SKUG-senteret, Tromsø kulturskole
Tilpassa musikkopplæring med musikkteknologi
Ved å ta i bruk ein kombinasjon av datateknologi, tilgjengelegsteknologi og musikkteknologi er det ingen grenser for kven som kan få undervisning i musikk. SKUG-senteret ved kulturskolen i Tromsø er eit ressurssenter for spesielt tilpassa musikkundervisning. I denne artikkelen skriv Elin Skogdal og Einar Berg-Olsen ved SKUG-senteret i Tromsø om tilpassa musikkopplæring i skole og kulturskole.
Tekst: Elisabeth Misvær og Merete Hassel, KKS, Elin Skogdal og Einar Berg-Olsen, SKUG
Kulturskolen i Tromsø kommune har historie tilbake til 1955. Skolen er i dag eit fagsenter for musikk,dans, teater, samtidssirkus, visuell kunst og tverrfagleg tilbod. Skolen har også eit ressurssenter for funksjonshemma elevar, SKUG (samspel og komponering utan grenser).
SKUG-senteret viste fram sitt arbeid på senteret sin konferanse SamBa 2015 i Kristiansand. Senteret arrangerte seinare seminaret «Tilpasset opplæring og kunstfagene» i Tromsø i 2016, i tett samarbeid med SKUG-senteret.
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) skal «bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen og at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap».
SKUG-senteret
SKUG-senteret ved kulturskolen i Tromsø er eit ressurssenter for spesielt tilpassa musikkundervisning. Ved å ta i bruk ein kombinasjon av datateknologi, tilgjengelegheitsteknologi (for eksempel brytarar) og musikkteknologi er det ingen grenser for kven som kan få undervisning ved SKUG-senteret. Sidan prosjektstarten i 2003 og opninga av SKUG-senteret i 2007 er det blitt utvikla ein spesialkompetanse som er på høgde med det beste i verda, og dessutan unik i norsk samanheng. SKUG-senteret har i dag rundt 20 elevar som kvar veke får undervisning. Lærarressursar blir selde til Universitetet i Tromsø, og det har vore og blir gjennomført prosjekt i barnehagar og skolar i Tromsø kommune. SKUG-senteret er i tillegg ein del av eit forskarnettverk ved Universitetet i Huddersfield, der dei deler og utviklar ny kunnskap innanfor fagfeltet tilpassa musikkteknologi. Elevane har enkelttimar, speler i band eller grupper og tek del på samspel og konsertar i regi av kulturskolen. Målet er at alle som ønskjer å lære å spele, skal få høve til det uavhengig av funksjonsnedsetjingar. Ved å bruke spesielt tilpassa musikkprogramvare som kan styrast med brytarar, rørslesensorar, keyboard, spelkontrollar eller iPad, er det mogleg for alle å lære å spele eit instrument sjølvstendig.
To av lærarane ved SKUG-senteret, Einar Berg-Olsen og Elin Skogdal, har skrive eit kapittel i boka «Inkluderende praksis». Dette kapittelet handlar om arbeidet som er gjort ved SKUGsenteret og dei moglegheitene som er skapt av utviklingsarbeidet ved Tromsø Kulturskole. I januar 2015 fullførte Skogdal og Berg-Olsen ein master i «Funksjonshemming og deltakelse» ved Høgskolen i Harstad med masteroppgåva «Mulighetenes musikk».
«Flame Wheels» Foto: SKUG-senteret, Tromsø kulturskole
Tilpassa musikkopplæring – samarbeid og kunnskapsdeling
Det er ingen som har tenkt på, ikke engang tenkt på å legge til rette. Jeg går på ungdomsskolen. Der har faktisk jeg måttet bringe det frem selv. Jeg måtte si til ledelsen at jeg synes jeg bare sitter her og ikke gjør noen ting i musikkundervisningen. Kan dere vennligst ta tak i det. Og siden i 9. klasse så er musikk avgangsfag, og jeg vet ikke om jeg får dårligere karakter i musikk fordi jeg ikke kan gjøre noe praktisk i faget. Jeg gjør det kjempebra teoretisk i musikk, men føler fortsatt at jeg ikke får vist hva jeg kan fordi jeg ikke kan gjøre det praktiske.
