SPOR. Foto: Lasse Gautestad
«SPOR gjorde meg synlig i landskapet» – om kunst og inkludering
Kunst er en unik arena til å skape noe sammen, fra forskjellige ståsteder, men på lik linje. SPOR er et samarbeidsprosjekt mellom to videregående skoler i Kristiansand og Kilden Dialog ved Kilden Teater og Konserthus. I SPOR-prosjektet er elever med og uten funksjonsnedsettelser sammen om å lage en forestilling av høy kvalitet i samarbeid med Kristiansand Symfoniorkester. I forestillingen SPOR opplever alle ungdommene at de er en del av noe større, og at alles bidrag er av betydning for det de skaper sammen. Det fører til mestringsfølelse og til inkludering mellom elevene.
Tekst: Mette Midling-Jenssen og Rigmor Stakkeland, lærere ved Kristiansand katedralskole Gimle
Der du vokser som menneske
Det er så flott de gangene man som lærer opplever at relasjonene er vedvarende etter timens slutt, at Petter fra HT sitter i kantina sammen med Jens fra MDD. Sammen har de vært i kantina og kjøpt torsdagens nachos. Slik er det å være gode skolevenner…
Denne artikkelen er en beskrivelse av et prosjekt som berører alt dette både hos elever, ansatte og tilhørere. Artikkelen er en invitasjon inn i et skolemiljø; Kristiansand katedralskole Gimle (KKG), som er en stor videregående skole med ca. 1600 elever. Skolen tilbyr ulike fag både i studieforberedende og yrkesfaglige retninger. På skolen går det 17 ungdommer med funksjonsnedsettelse og disse hører til på hverdagslivstrening (HT). Skolens visjon «Der du vokser som menneske», indikerer et ønske om at alle elevene våre skal utvikle seg både faglig, personlig og sosialt mens de er på KKG. KUNNSKAP – KULTUR – GLEDE er noen overordnede prinsipper som skal prege skolen vår.
I denne artikkelen vil vi presentere hvordan vi arbeider med denne sammensatte elevgruppa, med kollegaer og eksterne samarbeidspartnere, med et særlig fokus på veien fram mot forestillingen «SPOR». Dette innebærer et tett samarbeid mellom ulike aktører både innenfor og utenfor skolen.
Vi velger i liten grad å beskrive «SPOR» ut fra det sceniske/kunstneriske aspektet, men har et hovedfokus på den pedagogiske prosessen. Allikevel, for å få et mer helhetlig bilde, vil vi også helt kort beskrive hva selve forestillingen er, inkludert den profesjonelle rammen som samarbeidet med Kilden Dialog og Kristiansand symfoniorkester (KSO) gir. Gjennom samarbeidet i «SPOR» skapes innovative møter mellom de profesjonelle på Kilden, KSO og prosjektleder Elisabeth Lindland, og elever og oss MDD-lærere. I artikkelen bruker vi betegnelsen ungdom med «funksjonsnedsettelse». Dette er elever fra to HT-avdelinger, ved både KKG og Kvadraturen skolesenter (KVA), hvor elevene har en utviklingshemning.
Kort om prosjektet SPOR
Alle elever på KKG får tilbud om å være med i forestillingen «SPOR», og prosjektet er et av skolens inkluderingstiltak. Med inkludering forstår vi «å høre til, være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning.» (Lund, I., 2017).
Prosjektgruppe SPOR:
- Elisabeth Lindland, Kilden Dialog, prosjektleder
- Vidar Bø, Beate Fosselie, Mette Midling-Jenssen og Rigmor A Stakkeland, lærere ved Kristiansand katedralskole Gimle
Spor skal romme alle
I forestillingen i 2017 sto det ca. 100 ungdommer på scenen, hvorav 25 hadde ulike former for funksjonsnedsettelser. Intensjonen med «SPOR» er at den skal romme alle. Fokus er på hvordan vi inkluderer alle ungdommene, med og uten funksjonsnedsettelser. Vi har ungdom med Downs syndrom, autisme, hjerneskade og andre diagnoser. Og vi har ungdom uten diagnoser som bringer med seg hele spekteret av erfaringer fra et ungdomsliv, på godt og vondt.
