ha et bestemt materiale å fokusere på
• Å ha et problem å løse

Sistnevnte punkt er også en klassisk katalysator for en kreativ prosess. Motivasjon til å forbedre seg teknisk kan også være et element av skaperglede. Samtidig kom det frem at å fokusere på prosessen, og ikke det ferdige resultatet var hensiktsmessig for å oppnå en opplevelse av skaperglede. Det praktisk-estetiske arbeidet beskriver hvordan en skapende prosess og skaperglede kan vise seg hos den enkelte.

Skaperglede = folkehelse og livsmestring?

WHO (Verdens helseorganisasjon) slår fast i sin overgripende rapport What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review at kunst og kultur har en positiv effekt på menneskers fysiske og psykiske helse (WHO, 2019). Flere forskningsartikler om skapende arbeid viser bland annet til funn av mestringsfølelse, positivt bidrag til å motvirke stress, opplevelse av kontroll og glede (Pöllänen 2015, Huotilainen et al.,2018, Fischer, 2013). Det blir ifølge denne forskningen tydelig at skapende arbeid kan være viktig for å motvirke psykisk uhelse og dermed også viktig for livsmestring.

Begreper som brukes i både LK06 og LK20 i tilknytning til skaperglede er blant andre: engasjement, utforskertrang, utforske, skaperkraft, skapende prosesser, skapende krefter, erfaring, anstrengelse, vitebegjær, overraskelse, lærelyst og mestring (Kunnskapsdepartementet, 2019; Kunnskapsdepartementet, 2006, s.6). Alle disse ordene kan vise til at elevene må være aktiv og tilstede i sin læring. «Profesjonsutøveren kan med andre ord legge til rette for læring og skaperglede, men kan ikke gi skaperglede, den må eleven finne selv» (Danbolt & Dybvik, 2018, s. 280). På bakgrunn av dette kan en si at det er særlig viktig å gi meningsfulle oppgaver og legge til rette for elevaktive aktiviteter for å oppnå skaperglede, noe som stiller store krav til læreren.

For å unngå dannelse av meningsløshet må eleven være med å formulere sine egne mål. Eleven kan da finne sin indre motivasjon. For at prosessen skal bli et mål i seg selv må noen lærere tenke annerledes i oppgavebygging. Fokuset må dreies vekk fra at de ferdige produktene alltid skal være helt like mellom elevene, og kanskje til og med også fra at produktet i seg selv skal ha hovedfokus for vurdering. For at dette skal bli mulig er det avgjørende at den som underviser innehar faglig kompetanse blant annet om materialenes muligheter og begrensninger. Å sette målet i den skapende handlingen innebærer ikke en mangel på faglighet eller progresjon, tvert imot. Eleven blir bare mer aktiv i sin læring gjennom å være delaktig i utformingen av sluttproduktet.

Sett i konteksten av kunst og håndverks rolle for folkehelse og livsmestring, er det muligheten for å sette selvbevisstheten til side gjennom flow som er det viktigste argumentet for at kunst og håndverk kan bidra til god folkehelse. Å sette selvbevisstheten til side handler ikke om å undertrykke følelser, men heller om å få en pause fra den (Csikszentmihalyi, 1992, s. 82-90). I arbeid med psykisk uhelse er det mer tradisjonelt å tenke at en skal få verktøy til å uttrykke følelser. Skolen er ikke alltid en trygg arena for det. Derfor kan det tenkes at en heller skal få slippe de vanskelige følelsene, og få rom til å glemme seg selv en liten stund. Dette kan skje gjennom å få muligheten til å skape. Helsefordelene kommer som en konsekvens av det skapende arbeidet, og det kan ikke formuleres som et mål.

Skaperglede bør ikke kategoriseres som «faglighet» eller «kos», det handler om å finne den gylne mellomveien. For selv om skaperglede nå skal gjennomsyre undervisningen i hele grunnskoleløpet jf. Overordnet del, ligger det i kunst og håndverksfagets natur å legge særlig til rette for akkurat det. Gjennom å dyrke skapergleden i klasserommet er det derfor rimelig å anta at kunst og håndverk kan spille en sentral rolle i å oppnå god folkehelse og livsmestring.

