Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Jente ser på pc

Jente i Finland spiller Eye-Touch. Ved å se på knapper på skjermen spiller hun én og én frase av "Bjørnen sover".

Å spille musikk med øynene

SKUG-senteret ved Kulturskolen i Tromsø har som mål at flest mulig skal kunne utforske og lære musikk gjennom å spille selv. De har utviklet instrumentet Eye-Touch, som kan spilles med øyestyring, brytere og berøringsskjerm. SKUG-senteret jobber også med å utvikle læremiddelet E-Musikk som skal fungere som et tilpasset musikkinstrument og komponeringsverktøy.

Fra individuell tilpasning til internasjonalt samarbeid

SKUG står for «Samspill og Komponering Uten Grenser». Undervisningen som SKUG-senteret driver foregår på kulturskolen i Tromsø, og på og i samarbeid med elevenes lokale skoler eller barnehager. Vi driver i tillegg en del kortere prosjekter og workshops på skoler i Tromsø, andre steder i Norge, og sammen med våre samarbeidspartnere i England, Skottland, Nederland, Irland og Finland. I tillegg til undervisning driver SKUG hele tiden utviklingsprosjekt der vi tilpasser eller utvikler nye musikkinstrumenter. Dette skjer i nært samarbeid med ansatte og elever med funksjonsnedsettelser. Prosessen går ofte fra individuelt til universelt design, der vi tar utgangspunkt i å tilpasse til enkeltpersoners behov, samtidig som vi skaper nok fleksibilitet til å tilpasse instrumentet til mange individuelle behov.

Inkludering

Gjennom samarbeid med skoler og barnehager har vi sett behov for å skape instrumenter og læremidler som gir muligheter for bedre inkludering, samtidig som de er enkle å bruke for lærere, assistenter og foreldre.

I læreplaner og skolenes musikkundervisning vektlegges læring gjennom praktiske og skapende aktiviteter, som sang, samspill og komponering. Det kan virke som sang ofte er en stor del av den praktiske undervisningen, og de fleste musikkinstrumenter som brukes krever at man har god finmotorikk og øver mye på instrumentet før musikken som skapes høres bra ut. I denne typen musikkaktiviteter, vil elever som kommuniserer med alternativ kommunikasjon og/eller ikke har motorikk til å spille tradisjonelle instrumenter ofte bli tilskuere i stedet for aktive deltakere. For å inkludere alle elevene i klassen, kan det være nødvendig å ta i bruk tilpassede teknologibaserte musikkinstrumenter i tillegg til de tradisjonelle instrumentene. Ved å tilpasse slik at eleven kan spille, eller styre sitt musikkinstrument på den måten som passer dem best, legger vi til rette for læring gjennom varierte skapende musikkaktiviteter der alle elevene i klassen kan delta.

Det nyeste instrumentet som er utviklet ved SKUG-senteret er Eye-Touch, som kan spilles med øyestyring, brytere og berøringsskjerm.

Øye-samspill på teknisk museum i Oslo. Foto: SKUG

Eye-Touch

Eye-Touch er en musikkprogramvare som kan fungere som et elektronisk musikkinstrument. Knapper på skjermen virker på lignende måte som tangenter på et keyboard, men i stedet for å trykke ned en tangent, spiller man tonene ved å se på knapper på en øyestyringsskjerm. For å gi den som spiller flere musikalske muligheter kan hver knapp også inneholde en akkord, en liten melodifrase eller et lydopptak. De musikalske mulighetene gjør at man kan tilrettelegge sangene som ligger inne i Eye-Touch for ulike aldersgrupper og genre, fra enkle barnesanger til viser, klassiske stykker, jazz og loopbasert musikk. Man kan også gjøre det enklere å spille ved å tilrettelegge størrelse eller utseende på knappene, eller organisere musikken.

Låten «Summertime» er klar for spilling, delt inn i 8 fraser.