Musikk, dans, drama (MDD) er et programfag i vg3, et fag likt andre fag med kompetansemål, vurdering og mulighet for uttrekk til praktisk-muntlig eksamen. MDD er et 5-timers fag og i år som i fjor, har vi felles undervisning for elevene på MDD og på HT.
«SPOR»-gruppen består av elever med ulike funksjonsnedsettelser, elever fra MDD og andre elever på KKG som har lyst til å være med. Her er det en større gruppe fra idrett som representerer mye turn, dans og akrobatikk. Noen elever er med etter anbefaling fra skolens rådgivere og andre spesielt interesserte fra ulike avdelinger. En kjernegruppe på 55 (MDD og HT) har ukentlige øvelser sammen. De øvrige elevene deltar på spesifikke øvelser rundt enkeltnumre, helgeøvelser og er med på den siste +intense uka på Kilden Teater og Konserthus før selve forestillingen.
Det har vært laget «SPOR»- forestillinger i 2015 og 2017, 2019 og 2022.
Forberedelse og gjennomføring
«SPOR» innebærer langsiktig arbeid, både for å lage og utvikle forestillingen og for å arbeide målrettet med ungdommene og relasjonene dem imellom, blant annet ved utstrakt bruk av kreative verktøy.
For å forberede våre elever til å innta den store scenen på Kilden Teater og Konserthus benyttes kunst og kreative verktøy – som f.eks. dramaøvelser, improvisasjon, musikalske leker, skriveøvelser, dans, sang, bevegelse, og kontaktimprovisasjon – øvelser for å gjøre folk trygge nok til å by på seg selv.
Trygghet, gode relasjoner og mestring for alle
I trygge omgivelser på skolen blir elevene kjent med egen kropp og stemme. De lærer å vente på tur, vise oppmerksomhet mot solisten og selv være statisten, de øver på forflytning m.m. Dette er samspillferdigheter som også er integrert i andre fag og gjennomgripende i vår metodiske tilnærming. Dette er spesielt viktig for våre elever med funksjonsnedsettelser og helt grunnleggende for å ha trygghet til å innta den store scenen. Øvelser for å skape grupper hvor selvtillit blir styrket og angsten for å dumme seg ut blir redusert. Øvelser for å bygge gode relasjoner, øke evnen til å se hverandre og motet til å tørre å være synlig. Kunst er også en unik arena til å skape noe sammen, fra forskjellige ståsteder, men på lik linje.
I forestillingen opplever alle ungdommene at de er en del av noe større, og at alles bidrag er av betydning for det de skaper sammen. Det fører til mestringsfølelse og til inkludering mellom elevene.
Menneskemøter
Det kreves systematikk og god planlegging for å skape fellesskap i denne store gruppa. I den forbindelse har vi to timer i uka hvor elever fra HT har undervisning sammen med MDD. I denne gruppa er det ca. 55 elever og stor voksentetthet, og det er helt avgjørende med dette fleksible og engasjerte personalet. I slike menneskemøter har vi en stor åpenhet og ærlige presentasjoner. MDD-elevene får først en generell innføring om mennesker med funksjonsnedsettelser og hva de kan forvente seg og hva som forventes av dem. Vi lytter til deres erfaringer og presiserer at det er personalets ansvar når det er behov for stell, når elever får epileptisk anfall, hjelp på toalettet m.m. Våre HT-elever blir deretter presentert en etter en med sine styrker, utfordringer og sin diagnose. Ytterligere møteplasser finner sted før direkte øvelser mot forestilling. Vi spiser middag sammen, besøker Kilden Teater og Konserthus og lytter til KSO sin øvelse og andre aktiviteter som gir fellesopplevelser.
«SPOR» er en treningsarena og møteplass som innebærer aktivitet og sosialt samspill. Vi erfarer at «SPOR» gir vekst for ungdommene i rammen av god kvalitet, på det pedagogiske og det kunstneriske området. Det kommer til uttrykk i økt evne til refleksjon gjennom ulike språk (både tale og tegn til tale). Det gir videre økt relasjonell og sosial kompetanse og det gir økt livsmestring.
Systematisk forskjellsbehandling
I dette inkluderingsarbeidet kreves det systematisk forskjellsbehandling. Dette presiseres for alle og praktiseres med full åpenhet. Noen elever trenger tilpassa øvelsestid, noen trenger å gå litt til og fra, noen trenger en samtale i forkant for å bli trygget på innholdet i den aktuelle timen, noen trenger å bli minnet på øvelsestiden, noen trenger det spesielle personalet ved sin side og noen trenger å observere i lang tid før de våger å delta i fellesskapet. Ved en slik utviklings-støttende kommunikasjon er vår erfaring at vi ikke «mister» elever på veien, men individuell vekst og utvikling finner sted.
