Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Tre barn og en voksen studerer en bygning i nærmiljøet.

Foto: Annar Bjørgli /Nasjonalmuseet

Arkitektur overalt – Nærmiljø

Hensikten med dette opplegget er å gjøre barna  oppmerksomme på nærmiljøet rundt barnehagen og hva det består av. Ligger barnehagen i en by eller ved en skog? Er den omgitt av høye hus, eller er det flest eneboliger? Hvordan kommer man seg til barnehagen; med bil, buss eller sykkel? Dette er med på å forme nærmiljøet, både husene og områdene mellom husene. Opplegget er hentet fra heftet Arkitektur overalt som er utviklet av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, avdeling Arkitektur. Heftet er utviklet for å gi veiledning og ideer til pedagogisk arbeid med arkitektur i barnehagen.

Barnehagen er en del av et nærmiljø. Det er gjerne butikk, skole og bolighus i området rundt barnehagen. Lekeplasser er en del av nærmiljøet, og trærne som står langs veien eller parkeringsplassen utenfor barnehagen. Når vi snakker om nærmiljø i denne artikkelen, så mener vi det fysiske nærmiljøet som hus, veier og natur. En del av nærmiljøet er arkitekturen som former og preger området.

Samling

Forberedelse
Finn frem og sett opp projektor mot en vegg og datamaskin, sjekk at internettforbindelsen fungerer der du skal ha samling. Last ned Google Earth og test det ut.

Gjennomføring
Bruk Google Earth til å finne barnehagen. Zoom ut og inn på ulike steder i nærmiljøet. Se om barna kan kjenne igjen eget hus, butikken eller annet som ligger i nærheten til barnehagen. Se etter om det er veier, trær og annet dere kan oppdage og kjenne igjen fra turer i nærmiljøet.

Aktivitet

På tur
Gå på tur, og se om dere kan finne igjen det dere så i samlingen. Var det kanskje noe dere ikke fant ut hva var, så dere må gå å se på det? Skriv gjerne ut bilde av det dere så på, slik at dere kan bruke bildet som et kart til å finne frem. Dette er også en perspektivøvelse, her må barna orientere seg i et fugleperspektiv.

For de yngste
Gå på oppdagelsesferd i nærmiljøet. Følg med på hva barna er opptatt av, og ta bilde av steder og bygg de har tilknytning til. Skriv ut bildene, og lag et kart der alle de fotograferte stedene blir merket og får en tydelig kobling til fotografiet. Dette kan brukes i samling og i samtaler med barna om turer dere skal gå eller har vært på.

Fordypning

Verden
Undersøk på internett og i bøker hvordan hus ser ut i andre kulturer enn den norske. Hvordan er det vanlig å bo i Japan? Eller USA? Hva bygger de hus av på Island, der de nesten ikke har trær? Hvordan sikrer de husene sine, de som bor i
jordskjelvutsatte områder? Hvordan bygger de husene sine i land der det er veldig varmt hele året? Hvordan ser verdens høyeste bygning ut, og hva er den bygget av?

Byen min
Etter å ha vært gjennom disse åtte temaene har barna lært mye om arkitektur. Nå kan den nye kunnskapen benyttes i et prosjekt der barna kan lage sin egen by. Dette er et prosjekt som kan gå over mange dager, der byen stadig utvikles og
gjøres mer kompleks. Finn den arbeidsformen som passer barna og deres interesser, og tilpass det deres nivå.

Husbygging: Start med å lage tredimensjonale hus, for eksempel av melkekartonger, trebiter eller skoesker. Barna bruker maling, papir og naturmaterialer til å forme og dekorere husene. Sand kan limes på taket for å få effekten av singel, ispinner kan limes på som panel, og vinduer som klippes ut, kan tettes igjen med overhead-ark for å skape en illusjon av at det er glass.

Infrastruktur: Barna plasserer sitt eget hus slik de vil ha det. Det kan være lurt å ha et bord eller gulvplass som er satt av til dette for en periode. Lag en vei eller en sti mellom husene, for eksempel ved å bruke tape eller plassere husene på gråpapir som barna kan male rett på. Lekebiler kan plasseres inn i byen, eller barna kan lage biler og busser av for eksempel papp, tre eller trolldeig.

Byrom: Lag trær, lekeapparater, biler og sykler som plasseres i bybildet. Vær kreativ med materialbruken! Bruk ståltråd til sykkel, finn kvister som kan bli trær. Trærne kan festes med modelleringsleire. Her er det fint å snakke med barna
om målestokk. Hvor stort skal treet være i forhold til huset?

Mennesker: Alle byer trenger innbyggere, også denne byen. Mennesker kan lages av papp, plastelina, vattkuler, piperensere eller kongler. Kanskje blir menneskene større enn at de kan bo i husene og komme seg inn dørene, men dette kan også være ganske fint og morsomt.

Andre forslag: Lag butikk, bank, bensinstasjon og badeland. Eller er det mange dyr som trenger egne hus som fjøs, stall og låve? Er det skog i området rundt byen? Er det fjell og vann? Bruk gjerne pappmasjé eller gipsruller og hønsenetting til å skape et mer variert landskap med fjell og daler. Dette er barnas fantasiby, så la dem fylle den med det de mener er viktig å ha med i en by. Barna kan leke med byen og tilføye eller fjerne elementer underveis.

Fagbegrep

Trykkrefter
Om vi setter opp en søyle vil tyngdekraften presse den nedover samtidig som motstanden i materialet vil holde den oppe. Det dannes et motpress mot tyngdekraften. Dersom motpresset fra søylen er sterkere en tyngdekraften, vil den bli stående. Hvis søylen ikke er sterk nok, vil den falle sammen. En trekantet konstruksjon er sterkere enn en søyle, fordi den har to «ben» og leder trykket i to retninger. Det finnes mange andre måter å lede trykket på, for eksempel via en bue.

Skjelettbygg
Kalles også bindingsverk. En vanlig teknikk i eneboliger der treplanker/søyler på høykant holder taket oppe og gir motpress til tyngdekraften. Mellom søylene har man gjerne diagonale støttende bjelker, slik at det dannes trekanter, som
er en sterk konstruksjon. Videre fylles det ut med isolasjon og planker utenpå der igjen, utvendig og innvendig. I antikken brukte man både tre- og steinsøyler. Katedralene i gotisk stil er perfeksjonert i denne teknikken. I Norge har vi de verdensberømte stavkirkene. I dagens moderne, store bygg er søylene ofte laget av armert betong eller stål.

Massivbygg
Det kan være av murstein, bearbeidede naturstein, støpte blokker og laftede trehus. Man bygger massivt, begynner nederst og bygger seg oppover i høyden. Trykkreftene fordeles over store flater, for eksempel over veggene som omslutter et rom.

Dominoprinsippet
Industriell oppføring av hus med prefabrikkerte bygningselementer, som oftest i betong. Standardiserte elementer som lar seg sette sammen i ulike kombinasjoner. Egnet for masseproduksjon.

Primærfarger
Rød, gul og blå som sammen med sort og hvit kan blandes til alle andre farger og nyanser. Primærfargene legges til grunn for en systematisk ordning av fargene.

Sekundærfarger
Blanding av to primærfarger.

Tertiærfarger
Blandingsfarge som oppstår ved blanding av to sekundærfarger.

Plantegning
En tegning for hver etasje i et hus (en etasjeplan), sett ovenfra.

Fasade
Betegnelsen på alle ytterveggene rundt en bygning.

Fasadetegning
Todimensjonal tegning av en bygnings yttervegg i målestokk

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.