Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Barn bygger med klosser.

Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Arkitektur overalt – Materialer

Hvordan kan vi gi barna begreper om og erfaringer med ulike materialer
som det bygges hus av ? Dette opplegget er hentet fra heftet Arkitektur overalt som er utviklet av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, avdeling Arkitektur. Heftet er utviklet for å gi veiledning og ideer til pedagogisk arbeid med arkitektur i barnehagen.

Vi er hele tiden omgitt av materialer, både menneskeskapte og naturlige. Variasjonene over utsende og egenskaper er utallige. Husene vi bor i, er bygget av mange ulike materialer som sammen gjør huset sterkt nok til å tåle sterk vind, være tett for regnvær, holde kulden ute og slippe inn sollys. Det er materialer utenpå huset og inne i huset, og inne i veggene er det mange ulike materialer som vi ikke kan se. Arkitektene jobber blant annet ut fra hvordan rom oppleves som kalde eller varme, når de bestemmer hvilke materialer de skal benytte. Lyden vil være ulik i et rom av betong og et rom kledd med treverk. Materialer stimulerer sansene, og barna bør få erfaring med varierte materialer i barnehagen.

Samling

Forberedelse
Finn ulike materialer som du samler i en boks. For eksempel stein, plankebit, spiker, sand, linoleumsbelegg, glassbit, tekstil.

Gjennomføring
Skap spenning ved å riste på boksen og la barna gjette hva den inneholder. Imøtekom barnas forslag før du avslører at den inneholder noe man kan bygge hus av: materialer. La ett og ett barn få kjenne på et materiale i boksen, og
be dem beskrive det for de andre. Bruk presise begreper på materialene, og utdyp barnas beskrivelser.

Aktivitet

Materialoppdagelse
Hvilke materialer er barnehagen bygget av? Gi barna i oppdrag å finne så mange ulike materialer de kan klare, la de dokumentere materialfunnene med digitalkamera. Skriv ut bilder som barna klipper ut små biter av, og lag en plakat
med oversikt over materialene barnehagen er bygget av. Barna kan skrive navnet på materialet under. Heng plakaten på avdelingen, og føy til nye materialer etter hvert som de oppdages.

Collagehus
Skriv ut mange ark med de ulike materialene barna har tatt bilde av. Bildene brukes til å klippe, rive og lime hus. Bruk gjerne melkekartonger som kles med «materialene». Mangler dere takstein? Gå ut og ta bilde av det!

Ståltråd og garn
Bruk ståltråd til å lage forskjellige former med barna, for eksempel en kule. Forsøk å lage den samme formen med garn. Hvordan oppleves dette? Blås opp en stor ballong, dypp garnet i tapetlim og surr det rundt ballongen. La det tørke og stikk hull på ballongen. Nå er garnet blitt hardt og holder formen på en annen måte enn før det ble dyppet i lim. Limet har bidratt til å endre garnets egenskap fra mykt til hardt.

For de yngste
Bruk det dere har tilgjengelig av materialer, gjerne formingsmateriell og naturmaterialer. Barna kjenner på materialene når de er tørre, og snakk om hvordan de kjennes ut når de blir våte. Noe vil kanskje løse seg opp? Noe vil trekke til seg vann, mens andre materialer vil tørke fort etter man tar det opp. Kanskje kan noe ligge en hel uke i vann, hva skjer da?

Fordypning

På tur
Barna samler materialer fra naturen og viser det frem i en samling. Sorter materialene etter kategorier, for eksempel etter farger, myk/hard eller naturlig/menneskeskapt. Materialene kan være tilgjengelig for barna slik at de kan bruke dem i lek og til formingsaktivitet. Materialsortering etter farge kan også brukes under tema Farge.

Materialenes tekstur
I samling eller i løpet av dagen kan man samtale med barna om materialenes ulike tekstur, og variasjon innenfor samme materiale. Betong kan kjennes ru eller glatt, stein kan være blank eller matt, tre kan man få flis i fingeren av eller kose mot kinnet hvis det er pusset glatt. Hvordan kjennes oljet tre ut sammenlignet med ubehandlet? Har materialet en lukt? Her er det mange muligheter til å sammenligne og erfare materialenes ulike tekstur før og etter bearbeidelse.

Materialhus
Finn ulike materialer som trebiter, sand, småstein, aluminiumsfolie og mose. Bygg hus av materialene. Barna får erfare at Collagehuset og Materialhuset kjennes og ser ulike ut.

De tre små grisene
Eventyret om De tre små grisene passer godt til dette temaet. Dette kan åpne opp for samtaler om hvilke materialer som egner seg til husbygging, og hvilke forhold husene blir utsatt for, som vind. Ville huset laget av halm tålt regnvær?

Fagbegrep

Trykkrefter
Om vi setter opp en søyle vil tyngdekraften presse den nedover samtidig som motstanden i materialet vil holde den oppe. Det dannes et motpress mot tyngdekraften. Dersom motpresset fra søylen er sterkere en tyngdekraften, vil den bli stående. Hvis søylen ikke er sterk nok, vil den falle sammen. En trekantet konstruksjon er sterkere enn en søyle, fordi den har to «ben» og leder trykket i to retninger. Det finnes mange andre måter å lede trykket på, for eksempel via en bue.

Skjelettbygg
Kalles også bindingsverk. En vanlig teknikk i eneboliger der treplanker/søyler på høykant holder taket oppe og gir motpress til tyngdekraften. Mellom søylene har man gjerne diagonale støttende bjelker, slik at det dannes trekanter, som er en sterk konstruksjon. Videre fylles det ut med isolasjon og planker utenpå der igjen, utvendig og innvendig. I antikken brukte man både tre- og steinsøyler. Katedralene i gotisk stil er perfeksjonert i denne teknikken. I Norge har vi de verdensberømte stavkirkene. I dagens moderne, store bygg er søylene ofte laget av armert betong eller stål.

Massivbygg
Det kan være av murstein, bearbeidede naturstein, støpte blokker og laftede trehus. Man bygger massivt, begynner nederst og bygger seg oppover i høyden. Trykkreftene fordeles over store flater, for eksempel over veggene som omslutter et rom.

Dominoprinsippet
Industriell oppføring av hus med prefabrikkerte bygningselementer, som oftest i betong. Standardiserte elementer som lar seg sette sammen i ulike kombinasjoner. Egnet for masseproduksjon.

Primærfarger
Rød, gul og blå som sammen med sort og hvit kan blandes til alle andre farger og nyanser. Primærfargene legges til grunn for en systematisk ordning av fargene.

Sekundærfarger
Blanding av to primærfarger.

Tertiærfarger
Blandingsfarge som oppstår ved blanding av to sekundærfarger.

Plantegning
En tegning for hver etasje i et hus (en etasjeplan), sett ovenfra.

Fasade
Betegnelsen på alle ytterveggene rundt en bygning.

Fasadetegning
Todimensjonal tegning av en bygnings yttervegg i målestokk

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.