Elev Bernhard tegner elementer fra 'Starry Night' av van Gogh - Bergman (2024)
Frihet til å skape, ansvar for å anerkjenne: Interpikturalitet og opphavsrett i en digital tidsalder
I en tid hvor digital teknologi har revolusjonert måten vi skaper, deler og bruker visuelle uttrykk, står kunst- og håndverkslærere overfor nye og komplekse utfordringer. I denne artikkelen utforsker førsteamanuensis Silje Bergman hvordan kopiering og deling av visuelle åndsverk kan brukes i undervisningen på en måte som både respekterer opphavsretten og fremmer kreativitet og læring.
Tekst: Silje Bergman, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge.
Artikkelen er basert på doktoravhandlingen “Kopiering og deling i faget Kunst og håndverk” (Bergman, 2022) og en artikkel om digital kompetanse og interpikturalitet (Bergman 2024). Nå vil jeg løfte frem funn fra arbeidet med avhandlingen for å se nærmere på hvordan lærere kan forstå og undervise om opphavsrett, hvilke pedagogiske strategier som kan være nyttige. I tillegg vil jeg belyse hvordan kunstig intelligens skaper både muligheter og utfordringer for å navigere i dette landskapet.
I artikkelen “Digital kompetanse og interpikturalitet i kunst og håndverksfaget” (Bergman, 2024) belyses hvordan profesjonsfaglig digital kompetanse kan integreres i skapende prosesser innen kunst og håndverk. Det legges vekt på betydningen av at lærere styrker sine digitale ferdigheter gjennom praktisk bruk av digitale verktøy i undervisningen. For å forstå de komplekse utfordringene som dagens unge skapere og brukere av visuelle verk møter, er det avgjørende å ha kjennskap til lovverket som regulerer bruken av de visuelle uttrykkene vi omgir oss med til daglig.
Opphavsrett og åndsverk
Åndsverkloven gir opphavere rettigheter til sine verk, men den åpner også for at nye verk kan skapes med utgangspunkt i eksisterende åndsverk. Det oppstår et spenningsfelt mellom beskyttelse av åndsverk og stimulanse til å skape, som lærere må navigere i. For å forstå hvordan dette kan gjøres i praksis, er det viktig å ha en grunnleggende forståelse av hva som definerer et åndsverk og hvilke rettigheter og plikter som følger med.
Hva er et åndsverk?
Et åndsverk er definert som litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uttrykksform (Åndsverkloven, 2018). For at et verk skal få opphavsrettslig vern, må det ha verkshøyde, det vil si at det må være resultat av en individuell skapende åndsinnsats. Dette innebærer at verket må ha en viss grad av originalitet og kreativitet. Opphavsretten gir opphaveren enerett til å råde over verket, inkludert retten til å fremstille eksemplarer og gjøre det tilgjengelig for allmennheten (Åndsverkloven, 2018).
Kopiering og bearbeidelse
I vurdering av om noe krenker opphavsrett kan vi skille mellom kopiering, bearbeidelse og skapelse av nye og selvstendige verk. Kopiering innebærer å lage en nøyaktig gjengivelse av et verk, og kan bryte opphavsretten, mens en bearbeidelse innebærer å endre et verk på en måte der det opprinnelige verket fortsatt er gjenkjennelig, men som ikke nødvendigvis vil være et brudd på opphavsretten. Det er likevel ikke sikkert verket vil få opphavsrettsvern. Nye og selvstendige verk kan springe ut av noe eksisterende. Dette kan innebære å bruke elementer fra en annens arbeid, men på en slik måte at det skapes noe nytt som igjen vil få ny opphavsrett.
Utfordringer når digital delingskultur møter skole
Digital teknologi har i stor grad endret måten vi skaper, deler og opplever visuelle uttrykk på. Tilgjengeligheten av digitale verktøy gjør det enklere enn noen gang å kopiere, bearbeide og dele visuelt materiale, noe som har skapt komplekse utfordringer, spesielt innen kunst- og håndverksundervisning. En av de vanligste eksemplene fra skolen er når elever bruker bilder de har funnet på internett i sine egne prosjekter uten å kreditere.