Mathias, 9.kl., Tromsø
Dette er eit sitat frå eit intervju med Mathias i 9. klasse. Han har fysiske
funksjonsnedsetjingar som gjer at han ikkje kan spele tradisjonelle musikkinstrument. Vidare i intervjuet skildrar han korleis han opplever at lærarane har gode intensjonar, men han meiner samtidig at dei manglar kunnskapar og pengar for å leggje musikkundervisninga til rette. Mathias veit sjølv at det er mogleg å leggje til rette for aktiv deltaking fordi han har vore musikkelev ved SKUG-senteret på Kulturskolen i Tromsø gjennom mange år. Han speler i
bandet Flame Wheels, som øver gjennom heile året og tek del på konsertar og framsyningar i samarbeid med andre elevar frå kulturskolen. Instrumentet til Mathias er ein xylotouch. Instrumentet er utvikla av SKUG-senteret for å gi Mathias gode høve til å spele alle typar musikk og til å spele med musikalsk uttrykk. Med eit fleksibelt instrument kan musikkelevar som Mathias ta aktivt del også i den praktiske delen av musikkundervisninga. Når Mathias så
klart peiker på behovet for tilrettelegging og manglande kunnskap, bør vi kanskje gripe dette som ei oppmoding om og eit høve til eit tettare samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen. Kunnskapsdeling gjennom felles prosjekt og kurs kan gjere det mogleg for elevar som Mathias å ta aktivt del i musikkundervisninga ved skolen.
Musikkteknologi
Musikkteknologi kan gi spennande musikkinstrument å utforske for alle elevar. Vegen til å skape musikk er kortare enn viss ein må bruke musikkinstrument som krev mykje motorisk øving for å meistre sjølve instrumentet. Dette blei prøvd ut i eit samarbeidsprosjekt med ein grunnskole i Tromsø der vi som musikkpedagogar frå kulturskolen samarbeidde med to klasselærarar/musikklærarar om å øve inn nokre songar som skulle framførast for andre elevar ved skolen, da prosjektet blei avslutta. Klassane hadde nokre elevar med funksjonsnedsetjingar, og vi valde derfor at alle elevane skulle få høve til å spele på tilpassa instrument. Instrumenta var bygde opp av ulike brytarar og rørslesensorar. Elevane øvde på samspel, og alle fekk vere solistar som improviserte. Før møtet med heile klassen hadde fire–fem elevar med funksjonsnedsetjingar øvd på songane for seg sjølv. I møtet med heile klassen kunne dei vise dei andre korleis ein kan spele, og elevane lét seg lett inspirere til å kaste seg ut i improvisasjonar der dei kunne spele på brytarar med hovud, olbogar eller ein fot. Alle elevane spelte saman og støtta dei som spelte solo, med tilrop som «kom igjen!», «spel meir!» og «jaa!». Ein av elevane med funksjonsnedsetjingar strålte da ho spelte steeldrum-soloen sin med hovudbrytar, samtidig som ein gjeng med klassekameratar kom med støttande tilrop.
Musikkteknologiske musikkinstrument verka spesielt tiltalande for ein del gutar som med stor entusiasme lurte på kvar i all verda vi hadde fått tak i slike instrument, og om dei kanskje kunne få spele meir på dei. Mathias peikte på manglande kunnskap og økonomi som hovudgrunnar for manglande tilpassing. Erfaringa vår frå samarbeidsprosjekt mellom grunnskole og kulturskole er at dette ikkje treng å vere så kostnadskrevjande. Det finst mykje god kompetanse i både grunnskolen og kulturskolen som gjennom deling og samarbeid kan utviklast og skape nye moglegheiter i musikkundervisninga.
Artikkelen er ein revidert versjon av eit bidrag i heftet «Kulturskolen som lokalt ressurssenter» (2016).
Referansar
Anderson, T. (2015). In from the margins – enabling people with disabilities to learn and create music. InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 4(2). https://doi.org/10.7577/if.v4i2.1552
Berg-Olsen, E. (2015). Marginale røster i musikkrommet: Mulighetenes Musikk. InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 4(2) http://dx.doi.org/10.7577/if.v4i2.1543
Lundh, L., Hjelmbrekke, H., & Skogdal, S. (2014). Inkluderende praksis: Gode erfaringer fra barnehage, skole og fritid. Oslo: Universitetsforlaget
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2016). Kulturskolen som lokalt
ressurssenter eksempel på samarbeid. https://kunstkultursenteret.no/sites/k/kunstkultursenteret.no/files/2df347a27 df2d69 5 d405f605a4d5b89.pdf
Skogdal, E. (2015). Hvem får være musikkelev? – kunstdidaktisk eller terapeutisk ståsted? InFormation : Nordic Journal of Art and Research, 4(2), 1-20. http://dx.doi.org/10.7577/if.v4i2.1542
