Vi har nettopp lansert nye sider – gi oss din tilbakemelding!

barnehender tar på kråkebolle
barn og voksne rydder søppel i fjæra
Barn ute samla søppel
Barn i fjæra bærer svart søppelsekk mellom seg
Barn i ring på golvet ser på et bilde
Barn lager skulptur med ball
Blå fisk med søppel i magen
Gult og orange monster med store tenner
Skulptur laget av søppel

Sjøuhyret i fjæra – kreativt arbeid med marin forsøpling

Marin forsøpling har både et globalt og et lokalt perspektiv og er derfor et dagsaktuelt tema. Dette prosjektet viser hvordan man kan jobbe med undervisning for bærekraftig utvikling i barnehagen.

Bakgrunn for prosjektet

Vi ønsker å bidra inn i barnehagene med et opplegg om utdanning for bærekraftig utvikling. Gjennom et integrert opplegg med kunnskapsområdene Kunst, kultur og kreativitet (KKK) og Natur, helse og bevegelse (NHB) vil vi legge til rette for en helhetlig tilnærming til miljøutfordringen marin forsøpling. I utviklingen og gjennomføringen av prosjektet hadde vi et tett samarbeid med Ytteren Miljøbarnehage ved avdelingsleder Tove-Lise Edin. Ytteren Miljøbarnehage vant Utdanningsforbundets Klimapris for 2016 (Utdanningsforbundet, 2016), blant annet grunnet deltakelse i dette prosjektet.
Marin forsøpling er et enormt stort og stadig voksende miljøproblem, og anses som en av de største globale miljøutfordringer vi har per i dag (Miljødirektoratet, 2014).

Tidligere ble forsøpling av verdenshavene og strandlinjer bare sett på som skjemmende i norsk natur, men i dag viser forskning hvor alvorlig påvirkning marin forsøpling har på havets økosystemer og dyreliv, samt menneskets helse, navigasjon og økonomi. Marin forsøpling defineres som faste og vedvarende materialer som tilføres det marine økosystemet og som er basert på direkte eller indirekte menneskelige aktiviteter. Hvert år havner omtrent 10 millioner tonn søppel i verdenshavene (European Commission, 2013). Forsøplingen skyldes ulike kilder som avfall fra offshore-aktiviteter, shipping, industri, fiskeri og oppdrett, avfallsdeponier, men også avfallet som kastes av enkeltpersoner. 60 – 80 % av marint søppel kommer fra landbaserte aktiviteter. Med avløpsvann fra private husholdninger slippes det i tillegg ut store mengder mikroplastpartikler som stammer fra vasking av tekstiler laget av plastmateriale og hygieneartikler som tannkrem og peeling-produkter.

Mål for prosjektet

  • Å øke kunnskapen om marin forsøpling hos barnehagebarn og pedagogisk personale
  • Å rydde lokale strender eller vassdrag for søppel
  • Å gi deltakende barn eierskap til problemet, samt en visjon og ferdigheter for å kunne forbedre situasjonen
  • Å visualisere et uestetisk fenomen gjennom skapende arbeid med tegning og tredimensjonal formgiving med marint søppel
  • Å gjøre samfunnet oppmerksom på problematikken gjennom offentlige utstillinger av deltakernes «Sjøuhyrer» og skaperprosessen
  • Å sikre at oppsamlet avfall blir håndtert på en bærekraftig måte for å redusere mengden av plast og mikroplast i havet.
  • Å implementere stedsbasert læring, med fokus på kreative arbeidsmåter og undervisning for bærekraftig utvikling i barnehage.

Utviklet av Mette Gårdvik, Wenche Sørmoe og Karin Stoll ved Nord universitet, studiested Nesna i samarbeid med Ytteren miljøbarnehage i Mo i Rana og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, publisert mars 2017.

