Skaperglede
Hva karakteriserer skaperglede? Hvordan kan man tilrettelegge for skaperglede, og på hvilke måter kan skaperglede komme til uttrykk?
Dette er spørsmål mange lærere stiller seg nå når det nye læreplanverket skal implementeres. Siri Hauge Solbakken har gjennom sitt masterprosjekt undersøkt ulike aspekter ved begrepet skaperglede. I denne artikkelen deler hun sin kunnskap med oss og gir oss dermed en dypere forståelse for begrepet. Solbakkens undersøkelser knytter seg til arbeid i skaperverksted, noe stadig flere skoler etablerer og benytter som metode i undervisningen.
Tekst og foto: Siri Hauge Solbakken
Skaperglede har fått en vesentlig plass i fagfornyelsen og LK20. I Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er begrepet viet stor plass, spesielt i punkt 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Begrepet er likevel ikke særlig definert.
Som faglærer i grafisk design og entreprenørskap i fagskole og videregående skole har jeg vært opptatt av å inspirere til gleden ved å skape. Å undersøke begrepet skaperglede fra flere ulike vinkler, for å få en dypere forståelse fo begrepet, har derfor vært viktig.
I masterprosjektet tar derfor undersøkelsene utgangspunkt i en sammensatt problemstilling som inkluderer tre spørsmål; et overgripende, et didaktisk og et kunst- og håndverksfaglig spørsmål:
- Hva karakteriserer skaperglede?
- Hvordan kan man tilrettelegge for skaperglede?
- På hvilke måter kan skaperglede komme til uttrykk i arbeid med skaperverksted?
Forskningsspørsmålene er belyst gjennom dybdeintervjuer, observasjon av elever i videregående skole, samt undersøkelse av egen skapende prosess med bruk av dagbok som metode. Med dette ønsket jeg å oppnå en dypere forståelse av området.
Målet har både vært å forstå begrepet skaperglede, forstå mer om hvordan skaperglede kan komme til uttrykk, og hvordan man kan tilrettelegge for at elever kan få utfolde skaperglede.
Eget skapende arbeid og møte med skaperverksted
I eget skapende arbeid har fokus vært på grafiske trykk. Det første møtet med skaperverksted, eller makerspace, oppstod i forbindelse med tekniske utfordringer da ulike trykkformer i trefinér skulle utformes. Dette var vanskelig å få til med båndsag, jeg møtte motstand og måtte orientere meg mot andre løsninger. Et lokalt skaperverksted hadde laserkutter og kunne løse denne utfordringen.
Opplevelsen ved å se formene fremtre fra laserkutteren, og senere gleden ved å trykke med dem, ga en ubeskrivelig lykkefølelse! Følelsen av «å få til» genererte også et ønske om å søke mer av denne lykkefølelsen, eller skapergleden slik jeg forstår det. Ikke minst ønsket jeg å kunne dele denne opplevelsen med andre.
«Et makerspace er et sted der vanlige folk kommer og lager uvanlige ting» (Norway Makers)
Som følge av mestringsopplevelsen kom behovet for å lære mer om mulighetene i et skaperverksted. Vitenfabrikkens Makerspace, stilte seg åpen for at utstyret der kunne benyttes. Som fokusområde ble laserkutterens muligheter som fabrikasjonsverktøy for grafiske trykkplater valgt. Gjennom ulike utprøvinger i tre og akryl lærte jeg meg å mestre laserkutteren. Likevel ble erfaringen at det å konsentrere seg om ett fabrikasjonsverktøy opplevdes som begrensende for skapergleden.
Et fabrikasjonsverktøy gir i seg selv ikke skaperglede!
Å lære seg å mestre et verktøy ble veldig teknisk og opplevdes som lite skapende. Det var da jeg gjorde mitt første viktige funn: Et fabrikasjonsverktøy gir i seg selv ikke skaperglede.
Etterhvert økte kunnskapen om hva et skaperverksted er og hva skaperbevegelsen står for. Gjennom dette forstod jeg at min fremgangsmåte var i strid med skaperbevegelsens tankegang, som handler om å holde alle muligheter åpne.
