Skip to content

Barnehageprisen deles ut i 2021 – info og kriterier finner du her

Bilde av barn som spiller trommer og smiler, flere barn i bakgrunnen.

Foto: Odd Mehus

Bamford-rapporten

Rapporten «Arts and Cultural Education in Norway 2010-2011» ble bestilt av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). Rapporten var en del av senterets arbeid med Kunnskapsdepartementets strategiplan «Skapende Læring» (2007-2010). Kartleggingen ble utført og rapporten ble skrevet av professor Anne Bamford. Rapporten har et sammendrag på norsk utgitt som eget hefte «Kunst- og kulturopplæring i Norge 2010-2011«.

Bakgrunn

Hovedintensjonen bak senterets bestilling, var å få en kartlegging, et «øyeblikksbilde», av situasjonen for kunst og kultur i opplæringen i Norge i dag. Dette «øyeblikksbildet kan gi en bedre forståelse av situasjonen i kunst- og kulturopplæringen i landet. Kartleggingen ville styrke kunnskapen om situasjonen og om målgruppenes behov og aktuelle problemstillinger.

Kartleggingen tar for seg ulike kunst- og kulturtilbud for barn og unge som skjer på dagtid i barnehage, grunn- og videregående skole, inkludert tilbud gitt av Den kulturelle skolesekken (DKS). Rapporten omtaler også lærerutdanningen og dessuten kunst- og kulturtilbud som barn og unge møter utenom skole- og barnehagetid, for eksempel i skolefritidsordningen (SFO), i kulturskolen og i frivillige organisasjoner.

Datainnsamling

Prosjektet startet i oktober 2010, og datainnsamlingen var ferdig i mai 2011. Til sammen 2416 personer ble intervjuet, svarte på spørreundersøkelser, og/eller deltok i fokusgrupper. Informanter var elever, lærere, rektorer, foreldre, studenter, representanter fra lærerutdanningen, barnehageansatte, kulturskolelærere, kulturskolerektorer, kulturkoordinatorer, ansatte i museum- og gallerisektoren og kunstnere. I tillegg ble politikere, representanter fra næringslivet, og representanter for media intervjuet. En nettbasert spørreundersøkelse ble sendt til alle skoler, barnehager og kulturskoler i Norge. Feltarbeidet er gjennomført i fylker over hele landet

Problemstilling

Rapporten er delt inn i tre hovedområder:

  1. Hva gjøres innenfor kunst- og kulturopplæringen, og på hvilken måte gjøres det?
  2. Hvordan er kvaliteten i kunst- og kulturopplæringen i Norge?
  3. Hvilke muligheter og utfordringer står vi overfor nå og i framtiden?

Funn og videre anbefalinger

Rapporten presenterer funn fra kartleggingen innen de tre problemstillingene og gir anbefalinger for videre arbeid.

  1. Hva gjøres innen kunst- og kulturopplæringen, og på hvilken måte gjøres det ?

Det er en generell positiv holdning til kunst og kultur i Norge. Rapporten viser at Norge likevel ikke klarer å inkludere alle i opplæringen. Det er liten deltakelse av barn og unge med annen kulturell bakgrunn enn norsk og barn med spesielle behov, og det er få gutter som deltar i kunst- og kulturaktiviteter. Dette er tydelig både i skolen og kulturskolen.

For barn med behov for spesialundervisning3 varierer tilgangen til kunst- og kulturopplæring fra skole til skole. Bakgrunnen for dette kan være at man i lærerutdanningen ikke lærer nok om hva barn med spesielle behov trenger for å kunne dra nytte av kunst- og kulturopplæringen.

2. Hvordan er kvaliteten i kunst- og kulturopplæringen i Norge?

Som et utgangspunkt peker rapporten på at kvalitet i forbindelse med kunst og kultur er et omstridt tema i Norge, og at kvalitet har to klare aspekter; produktkvalitet og prosesskvalitet.