Gjennomføring

Prosjektet veksler mellom arbeid i barnehagen og det å være ute på tur. Det bør legges opp til et innhold slik at alle barna kan være delaktige og at man henter frem interesse og kompetanse hos ungene. Det er mange måter å være delaktige på og det er derfor greit at prosjektet går over litt tid.

barnehender tar på kråkebolle

Ytteren Miljøbarnehage. Et møte med ei sjøstjerne og en kråkebolle. Viktig å ivareta etikken, begge to ble varsomt undersøkt og sluppet ut i sjøen igjen. Foto: Tove-Lise Edin

I dette flerfaglige prosjektet bruker vi marint søppel som utgangsmaterialet for å bygge felles kunstverk, et sjøuhyre eller et sjømonster, på lokale strender. Det vil være naturlig å ta kontakt med flere lokale aktører som museer, kommunen ved miljøvernsjefen og avfallsforedlingsselskap som kan være villige til å støtte prosjektet. Støtten kan være i form av utstillingslokaler, håndtering av avfall, pengestøtte, alt etter hvor stort man vil lage prosjektet. En viktig del av prosjektet er å registrere oppsamlet avfall på nettsiden til Hold Norge Rent, hvor det finnes et skjema for registrering i tillegg til nyttig bakgrunnsinformasjon.

Oppgaver

Prosjektoppgavene er fordelt på 3 undervisningsøkter: en teoretisk innføring innendørs, strandrydding og etterarbeid.

Innledende samling med barna

Barna får en innledende samtale med faglig oppdatert faktakunnskap rundt marint forsøpling og problemene den skaper for dyreliv og mennesker. Det brukes et stort nærbilde av en svært forsøplet steinfjære (4 A3 ark limt sammen). Barna setter seg i ring rundt bildet og samtaler de ulike tingene på bildet: Hva hører til i fjæra og hva hører ikke til i fjæra? Det er viktig å få tak i barnas egne opplevelser med forsøpling i fjæra og deres spørsmål. I gruppesamtalen forsøker vi å finne svar og vekke interesse, gi barna anledning til å kommunisere sin nysgjerrighet gjennom en dialogbasert tilnærming.

Barn i ring på golvet ser på et bilde

Ytteren Miljøbarnehage. Samtale om hva som ikke hører til i fjæra. Foto: Tove-Lise Edin

Deretter forsker vi sammen med barna for å finne ut av hva som skjer med plast når det kommer i havet, at det smuldrer opp i bittesmå biter. Dette kan dramatiseres ved hjelp av isopor og en ru stein og leke at bølger slår isoporen mot steinen slik at små biter løsner. Man kan også lage en pappfisk, som barna kan fore med små plastperler som «mat» som setter seg fast i magen til fisken.

Blå fisk med søppel i magen

Ytteren Miljøbarnehage. Mating av fisk med plast-perler. Foto: Tove-Lise Edin. Fisken med åpen luke og som viser «magesekken». Foto: Karin Stoll

Fisken har en luke på magen som skjuler en plastflaske (0,5L), magesekken. Fra magesekken går det en plastslange frem til munnen og en tynnere plastslange ut til anus. Slik kan barna se at plastperlene de mater fisken med, ikke kan gå videre fra magen og ut tarmrøret, fordi perlene er for store og fisken ikke kan fordøye plast.

Med eldre barn kan man diskutere utfordringer for oss som mennesker og dyrelivet, og sette fokus på utfordringer som mikroplast forårsaker i næringskjeden.

Aktiviteter:

1. Sortering av søppel
Sortering av søppel i henhold til anbefalinger for husholdninger og kommuner i regionen: Barna skal tilegne seg kunnskap og egen kompetanse i å identifisere, skille og tilordne ulike materialer (jernavfall, plastavfall, farlig avfall, …) og snakke om på hvilken måte de kan skade oss mennesker og naturen. Hensikten med opplegget er å gi barna erfaring i å se på ulike materialer, og lære dem å sortere riktig allerede før de skal gjøre dette på strandryddedagen utendørs. Sammen med barna vil vi finne ut av hvorfor det er viktig å sortere søppel.