Skaperbevegelsen og funn fra intervju
På Skaperkonferansen 2020, arrangert av Norway Makers, kom jeg i kontakt med foregangsmennesker innenfor skaperbevegelsen i Norge. Dette satte meg i posisjon til å gjøre intervju med mennesker som jobbet både på skoler, vitensenter og i det private næringsliv, altså et bredt sammensatt formålsutvalg.
Funn fra intervjuene er blant annet at:
- Når eleven trer frem som ekspert, kan det skje magiske ting.
- Skaperglede handler om å lage sin egen oppskrift.
- Tid til å jobbe i prosess er viktig.
- Stress, press og deadlines er faktorer som kan hindre skaperglede.
- Skaperverksted legger til rette for at individet kan hente frem sin iboende kreativitet gjennom abstrakt tenkning og videre konkretisere den gjennom materialer.
- Skaperverksted kan gjøre de skapende fagene enda mer aktuelle gjennom tverrfaglig arbeid.
- Det er viktig med gode rollemodeller i et skaperverksted (og i klasserommet), som tør å prøve og å gjøre feil, være kreative og være i utvikling.
Som en konsekvens av intervjuene skjedde det en bevisstgjøring og refleksjon hos intervjupersonene rundt begrepet skaperglede. Kanskje kan en slik bevisstgjøring føre til økt fokus på skaperglede i skaperverksted?
«Altså jeg har jo ikke tenkt på skaperglede som begrep før du kom med det. Så egentlig har jeg tenkt siden, ikke sant…» (Sitat fra intervju)
Elevenes opplevelse av skaperglede i skaperverksted
På KDA-konferansen på OsloMet, 2019, fikk jeg en kontakt som brukte skaperverksted som metode i undervisningen. Over en periode på fem uker fikk jeg være flue på veggen i denne lærerens undervisning. Det ble gjort observasjoner og tatt notater mens elevene jobbet faglig i skaperverksted. Jeg var så heldig å få følge et prosjekt fra start til mål. Dette genererte noen funn på hvordan skaperglede opptrer over tid og hvor i prosessen skapergleden kan være større eller mindre.
Prosessen viste at skapergleden var høy i starten, mens den mot slutten av prosjektet nådde det laveste punktet. Når elevene kom i mål med prosjektene sine steg imidlertid skapergleden igjen. Elevene erfarte at det å jobbe i prosess innebærer vanskelige perioder og nye utfordringer, men at utholdenhet kan gi resultater og opplevelse av skaperglede både i løpet av prosessen, og ved ferdigstilling av prosjektet.
Tidspress viser seg som et element som ikke gir opplevelse av skaperglede.
Observasjon av elever viser at skaperglede handler om
- Samarbeid som vil si at elevene bruker hverandres ulike styrker for å realisere et prosjekt sammen
- Gjøre hverandre gode gjennom å bruke sine ulike styrker
- Når man bruker styrkene sine, opplever man mestring. Mestring gir motivasjon.
- Mer enn elevmedvirkning: Eleven er den som leder egen læring.
- Stor grad av frihet innenfor oppgaven som er gitt.
- Rask tilbakemelding: Det styrker motivasjonen å få rask hjelp når de står fast.
- Å oppleve virkelig glede i arbeidet.
Skaperglede er sammensatt, men kan hos elevene beskrives som det å samarbeide, gjøre hverandre gode gjennom fokus på ulike styrker, at eleven leder egen læring, stor grad av frihet, rask tilbakemelding og opplevelse av glede i arbeidet. Elevene opplever oppgavene som meningsfulle, kanskje fordi de opplever å drive læringen selv og har stor frihet innenfor oppgaven.
Skaperglede er sammensatt, men kan beskrives som det å samarbeide, gjøre hverandre gode, at eleven leder egen læring, stor grad av frihet, rask tilbakemelding og opplevelse av glede i arbeidet.