Kilder

Bakken, Anders. (2018). Ung i Oslo 2018. (NOVA rapport 6/2018).  Retrieved from http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2018/Ung-i-Oslo-2018.

Brænne, Karen. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers- kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FormAkademisk, 4(2).  doi:https://doi.org/10.7577/formakademisk.203

Csikszentmihaly, Mihaly. (1992). Flow- Den optimala upplevelsens psykologi. Stockholm: Bokförlaget Natur och Kultur

Danbolt, Ingrid A, & Dybvik, Jeanette Helleberg. (2018). Skaperglede som kilde til læring. In Hanne Christensen, Olav Eikeland, Ellen Beate Hellne-Halvorsen, & Inger Marie Lindboe (Eds.), Vitenskapelighet og kunnskapsforståelse i profesjonene (pp. 274-286). Oslo: Universitetsforlaget.

Fischer, Grete. (2013). Å male bilder som en kilde til velvære. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2013(01), 55-64. https://www-idunn-no.ezproxy.hioa.no/tph/2013/01/_male_bilder_som_en_kilde_til_velvre_

Huotilainen, Minna, Rankanen, Mimmu, Groth, Camilla, Seitamaa-Hakkarainen, Pirita, & Mäkelä, Maarit. (2018). Why our brains love arts and crafts- Implications of creative practices on psychophysical well-being. FORMakademisk, 11(2), 17.  doi:https://doi.org/10.7577/formakademisk.1908

Kunnskapsdepartementet. (2006). Den generelle delen av læreplanen.  Retrieved from https://www.udir.no/globalassets/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf.

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. (Meld. St nr. 28).  Retrieved from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/.

Kunnskapsdepartementet. (2019). Overordnet del- Folkehelse og livsmestring.  Retrieved from https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/.

Opplæringslova. (1998). 1-1 Formålet med opplæringa. (LOV-1998-07-17-61).  Retrieved from https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1#%C2%A71-1.

Pöllänen, Sinikka (2015). Elements of Crafts that Enhance Well-Being- Textile Craft makers´ Descriptions of their Leisure Activity. Journal of Leisure Research, 47(1), 58-78. doi:10.1080/00222216.2015.11950351

Reneflot, A, Aarø, LE, Aase, H, Reichborn-Kjennerud, T, Tambs, K, & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge.  Retrieved from https://www.fhi.no/publ/2018/psykisk-helse-i-norge/.

(WHO), World Health Organisation. (2019). Can you dance your way to better health and well-being? For the first time, WHO studies the link between arts and health. Retrieved from http://www.euro.who.int/en/media-centre/sections/press-releases/2019/can-you-dance-your-way-to-better-health-and-well-being-for-the-first-time,-who-studies-the-link-between-arts-and-health

Gjennomføring

Les gjerne artikkelen sammen med dine kollegaer og diskuter følgende refleksjons-spørsmål:

Hvordan ville du beskrevet skaperglede for dine kollegaer?

Har du opplevd flow? Hvis ja, når var det?

Når tenker du at dine elever opplever skaperglede?

Hva er viktig når du som lærer skal planlegge undervisningen med tanke skaperglede?

Tenker du at det er noe du bør endre i din undervisningspraksis for å kunne bedre ivareta elevenes lærelyst og skaperglede?

Tilleggsressurser

Vi anbefaler også å lese artikkelen: Psykologer advarer:
Livsmestrings-opplegg i skolen minner om gruppeterapi som var publisert i Utdanningsnytt 16. mars 2020. Du finner artikkelen ved å trykke på denne lenken.

Relaterte ressurser

Et sanselig møte med Havmannen

Den nye læreplanen for kunst og håndverk vektlegger blant annet kreativitet, samt åpne og utforskende prosesser. Enkelte kjerneelementer og tverrfaglige...

– Kunst- og kulturfagenes egenverdi – kunst- og kulturfagenes nytteverdi?

I denne artikkelen omtaler Ragnhild Skille viktige og historiske milepæler i Kulturskolerådet og Kunst- og kultursenterets felles historie.– Kunst- og...