Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Elevarbeider, malerier.

Elever i møte med Havmannen

I dette undervisningsopplegget viser Ann-Hege Fjelddahl oss hvordan geststaltteoriens varhetssoner kan omsettes til estetiske læringsprosesser for elever i ungdomsskolen.

Opplegget tar for seg hvordan man aktivt kan ta i bruk sansene i møtet med kunst og bruke erfaringene som inspirasjon til å utvikle fortellinger i tekst og bilde.

Å aktivt ta i bruk sansene og bruke dem som redskap, kan være uvant for mange unge. Undervisningsopplegget tilrettelegger for å utvikle kompetanse knyttet til bl.a.

  • undring og utforsking
  • å kommunisere og visualisere
  • refleksjon og analyse

200 elever på 8. trinn har prøvd ut undervisningsopplegget gjennom møter med skulpturen Havmannen, som står i Mo i Rana. Opplegget er like relevant i forhold til annen skulptur i et hvilket som helst nærmiljø.

I Fjelddahls tidligere artikkel, Et sanselig møte med Havmannen, redegjør hun for det teoretiske grunnlaget for undervisningsopplegget.

Gjennomføring

Opplegget er delt inn i tre faser:

Fase 1: Litt teori og utforsking av kunstformen skulptur
Fase 2: Sanselig møte med og fordypning i utvalgt kunstobjekt
Fase 3: Idégenerering og bearbeiding til tekst og bilder.

FASE 1: Teori og utforsking av kunstformen skulptur, ca. 2 t

Hensikten med fase 1 er å gi elevene litt teoretisk ballast og samtidig stimulere til nysgjerrighet rundt skulptur som kunstform. Dette gjøres ved å aktivisere elevene også utenfor klasserommet, slik at de blir oppmerksomme på skulptur i eget lokalmiljø

Eksemplene som følger tar utgangspunkt i det lokale Havmannprosjektet på Mo i Rana. Man tilpasser teori og aktivitet slik at det passer det nærmiljøet elevene er en del av.

LITT TEORI FØRST

  • Hva er en skulptur? Felles refleksjon
  • Definere og vise til eksempler.
  • Kort gjennomgang av ulike typer skulpturer:
    – bautastein
    – minnesmerke
    – frittstående skulptur
    – statue
    – byste
    – relieff
    – lekeskulptur
  • Avklare forskjell på figurativt og abstrakt formspråk

PRAKTISK SKULPTURJAKT
Forarbeid for læreren: Avfotografering av sentrumsnære skulpturer. I eksempelet med Havmannen ble 20 skulpturer avfotografert. Delvis sladdede skulpturfoto legges inn i et skjema og kopieres til elevene.

Elevene deles i små grupper og sendes ut på skulpturjakt. I skjemaet fører de inn de opplysningene de finner om skulpturenes plassering og type skulptur. Etter endt jakt møtes klassen for felles gjennomgang av hva de har funnet ut, samt litt faglig  påfyll om skulpturene.

FASE 2: Sanselig møte og fordypning i utvalgt kunstobjekt, ca. 2 t

Hensikten med fase 2 er å øve på sanselig bevissthet og erfare kunst gjennom sansene. Bevisstgjøre elevene på å bruke hele seg selv.

INTRODUKSJON AV OPPGAVE
Det er viktig å skape forståelse av hva prosjektet skal ende opp i, slik at veien dit gir mening. Målet er å bevisstgjøre elevene på egne sanselige reaksjoner i møtet med kunst, men også å kunne nyttiggjøre seg disse opplevelsene i videre idégenerering.

Med utgangspunkt i det konkrete Havmannprosjektet forklarte læreren at elevene skulle

  • bruke sanseopplevelsene i møtet med skulpturen som inspirasjon til en fortelling i tekst og bilde
  • bruke kjennetegn til en fortelling, som hovedkarakter, sted, tid og plot
  • bruke Havmannen som hovedkarakter i fortellingen.

Bortsett fra disse tre punktene hadde elevene frie tøyler.

ERFARE GJENNOM SANSENE
I denne økta handler det om å bli oppmerksom på egne sansereaksjoner og notere dem ned. Å aktivt ta i bruk sansene og bruke dem som redskap, kan være uvant for mange. Gjennomføringen krever gode forberedelser, især for unge elever. De fem sansene og deres betydning repeteres før elevene går i møte med skulpturen.

Skulpturen Havmannen i Mo i Rana.

Skulpturen Havmannen i Mo i Rana.

Læreren eksemplifiserer både hva som skal skje og hva slike notater kan bestå av. Mulige spørsmål å stille kan være:

  • Syn: Hva ser du? Opplever du for eksempel en spesiell farge rundt skulpturen? Skriv fritt om det du ser, og det som faller deg inn knyttet til opplevelsen av det du ser, i to minutter.
  • Hørsel: Lukk øynene og lytt. Hva hører du? Hører du lyder fra skulpturen? Snakker den? Synger den? Hva tror du skulpturen selv hører? Hvilke lyder er det rundt skulpturen? Hva skjer?
  • Smak: Smaker du noe? Hva smaker skulpturen? Kan skulpturen smake noe selv? Hva da, tror du?
  • Lukt: Hva lukter du? Hva lukter det av skulpturen? Hva lukter det av omgivelsene? Kan skulpturen lukte noe selv? Hva tror du det kan være, i så fall?
  • Følesans: Hvordan er det å kjenne på skulpturen? Kjenne på materialet/materialene, på omgivelsene, på lufta. Hvordan opplever du overflater, bevegelser i lufta, fuktighet, temperatur? Kan skulpturene føle at du tar på den?

