Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Barn lyser med lommelykt på en strejernfigur.

Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet

Arkitektur overalt – Lys

I dette opplegget lærer barna om dagslys og elektriske lyskilder, og om lys og skygge.Opplegget er hentet fra heftet Arkitektur overalt som er utviklet av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, avdeling Arkitektur. Heftet er utviklet for å gi veiledning og ideer til pedagogisk arbeid med arkitektur i barnehagen.

Uten lys ser vi ingen ting. Hva et rom brukes til, henger sammen med hva slags lys det er i rommet. Lyset på kjøkkenet og soverommet er forskjellig. Vi må ha både elektrisk lys og dagslys. Om vinteren er dagslyset sparsomt, derfor er norske arkitekter ekstra oppmerksomme på å skape riktig lys til rommene. En god arkitekt plasserer et hus i forhold til solen. Hvilke rom trenger mest mulig sol, og hvilke rom kan ligge mot nord? Jo høyere og større et hus er, desto mer skygge kaster det. Noen ganger om sommeren trenger vi skygge, men som oftest er den beste uteplassen der det er mest sol

Samling

Forberedelse
Globus og lommelykt, lekeobjekt.

Gjennomføring
Snakk om kunstig lys og dagslys. Demonstrer forskjell på dagslys og elektrisk lys ved å slukke for det elektriske. Steng også for dagslyset. Lys med lykten på globusen skrått ovenfra, da er det sommer. La lykten lyse skrått nedenfra, da er det vinter. Noen steder i Norge er det ikke sollys om vinteren. Barna ser hvordan sollyset endrer retning sommer og vinter, og observer hvordan lyset er ved ekvator og polene. Sett frem et lekeobjekt, en bil for eksempel, og snakk om skygge. Alle ting kaster en eller flere skygger. Er det flere lyskilder, kaster lekeobjektet flere skygger. Skyggene er forskjellige, fra bløte til harde. Barna observerer skyggen i forhold til vinkel og avstand på lykten, i dagslys og med
ulike elektriske lyskilder.

Aktivitet

Lyskilder
Utforsk rommets lyskilder ved å slukke og tenne, trekke gardinene fra og for. Tenn et stearinlys i full belysning. Da synes det nesten ikke. Slokk for andre lyskildene og betrakt stearinlyset, hva slags stemning gir det nå?

Skygger ute
Jo høyere og større hus, desto mer skygge. Hvordan er det å være i skyggen? Barna observerer skyggen til et bygg gjennom en dag. Med kritt tegner de konturen av skyggen hver time.

For de yngste
Heng opp en hvit tekstil på en snor på tvers av rommet og bruk en sterk lampe til å lyssette tekstilen. Barna viser hverandre sin egen skygge og blir bevisst på egen skygge. Ett og ett barn eksperimenterer med skyggen sin mens de andre betrakter.

Lommelyktlek
Slukk alt lys og trekk for gardinene. Gi barna lommelykter som de kan utforske egen skygge i ansiktet, eller lys og skygge i rommet med. En liten gruppe barn kan få samme opplevelsen under et bord dekket med teppe.

Fordypning

Solens gang
Bruk et kompass, og snakk om himmelretningene og om hvor solen kommer opp og hvor den går ned. Hvordan er barnehagen plassert i forhold til solens gang. Hvilke rom i barnehagen får mest lys/sollys?

Skyggeformer
Observer skyggen på gulvet fra arket med de negative formene som er hengt opp i vinduet (oppgave under Form). Legg et stort ark på gulvet, tape fast og tegn konturene av skyggen. Vent en time og legg merke til hvordan skyggene flytter på seg.

Uterefleksjon
Hva kaster skygge på barnehagebygget? Trær, andre hus eller ingen ting? Dokumenter skyggene på bygget med et kamera, og ta gjerne flere bilder i løpet av en dag. Skriv ut og heng opp på veggen i rekkefølge etter hvilket tidspunkt bildet er tatt. Kan dere se en forskjell gjennom dagen?

Skyggelek
Overhead brukes til å leke med lys og skygge direkte på glassflaten. Utforsk ulike materialer og former på overheaden. Lag små fortellinger sammen med barna mens scenene utspiller seg på glassflaten og den opplyste veggen. Materialer som bobleplast, blonder og myggnetting kan danne bakgrunn, mens papir, tekstil og garn kan være bevegelige elementer i forgrunnen.

På tur
Gå en tur i en tett løvskog, og se på skyggene bladene og greinene kaster på bakken og på dere. Sammenlign med andre steder dere beveger dere på tur, der det ikke er skygger eller store skygger fra hus.

Fagbegrep

Trykkrefter
Om vi setter opp en søyle vil tyngdekraften presse den nedover samtidig som motstanden i materialet vil holde den oppe. Det dannes et motpress mot tyngdekraften. Dersom motpresset fra søylen er sterkere en tyngdekraften, vil den bli stående. Hvis søylen ikke er sterk nok, vil den falle sammen. En trekantet konstruksjon er sterkere enn en søyle, fordi den har to «ben» og leder trykket i to retninger. Det finnes mange andre måter å lede trykket på, for eksempel via en bue.

Skjelettbygg
Kalles også bindingsverk. En vanlig teknikk i eneboliger der treplanker/søyler på høykant holder taket oppe og gir motpress til tyngdekraften. Mellom søylene har man gjerne diagonale støttende bjelker, slik at det dannes trekanter, som
er en sterk konstruksjon. Videre fylles det ut med isolasjon og planker utenpå der igjen, utvendig og innvendig. I antikken brukte man både tre- og steinsøyler. Katedralene i gotisk stil er perfeksjonert i denne teknikken. I Norge har vi de verdensberømte stavkirkene. I dagens moderne, store bygg er søylene ofte laget av armert betong eller stål.

Massivbygg
Det kan være av murstein, bearbeidede naturstein, støpte blokker og laftede trehus. Man bygger massivt, begynner nederst og bygger seg oppover i høyden. Trykkreftene fordeles over store flater, for eksempel over veggene som omslutter et rom.

Dominoprinsippet
Industriell oppføring av hus med prefabrikkerte bygningselementer, som oftest i betong. Standardiserte elementer som lar seg sette sammen i ulike kombinasjoner. Egnet for masseproduksjon.

Primærfarger
Rød, gul og blå som sammen med sort og hvit kan blandes til alle andre farger og nyanser. Primærfargene legges til grunn for en systematisk ordning av fargene.

Sekundærfarger
Blanding av to primærfarger.

Tertiærfarger
Blandingsfarge som oppstår ved blanding av to sekundærfarger.

Plantegning
En tegning for hver etasje i et hus (en etasjeplan), sett ovenfra.

Fasade
Betegnelsen på alle ytterveggene rundt en bygning.

Fasadetegning
Todimensjonal tegning av en bygnings yttervegg i målestokk

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.