Iskunst – bildeskaping i samspill med naturen

Materialer

• Varmt vann (om elevenes alder og andre forhold tillater det)
• Former (plastskuffer, isbokser, plastbøtter, o.l. Her kan det meste som tåler vann brukes)
• Naturmaterialer (det som er tilgjengelig av greiner, kongler, blader, strå, blomster o.l.)
• Andre materialer kan benyttes som dekoreffekter, f. eks. gamle blondeduker.
• Krepp-papir (om man ønsker å sette farge på bildene)

Forutsetning for å lykkes er at det er minusgrader! Om man da ikke har tilgang til en stor fryser.

Tidsbruk

Vi brukte to døgn på hele prosessen. Hvor lang tid man ønsker å bruke på oppgaven, kan variere stort alt etter hvordan man ønsker å løse den.

Første steg kan gjøres på slutten av hvilken som helst time/dag, da det kun er å fylle vann i formene og sette dem ut.

Hvor lang tid man velger å bruke på å samle inn materialer og lage bildene avhenger av trinn, gruppestørrelse, mulighetene for å finne naturmaterialer og ev. om læreren har valgt å samle inn materialer på forhånd.  Kanskje kan det kombineres med uteskole?

Skal oppgaven gis som hjemmeoppgave er det lurt å avklare forventningene og omfanget før elevene begynner.

Dag 1.
Forarbeid:

Vi brukte skuffer fra klasseromskapene (50×50), men her kan man bruke det man har av bokser eller beholdere. Fylte varmt vann ca 1/3 opp i skuffene og lot de stå ute til neste dag. Vi brukte varmt vann da det fryser lettere og det blir mindre luftbobler i bildene.

Vi plukket inn naturmaterialer fra nærmiljøet, samt benyttet julestjerner og andre inneblomster som begynte å bli slitne etter jula. I tillegg klippet vi opp en gammel blondeduk i bomull og brukte bitene som dekorelement. Her er det bare fantasien som setter grenser, men skal isbildene stå ute på isen eller i naturen ellers er det et poeng at det ikke er brukt materialer som forurenser når bildene smelter.

… skal isbildene stå ute på isen eller i naturen ellers er det et poeng at det ikke er brukt materialer som forurenser når bildene smelter.

Dag 2.
Bildeskaping:

Vi brukte det vi hadde samlet inn av materialer og lekte oss fram til ulike komposisjoner og bildeuttrykk. Her kan elevene arbeide helt fritt, men man kan selvfølgelig gi dem mer styrte oppgaver i komposisjon, formalestetiske prinsipper og oppbygging av bilder. Tror imidlertid man ikke skal være så redd for å la elevene bare få arbeide fritt og intuitivt. Det kan ofte gi bedre resultat enn om de blir for opphengt i hva som er «riktig». Om man ønsker kan man eventuelt ta en fagsamtale om bildene med elevene i etterkant. Er det noe som fungerer spesielt godt? Ev. hvorfor? Hva er de fornøyd med? Noe de ville ha endret på?

Vi brukte litt vann til å feste materialene til isbunnen i skuffene. Det hindret elementene å flyte helt fritt når vi helte på mer vann. Fylte skuffene 2/3 full og lot de stå ute til neste dag. Tykkelsen kan variere etter ønske, men pass på at den er tykk nok til at bildene kan stå.

I noen av isbildene blandet vi inn litt blåfarge. Vi brukte krepp-papir, da det avgir farge svært lett og er mye mer miljøvennlig og egnet enn maling. Konditorfarge kan være et alternativ.

Dag 3.
Installasjon – Landart – utstilling i uterommet:

Vi tok bildene inn, slik at de smeltet litt rundt kanten og dermed lett løsnet fra formen. Vi bar alle skuffene ned på isen og begynte det spennende arbeide med å bestemme egnet plass i forhold til sola, lyset og omgivelsene rundt. Vi var flere som samarbeidet og vi hadde mange skuffer med ulike uttrykk, så her fikk vi mulighet til å prøve oss fram med ulike komposisjoner og plasseringer til vi fant det vi likte best.