2. Praktisk estetisk og skapende arbeid med «sjøuhyrer»
Barna blir utfordret til å være kreative og visualisere deres fantasier og forestilling om hvordan et sjøuhyre ser ut og tanker og følelser om marint søppel. En arbeidsstasjon kan lages ved å tape store papirark eller en lang remse papir på et gulv/bord. Barna uttrykker sin versjon av et sjøuhyre i for eksempel pastellkritt og vannfast tusj. I den kreative prosessen er det er viktig å samtale og veilede underveis. Arbeidet med tegningene er en fin måte å igangsette fantasier og forestillinger som er viktig i det videre skapende arbeid av en skulptur.

Gult og orange monster med store tenner

Ytteren Miljøbarnehage. Barna tegner sjøuhyrer. Barnas fortellinger og fantasier om sjømonstrene som kommer frem i arbeidsprosessen løftes frem. Foto: Tove-Lise Edin

3. Uteaktivitet – strandrydding og bygging av sjøuhyrer.
På strandryddedagen ved barnehagens lokale strand får barna i oppgave å bygge et sjøuhyre som felles verk. Barna må i denne prosessen samarbeide, fordele oppgaver og bli enige om hvordan sjøuhyret skulle se ut. Det er viktig å dokumentere prosessen med bilder som senere kan stilles ut i barnehagen for å hjelpe barna til å huske hvordan det var da sjøuhyret ble bygget.

Barn ute samla søppel lager monster

Foto: Barnehagen Tullas Hage

Sortering og rydding av søppelet. Det lokale avfallsselskapet kan kontaktes for å få støtte til avhending av avfallet.

Barn i fjæra bærer svart søppelsekk mellom seg

Segelbergan Barnehage Foto: Karin Stoll

4. Prosjektet kan trekkes med hjem i barnehagen ved at man forsker videre på utvalgte materialer eller gjenstander. Man kan presentere «funnene» ved å stille dem ut på hvite ark for videre utforsking og samtaler.

Våre tips til gjennomføring

• Sjøuhyret skapte en fantasi-inngang, dette mystiske monsteret som levde ute i sjøen engasjerte ungene og da spesielt guttene
• Rydd fjæra, ta vare på det dere finner. Utforske hva er det er for noe og skap noe av det
• I prosjekt vet du ikke helt hvor du ender, det er viktig å hente ut ideer og kunnskap fra barna, det blir litt til underveis
• Bruke pedagogisk dokumentasjon som verktøy for å stoppe opp underveis og se i lag med ungene, refleksjon og hva gjør vi videre?
• Arbeide parallelt med å være ute i fjæra og deretter tegne/skape monsteret. Barna var veldig opptatte av å få frem monstrenes øyne, munn og kropp
• Koblingen mellom fantasi og virkelighet ble viktig
• Veldig viktig med utstilling både underveis og i etterkant, da lever prosjektet lengre og vi er mer obs på det.

Vurdering

Evaluering

Prosjektet kan benyttes som en modell for hvordan å jobbe med bærekraftig utvikling i barnehagen. Marin forsøpling har både et globalt og et lokalt perspektiv og er derfor et dagsaktuelt tema.
Ved å gjennomføre prosjektet får deltakende barnehagebarn og personale førstehånds erfaringer om marin forsøpling og får kommunisert dette ut til lokalsamfunnet. Ved å bruke lokale strender bygger man opp en type eierskap og emosjonell tilknytning til et sted, noe som igjen har betydning for at barna kan videreutvikle en ansvarsfølelse for sitt eget nærmiljø.

Spesielt legger samarbeidet mellom kunst og håndverk og naturfag til rette for at barn kan utvikle mangfoldige relasjoner mot verden. Barns estetiske erfaringer fører til en dypere og autentisk berøring med verden. Deltakerne får mulighet til å øve seg i en skapende og kreativ prosess, der de kan gjøre estetiske erfaringer. Dette åpner for en mer intensiv forståelse av naturens prosesser og utfordringer som miljøproblemer medfører for oss selv, dyreliv, samfunn og verden.
Barna kan også utvikle sin egne kritiske kompetanse ved å forstå hva som skjer når det forsøples og hva forsøplingen skyldes. Man samarbeider for et felles mål og kommuniserer verbalt, fysisk og gjennom kreativt arbeid og en utstilling. Barna får anledning til å se, forstå og vurdere aspekter av en sammensatt global problemstilling.