Hjelpefunksjoner

For at det skal være enkelt å komme i gang å spille med øynene, har vi lagt til noen hjelpefunksjoner, men disse kan også slås av når den som spiller Eye-Touch blir bedre og ønsker mer kontroll over instrumentet. Her er noen hjelpefunksjoner som kan være nyttige:

PLAY-LOCK: En musikalsk frase starter i det du ser på en knapp. For mange kan det være vanskelig å holde blikket innen en knapp lenge, men med play-lock på spilles frasen ferdig, uansett hvor øynene beveger seg, eller hvor ofte du trykker på en bryter. Den neste frasen kan heller ikke spilles før den forrige er ferdigspilt. Dette hindrer at flere knapper spiller samtidig, og gjør spilleopplevelsen ryddigere.

SEKVENS: Musikken og knappene på skjermen er organisert i en rekkefølge som gjør at du guides gjennom sangen. Med sekvens slått på er det bare den riktige knappen som spiller når du ser på den. Spiller du med en bryter, vil sekvensen bestemme hvilken rekkefølge du kan trigge knappene.

Alle frasene i sangen vises på skjermen.


VIS BARE NESTE – Hvis man har en sekvens, kan man velge å bare vise én og én knapp på skjermen. Dette gir et enklere visuelt uttrykk som tydelig viser hva som er det nest som skal spilles:

En og en frase vises på skjermen.

Fleksibilitet

I tillegg til hjelpefunksjonene, er det mange andre innstillinger som kan tilrettelegge for den enkeltes behov. Man kan endre størrelse eller posisjon på knappene, og skape større kontrast ved å endre farge på knapper, bakgrunn eller ramme på knappene. Man kan også legge til eller bytte ut bilder med egne bilder og/eller legg til tekst eller symboler.

Knappene på skjermen kan også gjøre andre ting enn spilling. Øyestyrte menyer og funksjonsknapper gjør at den som spiller selv kan velge sang, starte og stoppe spilling, gå tilbake til starten av sangen, bytte til neste vers og gå tilbake til meny for å velge ny sang.

menyer bilder

Menyskjerm, der man kan gå videre til sanger i ulike kategorier.


Musikalsk innhold

Eye-Touch har et bibliotek med sanger som passer fra barnehage til voksne musikere. Vanskelighetsgrad varierer fra improvisasjoner der man kan utforske og skape musikk som aldri blir feil, til stykker eller spillestemmer der man for eksempel må velge riktig akkord eller følge et musikalsk forløp eller en rytme. Noen av sangene kan spilles eller synges alene eller med et akkompagnerende instrument (som piano eller gitar), mens andre har flere spillestemmer som gjør at man kan ha en gruppe elever som spiller med øye-eller bryterstyrt instrument.

Lydeffekter til sangen «Det var en gang en…» av Trond-Viggo Torgersen/Kåre Grøttum.

Vi har valgt å bruke både lydfiler og MIDI-filer for å få det beste fra begge verdenene. Bruk av lydfiler kan gi god lydkvalitet, og kan inneholde morsomme lydeffekter, men kan ikke endres. En del sanger består av sangfraser, slik at den som spiller med øynene kan «låne» en stemme, og slik synge en sang. I sanger som har MIDI-filer kan man sette toneart, transponeres til ny toneart, justere tempo opp og ned, og uttrykket kan varieres – for eksempel ved å bytte instrumentlyd, justere volum eller legge til filter og effekter.

Alle sanger og elev-menyer kan redigeres, og det er relativt enkelt for en musikklærer å lage sine egne sanger ved å bruke egne bilder, MIDI-filer, lydfiler, eller gjøre MIDI- eller lydopptak.