En av de vanligste eksemplene fra skolen er når elever bruker bilder de har funnet på internett i sine egne prosjekter uten å kreditere.
På den ene siden gir digitale ressurser lærere og elever nærmest ubegrenset tilgang på kunstverk og inspirasjonskilder fra hele verden. Dette kan løfte undervisningen ved å gjøre det mulig å studere alt fra historiske kunstverk til samtidskunst på en lett tilgjengelig måte.
På den andre siden bringer delingskulturen med seg utfordringer knyttet til opphavsrett. Mange er ikke bevisste på at bearbeiding og deling av bilder kan være et brudd på opphavsrett, og slett kildekritikk er et økende problem. Dette fører til ubevisste brudd på opphavsretten, særlig i situasjoner der det digitale materialet oppleves som «gratis» eller allment tilgjengelig. Det er en feilslutning at lærere kan bruke det de ønsker i undervisningen fordi skolen har avtale med Kopinor. Åndsverklovens ideelle rettigheter krever nemlig at du skal navngi opphaver og angi hvor materialet er hentet fra (Tretvoll, 2024). Slike krav kan fort vise seg utfordrende hvis lærere eller elever bruker materiale funnet på Pinterest eller Instagram istedenfor å gå til de etablerte institusjonenes offisielle hjemmesider. Det kan oppleves som vanskelig å spore originalkilden til visuelle verk i en tid der innhold kan spres raskt, av hvem som helst, og også slettes raskt, slik at lenken dør.
Kunst- og håndverkslærere må balansere teknologiens kreative muligheter med den strenge redeligheten opphavsretten krever. De skal både inspirere til nyskaping og lære elevene å navigere i et landskap av komplekse juridiske og etiske grenser.
Kunst- og håndverkslærere må balansere teknologiens kreative muligheter med den strenge redeligheten opphavsretten krever. De skal både inspirere til nyskaping og lære elevene å navigere i et landskap av komplekse juridiske og etiske grenser. Et slikt ansvar krever ikke bare at lærere selv følger loven, men også at vi underviser gjennom metoder som omfatter refleksjon, kritisk tenkning og praktiske øvelser i hvordan åndsverk kan brukes og respekteres på en etisk forsvarlig måte. Målet må være å gi elevene en dyp forståelse av både rettighetene til andre skapere, deres egne rettigheter og ansvar som kreative aktører.
Interpikturell litterasitet
Interpikturell litterasitet er et begrep som beskriver evnen til å forstå og bruke visuelle referanser i skapende prosesser. Det bygger på konseptet interpikturalitet, som refererer til hvordan visuelle verk kommuniserer med og refererer til andre visuelle verk. Begrepet ble først introdusert av kunsthistoriker Jorunn Veiteberg (Veiteberg, 1982) for å beskrive hvordan bilder kan inneholde sitater, lån og referanser til andre verk, og dermed skape en dialog mellom verkene.
I kunst- og håndverksundervisningen er interpikturell litterasitet viktig fordi det gir elever og studenter verktøy til å forstå og bruke visuelle referanser på en bevisst måte. Dette innebærer å kunne identifisere og tolke referanser til andre verk, samt å bruke slike referanser i egne skapende prosesser for å bygge videre på uttrykket og skape nye betydningslag.
Under vises et Venn-diagram over praksiser som inngår i en interpikturell litterasitet
Nivå 1 i Venn-diagrammet:
- Skapende praksis innebærer det skapende aspektet i prosesser der man inspireres og låner materiale, uttrykk for noe personlig og selvstendig ligger også her.
- Etisk praksis er bevissthet og forståelse for hva opphavsretten verner og hvorfor det er viktig å ivareta opphavers interesser.
- Teknisk praksis handler om ferdigheter i for eksempel digitale verktøy og kunne orientere seg om mulige løsninger. (Bergman, 2022, s.63)
Nivå 2 er der to praksiser overlapper. Skapende og etisk praksis møtes i refleksjon og dekonstruksjon: Dette handler om å tenke kritisk og etisk, og gjøre valg i den skapende prosessen. Etisk og teknisk praksis møtes i kildebehandling og kreditering og handler om å vise hvem eller hva man har brukt. Teknisk og skapende praksis møtes i bildebehandling som remiks, noe som igjen handler om å manipulere eget og andres visuelle materiale.
