iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold

Å skrive i musikk

Det tradisjonelle skriftspråket med bokstaver finner du også i musikk-undervisningen. Men er det alt som skal til for å kunne skrive i dette fagene? Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk varierte skrivemetoder i undervisningen.

Tekst: Eldar Skjørten

Å kunne skrive i musikk er å ta i bruk ulike former for analog og digital notasjon som gir støtte til å utøve, lage og oppleve musikk og støtte til å dokumentere prosesser og resultater. I dette inngår grafisk notasjon, noter eller besifring. Utviklingen i å kunne skrive i musikk går fra å bli kjent med og kunne bruke enkle notasjonsteknikker til å kunne bruke ulike former for notasjon og skriftspråk til å utforske, dokumentere og formidle musikalske ideer (Kunnskapsløftet 2020, MUS01‑02).

Vi vil informere om at følgende tekst er skrevet da Kunnskapsløftet 2006 var gjeldene.

Beskrivelsen av denne grunnleggende ferdigheten bruker begrepet notasjon. Hva slags notasjon vil være opp til læreren å velge.

De vanligste formene er:

  • Grafisk notasjon
  • Besifring
  • Tabulatur
  • Noter

I alle tilfeller definerer man et sett symboler og/eller tegninger som på ulike vis representerer musikken, ikke ulikt den måten bokstaver representerer talespråket. En del skoler velger å kun undervise med noter og det er grunn til å reflektere over denne konteksten.

Notelære som en teoretisk disiplin samsvarer ikke nødvendigvis med læreplanens intensjon om et utøvende og skapende musikkfag. Settes notelære derimot i sammenheng med praktisk musikkutøvelse eller komponering (for eksempel ved bruk av digitale noteprogram som spiller det eleven skriver), så kan det gi mening. Her blir det opp til skolene å balansere tidsbruk opp mot nytteverdi for praktisk aktivitet. Generelt vil musikknotasjon kunne bidrar til å visualisere musikkens forløp, former og strukturer. Dette kan skjerpe øret, fokusere lyttingen og fungere som et analyseredskap for dypere innsikt. Notasjon er også nyttig som en ”huskelapp” i utøvelse og skapende arbeid.

Det tradisjonelle skriftspråket (bokstaver) har også sin plass i musikkundervisningen, gjerne i samarbeid med norskfaget. Eksperimentering med rim og rytme er nevnt i læreplanen, og det er nokså vanlige aktiviteter med de yngre elevene. På et høyere nivå gir det god støtte til forståelsen av f.eks. hvordan en sangtekst kan bygges opp eller til hvordan språket i seg selv inneholder musikalske elementer (rytme, rim og melodisk tonefall) som kan brukes i skapende arbeid.

Til slutt kan skriftspråket også brukes i refleksjon omkring opplevelser og kunnskap i faget. Denne type skriftlig arbeid må forholde seg til kompetansemålene både i innhold og omfang.

Eksempel fra praksisfeltet
Om å skape en komposisjon i musikkfaget:

Elevene på 9. trinn arbeider med et tverrfaglig komposisjonsprosjekt i musikk og kunst og håndverk.Gruppen har valgt å skape et bilde med verdiløse materialer, og skal sette musikk til. Etter en idemyldring om hvilke stemninger musikken skal inneholde, eksperimenterer de med hva slags lyder som kan formidle dette. De har noen tradisjonelle instrumenter og noen verdiløse gjenstander. Lydene, og lydkombinasjoner, blir notert på små lapper og notasjonen består av tegninger og tekst. Når denne ”lydbanken” er ferdig setter elevene sammen en skisse av komposisjonen.Hvilken lyd skal starte? Hvordan utvikler det seg? Lapper med notasjon flyttes og settes i rekkefølge.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.

Godta