Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Detalj av materialutprøving med impuls fra «Dynamisk vekst». Tegning, Cathrine Fuglestad.

Dybdelæring og skapende arbeidsprosesser

Hvordan kan dybdelæring defineres i forhold til kunstfaglige arbeidsprosesser? Hvordan kan dybdelæring oppstå?
Disse to spørsmålene er utgangspunktet for Cathrine Fuglestad når hun forsker på egne skapende prosesser.

Artikkelen er basert på Fuglestads masteravhandling Med dyp involvering i skapende arbeidsprosesser. Vi får et spennende innblikk i hennes egne skapende arbeidsprosesser og kroppens betydning for læring. I et didaktisk perspektiv argumenterer Fuglestad for at dyp kroppslig involvering potensielt kan gi dypere innsikter, forstått som dybdelæring.

Dybdelæringsbegrepet

Det nye læreplanverket, LK20, ble tatt i bruk i august 2020. Dybdelæring er ett av flere nye begrep vi lærere skal operasjonalisere og integrere i undervisningen de kommende årene. På Utdanningsdirektoratets (Udir) hjemmeside defineres dybdelæring slik, pr. 20.01.20:

Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

Hvordan dybdelæring kan oppstå eller relaterer til ulike faglige hensyn, omtales eller problematiseres ikke. I tillegg fremstår Udirs formulering «.. varig forståelse av begreper metoder og sammenhenger…» som noe lukket. Det teoretiske grunnlaget som denne artikkelen hviler på, anser kunnskapsutvikling som kontinuerlige prosesser som stadig utvikles. Dersom man heller velger å forstå intensjonen i formuleringen som «dypere forståelse av begreper, metoder og sammenhenger», vil dybdelæring handle om et nytt fokus på læreprosesser som får gå over tid. Bruk av metoder og innfallsvinkler kan overskride fagområder for å se større sammenhenger. Egne refleksjoner, etiske vurderinger og kritisk tenkning er verdier som ligger til grunn for dybdelæring.

Kroppens betydning for læring

Reformpedagogen John Deweys teorier om læring anerkjenner hele kroppen som betydningsfull i læreprosesser. Kognisjon, emosjon og persepsjon er sammenvevde aspekter som ikke kan skilles fra hverandre i læringssituasjoner. Erfaringene våre inngår i kontinuerlige erfaringsprosesser. Ulike erfaringsaspekt modnes frem i prosesser som foregår over tid. Problemer, hindringer og forløsning utvikler ulike stadier og gir retning og mening for det sanselig vare, eller perseptuelt åpne subjektet.

Kognisjon, emosjon og persepsjon er sammenvevde aspekter som ikke kan skilles fra hverandre i læringssituasjoner.

I masterprosjektet var det å komme tett på egne skapende erfaringer vesentlig. Det å utvikle et særegent visuelt språk, som kunne kommunisere egne sanselige erfaringer i visuelle formuttrykk, ble sentralt. Således var fokus både på å utvikle et verbalt og et visuelt språk . Prosessen ble styrt av forskningsspørsmålet:

  • Hvordan kan «genuine erfaringer» bidra til at dybdelæring kan oppstå i kunstfaglige prosesser?

Genuine erfaringer

Begrepet genuine erfaringer ble hentet fra filosofen Walter Benjamin. Benjamin betegner genuine erfaringer som en glemt menneskelighet. Det dogmatiske blikket vi alle preges av i hverdagslivet gjennomsyrer og begrenser vår relasjon til omgivelsene. Fenomeners opprinnelse, betydning og faktisitet forsvinner i vår hverdagslige omgang. Blikket vårt tilsløres av stereotypiske forklaringer. Gjennom kultur reproduseres språk, handlinger og organisering av systemer. Benjamin er svært kritisk til kulturarv og kollektive forklaringer. Han hevder at menneskets evne til å gjøre genuine erfaringer svekkes, og må reddes.

Fenomeners opprinnelse, betydning og faktisitet forsvinner i vår hverdagslige omgang. Blikket vårt tilsløres av stereotypiske forklaringer.

