Å regne i musikk

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne handler ikke bare om å kunne behandle tall. Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk ulike metoder i den praktiske undervisningen.

Å kunne regne i musikk er å forstå og bruke musikkens grunnelementer, som puls, takt, rytmer, tonehøyde, tekstur og form. Det innebærer å utforske og eksperimentere med mønstre og strukturer, og gjøre beregninger av tid og rom når musikk og dans utspilles. Utviklingen i å kunne regne i musikk går fra å kunne lage, utøve og beskrive enkle mønstre og strukturer, og gjøre enkle beregninger av tid og rom, til en dypere kroppslig og kognitiv forståelse av presisjon og kompleksitet knyttet til musikkens grunnelementer, mønstre og strukturer, tid og rom (Kunnskapsløftet 2020, MUS01‑02).

Tekst: Eldar Skjørten

Vi vil informere om at følgende teksten er skrevet da Kunnskapsløftet 2006 var gjeldene.

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne handler ikke bare om å kunne behandle tall. For eksempel er erfaringer med praktiske mønstre og strukturer, former og figurer, deler og helheter med på å legge grunnlag for at elevene utvikler ferdighetsområdene innen regning: gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide, reflektere og vurdere og kommunikasjon. Slike erfaringer kan også
tilegnes i kunstneriske uttrykksformer. Sammensetningen av musikalske grunnelementer ”tegner” opp musikkens lydlige former og figurer. Gjentatte erfaringer, og bevisstgjøring gjennom refleksjon og samtale, viser at musikk i stor grad preges av mønstre og strukturer.

Eksempler på dette kan være:

form (ABA-form, AABA-form)
Utvikling av musikalske temaer gjennom for eksempel crescendo – høydepunkt – decrescendo, repetisjon og variasjon
oppbygging av besifring i akkordprogresjoner

Når erfaringene bevisstgjøres, omsettes de til kompetanse som anvendes i nye situasjoner, for eksempel når elevene skal skape nye, egne kunstneriske uttrykk. I et slikt perspektiv vil regneferdighet i musikkfaget støtte opp om musikkfaglige utfordringer, samtidig som musikalske erfaringer og refleksjoner også belyser og legger grunnlag for at elevene utvikler den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Slike sammenhenger mellom musikk og regning fokuserer direkte på musikalske spørsmål i utøvende og skapende aktivitet, og kan være vel så relevant som å knytte regning opp mot musikkteori og notelære.

Musikkteori inneholder også regning i form av hvordan for eksempel to firedeler tilsammen varer like lenge som en halvnote. Men denne formen for «musikalsk matematikk» kan lett føre til en teoretiserende avsporing som ikke er på musikkfagets premisser. Da er det viktigere å få gjentatte opplevelser av hvordan tid beregnes med kroppen i musikkutøvelse. Teorien og den praktiske erfaringen er ikke motsetninger, men en for stor vekt på teori er ikke i tråd med læreplanens intensjoner for musikkfaget