Metodikk og arrangering av musikk

Å ha perfekt timing når man spiller med øynene kan være en stor utfordring.  Det er generelt vanskelig å ha så god kontroll over øynene at man klarer å se på det man skal spille i perfekt rytme med musikken. I tillegg kan unøyaktig kalibrering gjøre at der man ser, og der kamera tror man ser, ikke samsvarer helt. Mange som bruker øyestyring har også tilleggsvansker som urolige øyebevegelser, synsutfall eller vansker med å holde konsentrasjon og fokus over lengre perioder. Samtidig som dette kan gjøre det vanskeligere å spille, viser erfaringen at det hjelper å øve. En viktig del av metodikken i Eye-Touch er at man alltid skal ha muligheten til å skape musikk, samtidig som vanskelighetsgraden kan følge elevens utvikling.

For å gi alle muligheten til å oppleve at de mestrer å spille “riktig” og at det de spiller høres bra ut, er det mange spillestemmer som er improviserte, har mange lydeffekter, looper eller klanger/akkorder som alltid passer inn med resten av sangen, eller akkordskjema. Slik kan man sørge for at alle får spilleoppgaver som de kan mestre, men som fortsatt er viktig for å skape det helhetlige resultatet. Andre spillestemmer kan ha flere rytmiske eller musikalske utfordringer som krever mer kontroll, og at eleven øver mye for å få det til. Når elevene er trygge i situasjonene er det viktig at de har passe vanskelige utfordringer som de kan strekke seg etter, og også øve på det som de i øyeblikket ikke får helt til.

Utvalget av sanger er gjort i samarbeid med elever, foreldre og lærere som har kommet med forslag og ønsker. Barn uttrykker ofte mest entusiasme for å spille melodier de kan gjenkjenne, og biblioteket i Eye-Touch gjenspeiler nok dette. Det er viktig å la elevene utforske, og oppleve at de kan klare å spille kjente sanger som de har hørt andre synge eller spille.

Hvem kan bruke Eye-Touch?

Eye-Touch kan i prinsippet brukes av alle som kan bruke øye- eller bryterstyring, eller berøringsskjerm (f.eks. Smartboard). Noen voksne elever ved SKUG-senteret som tidligere har prøvd øyestyrte kommunikasjonshjelpemidler, rapporterer at de ikke har fått til dette, men spilling med øynene fungerer veldig bra. Sannsynligvis er noen av grunnene til dette at øyestyringssystemer har blitt mye bedre, musikk kan være en motiverende måte å utforske noe nytt, og inngangen til Eye-Touch kan gjøres så enkelt at alle føler at de lykkes.

I kulturskoleundervisning og workshops i grunnskole, ungdomsskole og universitet har vi jobbet med alle aldersgrupper fra 4-5 år opp til voksne. Videre følger et par eksempler fra kulturskoleundervisning av en elev i barnehage og barneskole, og fra ungdomsskoleundervisning.

Disse to eksemplene kan kanskje gi noen ideer om hvordan Eye-Touch kan brukes i praksis.

Tredjeklassing spiller med øynene

Anna er allerede en musiker som stråler på scenen, samtidig som hun er kjempekonsentrert om å spille det hun skal sammen med fløyteeleven som står ved siden av henne. Hun har liten kontroll over de fleste bevegelser, men øynene kan gjøre det hun vil, og det gjør at hun kan både snakke og spille med øynene. Anna startet å spille musikk med øyestyrt instrument allerede i barnehagen, og instrumentet hennes har derfor også vært en inngangsport til å lære å snakke med øyestyrt kommunikasjonshjelpemiddel. Når Anna hadde musikktimer i barnehagen, sto det en liten kø av andre unger som gjerne ville være med på timen for å spille og synge sammen med Anna. Det fikk de selvsagt lov til, og som oftest var de en liten gruppe på to-tre stykker som spilte og sang med stemmer og øyestyrt musikkinstrument. Anna likte også å fortelle musikkeventyr for hele barnehagen, eller å skremme de andre barna (bare litt) med et skikkelig bjørnebrøl som avslutning på Bjørnen sover. Barnehagen gjorde en fantastisk jobb med å inkludere alle barna i aktivitetene, så muligheten for også å delta i musikkaktiviteter ble godt tatt imot også av de ansatte.