Elevens spisskompetanse
Vi opplever at hver enkelt når nye mål dersom det er samsvar mellom elevens forutsetninger og våre forventninger. Hver og en skal bli den beste utgaven av seg selv. Vi leter derfor etter elevens spisskompetanse og setter det i en sammenheng hvor det blir verdig og meningsfullt. Vi differensierer når det gjelder hvilke opptredener og presentasjoner som er passende i klasserommet, og hva som er verdig på en scene for et større publikum. Slike etiske vurderinger gjøres i nært samarbeid mellom skolens pedagogiske personale og Kilden Dialog. Her opplever vi stor enighet fordi premissene og idegrunnlaget er inngående drøftet og vi har en felles forståelse.
Lærernes kompetanse
Lærergruppa i MDD representerer en bred, faglig kompetanse og etter hvert felles erfaringer. Vi er de samme fire lærerne som har arbeidet med «SPOR»-forestillingene i 2015, 2017 og mot neste forestilling i 2019. Lærerne har spisskompetanse på ulike områder i MDD-faget, og vi erfarer at vi finner plassene våre, og blir stadig klokere og rausere i vår samhandling. Vi lærere har et felles ansvar for å lede det pedagogiske arbeidet fram mot forestilling. Vi veksler på hvem som har hovedansvar for en arbeidsøkt avhengig av aktivitet og uttrykksform. Alt dette skjer i et tett samarbeid med regissør og manusforfatter Elisabeth Lindland.
Verdier i praksis
Skolens formålsparagraf, § 1-1 i Opplæringsloven, sier bl.a at «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.»
Sammen med skolens visjon og verdier er dette både begrunnelsen og grunnmuren for arbeidet med «SPOR». Totalt gir dette et særlig fokus på menneske og menneskesyn.
Hva betyr det at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livet? Hva sier vi om mennesket? Hva er et menneske?
Det er store spørsmål, og det oppfattes av mange som et verdispørsmål som både religioner, livssyn og filosofer søker å besvare. Det vil gå langt utover denne artikkelen å gi en oversiktlig og grundig redegjørelse av de mange svarene. Men i vårt arbeid med MDD- og HT-elevene er det et sentralt tema. Denne gruppa med elever er svært mangfoldig, og elevene med funksjonsnedsettelser utgjør en del av dette mangfoldet. Ingen av våre HT-elever er sin diagnose, men de har ulike funksjonsnedsettelser.
Holdning, kunnskap og handling
Formålsgrafen sier kunnskap, ferdigheter og holdninger – uttrykt i denne rekkefølgen. Vår erfaring er at det er viktig med en annen rekkefølge: Holdning, kunnskap og handling (Lund, I, 2017). Holdninger ligger der som grunnlaget for de handlinger som vises. Holdninger dannes gjennom menneskemøter, gjennom kunnskap og ikke minst gjennom erfaringer. Alle som arbeider med SPOR må ha en grunnleggende anerkjennende holdning til all ungdom, uavhengig av funksjonsnivå. Dette vises gjennom en varm og tydelig ledelse som roper høyt: «Her skal vi få frem alt det dere kan mestre og som dere vil vise oss.». Denne holdningen må også bli en viktig del av ungdommenes holdnings- og handlings-grunnlag i møte med hverandre. Da blir det ikke viktig hva man kan eller hvilken diagnose man har. Fokus er på møtene mellom mennesker. I alt sitt mangfold og sin forskjellighet skjer det møter mellom de ulike elevene. Vi erfarer at elevene våre stadig utvikler den evnen til å se, fange opp andres behov og til å vise empati.
Toleransegenerasjonen
Elevene på HT og MDD er sammen hver uke, og de blir stadig bedre kjent og de blir skolevenner. Vår erfaring er at det er det menneskelige som i stadig sterkere grad trer fram og blir det vesentlige, og at de ulike funksjonsnedsettelsene blir underordnet. Det som er felles for disse ungdommene er at de nettopp er ungdommer, unge mennesker. Ja, det er ulike funksjonsnedsettelser og begrensninger av ulik art, men det blir ikke hovedfokuset. Fokuset er hva hun/han kan få til, hva vi kan ta utgangspunkt i og foredle videre.