Om elevene gjør denne oppgaven hjemme har de kanskje ikke så mange bilder å spille på, men om det er en oppgave som gjøres på skolen, kan man her benytte mange ulike innfallsvinkler til å arbeide med installasjon, landart eller naturen/uterommet som utstillingsarena. Man kan spille på naturen og omgivelsene rundt, gruppere og se etter felleselementer eller kontraster i bildene og bruke dette bevisst i installasjonen. Igjen kan man gjøre det helt enkelt og intuitivt, eller velge mer faglige og veloverveide innfallsvinkler til arbeidet. Fagsamtalen underveis og i etterkant blir også her viktig med tanke på å bevisstgjøre elevene på de valgene de tar og begrunnelsen for dem.

For å feste isbildene til isen, helte vi på litt varmt vann slik at de raskt frøs fast til underlaget.

Uavhengig av om oppgaven skal gjøres på skolen eller gis som hjemmeundervisning vil det være flott å la elevene få dokumentere arbeide ved å ta bilder både underveis i prosessen og av sluttproduktet. Fotografering kan også gis som en egen oppgave, der en kan arbeide med lysforhold, komposisjon, perspektiv, utsnitt, detaljer osv. Det er fasinerende bare å erfare hvordan skiftninger i lyset endrer uttrykket og opplevelsen av bildene. Gjennom foto fanges øyeblikket og foreviger de ellers nokså midlertidige isbildene.

Organisering og tilrettelegging

Det finnes mange ulike måter gjennomføre undervisningen knyttet til denne oppgaven. Her vil vi presentere den måten vi mener passer best for elevene vi har på linja, ut fra hva vi ønsker å oppnå med oppgaven. Vi vil starte med å vise isbildene vi allerede har laget, og ha en felles idémyldring og «motivasjonsrunde». Elevene lager deretter hvert sitt individuelle isbilde. Noen kan kanskje lage mer enn ett. På den måten får vi mulighet til å differensiere og gi utfordringer og faglig input til hver enkelt ut fra den enkeltes forutsetninger. Når vi to dager senere skal jobbe med installasjon, må vi samarbeide. Nå skal nemlig hvert enkelt bilde bli en del av en felles utstilling. Her er hvert bilde like viktig og betydningsfullt, akkurat som ungdommene som har laget dem. Vi er avhengig av hverandre og må jobbe sammen for å få til et helhetlig uttrykk. Dette kan bli en utfordrende, men også spennende prosess sammen med elevene. Vi får også flettet inn og konkretisert verdiene våre; –  Likeverd, integrering, mangfold og fellesskap.

Her er hvert bilde like viktig og betydningsfullt, akkurat som ungdommene som har laget dem. Vi er avhengig av hverandre og må jobbe sammen for å få til et helhetlig uttrykk.

Dokumentasjon

Elevene skal dokumentere utstillingen med foto, og bildene skal vi ta med på vår årlige utstilling sammen med det andre vi lager.

Hvorfor vi tror denne oppgaven fungerer så godt?

Stikkordet her er ENKELHET. Selve gjennomføringen er så enkel at de aller fleste klarer dette selv eller med litt praktisk hjelp. Her kan bildene som i utgangspunktet er minst gjennomtenkt og planlagt bli de mest praktfulle. Materialer og utstyr er noe alle har allerede eller kan klare å skaffe til veie, uten at det koster noe. En annen faktor som vi tror spiller inn er samspillet med naturen og omgivelsene rundt. Gleden av å holde på ute og erfare den ekstra effekten og dimensjonen lyset, isen og snøen tilfører bildene gjør opplevelsen av å ha skapt noe vakkert enda større.

Gleden av å holde på ute og erfare den ekstra effekten og dimensjonen lyset, isen og snøen tilfører bildene gjør opplevelsen av å ha skapt noe vakkert enda større.

Ansvarlige for prosjektet

Ressursen er utviklet av og prøvd ut på design- og håndverkslinja ved Peder Morset folkehøgskole ved lærer Sigrun Sletner, ergoterapeut Berit Garte og vernepleier Jeanette Bårdsgård Guldseth.

Lyslykter

Et annet vinterprosjekt kan være å lage lyslykter, som for eksempel kan lyssette bildene i mørket.