Spilleskjerm med lyder til et musikkeventyr, inspirert av eventyret om kongen med den dårlige magen av Melvin Tix.

På skolen var det mye nytt for Anna, men hun fortsatte med å lære å spille med øyestyrt musikkinstrument. Interessen og nysgjerrighet for å lære er stor, og vi har prøvd å støtte dette gjennom flere faglige sanger som tellesanger og bokstavsanger. Etter hvert navigerer hun mer og mer selvstendig i menyene der hun kan velge sanger. Ikke alltid den sangen læreren vil hun skal velge, men vi må innrømme at vi liker det godt når vi ser at elevene har mulighet og trygghet til å være litt rampete.

Som musikkpedagoger er vi jo også opptatt av å lære bort faget musikk, så musikk fra mange ulike genre, ulike måter å spille på, rytmekort og samspill med ulike instrumenter har blitt en naturlig del av undervisningen. Anna har spilt konsert for hele trinnet, og har sammen med flere klassevenninner fremført øyestyrt sang for alle elevene på skolen. Hun har deltatt på mange konserter og workshops med kulturskolen. Vi er nok ikke de rette til å vurdere verdien av at hun får muligheten til å spille, men når man ser hvordan hun strålende mottar applaus fra et entusiastisk publikum, så kan vi med ganske stor sikkerhet si at hun er en musiker som både får og gir glede fra musikken hun skaper med øynene.

Ungdomsskoleelev lærer å spille gitar med øynene.

SKUG fikk spørsmål fra en ungdomsskole om det kunne være mulig å spille øyestyrt gitar, eventuelt andre bandinstrumenter. Vi hadde allerede laget noen gitarimprovisasjoner, men egentlig ikke tenkt på muligheten for å følge standard gitarundervisning.

Musikklæreren på ungdomsskolen forklarte oss litt om sitt opplegg, og hvilke akkorder de andre elevene skulle lære. Ut fra dette lagde vi noen spilleskjermer der man med øynene eller berøring kan velge mellom 4 ulike akkorder. På samme måte som de andre elevene måtte også eleven som skulle spille med øynene øve på sitt instrument for å lære og huske hvor de forskjellige akkordene er, og å øve på å treffe den rette akkorden når man vil og skal spille den.

Vi lagde også et par variasjoner av akkordskjermene, der noen hadde store knapper på skjermen og noen små. Både store og små knapper kan ha sin utfordring. Når de er store er det lett å treffe dem, men vanskeligere å ikke spille noen akkorder. I musikk vil man gjerne at det skal være mulig å ha stillhet også. Hvis knappene er små kan det være vanskelig å treffe dem når man vil. Her instruerte vi lærer, slik at hun kunne justere størrelsen på knappene ut fra behov og dagsform.

Når de andre elevene begynte å utforske og lære å spille andre bandinstrumenter, laget vi flere spillestemmer som for eksempel øyestyrte trommelooper med cymbalslag, og bass-stemmer til de låtene resten av klassen skulle spille. Dette er et eksempel på hvordan bruk av et tilrettelagt instrument kan være et viktig og ganske enkelt virkemiddel som gjør at alle elevene kan inkluderes i de samme læringsaktivitetene. De bare spiller litt forskjellige instrumenter, på litt forskjellig måte.

Spilleskjerm med trommelooper og korte symbalslag og trommelicks som kan spilles mens loopene går.


Hva trengs for å kunne spille med øynene med Eye-Touch?

·       Datamaskin med programvaren Eye-Touch. Maskinen må kjøre Windows og kan for eksempel være en PC eller en Microsoft Surface. Eye-Touch kan brukes på alle øyestyrte kommunikasjonssystemer, som Tobii, Rolltalk og Gridpad.