I møte med den utvalgte skulpturen tar vi for oss sans for sans: syn, hørsel, smak, lukt og følesansen, Elevene skriver helt fritt i to minutter om hver sans i møte med skulpturen. Det benyttes ett ark for hver sans eller beskrivelse.

En refleksjon
I gestaltteoriens varhetsoner defineres det å være var, som en sanselig fornemmelse i nåsituasjonen. Varhetsonene deles inn i

  • en ytre sone (det sansene oppfatter)
  • en indre sone (en slags kroppslig reaksjon)
  • mellomsonen (fortolkninger og følelser)

Ved utprøving av opplegget ble ikke varhetsonene introdusert for elevene. Dette fordi begrepet sansing ble vurdert å være abstrakt nok i seg selv. En refleksjon i ettertid er at bevissthet om kategoriseringen ovenfor kanskje kunne ha gjort utfordringen enklere for elevene, fordi de da ville hatt noen tydeligere knagger å henge egen sansing på. Kanskje ligger det et forbedringspotensial i å introdusere varhetsonene også for elevene?   

 

TILBAKE I KLASSEROMMET
Tilbake i klasserommet utveksles erfaringer. Alle får dele opplevelser rundt hva som har gjort størst inntrykk i møte med skulpturen. Lærer noterer i stikkordsform på tavla det elevene opplever å ha sanset. Det kan for eksempel se omtrent slik ut:

Etter felles erfaringsdeling får elevene hvert sitt skjema for å sortere og notere ned hvilke erfaringer hver enkelt kan tenke seg å bruke i utvikling av en fortelling i tekst og bilde. Skjemaet har to kolonner, og kan for eksempel brukes slik:

Nøkkelord sansingHvordan knytte til fortelling i tekst og bilde?
1KULDEHar Havmannen klær? Blir Havmannen kald av å stå i ro? Hvordan kan jeg varme skulpturen? Hvilke farger (kalde og varme) vil jeg bruke i bildet?
2ENSOMHETHavmannen står alene uti havet. Er Havmannen ensom? Er han/hun trist? Fargen er grå. Hva hvis jeg gir Havmannen en annen farge?
3SMAKHavmannen er omgitt av saltvann. Hvordan smaker skulpturen? Smaker han/hun salt? Har skulpturen lyst på noe søtt? Er Havmannen hvit av salt?

Noen har kanskje en klar idé om hva fortellingen skal inneholde, mens andre fortsatt trenger å «rydde litt» i tankene sine. Da kan bruk av et slikt skjema være til hjelp.

 

Fase 3: Idégenerering og bearbeiding til tekst og bilder, 2 + 2 + 2 + 2 t

Hensikten med denne fasen er å bevisstgjøre elevene på å bruke egne sanseerfaringer som redskap i kreative prosesser. Et annet formål er å vekke nysgjerrighet og skape interesse for lokal kunst gjennom å levendegjøre en skulptur.

 

VISUELL OG SKRIFTLIG FORTELLING
Elevene har nå, i metaforisk forstand, utsatt seg for det samme som kunstverket. I dette tilfellet har de erfart Havmannens livsvilkår og identifisert seg med skulpturen. Essensen av erfaringene er samlet i minnet og i nøkkelord.

Den videre oppgaven er å utarbeide en historie om og med skulpturen, basert på minner og nøkkelord. Parallelt lager elevene et bilde, et fiktivt bokomslag som skal illustrerte den skriftlige fortellingen. Teknikkene i bildearbeidet kan gjerne være valgfrie. Ved å legge til rette for bruk av maling, tegning, kull, pastell og/eller collage, skulle elevene kunne finne verktøy og teknikker som passer for hver enkelt.

En refleksjon
Levendegjøring må gå gjennom noe levende, som for eksempel å erfare kunst gjennom egen kropp og via sansene.

Erfaringer fra undervisningsopplegget har likevel vist at dette er en ukjent prosess for mange og at elevene i idégenereringsfasen kan bli litt i villrede. For å hjelpe dem i gang ble det laget tre ulike eksempler på fortellinger i tekst og bilder. Dette ble gjort for å modellere ulike måter å løse oppgaven på.

To eksempelbilder.Bruk av eksempler gjorde det merkbart enklere for elevene. Engasjementet økte og forvirring og stressnivå avtok. En fare ved å vise eksempler er jo at man overfører egne tolkninger til elevene og dermed ikke får tak i de umiddelbare idéene som ligger latent hos hver enkelt. Alternativet kan imidlertid være at mange sliter og ikke får produsert noe i den tiden som er tilgjengelig.

LYKKE TIL!

Vurdering

Undervisningsopplegget ble gjennomført etter KHV1-01, altså før ny læreplan ble iverksatt. Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse brukt i opplegget er derfor ikke helt i samsvar med kompetansemål fra KHV01‑02.

Det vises til kompetansemål og tekster om vurdering som står i Læreplan i kunst og håndverk (KHV01‑02):

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.