Gå til hovedinnhold
Hender som viser fram eksempler på tinntrådbroderi.

Foto: Ørjan Olsen

Tinntrådbroderi

Aline Mikkelsen er en duodjeutøver fra Drag i Tysfjord, i lulesamisk område. I denne instruksjonsvideoen viser Aline grunnleggende teknikker for søm av tinntråd på klede. Underveis deler hun nyttige tips knyttet til denne gamle, samiske håndverksteknikken.

Historisk bruk av teknikken

Bruk av tinntråd i ornamentikk har lange tradisjoner i samisk håndverk. Fra tidlig middelalder er det funnet eksempler på støpt og spunnet tinntråd på ulike typer gjenstander (Callenberg, 1998; Dunfjell, 2000). I følge kilder er spinning av tinn til tinntrådbroderi en unik samisk håndverksteknikk, som i dag er særlig brukt i sør- og lulesamisk område (Callenberg, 1998; Dunfjell, 2000; Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, 2017).

Tradisjonelt ble flytende tinn helt i or- eller bjørkekvister, der margen var fjernet. De støpte tinnstavene ble så trukket gjennom hornplater med mindre og mindre hull, helt til man fikk en lang tråd. Tinntråden ble så spunnet rundt senetråd, laget av sener fra rein, før den ble brukt i ulike typer tradisjonell ornamentikk (Callenberg, 1998; Dunfjell, 2000; Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, 2017).

Hornplater til trekking av tinntråd.
Norsk Folkemuseum. CC BY SA 4.0
Utsnitt av bringeklede på sør-samisk kvinnedrakt. NTNU Vitenskapsmuseet. CC BY NC 2.0
Tinntråd finnes i dag i flere ulike farger og tykkelser. Foto: H. Hermansen

I løpet av 1800-tallet ble håndverket nesten borte. Mens Callenberg peker på koloniseringen og den læstadianske bevegelsens fordømmelse av å pynte seg med «tant og fjas» (1998, s. 10), viser Dunfjell til at glassperler overtok, som et billigere og enklere materiale å arbeide med (2000, s. 33-34). Sør-samen Andreas Wilks, som tidlig på 1900-tallet samlet kunnskap og erfaringer og omsatte dette til utstrakt kursvirksomhet, gjorde en uvurderlig innsats for å ivareta håndverket da det holdt på å forsvinne (Callenberg, 1998; Dunfjell, 2000; Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, 2017).

I dag brukes tinntrådbroderi på vesker, kaffeposer, krager, bringekleder og belter, særlig i sør-og lulesamisk område. Ornamentikken i bringekledet, boengeskuvmie, i den sør-samiske drakten, gapta, forteller med små, individuelle variasjoner om familie og stedstilknytning (Dunfjell, 2000). Her kan du lese mer om sør-samisk ornamentikk og den symbolske betydningen av denne.

Tinntråd i samtidskunsten

«Many Sámi artists began their career as duodji practitioners. Sámi contemporary art is often influence by duodji, which is an important part of the immaterial cultural heritage.», skriver Gry-Kristina Fors Spein i artikkelen Duodji as a Starting Point for Artistic Practice (u.å.). Her presenteres to kunstnere som på ulike måter bruker tinntrådbroderi som utgangspunkt for sine samtidsverk.

Billedkunstneren Kristin Ytreberg er inspirert av samisk tinntrådbroderi i verket Den som…. Verket strekker seg over flere vegger i Sametinget, Karasjok. I Den som… har Ytreberg arbeidet med ornamentikk og gamle samiske ordtak, som er hamret og formet i tinntråd og festet direkte på veggen. Her kan du lese om og se deler av Ytrebergs verk Den som…

Kunstneren Matti Aiko, som kommer fra den finske delen av Sápmi , forteller at han alltid har vært interessert i tinntrådbroderi (Västernorrlands museum, 2023, 1:54). I videoverket Datni, som betyr tinn på svensk, tar han utgangspunkt i håndverket, praksisen og estetikken knyttet til tinntrådbroderi.
Her kan du lese om og se utsnitt av Aikios verk Datni.

Kilder

Callenberg, M. (1998). Tinntrådbrodering : beskrivelser og mønstre for armbånd, smykker og andre ting. Landbruksforlaget.

Dunfjeld, M. (2000). Tinntrådarbeid– en samisk spesialitet. Ottar, (3), 31-35. https://uit.no/Content/462620/Ottar%203-2000web.pdf

KORO. (2000). Den som… Kristin Ytreberg. https://koro.no/kunstverk/den-som/

Spein, G.-K. F. (u.å.). Duodji as a Starting Point for Artistic Practice. The Vessel. https://vessel-magazine.no/issues/4/norwegian-crafts-magazine/duodji-as-a-starting-point-for-artistic-practice

Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. (2017, 18. oktober). Tinntråd. I Gaavnoes – Sør-samisk digitalt. https://gaavnoes.no/2017/11/tinntradbroderi/

Västernorrlands museum. (2023, 6. februar). Konstnärssamtal med Matti Aikio [Video]. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=XC0hVwA5LKU

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.

Godta