·       Kameralist hvis du skal spille med øynene (for eksempel PCeye Mini fra Tobii)

Man kan spille på lignende måte som med øynene på berøringsskjermer som Smartboard eller PC eller Windowsbasert tablet med touch-skjerm.
Hvis du vil bryterstyre Eye-Touch, trenger du en boks som kan koble bryter(e) til datamaskinen. Bryterboksen kan være en JackSwitch-Box, Joybox eller Crick-box.

På SKUG-senteret bruker vi vanligvis en Microsoft Surface som Eye-Touch-musikkinstrument, og monterer den i en ramme (Eye Mobile Bracket) som samtidig holder kameralista til øyestyringen på plass. Denne rammen kan enten stå på et bord, eller klikkes på plass i et stativ (Mount Connect-It ClampOnMount) som kan monteres på rullestoler, bord eller andre hensiktsmessige plasser for å holde musikkinstrumentet på rett plass for musikeren. Denne løsningen gir eleven mulighet til å bruke øyne, berøring eller brytere alt etter hva som er best for han.

E-Musikk

E-Musikk er et nytt prosjekt og læremiddel som SKUG utvikler i samarbeid med Udir (januar 2020-juni 2021). Læremiddelet skal fungere som et tilpasset musikkinstrument og komponeringsverktøy, for å skape flere muligheter for at elever som bruker ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon), og andre elever med funksjonsnedsettelser, skal kunne oppfylle fagplanens mål om praktisk deltakelse i musikkundervisningen. Samtidig kan E-Musikk brukes av ALLE elever for å gi elevene spennende muligheter for å lære og utøve musikk med databaserte instrumenter og verktøy, noe som støtter opp om læreplanens mål innen digital kompetanse.

I musikkfaget skal elevene lære å spille, synge og komponere, noe som krever aktivt deltakelse i lærings- og samspillsituasjoner. Elever som tidligere bare har kunnet delta teoretisk eller som tilskuere til musikalsk samspill og komponering, skal med E-Musikk kunne delta sammen med de andre elevene i klassen. Dette inkluderer elever som bruker øyestyring, bryterstyring, berøringsskjerm, tilpasset mus eller tastatur. I tillegg kan dette læremidlet ha synergieffekter for ASK-brukeres kommunikasjonskompetanse, til de fleste andre fag i skolen, til den enkelte elevs sosiale deltakelse i skole og fritid, og til det videre utdanningsløpet.

Starten på E-Musikk-prosjektet handler om å samle inn kunnskap og informasjon om hvilke undervisningsopplegg og musikalsk materiale som skoler, barnehager, lærere og elever bruker i dag.  Vi ønsker å utforme E-Musikk slik at det blir mulig å delta i musikkundervisning med øyestyring, berøring og bryter, og slik at det er så enkelt og brukervennlig at det kan brukes av alle.

Innhold

Innholdet i læremidlet E-Musikk vil deles opp i 4 temaer: Spille, Instrumenter og teori, Musikkhistorie og kultur, samt Komponere.

Startskjerm i E-Musikk, der man velger hva man vil jobbe med.


Innen hver av de fire kategoriene vil det ligge et utvalg av sanger, instrumentalstemmer, teorioppgaver, kunnskap om musikkhistorie og kultur, og komponeringsmaler. Det ferdige undervisningsmaterialet kan enkelt redigeres av lærerne.

Dette kan for eksempel være sanger, foredrag eller oppgaver der man kombinerer musikk og språk- eller leseopplæring, fremmedspråk, grunnleggende matematikk, eller kunnskap om andre land og kulturer.

Utdrag fra «Historien om Bach». Tekstlappene inneholder lydfiler som leses opp, og hvert bilde inneholder musikkeksempler som illustrerer teksten.


Innholdet vil dekke en bred aldersgruppe, fra barn i barnehage som utforsker lyder instrumenter og barnesanger:

 

Spilleskjerm med barnesangen «Hva sier den kua?». Sangen er delt i åtte fraser.