Nivå 3 er der alle praksisene møtes i interpikturalitet. Dette betyr at arbeidet har interpikturelle egenskaper. (Bergman, 2024, s.11).
Eksempler på interpikturell litterasitet i praksis
Hokusais ikoniske maleri, The Great Wave off Kanagawa, vises til venstre her i en interpikturell tolkning. I den nye versjonen er det hellige fjellet Fuji byttet ut med et redningsskip som symboliserer redningen. I forgrunnen ser vi en gummibåt fylt med mennesker som risikerer å bli slukt av de store bølgene. Selv om komposisjonen og bølgens detaljer er lik Hokusais original, er innholdet vesentlig annerledes. Det interpikturelle verket bruker og utvider symbolikken fra originalverket. Den endrer ikke betydningen av Hokusais verk, men legger et nytt betydningslag til hva det berømte japanske kunstverket symboliserer. Selv om man tidligere har sett The Great Wave off Kanagawa og kanskje reflektert over faren den store bølgen utgjør for de små båtene, kan en slik interpikturell tolkning gi en ny eller dypere forståelse av verket (Bergman, 2024).
Interpikturelle kategorier
Å utvikle interpikturell litterasitet i undervisningen innebærer å gi elever og studenter mulighet til å utforske og eksperimentere med visuelle referanser. I den refererte avhandlingen “Kopiering og deling i faget Kunst og håndverk” (Bergman, 2022) ble det utviklet seks kategorier for interpikturalitet. Disse beskriver ulike varianter av interpikturelle betydningslag. Kategoriene kan brukes som kriterier i elevers og studenters kreative arbeid, når de har tatt utgangspunkt eller blitt inspirert av eksisterende åndsverk.
- Mash-up: Sammenstilling av elementer fra ulike kunstnere, verk og tider for å skape en ny visuell helhet.
- Parodi: Humoristiske manipulasjoner av ett eller flere verk for å kommentere eller kritisere originalen.
- Bearbeidelse: Endring av eksisterende verk, hvor elementer er forandret, flyttet, eller kombinert på nye måter.
- Homage: Visuell hyllest til et originalverk, ofte med tydelige referanser til det opprinnelige verket.
- Referanse: Bruk av kjente kunstneres uttrykksformer eller fargebruk på nye måter.
- Inspirasjon: Verk som er inspirert av en kunstner, teknikk eller stil, uten nødvendigvis å være en direkte kopi. (Bergman, 2021)
Under til venstre vises et eksempel på kategorien mash-up (Bergman, 2021), og til til høyre et eksempel på kategorien bearbeidelse (Bergman, 2021).
I en casestudie fra avhandlingen har faglærerstudenter i design, kunst og håndverk brukt eksisterende verk som inspirasjon for egne prosjekter. Studentene har analysert og tolket ulike åndsverk før de integrerte elementer fra disse inn i nye uttrykk, noe som ga dem en dypere forståelse av opphavsrett og etisk bruk. De lærte å skille mellom inspirasjon og kopiering og utviklet samtidig en større bevissthet rundt etiske problemstillinger.
Nye «kunstige» verktøy
I lys av kategorier for interpikturalitet kan vi tenke at ny teknologi, og særlig generativ kunstig intelligens (KI) kan tilføre nye dimensjoner til hvordan visuelle referanser og betydningslag kan utforskes i undervisningen. Med KI-verktøy kan vi utforske kategorier som mash-ups og bearbeidelser ved å kombinere eller transformere visuelle elementer fra ulike kilder. Generativ KI utfordrer grunnleggende prinsipper innen opphavsrett og etisk praksis, siden teknologien ofte er trent på materiale uten eksplisitt tillatelse fra opphavere.
Generativ KI utfordrer grunnleggende prinsipper innen opphavsrett og etisk praksis, siden teknologien ofte er trent på materiale uten eksplisitt tillatelse fra opphavere.
Dette reiser spørsmål om hvem som kan kalles opphaver til et KI-generert verk og om slike verk i det hele tatt kan regnes som originale åndsverk. I det følgende skal vi se litt nærmere på hvordan generativ KI kan påvirke skapende prosesser og hvilke muligheter og utfordringer og etiske dilemmaer som bringes inn i kunst- og håndverksundervisningen.