I følge John Dewey gjør oppgaver som oppleves som ekte og meningsfulle at elevene utvikler seg personlig (Sawyer, The Cambridge Handbook of Learning Sciences, 2014).
Funn gjort gjennom intervju, observasjon og første fase av egne utprøvinger ble brukt videre i eget skapende arbeid med illustrasjoner, grafiske trykk og håndbundne bøker. Disse er laget med tanke på å uttrykke skaperglede visuelt.
I følge Sawyers må man bruke mye tid innenfor et felt for å være eksepsjonelt kreativ innen dette feltet. Man kan nå opp til 50 % prosent potensiale ved å være generelt kreativ på flere felt, men for å nå ditt fulle kreative potensial, så må man altså ifølge Sawyer være spesialist innen ett felt og ha mye kunnskap om dette. (Sawyer, The Surprising Path to Greater Creativity, 2018) Det sier noe om at jo mer innsikt og kunnskap man har om et felt, jo mer kreativ kan man være.
Hvordan legge til rette for skaperglede?
Skaperglede karakteriseres av glede gjennom skapende arbeid, i form av mestring, deling og begeistring. For å legge til rette for dette er det nødvendig med balanse mellom struktur og mål og med frihet innenfor gitte rammer. Elever som opplever å drive fram sin egen læringsprosess og erfarer at det er lov å prøve og feile, vil kunne oppleve skaperglede. Det gjelder også elever som lærer å kjenne de ulike opp- og nedturene i en prosess og stå et løp ut. Samtidig vil dette gjøre at de utvikler kompetanser for fremtiden, 21st century skills, som f.eks. utholdenhet, problemløsning og kreativitet.
Dr. Keith Sawyer, forsker på læring og kreativitet, er opptatt av at god læring skjer innenfor bestemte rammer, under stor frihet og med lærere som kan improvisere.
I didaktisk perspektiv fordrer dette en lærer som kan legge til rette for undervisningens rammer ved å bygge en god struktur for elevene. Samtidig må læreren evne å ivareta frihet innenfor rammene og være en voksenperson som kan improvisere og ta hånd om det uforutsette som kan oppstå. Det vil si at man ikke nødvendigvis vet resultatet av oppgaven elevene skal løse. Slik vil man kunne tilrettelegge for kreativitet og skaperglede.
- Skaperglede = mestring, deling og begeistring.
- Skaperglede = ansvar for egen læringsprosess og det å utfolde seg gjennom indre motivasjon om å lære
- Skaperglede = problemløsning og kreativitet og øker med dypere kompetanse
- Skaperglede og kreativitet øker ved at læreren legger til rette for undervisning som har både struktur og frihet.
I et skaperverksted oppstår sosiale og didaktiske mekanismer som berører aspekter som livsmestring, sosial kompetanse, tid, samarbeid, dybdelæring og skaperglede.
Når skaperglede har fått en så betydelig plass i fagfornyelsen og LK20 er det vesentlig at begrepet belyses fra ulike perspektiver. I denne artikkelen er begrepet forsøkt definert, samtidig som det er sagt noe om hvordan man kan legge til rette for skaperglede i skolen.
Kanskje er skaperverksted, eller makerspace, en metode som kan benyttes for tilrettelegge for skaperglede, engasjement og utforskertrang, slik det nye læreplanverket foreskriver?
Referanser
Norway Makers. (u.d.). Sammen bygger vi en nasjon for skaperglede og innovasjon. Hentet fra http://norwaymakers.org
Sawyer, K. (2014). The Cambridge Handbook of Learning Sciences (Vol. 2). New York, USA: Cambridge University Press.
Sawyer, K. (2018, October 8). The Surprising Path to Greater Creativity [Videoklipp]. Hentet fra: youtube.com: https://www.youtube.com/watch?v=5xYBE9bsB9Q
Solbakken, S., H. (2020). Skaperglede i skaperverksted: Hvordan kan skaperglede komme til uttrykk og utfolde seg i et skaperverksted? (Masteroppgave, Universitetet i Sørøst-Norge). Hentet fra: https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2670955
Utdanningsdirektoratet. (u.d.). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