Vi velger å kalle våre ungdommer for «toleransegenerasjonen». En raus generasjon hvor det å være «annerledes» blir tolerert og akseptert på en verdig og naturlig måte.
Relasjoner blir etablert og tatt vare på slik at det unike og spesielle kan komme til syne på scenen. Her ligger det en sterk berøringskraft mot et publikum.
Spor som berører
«SPOR» er en forestilling med kontraster: det stumme og det høylytte, det avanserte og det enkle, det rytmiske og det melodiske, de profesjonelle og amatørene, funksjonsfriske og de med funksjonsnedsettelse, det sarte og det tøffe, det store og det lille. Alt i et samspill, alt for å sette spor.
«SPOR» lykkes med å berøre. Anmeldelser av forestillingen viser det: «Jeg har opplevd en forestilling som berører meg sterkt og jeg leter etter de små ordene å omtale dem med. Det er så lett å rope fantastisk, men dette er noe mye mer og mye viktigere.»
Nicolai Myhre var elev på HT-avdelingen i årene 2012-2017. Han var en viktig bidragsyter til «SPOR»-forestillingene i 2015 og 2017, spesielt gjennom sine dikt. Vi velger å avslutte artikkelen med Nicolai sine ord om hva «SPOR» har betydd for han.
Alle mennesker er mennesker Alle mennesker setter spor fordi alle mennesker er mennesker. Alle mennesker lever i det samme landskap. I landskapet finnes det annerledes mennesker overalt. De annerledes menneskene gjemmer seg bak store steiner. Steinene er så tunge at de trenger hjelp for å dytte dem vekk. Jeg er et annerledes menneske fordi jeg har en hjerneskade. Jeg gjemte meg bak en stor stein fra jeg var liten. Derfor var jeg usynlig i landskapet. Spor hjalp meg til å dytte vekk den store, tunge steinen jeg gjemte meg bak. Spor gjorde meg synlig i landskapet, ikke bare litt av meg, men hele meg. Spor ga meg frihet. En del av hodet mitt er friskt, og en del av hodet mitt vil alltid være sykt. Da Spor dyttet vekk steinen jeg gjemte meg bak, lærte jeg at jeg kan bruke hele hodet mitt, selv om jeg alltid vil være annerledes. Spor gav meg plass i landskapet sammen med alle. Det som jeg trodde jeg aldri ville klare i livet mitt,det har jeg klart likevel. Da ble jeg glad og trygg i hjertet mitt. Spor ga meg mot til å være den jeg er, og tørre å gå videre i livet mitt. Det ble lettere å gjøre nye ting. Spor hjalp meg. Jeg ble en del av fellesskapet med de friske elevene. Jeg fikk nye venner, det var trygt på scenen og på skolen. Dagene mine ble gode og trygge. Jeg ble en ungdom. Spor har gitt meg mot til å gå videre i livet mitt. Hvis jeg blir redd og lei meg, og gjemmer meg bak steinen i landskapet nå, så klarer jeg selv å velte steinen vekk. For Spor lærte meg at jeg kan klare det selv, fordi alt er mulig hvis du har mot og styrke til å finne din egen plass i landskapet. Da tør du alt. Alle mennesker er mennesker. Alle mennesker setter spor. Jeg lager mine egne spor nå. Nicolai Myhre |
Artikkelforfatterne underviser på Kristiansand katedralskole Gimle.
Mette Midling-Jenssen
Spesialpedagog, fagutvikler på HT-avdelingen, MDD, mangeårig erfaring fra det spesialpedagogiske feltet hvor musikk, dans og drama blir benyttet som et pedagogisk verktøy for inkludering.
Rigmor A. Stakkeland
Lektor i religion, historie og filosofi, MDD / undervisningserfaring fra vgs og universitet / fagutvikler / tillitsvalgt / kordirigent
Referanser
Lund, I., Helgeland, A. & Kovac, V. B. (2017). På vei mot en ny forståelse av mobbing i et folkehelseperspektiv. [Vitenskapelig artikkel]. Acta Didactica Norge – tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid i Norge, 11(3), 19. https://doi.org/10.5617/adno.4691