Digitale ferdigheter i musikk
Hva innebærer det å ha digitale ferdigheter i et fag som musikk eller kunst og håndverk? Filmen ovenfor viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk ulike virkemidler i den praktiske undervisningen.
Tekst: Eldar Skjørten
Digitale ferdigheter i musikk er å kunne bruke musikkteknologi til å utøve, lage og oppleve musikk. Dette innebærer å bruke digitale verktøy kreativt til å gjøre opptak, bearbeide og manipulere lyd og bruke programmering i skapende arbeid. Digitale ferdigheter er også å utøve digital dømmekraft. Det innebærer å følge regler for opphavsrett i møte med egen og andres musikk og utvise nettetikk i samhandling med andre. Utviklingen av digitale ferdigheter i musikk går fra å bruke enkle digitale verktøy til å forme musikalske arbeider, til å bruke digitale verktøy og teknologi strategisk og variert for å oppnå hensiktsmessige og kreative musikalske uttrykk. Det går også fra å kunne utøve personvern og nettetikk i enkeltstående situasjoner til å kunne vise god dømmekraft og bidra til ansvarlig samhandling i musikalske fellesskap (Kunnskapsløftet 2020, MUS01‑02).
Vi vil informere om at følgende tekst er skrevet da Kunnskapsløftet 2006 var gjeldene.
For bare få år siden var musikkteknologi i skolen hovedsakelig knyttet til opptak og bearbeiding av lyd. I dag kan imidlertid alle sider ved musikkfaget utnytte digital teknologi i en eller annen form. Utviklingen fordrer en bevisst holdning, til når og til hva man bruker digitale verktøy. Dette er refleksjoner elevene i noen tilfeller kan være med på, som en del av det å utvikle digital dømmekraft.
Det er fremdeles viktig at elevene får øve seg på akustiske instrumenter, som for eksempel gitar og ulike typer rytmeinstrumenter. Det gir nærhet til den fysiske, taktile siden ved musikkutøvelse og klangproduksjon. Det kan også gi en forståelse for hele prosessen i det å skape lyd, der digital teknologi for enkelte kan virke fremmedgjørende. (Noen digitale verktøy forutsetter dessuten at brukeren har erfaring fra tradisjonelle instrumenter.) Samtidig må dette ikke føre til en nedprioritering av det å følge med på teknologiutvikingen, for da velger man samtidig bort gode muligheter for musikkutøvelse og tilpasset undervisning, samt en viktig bro mellom skolefaget og livet utenfor. Teknologi er ikke lenger bare et hjelpeverktøy, men blir i mange tilfeller hovedverktøyet – selve instrumentet. Tilgjengeligheten har økt ved reduserte priser, bedre brukervennlighet, større fleksibilitet og bedre muligheter for ekspressive uttrykk. I mange tilfeller gjør dette, at barn og unge kommer lettere i gang med å spille og komponere, – instrumentene kan i større grad tilpasses brukeren og det klinger bedre. Et eksempel kan være innenfor komposisjon: Der prosessen tidligere kunne bli begrenset av at man ikke klarte den fysiske instrumentutøvelsen, klanglig eller rytmisk, kan teknologien i dag hjelpe til, slik at det man spiller klinger fint. Eleven kan dermed fokusere på selve komposisjonsprosessen og skape god musikk. Her ligger det derfor spennende muligheter til å være musikalsk utøvende og skapende, også hvis man ikke behersker et tradisjonelt instrument. Teknologien kan også brukes til samarbeid, kommunikasjon og ikke minst hente musikalsk inspirasjon fra alle kanter av verden.
Musikkundervisningen har altså fått nye muligheter med ny teknologi, samtidig som fokus, som alltid, må ligge på de musikkfaglige forholdene i et utøvende og skapende perspektiv. Det er grunn til å tro at gode valg vil innebære bruk av både ny teknologi og tradisjonelle instrumenter, noen ganger hver for seg og andre ganger i kombinasjon. Sist, men ikke minst, skal vi merke oss at musikkteknologisk kompetanse i denne sammenheng, også forutsetter undervisning om kildekritikk og opphavsrett.
| Eksempel fra praksisfeltet Læreren har gjort klar et oppsett på iPad’en. Uansett hvor eleven berører skjermen, så vil den spille toner i pentaton skala. Han gjorde noe liknende på xylofon forrige gang han hadde 3. klasse i musikk. Fordelen med å bruke, for eksempel, iPad er imidlertid muligheten til å eksperimentere med ulike lyder, – el-gitar, tverrfløyte, kirkeorgel og mye annet. Når klassen setter i gang rytmekompet de har øvd på, får en og en elev improvisere melodier til. iPad’en er satt opp slik at alt egentlig låter ”riktig”. Læreren er betatt av hvordan dette fjerner elevenes frykt over å spille ”feil”, og hvordan de litt etter litt blir flinkere til faktisk å forme melodier. Det blir flott musisering, med en finger og to ører. Elevene på 3. trinn er henrykt når gitarlyden hviner ut over lydanlegget. |
Grunnleggende ferdigheter i musikk og kunst og håndverk (alle videoer)
Hvordan bruke de grunnleggende ferdighetene i musikk og kunst og håndverk? I denne filmen har vi samlet alle våre videoer...
Å skrive i musikk
Det tradisjonelle skriftspråket med bokstaver finner du også i musikk-undervisningen. Men er det alt som skal til for å kunne...
Å lese i musikk
Å kunne lese innebærer blant annet å kunne avkode en rekke symboler, bokstaver og å gi mening til et abstrakt...
Å regne i musikk
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne handler ikke bare om å kunne behandle tall. Denne filmen viser noen eksempler på...
Digitale ferdigheter i musikk
Hva innebærer det å ha digitale ferdigheter i et fag som musikk eller kunst og håndverk? Filmen ovenfor viser noen...