Generativ kunstig intelligens i skapende prosesser
Verktøy for visuelt arbeid innenfor generativ kunstig intelligens, som Stable Diffusion (Black Technology LTD, 2024), DALL-E (Open AI, 2024), Adobe Firefly (Adobe, 2024) og lignende, har ført til en eksplosiv utvikling innen digital bildeproduksjon. Disse teknologiene kan skape bilder basert på tekstbeskrivelser, og de analyserer store mengder visuell informasjon fra varierende kilder på internett. Vi har oppdaget nye kreative muligheter, men mulighetene har ikke kun blitt mottatt med begeistring, og viktigere er at de reiser fundamentale spørsmål om opphavsrett og etisk bruk av visuelle verk.
Litt om det tekniske i generativ kunstig intelligens
Generativ kunstig intelligens trenes opp ved hjelp av omfattende datasett. De inkluderer ofte opphavsrettsbeskyttede verk hentet fra internett uten tillatelse fra opphavere. Når det genereres visuelle verk innebærer det at KI-verktøy kombinerer og manipulerer elementer fra det som eksisterer fra før, det som KI’en er trent på, noe som videre kan føre det genererte uttrykket inn i juridiske og etiske gråsoner. En sentral utfordring er hvem som kan regnes som opphaver til KI-genererte verk. Er det utviklerne av KI-verktøyet, brukeren som spesifiserer instruksjonene (skriver «promtene»), eller tilfaller opphavsretten de opprinnelige kunstnerne hvis verk er brukt i treningsmaterialet?
Opphavsrettsadvokat, Magnus Strai Vyrje, har skrevet note til åndsverkloven om verk som er frembragt ved hjelp av KI (note 4 til åndsverkloven):
«Hvorvidt frembringeren oppnår vern når frembringelsen skjer med hjelp av «kunstig intelligens» (Artificial intelligence, AI) beror bl.a. på hva man forstår med kunstig intelligens, samt hvorledes verktøyet brukes. Dersom verktøyet bare brukes som hjelp og støtte for frembringeren under hans skapende åndsinnsats, f.eks. for å få frem et utkast, diskvalifiserer ikke AI-bruken som sådan for opphavsrettslig vern. Annerledes dersom det kun er verktøyet som (litterært eller kunstnerisk) formgir frembringelsens uttrykk. «Maskinskapte frembringelser» er ikke åndsverk. Datamaskiner oppnår ikke opphavsrett.» (Vyrje, 2023).
Dersom KI-genererte bilder ikke oppfyller åndsverklovens krav til verkshøyde og originalitet, kan de falle utenfor opphavsretten. Dette utfordrer kunstnerisk praksis, hvor beskyttelse av opphav er avgjørende.
Generativ kunstig intelligens i undervisning
Generativ KI kan gi spennende muligheter i kunst- og håndverksundervisningen hvis både verk og verktøy brukes på en etisk måte. Tilgang til slik teknologi kan gi elever og studenter mulighet til å utforske og eksperimentere med visuelle uttrykk, for eksempel ved å remikse kunstverk og prøve ut ulike stilarter. Et viktig aspekt ved undervisning med KI er at opphavsrett og etiske problemstillinger belyses og drøftes gjennom hele prosessen, slik at elevene forstår hvordan KI-genererte bilder kan bryte lovverk og hvordan de skal bruke teknologien for at det skal være ansvarlig.
I skapende prosesser med kunstig intelligens som verktøy kan elever og studenter utforske hvordan visuelle verk refererer til hverandre og til historien gjennom interpikturelle kategorier. De kan lære å identifisere visuelle referanser og kulturelle koder, noe som kan bidra til en dypere innsikt i kunsthistorien. Etiske perspektiver er viktige å diskutere med elevene. For eksempel hvorvidt det er akseptabelt å bruke KI til å etterligne stilen til nålevende kunstnere og hvordan vi kan sikre at opphavsretten respekteres i en tid hvor det genereres milliarder av bilder gjennom KI.