Det er stor mangel på faglærere og lærere med kompetanse innenfor de estetiske fagene i grunnskolen. I tillegg er mange spesialrom og arealer, beregnet på praktisk undervisning, drastisk redusert eller forsvunnet helt. Rektorene trenger mer kunnskap om verdien av kunst- og kulturopplæring og kreative tilnærminger når det gjelder å bedre skolens resultater

Man trenger innovative, engasjerte og målbevisste lærere dersom man skal oppnå god kvalitet i kunst- og kulturopplæringen. Rapporten konstaterer at behovet for forbedringer i lærerutdanningen for grunnskolelærere, er stort. Når det gjelder førskolelærerutdanningen, er de fleste mer fornøyd med bredden og dybden i denne utdanningen.

Det samles ikke regelmessig inn gode data innenfor kultur, kunst- og kulturopplæring og kulturnæringene

3. Hvilke muligheter og utfordringer står vi overfor nå og i framtiden?

Rapporten avdekker at det skjer mye bra i kunst- og kulturopplæringen i Norge, men at det er rom for forbedringer:

  • Den kulturelle skolesekken som foreløpig kan synes som om den kun har en kortsiktig innvirkning på barna
  • Å styrke samarbeidet mellom skoler og kunstnere, både når det gjelder antall skoler som er involvert og varigheten på samarbeidet
  • Å styrke samarbeidet mellom de frivillige kulturmiljøene, kulturskolene og kunst og kultur i opplæringen i skole og barnehage
  • Å ha et større fokus på kunst og kultur i skolefritidsordningen (SFO)
  • Å bedre karriererådgiving og yrkesopplæring når det gjelder jobbmuligheter innenfor kulturnæringene og kunst- og kultursektoren
  • Sterkere kobling mellom de ulike aktørene som tilbyr kompetanseutvikling med fokus på kulturnæring
  • Behov hos skoleledere for mer kunnskap om verdien av kunst- og kulturopplæring og kreative undervisningsmetoder i alle fag. Å øke elevmedvirkning i kunst- og kulturopplæringen

Anbefalinger

En av utfordringene for kunst- og kulturopplæringen i Norge er å fremme en mer helhetlig tenkning. For å oppmuntre til felles strategisk tenkning og kommunikasjon om god praksis og gode initiativer, bør de som er ansvarlige for kultur og opplæring på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå møtes regelmessig

Man må forbedre lærerutdanningen og bedre mulighetene for etter- og videreutdanning for dem som allerede er lærere

Det er utdanningsmessige og geografiske forskjeller, samt kjønnsforskjeller når det gjelder aktiv deltakelse i kunst- og kulturopplæringen. Videre gir ikke kunst- og kulturopplæringen i praksis, verken innenfor skolen eller utenfor skolen, lik tilgang for barn og unge med spesielle behov og barn og unge med en annen kulturell bakgrunn enn norsk. Dette til tross for politiske retningslinjer som krever det og gode intensjoner om å gjøre det.

Bamford gir videre i rapporten anbefalinger innen flere kategorier:

  • Politiske føringer
  • Samarbeid og deling
  • Tilgjengelighet
  • Lærerutdanning og etter- og videreutdanning
  • Vurdering og evaluering
  • Kreativ undervisning og læring

Behov for mer forskning

Bamford peker også i rapporten på en del områder med behov for videre forskning

  • Lærerutdanningen
  • Tilgjengelighet
  • Kreativ bruk av media og teknologi
  • Forbindelser til kulturnæringer (innovasjon og spesialisering for kulturnæringer etter endt utdanning)
  • Yrkesopplæring innenfor kunst- og kulturfagene og ulike yrkesveier
  • Skolenes arkitektur og design
  • Utbredelse av sang, kor og band i skolene
  • Rollen til kulturnæringene i norsk økonomi

Rapportene kan leses digitalt på senterets nettside. De finnes også i trykt utgave som kan fås ved henvendelse til senteret kunstkultur@nord.no.

Rapportene

Arts and Cultural Education in Norway 2010-2011

Kunst- og kulturopplæring i Norge 2010-2011

Referanser

Bamford, A. (2012). Arts and Cultural Education in Norway 2010/2011: report. Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Bamford, A. (2012). Kunst- og kulturopplæring i Norge 2010/2011: Sammendrag på norsk av kartleggingen «Arts and cultural education in Norway». Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

 

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.