Banner; Andreas Nærlie. C. Tara Media. Til høyre: maske fra Karbøl, fra 1950–tallet. Eier: Jan Toftebakk. Foto i artikkelen kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra prosjekteier, Tara Media.

Maske- og fortellerverksted som levende kulturarv

Førjulstradisjonen «Å gå Jul-Anders», praktiseres fortsatt i tre kommuner i Nordland. I det tverrfaglige prosjektet «Jul-Anders maske- og fortellerverksted» har elever ved 1-10. trinn fått lære om masketradisjonen gjennom fortelling, og ved å lage egne masker og kostymer. I verkstedet formidles kunnskap om, og erfaring med norsk og samisk kulturarv.

Av Aase-Hilde Brekke, forsker, kunstner, faglitterær forfatter, sekretær i ICOMOS Norge og daglig leder i Tara Media

Levende kulturarv og identitet

«Å gå Jul-Anders» er et lokalt uttrykk, og en levende førjulstradisjon som praktiseres 30. november hvert år i tre kommuner: Beiarn, Gildeskål og i tidligere Skjerstad kommune. Markeringen faller på samme dag som feiringen av den katolske helgenen St. Andreas, som blant annet regnes som fiskernes beskytter. Offisielt varte katolsk tid frem til 1536 i Norge, og tradisjonen med «å gå Jul-Anders» blir på folkemunne i Skjerstadområdet omtalt som en skikk med opprinnelse i katolsk tid, som gikk ut på at de fattige i bygdene kunne gjemme seg bak masker og tigge mat uten å bli gjenkjent (Riddervoll, 1996). I dagens tradisjon, på kvelden 30. november, samles barn og ungdommer i små grupper for å kle seg ut med masker og kostymer. Deretter går de fra hus til hus og tigger godteri eller mat. Enkelte voksne «går Jul-Anders», senere på kvelden. Mange forteller at de ikke vil markere Halloween, men holde fast på Jul-Anders tradisjonen, noe de mener skaper tilhørighet og stolthet (Brekke, 2022a, Brekke 2022b). Fra gammelt av var det bare gutter i konfirmasjonsalder og voksne menn som gikk Jul-Anders i Beiarn, men i dag deltar hovedsakelig barn og ungdom av begge kjønn i alle kommuner (Brekke, 2022a).

Dokumentasjon, skoleutvikling og kunstpedagogisk prosjekt

Prosjektet «Å gå Jul-Anders, før og nå», er initiert av Aase-Hilde Brekke i Tara Media, og startet i 2022, med støtte fra Nordland fylkeskommune, DKS-Nordland og Kulturdirektoratet og Bodø2024. Prosjektet ble utviklet som et skoleutviklingsprosjekt i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) for Misvær oppvekstsenter i tidligere Skjerstad kommune, og som en pilot i Den kulturelle skolesekken for Beiarn barne-og ungdomsskole, i 2022. Prosjektet ble underveis videreutviklet som et selvstendig forskningsprosjekt «Å gå Jul-Anders, før og nå» (2022-2025), med forankring i forskningsgruppen Kunst og kultur i opplæring (KKO) ved Nord Universitet. Norsk Håndverksinstitutt og Nordlandsmuseet er samarbeidspartnere i prosjektet.

Samisk forankring

«Å gå Jul-Anders» praktiseres i hjertet av det tradisjonelle pitesamiske bosettings- og språkområdet i Salten, og derfor undersøkes også mulige forbindelser til samisk – og spesielt pitesamisk kultur. Praksisen kartlegges gjennom historiske søk i arkiv, lokalhistoriske kilder, og intervju med eldre tradisjonsbærere fra 80–100 år, om hvordan de gikk Jul–Anders da de var unge.

Tradisjonen er ukjent i Bodø by, og derfor beholdes Skjerstad som områdenavn i artikkelen. Innsamlingen i Gildeskål kommune har så vidt begynt og omtales derfor ikke i denne artikkelen.

