Vi har nettopp lansert nye sider – gi oss din tilbakemelding!

Barn synger og spiller på papirgitarer

Fra Kykeliky, prosjekt og konferanse om kunst, kultur og kreativitet for de yngste. Foto: Lars Opstad.

– Kunst- og kulturfagenes egenverdi – kunst- og kulturfagenes nytteverdi?

I denne artikkelen omtaler Ragnhild Skille viktige og historiske milepæler i Kulturskolerådet og Kunst- og kultursenterets felles historie.
– Kunst- og kulturfagenes egenverdi – kunst- og kulturfagenes nytteverdi? Dette er to sider av samme sak; det ligger «nytte» i å tenke at vi skal utvikle «det hele mennesket»!
Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Kunst- og kultursenterets tiårsjubileum i 2017.

PortrettRagnhild Skille er rådgiver i Norsk kulturskoleråd, hvor hun har jobbet siden 1987 med ansvar for å iverksette og gjennomføre mange ulike utviklingsprosjekt. Det har vært prosjekter med stort fokus på kulturskolen som ressurssenter i samarbeid med ulike instanser i kommunen.

Skille har vært kursholder i mange år for både kulturskoler, grunnskoler og barnehager. Hun har også vært med på sette opp store kulturproduksjoner.

Gratulerer! 10 år, 20 år, 30 år – 3 x 3 hurra!

Stolt og ydmyk over å få den store æren det er å ønske «gratulerer med dagen» til en mangeårig samarbeidspartner, oppfordres jeg samtidig til å fokusere på hva kulturskolen som lokalt ressurssenter kan bidra med og til i et tett samarbeid med grunnopplæringen når det gjelder kunstfagene. En høystemt hyllest til kunst- og kulturfagene i opplæringen ligger naturlig for en aktør som har fått jobbe med denne muligheten, problematikken, utfordringen og mest den uvurderlige gleden i mange år: Kunst- og kulturfagenes egenverdi – kunst- og kulturfagenes nytteverdi i barn og unges liv.

Hurra 1

Spenningen ble utløst på Norsk kulturskoleråds landsmøtekonferanse i oktober 2006, av daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal. I Kulturtrøkk nr. 4, 2006, kan vi lese følgende om statsrådens besøk på konferansen:

«Trolig vil statsrådens foredrag blant annet handle om Kunnskapsdepartementets arbeid med den nye strategiske planen for kunst og kultur i opplæringen som skal foreligge omtrent på samme tid som foredraget. Likeså er det jo lov å håpe at Djupedal også velger å slippe nyheten om hvor Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen skal plasseres, den nyheten skal etter planen slippes i månedsskiftet oktober/ november»

Jeg var selv til stede og fikk kjenne på spenningen i de minuttene det tok før nyheten om vår nye samarbeidspart ble lansert – nesten på samme måte som programledere gjør når de saaaaakte river tråden av konvolutten for å rope ut navnet på f.eks. Årets spellemann. Ok? Ikke helt slik? Nei vel, kanskje litt mer sindig og kontrollert var det, men det lød omtrent slik: «Det nye nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen skal ligge i … (pust inn – pust ut – se lenge på publikum – pust inn) … Bodø!» Høgskolen i Bodø hadde trukket det lengste strået. Nesten like spennende som spellemannsprisutdelingen var det ihvertfall! Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Norsk kulturskoleråd har et formelt samarbeid og gjennomfører møter minst én gang i året for å utvikle dette samarbeidet videre. Tidligere har Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (i samråd med Utdanningsdirektoratet) blant annet samarbeidet med Norsk kulturskoleråd om prosjektutvikling i forbindelse med strategiplanen Skapende Læring – Strategi for kunst og kultur i opplæringen som kom i 2007. Planens overordnede mål var å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn, elever og ansatte i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning.

Tiltak nr. 1 – Støtte lokale initiativ slik at kulturskolen kan videreutvikles som lokalt ressurssenter for barnehage, grunnskole og videregående opplæring og tiltak nr. 19 – Veiledning for kommunene – ble viktige prioriterte områder i vårt samarbeid. Videre har Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen sammen med kulturskolerådet arbeidet med å styrke kunstfagene i kulturskolen. Sammen har vi også videreutviklet, dokumentert og evaluert kulturprosjektet KOM! – Kreativt oppvekstmiljø – et nettverksprogram som vektla å øke volum og kvalitet på kulturproduksjoner for og med barn og unge i skole og lokalmiljø. Dette samlet personell både fra kulturskoler, grunnskoler og barnehager – nettopp for å skape større og bedre samhandling i kommunen gjennom bruk av produksjon som metode. En videreutvikling av KOM! er Kykeliky. Navnet på prosjektet er verdens mest originale forkortelse for Kunst, Kultur og Kreativitet for de Yngste. Dette er et trekantsamarbeid der vi også er så heldige å ha med oss Kulturtanken (tidligere Rikskonsertene). Vi er spente på hvordan dette samarbeidet skal utvikle seg videre nå når Rikskonsertene er blitt Kulturtanken og Kulturtankens mandat ikke lenger inneholder fokus på aldersgruppen under skolepliktig alder. Foreløpig har denne satsingen vært en årlig, stor og nasjonal konferanse for alle som jobber med kunst og kultur for barn i aldersgruppen null til åtte år. Konferansen har vært arrangert fire ganger i fire ulike byer. Konferansene er svært populære og har samlet mange hundre deltakere.