Til ungdomsskoleelever som vil spille gitarakkorder i klassens rockeband:

Spilleskjerm med fire gitarakkorder.


Støttefunksjonen som er beskrevet i Eye-Touch (for eksempel å vise ett bilde av gangen på skjermen) vil også brukes i E-Musikk. På denne måten kan man i tillegg til alderstilpasset innhold, kunne gjøre oppgavene svært enkle, med enkelt skjermbilde og få valg, eller man kan ha et mer avansert oppsett der eleven kan ha et mer komplisert skjermbilde med mange valg tilgjengelig.

Komponering kan gjøres på to måter, enten en enkel måte der man bygger opp en musikalsk historie, eller en mer avansert metode der man komponerer rytmer eller melodibiter som kan settes sammen til et musikkstykke.

Når man lager en musikalsk historie, kan læreren presentere en mal for eleven der det er et gitt antall deler eller knapper i historien. Malen kan være helt tom, eller den kan som i dette eksempelet ha en knapp som viser tema for historien:

Skjerm med mal til en historie. Eleven kan skape sin egen musikalske historie ved å sette inn lyder og bilder.

Eleven kan så velge innhold i de neste knappene, og antall valg eleven får kan justeres etter hva som passer for den enkelte. Innholdet eleven velger kan være bilde, lydopptak, MIDI-fil, tekst, eller eleven kan gjøre sitt eget lydopptak som passer til det valgte bildet. Til slutt blir dette til en musikalsk historie, som eleven kan fremføre:

Skjerm med eksempel på en ferdig musikkfortelling.


En annen måte å komponere på, ligner mer på tradisjonelle komponeringsverktøy som for eksempel Soundtrap, der man bestemmer rytmer eller tonehøyde ved å bestemme hvilke instrumenter som spiller når innenfor et rutemønster/grid:

Skjerm med grid for å lage en trommerytme.


Ved å se på en rute kan man slå av eller på den tonen, og slik bygge opp en rytme som i rytme-griden over, eller en melodibit i en grid som viser tonehøyde:

Skjerm med en grid for å komponere en frase.

 

Rytmene eller melodibitene som komponeres, settes automatisk sammen til en rekkefølge som senere kan redigeres av eleven. Komposisjonene kan lages fritt over de tonene som er lagt ut, eller man kan ta utgangspunkt i en av akkordmalene som ligger inne. Elevene kan da høre akkordene mens de komponerer, og slik bestemme sine musikalske valg ut fra det de hører. Slike maler kan også lages av lærerne, slik at man ikke er begrenset til det materialet som ligger inne i programvaren.

 

Utviklerne

Eye-Touch ble laget, og E-Musikk er under utvikling, av Dr Tim Anderson, Einar Berg-Olsen og Elin Skogdal fra SKUG-senteret, Kulturskolen i Tromsø. I tillegg til å utvikle Eye-Touch og E-Musikk, har teamet arrangert, komponert og tilrettelagt det musikalske materialet i mange genre, og for ulike aldersgrupper. Gjennom hele utviklingsprosessen prøver andre ansatte og SKUG-elever ut musikk og nye muligheter, og gir tilbakemeldinger til teamet. Brukermedvirkning er veldig viktig for å sikre at  instrumentene som skapes er fleksible og fungerer bra, både for musikerne som skal spille på instrumentene og for lærere/støttepersoner.
For å hente videre erfaring og spre kunnskap, samarbeider utviklingsteamet med andre fagmiljø i Europa, og har hatt presentasjoner og workshops rundt i Norge, Nederland, Skottland, Irland, Italia og Tsjekkia.

 

SKUG-senteret har en intensjonsavtale med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen om spredning av kunnskap om læremidler utviklet i prosjektet «Øye- og brukerstyrt musikkopplæring», E-musikk. 

Tilleggsressurser

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.