I «Jul-Anders, maske- og fortellerverksted» for 1-10. trinn i Beiarn og Skjerstad, ble utdrag av de elders fortellinger, sammen med kunnskap om annen lokal kulturarv, formidlet til elevene gjennom fortellinger, i tillegg til at de fikk jobbe praktisk med kunst- og håndverksaktiviteter.  Kartleggingen av tradisjonen og undervisningen i skolen er et nybrottsarbeid, som er ment å kaste lys over hvordan katolsk, norrøn, norsk- og samisk kulturarv i området har påvirket hverandre frem til i dag – og hvordan dette kommer til uttrykk i en levende kulturell praksis.

Tverrfaglige undervisningsmetoder og estetiske læringsprosesser

Skoleutviklingsprosjektet ble tilpasset lokale tradisjoner i dialog med rektorer og lærerne. Til nå har tre skoler med til sammen 180 elever deltatt i prosjektet. 12 lærere har bidratt med gjennomføring. Verkstedet hadde en varighet på 4 – 6 timer og ble utviklet- og ledet av Aase-Hilde Brekke og Merethe Bostrøm. Undervisningen var tilpasset alderstrinnene, med vekt på dialog, improvisasjon og lek. Noe av formålet med verkstedet var å inspirere lærerne og gi dem flere tips og råd om hvordan de selv kan jobbe videre med lokal kulturarv, gjennom å benytte tverrfaglige undervisningsmetoder og estetiske læringsprosesser i arbeidet med kulturarv (Brekke, 2023c).

Fortellerverksted og kulturforståelse

Fortellinger, kunnskap og erfaringer er del av vår kulturarv. Å møte tradisjonsbærere fra vår egen norske og samiske kultur, og også andre kulturer, kan gi en dybde i opplæringen. På denne måten kan kunnskapssynet utvides til å inkludere ikke bare faktakunnskap, men formidle en handlingsbåren kunnskap, erfaring og innsikt. Dette skaper nærhet og rom for å dele erfaringer.

«Jul-Anders, maske-og fortellerverksted» ble innledet med flere fortellinger. Elevene fikk høre om tradisjonen fra Skjerstad og Beiarn, gjennom bilder og gjenfortellinger fra de eldre som hadde blitt intervjuet. Prosjektleder Aase-Hilde Brekke, fortalte også om sine egne erfaringer med «å gå Jul-Anders».

I fortellerverkstedet fikk elevene høre at Jul-Andersmaskene skulle være «fæle» og helst også skumle. I Skjerstadområdet var tradisjonen at ofte gikk Jul-Andersene med vandrestav, en kubjelle rundt halsen og en sekk eller tøypose. Hvis de fikk noe å spise, kunne det være alt fra rosiner, julekake eller en kjøttbit. Enkelte Jul-Anderser kunne snakke i kor med omgjort stemme, mens andre var taus – for ikke å bli gjenkjent. Etter at Jul-Andersene hadde fått noe å spise gav de seg i vei med bråk og ståk ut av huset og videre til neste gård i bygda.

Elevene ved Beiarn barne- og ungdomsskole fikk møte historiker og lokalhistoriker Inge Strand. Han fortalte om Jul-Andrestradisjonen i bygda som fortsatt benytter gamle regler og rim i tradisjonen. Begeistringen ble ekstra stor når de i etterkant fikk besøk av en «ekte og levende» Jul-Anders!  Deretter så de filmen «Julanders i Beiarn, 1980» fra Norge Rundt, som beskrev hvordan Jul-Anders tradisjonen ble praktisert i gammel tid.

Levende formidling gjennom dramatisering

Midt i fortellerstunden i Beiarn, i Misvær og på Skjerstad dukket det plutselig opp en lokal Jul-Anders fra Lurfjellet (Pitesamisk: Luvdár, lulesamisk: Luhtár), eller fra Kovdis (samisk stedsnavn i Beiarn). Han var lurvete kledd, med skinnfell og med en fæl maske. Han avbrøt fortellerstunden, skremte og underholdt, og ble mottatt med skrekkblandet fryd og latter av både elever og voksne. Den enkle og improviserte dramatiseringen levendegjorde «Han Jul-Anders» på det som elevene i etterkant beskrev som både morsomt og skummelt.