Som ytterste konsekvens av svekkede erfaringsevner er det fremmedgjorte mennesket. Mennesket kan være fremmed overfor seg selv og i relasjon til omgivelsene sine. Benjamin trekker frem våre mimetiske evner som sentrale for å redde de genuine erfaringene. Benjamin knytter de mimetiske evnene til uttrykksevnen vår. Vi evner både å oppfatte eller lese verden med kroppen, samt uttrykke eller kommunisere verden med kroppslige uttrykk.

Skapende arbeidsprosess i fire faser

I det følgende beskrives deler av egen skapende prosess. Jeg-form er benyttet for å betone det selvopplevde i de ulike fasene:

Jeg bor like ved Sandvedparken i Sandnes. Parken har en svært vakker del som kalles Den japanske hagen. Parken og den vakre hagen betyr mye for meg og innbyggerne i byen. Stedet oppleves inspirerende og utgjør en viktig del av stedstilhørigheten og dagliglivet mitt. Den japanske hagen er utgangspunktet for den skapende arbeidsprosessen.

Parkområde med trær og vann.

Fase 1: Perseptuelle møter med Den japanske hagen i Sandvedparken, Sandnes.

I Fase 1 beskriver jeg Den japanske hagen fenomenologisk. Hensikten er å gå bakenfor det dogmatiske blikket og hverdagslige forklaringer. Jeg vil beskrive fenomeners faktiske kvaliteter og egenskaper. Det fenomenologiske forskerblikket tar utgangspunkt i menneskets sanselige evner. Perseptuell åpenhet i møte med verden kan åpne for et sanselig kunnskapsgrunnlag. Å være perseptuelt åpen betyr å la erfaringen fylles av en sanselig følsomhet. Essenser fra beskrivelsene benyttes som skapende impulser i fasene som følger.

Tre foto av den japanske hagen i Sandsveparken.

Fase 1: Perseptuelle møter i Den japanske hagen i Sandvedparken, Sandnes.

Perseptuell åpenhet i møte med verden kan åpne for et sanselig kunnskapsgrunnlag.

Tegning av abstrakt form.

Fase 1: Eksempel på essenser fra fenomenologiske beskrivelser.

Fase 2 foregår som en bred utprøvingsfase. Ulike materialer og uttrykk letes frem med impulser fra essenser i første fase. Utprøvingene tar for seg 2- og 3 dimensjonale arbeid og skaper en forbindelse mellom de opprinnelige fenomenene og visuelle uttrykkspotensialer i transformasjonen av materialer.
Dynamikken i den skapende prosessen foregår som en kontinuerlig utveksling av handlinger og responser. Det som kommer frem i fase 2, isoleres og bearbeides i analytisk refleksjon. Analysen gir innsikter til den videre skapende prosessen. Jeg oppdager at jeg søker mot naturuttrykk i det jeg skaper.

Tredimensonal organisk form utformet i leire, betong, papir og konglefrø.

Fase 2: Eksempel på materialutprøving med impuls «Grove og fragile former» laget i leire, betong, papir og konglefrø i 3D form.

materialutprøving med akrylmaling på lerret

Fase 2: Eksempel på materialutprøving med impuls fra «Dynamisk vekst» med akryl på lerret.

I fase 3 skapes tettere forbindelse mellom essenser fra fase 1 og skapte uttrykk.
Mitt visuelle språkuttrykk utvikles i en samlet retning med tegning som medium. Essensene fra mine perseptuelle møter får en dypere betydning for måten den skapende prosessen utvikler seg på. Et omdreiningspunkt oppstår idet essensene forstås som beskrivelser av hvordan tegninger kan ta form. Jeg ser for meg et objekt i vekst. Objektet som oppstår i fantasien har taktile og sanselige elementer. Et skapende potensiale blir trigget og resulterer i fem tegninger i A3 format. Objektene skapes der og da i tegneprosessen.

Fase 3: Bildeeksempler av tegninger i A3 format. En samlet retning dannes med tettere forbindelser til essenser.