At bare noen samarbeidsarenaer nevnes kan bidra til at andre arenaer oppfattes som glemt. Det er ikke hensikten å utelukke noe eller noen – men ikke alt kan nevnes her. Uansett er det viktig at vi – som «to aktive, jubilerende organisasjoner» – ikke bare skal dvele ved det som har vært, men sammen fortsette å tenke oppover (mot myndigheter og politikere), framover (mot nye felles tiltak), utover (til store og nye målgrupper som det er svært viktig å inkludere), og innover (i egne rekker for egenutvikling og nytenkning).

Hurra 2

I år feirer også organisasjonen Norsk kulturskoleråd et stort jubileum: Det er 20 år siden Stortinget vedtok lovparagrafen som gjerne omtales som «Kulturskoleloven».Jeg høres sikkert veldig gammel ut når jeg sier: «Jeg kan huske en gang …», men det er jammen noen år siden Wilhelm Dahl – den gang Norsk kulturskoleråds direktør og kjent som kulturskolelovens far – ringte oss fra Oslo. Vi flokket oss rundt telefonen for å få den gode meldingen: I dag skjer det! Så ble det fanfare av unge trompetister utenfor Stortinget og de dyktige herrene Jon Lilletun (den gang leder i kirke-, undervisnings og forskningskomiteen) og Wilhelm Dahl hadde god grunn for å stille med store smil i avisa – «kulturskoleloven» var et faktum! Det høres kanskje enkelt ut, «bare å lage en lov». Vi vet det ikke er slik, og vi er alle evig takknemlig for at Wilhelm Dahl ikke er av typen som gir seg så lett. I dag er dette ordene som er vår lov, vårt siktemål, vårt faktum:

«Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.» Kulturskoleloven, paragraf 13-6 i opplæringslova

En historisk begivenhet skal feires foran Stortinget 31. mai. I forkant av dagens muntlige spørretime på Stortinget, blir det mye spennende som presenteres på scenen på Eidsvolls plass den dagen: Spektakulære numre, kjente artister, profilerte politikere og dyktige kulturskoleelever. Eidsvolls plass onsdag 31. mai kl. 09.30 altså! Dette gjelder herved som en bursdagsinvitasjon! Jubileet markeres også over hele landet, i ulike former, i ulik grad. Jeg gleder meg til å høre hvem som heiser flaggene og hvordan jubileumsmarkeringene gjøres i våre mange medlemskommuner. Jeg ser fram til å høre hva som sies av gode ord om kulturskole denne dagen. Jeg håper jeg vil se og høre innbyggere som er stolte av kulturskolen sin. Nå er det lov til å slå på stortromma, spille fanfarer, fyre av salutter og dele ut bursdagsklemmer! Det aller viktigste med denne feiringen er uansett ikke å se bakover, men å rette et fokus mot hva lovteksten egentlig sier om barn og unges rett til å delta i kunst- og kulturaktiviteter – og hvilken plikt og fantastisk mulighet kommunene har for å legge til rette for det. Kulturskoleloven er definitivt den fremste vogna i det toget som nå rul(l)er i landets kulturskolekommuner. Toget er ikke et ekspresstog, det er et tog for kvalitet og utvikling. Toget heter «Rammeplan for kulturskolen – Mangfold og fordypning». Kommunene jobber for å få rammeplanen til å virke i alle ledd – eiere, ledere, elever, deres foreldre mfl. skal veie, eie og pleie planen som skal være med og befeste kulturskolene som ett skoleslag

Hurra 3

«Kulturskoleloven» forutsetter et samarbeid mellom kulturskolene, skoleverket og det lokale kulturliv.

I år er det også 30 år siden kulturprosjektet MusDra brakte kulturskolene og grunnskolene sammen i et forpliktende samarbeid over flere år – også som en videreføring av det arbeidet som Samordnet musikkopplæring et tiår tidligere hadde gjort. Med den spede begynnelsen – MusDra i 1987, initiert av daværende skoledirektør Bodil Skjånes Dugstad (som også jubilerer i år – 90 år nå i mai – vi gratulerer ærbødigst!) – startet det store eventyret: Oppfølgeren Positivt Skolemiljø (PSM) ble en realitet i 1990. Godeste Bodil sa det så tidlig som i 1987:

«Å vektlegge de estetiske fagene i skolen er viktig både for enkeltelevens helhetlige utvikling, og for å få et positivt skolemiljø som stimulerer til læring. Det er naturlig at kulturskolene stimulerer og støtter grunnskolen i arbeidet med disse fagene, blant annet gjennom lærersamarbeid. I tillegg bør kulturskolen som sin primæroppgave gi barn og unge fordypningstilbud i de samme fagene utover det en normalt kan vente å oppnå innenfor grunnskolens rammer».