«Jul-Andersen» ble mottatt med skrekkblandet fryd og latter av elevene og enkelte utbrøt: «E såg kem det va!».

Maskeverksted – kreativitet og skaperkraft

Valg av materialer og design

Opprinnelig ble Jul-Anders-maskene laget av for eksempel saueskinn, papp, papir, unntaksvis lær, never, tre og/eller stoff. Noen masker hadde horn, og andre huggtenner. Målet var at masken skulle fremstå som «fæl» og skremmende (Brekke, 2022a, Brekke 2022b). I «Jul-Anders, maske og fortellerverkstedet» kunne elevene velge mellom saueskinn eller papp som utgangspunkt for å lage sin egen maske. De kunne bruke fargene til svart og rød, basert på kunnskap om at man i eldre tid hadde pleid å farge maskene med dyreblod fra slakt, eller sot/kull (Brekke, 2022a, Brekke 2023a). I det siste verkstedet som ble gjennomført i 2023, fikk elevene også bruke okerfarge, av hensyn til det visuelle uttrykket.  

Maskene blir til

I maskeverkstedet i Beiarn valgte skolen å tilby opplegget for 1–4 trinn, mens det i Misvær og Skjerstad ble tilrettelagt for at alle elevene fra 1–10. trinn kunne delta. Maskene og kostymene som ble laget ble stilt ut til stor glede og beundring frem til de skulle brukes til å gå Jul-Anders.

Håndverksferdigheter

Både i maskeverkstedet og i kostymeverkstedet fikk elevene øve på håndverksferdigheter. Å klippe i skinn er ikke alltid lett, ei heller å lage hull i hard papp. Det krever både ferdigheter som å holde saksen, beregne avstand og få passe trykk/styrke med hånden. Å lage maske utfordret vurderingsevnen i forhold til å vurdere maskens form mot ansiktet og finne rett plassering til øyne, munn og nese. Pedagogene og vi som initierte verkstedet var med og hjalp til når elvene skulle tegne øyne, munn og nese på papirmalen, når de skulle klippe i skinn, og når de skulle tre nål og sy – i kostymeverkstedet der de fikk erfaring med omsøm og redesign. Elevene måtte velge stoff og farger, kombinere, vurdere og velge. Noen elever var selvhjulpne og håndterte saks og synål på en kompetent og trygg måte. Andre måtte ha hjelp og veiledning for å gjennomføre arbeidet, trinn for trinn. Tålmodigheten ble ofte satt på prøve. Når elevene og lærerne «kom inn i arbeidet», og forstod hva de skulle gjøre steg konsentrasjonen og gylne øyeblikk av mestring og læringsmotivasjon oppstod:

Lærerne kunne fortelle at enkeltelever som vanligvis ikke klarte «å sitte stille», hadde vært konsentrert, stolt og ivrig og uttalt: «Dette er den beste dagen på skolen noen gang.» Eleven spurte læreren: – Hvordan har du det i dag?».

Lærer (Brekke, 2022a).

Design av kostymer til Jul-Anderskvelden

I «Jul-Anders, maske og fortellerverksted» i Misvær i år, jobbet elevene fra 1-10. trinn med omsøm og redesign av avlagte klær til kostymer som kunne brukes til å gå Jul-Anders. Elevene fikk trene på håndverksferdigheter som å håndtere nål og tråd, saks, oppøve fargevalg, utøve personlig smak og komposisjon. Gjenbruk bidro til å utfordre elevenes kreativitet, men bidro også til bevisstgjøring av begrepet bærekraft.

Kostymene ble fantasifulle, ville og vakre, overraskende og svært kreative!