I fase 4 går jeg dypere inn i mitt visuelle språkuttrykk. Tegningene blir til i en umiddelbar dialog mellom meg og materialene. Med stadig tettere forbindelser mellom eget verbale, sanselige språk og visuelle uttrykk, dannes intense dynamikker og rytmer i en genuin utviklingssammenheng, slik jeg opplever det. Dynamikken består av emosjonene mine i skapende handlinger, aktivisering av materialer, perseptuell åpenhet rettet mot det skapte og refleksjon.

Tegneprosessen fortsetter til de ulike delene finner sammen. En ny og større helhet oppstår. En overensstemmelse mellom genuine erfaringer fra perseptuelle møter og genuine skapende erfaringer finner sammen i en slags magisk sfære hvor nye uttrykk vokser frem. To tegninger utvikler seg som Pulserende objekter i vekst. Objektene er sanselige, med taktile og organiske sykluser samlet i et formuttrykk. Mine sanselige erfaringer fra fase 1 finner gjenklang i utviklingen og bearbeidelsen. Arbeidet i de ulike fasene foregår med stadig økende bevissthet om de kroppslige dynamikkene. Fysiske, sanselige, emosjonelle og kognitive aspekt finner sammen i den utviklende relasjonen med materialet. Jeg forstår den skapende prosessen som betinget av denne dype, kroppslige involveringen.

Med dyp kroppslig involvering i skapende arbeidsprosesser, kan dybdelæring oppstå gjennom genuine erfaringer i møte med verden, videre bearbeidet i genuine skapende erfaringer.

Bredden i tilnærmingsmåter og prosessuell utvikling over tid har latt meg gjøre og gjennomgå erfaringer i sykluser. Denne modningsprosessen  har ført til endringer og progresjon underveis i takt med kroppens responser. Denne formen for prosessuelle, skapende sykluser over tid vurderer jeg som genuine skapende erfaringer. Prosessen har utledet nye innsikter både i form av genuine skapende erfaringer, men også i den didaktiske forståelse av hva dybdelæring i kunstfaglige sammenhenger kan være. Med dyp kroppslig involvering i skapende arbeidsprosesser, kan dybdelæring oppstå gjennom genuine erfaringer i møte med verden, videre bearbeidet i genuine skapende erfaringer.

Didaktiske refleksjoner

Tradisjonelt sett organiseres ikke faginnhold og undervisning med utgangspunkt i sanselige erfaringer. Kunnskaper om og ferdigheter i materialbruk og håndverksteknikker er av stor betydning og nødvendig for faglig forståelse og utvikling. Likevel er det viktig å understreke verdien av genuine skapende erfaringer, også i skolen. En reetablering av vår sanselighet, og betydningen av hele kroppens aktive deltagelse i læreprosesser, kan åpne for skapende meningsdannelse fremfor tilegnelse av forhåndsdefinert kunnskap. Utvikling av ny og dypere innsikt i fag og mellom fagområder kan forsvinne dersom undervisningsopplegg ensidig fokuserer på produktorienterte oppgaver og målstyring.

Mitt forskningsprosjekt har foregått innenfor en akademisk kontekst, med eget skapende arbeid som empirisk forskningsgrunnlag. I et annet perspektiv – i en potensiell virkelighet med elever i skolen, har jeg samlet noen refleksjoner som kan benyttes av lærere for videre utforsking.

Dybdelæring basert på kroppens dype involvering handler først om å
verdsette elevenes involvering og skapende utvikling av nye innsikter.

Det er lærerens oppgave å tilrettelegge for genuine skapende erfaringer. Læreren stiller seg perseptuelt åpen og lyttende overfor elevenes prosesser og uttrykk. Dialoger over det som viser seg i elevenes skapende prosesser vil være sentralt å følge opp. Veiledningen kan handle om ulike måter å utfordre og stimulere elevenes utvikling – uten å overstyre eller begrense elevens muligheter.