Barna får i tillegg øve seg i å samarbeide med en rekke lokale aktører som f.eks. museum, lokalaviser, egen kommune, lokalt avfallsselskap.

Samarbeid med praksisfeltet

Som faglærere i barnehagelærerutdanningen har vi et utenfra og inn blikk. Fra vårt ståsted erfarer vi at barns egen kunstneriske prosess kommer til uttrykk i prosjektet. Deres arbeid blir ytterligere løftet i en utstilling av de ulike arbeidene. Utstillingen fremmer også barns samarbeid med profesjonelle kunstinstitusjoner og kulturetaten i de ulike kommunene.

Prosessen består av mange faser:
1) Pastelltegninger av søppelmonstre: Individuelt skapende arbeid relatert til egen fantasi og ideer knyttet til Søppelmonster (pastellkritt, ark i varierende format) får barn til å fortolke sine forstillinger og skape mening gjennom å uttrykke seg.
2) Bygging av et felles søppelmonster: I lekende fellesskap skaper barna en skulptur som igjen kommuniserer deres tanker, ord og visuelle uttrykk på et samfunnsmessig problem. Problematikken rundt marint avfall kommuniseres fra et barns ståsted og ut mot verden.
3) Utstilling av barns arbeid: En utstilling av arbeidene i det offentlige rom løfter både barnas kunst og problematikken ut av barnehagen og inn i samfunnet som helhet.

Vår erfaring er at barnehagene er seriøse deltakere i prosjektet og går inn i de ulike oppgavene med åpenhet, nysgjerrighet og et tydelig verdimessig ståsted.

 

Tilleggsressurser

Fagstoff

Eide, B. (2014). Clean Coast – got a spare afternoon? Hentet 17.02.2017 fra:
https://www.google.no/search?q=Clean+Coast:+Got+a+spare+afternoon%3F+https://www.youtube. com/watch%3Fv%3DxzklQprO59g)&rlz=1I7GGHP_noNO720&gws_rd=cr,ssl&ei=WOqmWPbmD8X9ad 7FhcgL

European Commission (2013). Environment. Our Oceans, Seas and Coasts. Descriptor 10: Marine Litter. Hentet 08.01 2016 fra http://ec.europa.eu/environment/marine/good-environmentalstatus/descriptor-10/index_en.htm

Hold Norge Rent (2017) Hentet 17.02.2017 fra: http://holdnorgerent.no/
Kunnskapsdepartementet (2017). Lov om barnehager (barnehageloven). Hentet 17.02.2017 fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=Barnehageloven

Miljødirektoratet (2014) Kunnskap om marin forsøpling i Norge 2014. Rapport M-265 | 2014. Hentet 17.02.2017 fra: http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2015/Januar/Kunnskap-ommarin-forsopling-i-Norge-2014/

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet 22.06.2017 fra:
https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

Rapport fra FNs miljøprogram om marin forsøpling (2016): Marine Plastic Debris and Microplastics. Hentet 20.02.2017 fra:
http://www.unep.org/about/sgb/Portals/50153/UNEA/Marine%20Plastic%20Debris%20and%20Micr oplastic%20Technical%20Report%20Advance%20Copy.pdf

Regjeringen (2016). Marin forsøpling og mikroplast. Hentet 21.02.2017 fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/innsiktsartiklerforurensning/marin-forsopling-og-mikroplast/id2339872/

Utdanningsforbundet (2016). Klimapris til Ytteren miljøbarnehage. Hentet 17.02.2017 fra:https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2016/oktober/klimapris-til-ytteren-miljobarnehage/

Nord universitet. Nyhetssak (10.5.2017):  Å skape et søppelmonster

Relaterte ressurser

Sammen om søppel

Et tverrfaglig samarbeid mellom kulturskole, skole og SFO. For 3.-4. trinn. Samarbeidet inkluderer forskjellige kunstuttrykk, med temaet søppel som utgangspunkt.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.