Jul-Anders 30. november

«Skrangletog»

Inspirert av «Jul-Anders maske og fortellerverksted», tok skolen i Misvær initiativ til å lage et Jul-Anders «skrangletog» på morgenen 30. november – på «Jul-Andersdagen». Alle elevene gikk i opptog iført masker, skranglet med metallpinner og bjeller, og gikk i samlet flokk gjennom sentrum. Langs vandringsruta over hengebrua, til sykehjemmet, forbi kommunehuset og den lokale Coopen, møtte de flere som hadde møtt opp for å beskue det skumle følget og hilse de med «heiarop» og smil.

En populær skikkelse

At Jul-Anders er en populær skikkelse fortsatt, er det liten tvil om! En av lærerne ved Misvær Oppvekstsenter har registrert at det i løpet av de siste fem årene har vært alt fra 34 til 55 barn og ungdommer innom på besøk hos henne på Jul-Anders-kvelden. Det er i alt 46 elever ved Misvær skole, tidligere Skjerstad kommune. De siste to årene, etter at maske- og fortellerverkstedet har blitt gjennomført ved skolen, har flere elever fremsagt regler som de har lært i undervisningen om Jul-Anders, og tatt i bruk masker og kostymer de har laget i verkstedene.

I Beiarn holder de også på tradisjonen “å gå jul-Anders”, og derfor er de fleste barna i bygda med på feiringer, der også. I Beiarn bruker de fortsatt de gamle reglene fra bygda:

Får e’ ikkj’ kørs og kak’
ska’ e’ aljlj ungan tak’
Får e’ ikkj’ kørs og krengel
ska’ e’ om jula rengel

Regle fra Beiarn

I gamledager ble Jul-Andersene bedt inn på et måltid mat med saltet sauehode. I dag får de fleste godteri i en pose.

Prosjektets hjemmeside

På Jul-Anders.no kan du lese mer om prosjektet.

Alle rettigheter til undervisningsopplegget og forskningen i forbindelse med «Å gå Jul-Anders, før og nå», tilhører Tara Media, og kan ikke benyttes til kommersiell virksomhet.

Referanser

Brekke, Aase-Hilde (2022a). Feltnotater, «Å gå Jul-Anders, før og nå».
Brekke, Aase-Hilde (2022b). Intervjuer med tradisjonsbærere, gruppe 90-100 år, og gruppe  
            70-90 år, «Å gå Jul-Anders, før og nå».
Brekke, Aase-Hilde (2023a). Feltnotater, «Å gå Jul-Anders, før og nå».
Brekke, Aase-Hilde (2023b).  Intervjuer av tradisjonsbærere, gruppe 90-100 år. «Å gå Jul-
            Anders, før og nå».
Brekke, Aase-Hilde (2023c).»Hvordan kan estetiske læringsprosesser skape et inkluderende 
            læringsmiljø?», DEMRA­– Demokratisk beredskap mot antisemittisme og rasisme,
            Holocaustsenteret.
Gabrielsen, Sussi H. (1994). Mitt Beiarn. Eget forlag.

Kunnskapsdepartementet (2020). Overordnet del – verdier og prinsipper for  
            grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for
            Kunnskapsløftet 2020

Riddervold, A., Brekke, A., & Skjerstad og Fauske bygdeboknemnd. (1996). Innenfor fellesskapet : dagliglivet på gården i Indre Salten i gammel tid. Skjerstad og Fauske bygdeboknemd. https://www.nb.no/items/7545754f17c54139cb6dd283e03cdd8a?page=0

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i Kunst og håndverk (KHV01‑02), Fastsatt som 
            forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2020. https://www.udir.no/lk20/khv01-02/om-faget/kjerneelementer?lang=nob

Relaterte ressurser

Temapakke: Duodji/duodje/duedtie og dáidda

Duodji/duodje/duedtie og dáidda er en av flere temabaserte pakker i kunst og håndverk. Målet med pakken er å gi lærere i...

Praktisk arbeid med duodji og samisk kulturarv i skolen

Denne fagartikkelen publisert i tidsskriftet Form 5/18 er skrevet av seniorrådgiver Cathrine Jenssen ved Kunst- og kultursenteret og gir et...