Hvordan sikrer vi redelig bruk av verk gjennom undervisning?
For å møte utfordringene som oppstår med KI kan vi som lærere i kunst og håndverk vektlegge refleksjoner rundt opphavsrett og etisk bruk av visuelle elementer i undervisningen. En øvelse som kan ansvarliggjøre elever og studenter er å undersøke hvor materialet KI-verktøyene er trent på kommer fra, og reflektere over hvordan de kan bruke og hvordan de skal kreditere visuelle elementer.
Vi kan tilrettelegge for praktiske øvelser som består av for eksempel case-studier, der elever og studenter lærer å kreditere opphavere riktig. For å sikre lovlig bruk av visuelt materiale kan lærere vise og bruke lisensierte bilder og oppmuntre elever og studenter til å utforske kilder som tilbyr Creative Commons-lisenser (Creativecommons.no, u.å). Gjennom refleksjonsøvelser kan lærere sørge for at kreativitet, sammen med en kritisk vurdering, utgjør en naturlig del av den skapende prosessen. Dette må skje uavhengig av om elevene får tilgang til KI-verktøy eller andre bildebehandlingsprogrammer.
Oppdatert på KI, men også oppdatert på opphavsrett
For å fortsette å utvikle undervisningen i kunst og håndverk, er det viktig at lærere også er oppdatert på endringer i lovverket og nye teknologiske verktøy. Introduksjonen av kunstig intelligens har snudd opp ned på skapende prosesser, og i skrivende stund har vi ingen mulighet til å vite hva dette vil si for faget eller hvordan opphavsrettslige vurderinger skal gjøres i 1, 2 eller 10 års perspektiv.
Vi kan se at generativ KI representerer både utfordringer og muligheter for undervisning i kunst- og håndverksfaget. Teknologien har et potensiale i undervisningen, men det kreves bevissthet og veiledning for å navigere i et landskap der opphavsrett, etikk og kritisk refleksjon spiller en stadig viktigere rolle.
Gjennom balansert bruk av KI-verktøy kan vi ruste elever for en fremtid hvor digital teknologi blir en integrert del av den skapende prosessen. Lærere bør fortsette å utforske ny teknologi og nye pedagogiske metoder og dele erfaringer med kolleger.
Gjennom balansert bruk av KI-verktøy kan vi ruste elever for en fremtid hvor digital teknologi blir en integrert del av den skapende prosessen. Lærere bør fortsette å utforske ny teknologi og nye pedagogiske metoder og dele erfaringer med kolleger.
Referanser
Bergman, S. (2024). Digital kompetanse og interpikturalitet i kunst og håndverksfaget. FormAkademisk, 17(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.5674
Bergman, S. (2022). Kopiering og deling i faget Kunst og håndverk. Universitetet i Sørøst-Norge [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. USN Open Archive. https://hdl.handle.net/11250/3026909
Bergman, S. (2021). Kopiering og kulturelle referanser som verktøy i bildeskaping : Opphavsrettslige utfordringer i undervisningen. Nordic Journal of Art & Research, 10(1). https://doi.org/10.7577/information.3692
Bergman, S. (2020) – Interpikturell tolkning av Hokusai.
Black Technology LTD (2024) Stable Diffusion https://stablediffusionweb.com/
Creative Commons.no https://www.creativecommons.no/post/norske-lisenser-og-verktoy
Hokusai, K. (1832) The Great Wave off Kanagawa – British Museum of Art
OpenAi (2024) DALL-E3 https://openai.com/index/dall-e-3/
Tretvoll, S. (2024) Kopinor-avtaler for skole og undervisning. Kopinor.no https://www.kopinor.no/artikler/kopinor-avtaler-for-skoler
Veiteberg, J. (1982). Skaping eller gjenskaping. Nokre tolkingsproblem i samband med Lena Cronqvist sine bilete. Kunst og kultur, 66(2), 113–128.
Vyrje, M. S. (2023) Norsk Lovkommentar til Åndsverkloven, Rettsdata note 4. https://svco.no/blog/andsverkloven-fotnoter-opphavsrett/
Åndsverkloven. (2018). Åndsverkloven, Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (LOV-2018-06-15-40). Lovdata.no. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40