De samme ordene gjelder fremdeles! Gjennom de neste 13 år ble hennes kongstanke videreført i treårige Positivt Skolemiljø-prosjekt i alle fylker i landet. Som kommuneprosjekt hadde Positivt Skolemiljø grunnskolen som hovedaktør med kulturskolene som samarbeidspart for å styrke det musiske miljøet på skolene, skape trivsel og tilhørighet og lage opplevelser som alle – både barn, unge og voksne – skulle kunne (og stadig kan) hente energi fra. 5. juni 1992, på dagen fem år før lovfestingen av kulturskolene, lagde vi i Norsk kulturskoleråd det aller første Kor Arti’ – i Trondheim. Dette skulle bli begynnelsen på en årelang tradisjon. Har jammen jubileum i år dette også –  tenk, 25 år! I alle disse årene har to Kor Arti’-team reist ut i hele landet for å synge med lærere i kulturskole og grunnskole. Budskapet om sangens viktige og positive betydning for både enkeltmennesket og samfunnet ble brakt ut til flere tusen lærere – som igjen sørget for å bringe dette tilbake til egne skoler, egne kolleger og selvfølgelig til titusenvis av barn og unge. Norsk kulturskoleråd kan nå tilby et rikt sangutvalg fra Kor Arti’-serien i digital utgave. Gjennom skolens egen læringsplattform kan elever, lærere og foreldre logge seg på og få tilgang til tekster og akkompagnement fra Kor Arti’-repertoaret. Mange skoler og kommuner abonnerer på ordningen – og dette har gitt Kor Arti’ en ny form.

Norsk kulturskoleråd har i sin egen Strategi 2020 sagt at kulturskolerådet ønsker å støtte opp om en inkluderende kulturskole med tilgang for alle som ønsker det. Vi skal initiere nye nasjonale prosjekt med fokus på kunst- og kulturfagenes betydning i opplæringen for alle barn og unge i kommunen. Vi skal også være med på å sikre og styrke kvaliteten i kulturskolenes innhold og organisering gjennom kompetanseutvikling for lærere og ledere.

Ved å knytte Norsk kulturskoleråd tettere til Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, vil vi oppnå å stå sterkere i forhold til å se vår virksomhet i sammenheng med øvrig planverk i grunnopplæringen. Ved å få ta del i den kompetansen som Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen innehar også i forhold til målgruppen under skolepliktig alder – særlig gjennom samarbeidet rundt Kykeliky-konferansene – vil vi stå sterkere i argumentasjonen for hvilken stor betydning tidlig innsats har.

Kunstfag og kunstuttrykk må i større grad gjennomsyre hele opplæringsløpet – barnehage inkludert –  fordi det bringer temperatur og puls inn i læring og knytter liv og lære sammen til et større hele.

Det handler om å tenke enkelt, om å kommunisere godt og koble kompetanse sammen med andre som kan bidra til at budskapet blir bedre formidlet og forstått – og som aktør i dette, ha ståltro på det du gjør.

Dette ble 10 år, 20 år, 30 år – vips i et knips!

Kjære jubilant, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen!

Ovenfor har jeg omtalt viktige og historiske milepæler i vår felles historie. Det er nødvendig å si at en milepæl bare er en stopp på veien, ikke et sted vi vil stoppe opp for alltid. Men vi skal feire milepælene våre, og vi skal bruke det vi sammen har av kompetanse for å komme oss videre til målet. Ordet milepæl blir ofte i dag brukt som et delmål i et større prosjekt eller en viktig hendelse. For oss i Norsk kulturskoleråd heter dette «livsprosjektet» Kulturskole for alle! Jeg er glad for at dere er med og bidrar til å gjøre oss bedre i stand til å kunne oppfylle vår visjon!

Kunst- og kulturfagenes egenverdi – kunst- og kulturfagenes nytteverdi? Dette er to sider av samme sak; det ligger «nytte» i å tenke at vi skal utvikle «det hele mennesket»!

Gratulerer med jubileet – jeg ønsker oss lykke til videre med verdens viktigste jobb!

Relaterte ressurser

Tanker om materiell oppmerksomhet

Ann-Hege Lorvik Waterhouse skriver i denne artikkelen at en materialrik barnehage åpner muligheter, utfordringer og mangfold for barns estetiske praksiser...

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.