  • Dybdelæring basert på kroppens dype involvering handler først om å
    verdsette elevenes involvering og skapende utvikling av nye innsikter.
  • Læreren etablerer en inngang til elevenes sanselighet og genuine skapende
    erfaringer ved å trene opp elevenes sansevarhet. Perseptuelle møter igangsetter
    en skapende prosess som kan utvikles gjennom verbalt og visuellt språk.
  • Elevenes skapende prosesser kan benytte sanselige beskrivelser og
    fortellinger aktivt.
  • Umiddelbare og responderende dynamikker i elevenes kropper i skapende
    prosesser innlemmes som verdifulle aspekt ved elevenes visuelle og verbale
    språkutvikling.
  • Impulser fra ulike uttrykksformer fra kunstfeltet kan stimulere elevenes
    forestilling om egne uttrykksmuligheter.
  • Åpne oppgaver muliggjør at ulike svar kan letes frem, og gir rom for ulike
    læringsuttrykk i elevgruppen.
  • Følelsesmessige reaksjoner, persepsjon, tanker og vurderinger anses som
    sentrale og verdifulle aspekt ved den skapende prosessen, og utviklingen av
    nye innsikter.
  • Elevenes relasjonelle utvikling med materialer og kontekster løftes frem som
    verdifullt.
  • Elevenes utprøvinger må få utvikle seg over tid, og modne frem uttrykk som
    kan finne dypere sammenhenger i fag og mellom fagområder.

Dyp involvering i skapende arbeidsprosesser kan vitalisere genuine skapende muligheter. Styrket sansevarhet kan endre elevens blikk og relasjon til omgivelsene, samt utvikle elevenes uttrykks-muligheter. Dyp kroppslig involvering i skapende arbeidsprosesser kan potensielt gi dypere innsikter, forstått som dybdelæring i kunstfaglige sammenhenger.

Kilder

Andersen, D. T. (2017). Erfaring og Mimesis. Et redningsmotiv i Walter Benjamins filosofi. Agora NR. 2-3, (Volum 34) s.64-90

Bale, K. (2009). Estetikk. En innføring. Oslo: Pax Forlag A/S.

Bengtsson, J. (1998). Fenomenologiska utflykter, s.173-179. Gøteborg: Bokforlaget Daidalos.

Benjamin, W. (1936-39.) Kunstverket i reproduksjonen tidsalder . Essay om kultur,
litteratur og politikk. Bale,K. og Bø-Rygg, A. (2008) Estetisk teori. En antologi. Oslo.
Universitetsforlaget.

Dewey J. (1934). Å gjøre en erfaring fra Art as Experience. I Bale, K. & Bø-Rygg A. (red.). Estetisk teori. En antologi (2008). Oslo: Universitetsforlaget.

Fuglestad C. (2020). Med dyp involvering i skapende arbeidsprosesser (Masteravhandling). Universitetet i Sørøst-Norge. Lenke:

Gallagher, S. (2012). Phenomenology. England: Palgrave Macmillan.

Utdanningsdirektoratet.(2018). Dybdelæring [Videoklipp]. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stottemateriell-til-overordnet-del/film-dybdelaring/

Zahavi D. (2019) Phenomenology the basics . London. Routledge.

Østern, T. P., Dahl, T., Strømme, A., Petersen, J. A., Østern, A.L. og Selander, S.(2019) DYBDE//LÆRING – en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming. Oslo.
Universitetsforlaget

Gjennomføring

Vi trenger å kna på dybdelæringsbegrepet og betrakte det med kunstfaglige blikk for å gi det mening inn mot vårt fagfelt.  Les gjerne artikkelen sammen med dine kolleger og diskuter med flere.

Udir om dybdelæring: Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. 
  • Hva forstår du med begrepet dybdelæring?
  • Hvordan relaterer Udirs definisjon av dybdelæring til faget kunst og håndverk?
    Bruk egne erfaringer for å konkretisere  dybdelæring i kunst og håndverk.
  • Gi eksempel fra egen praksis der du mener du har lagt til rette for dybdelæring.
  • Artikkelforfatteren argumenterer for et utvidet dybdelæringsbegrep, der dyp kroppslig involvering og sanselige erfaringer får stor plass.
    Hva tenker du rundt dette?
  • Betinger dydelæring dyp kroppslig involvering og unike sanselige erfaringer?
  • Diskuter sammenhengen mellom dybdelæring og underveisvurdering i kunst og håndverk.

 

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.