Vi har nettopp lansert nye sider – gi oss din tilbakemelding!

Elever og bro av pinner

Praktisk arkitektur – konstruksjon med pinner og gummistrikk

Undervisningsopplegget tar sikte på å lære elever begreper i arkitektur med praktisk problemløsning. Elevene får her en anledning til å bygge noe som er større enn seg selv. Dette vil gi en større kroppslig erfaringsramme til arkitektur, i tillegg til å tegne og lage små modeller inne på skolen. Elevene får da kjenne på kreftene som virker i bygg, og hva som gjør konstruksjoner stabile.

Undervisningsopplegget er utarbeidet av Marte Henriksen ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Det er gjennomført, videreutviklet og tilpasset av Hanne K. S. Liland, lærer ved Skjerstad Oppvekstsenter. Alle bildene er fra Skjerstad Oppvekstsenter og gjengitt med tillatelse.

Gjennomføring

Elevene får en kort gjennomgang av hva som skal skje denne dagen på ca 15 minutt. Forslag til introduksjon er å spørre elevene hvilke erfaringer elevene har med praktisk bygging, med lego eller hyttebygging – med dette som bakteppe relatere til hva elevene skal bygge i dag. Pinnene kan brukes på nytt og på nytt så det er viktig at det kommer fram at pinnene skal være hele.

Etter introduksjonen gjorde vi en fysisk øvelse med elevene for å kjenne på hvordan tyngdekreftene virker på oss for å forklare kreftene i byggverk. Først stod de støtt som en søyle på gulvet, og løftet det ene benet for å kjenne litt på hvor stabilt dette ble. Vi kom fram til at et stødig fundament er viktig når vi skal lage noe som står av seg selv.

elever som står i planke

Elevene sto i «planke» for å kjenne på om det sviktet på midten. Denne kunnskapen overfører vi til de hvilende elementer som tak, som må avstives og ha støttestrukturer slik at taket er sterkt også på midten.

Tips til hva læreren kan si i en slik økt: 

  • I hus, hytter, bruer er det bærende elementer som holder vekta av byggverket oppe, og er støtteelementer som fundament, søyler og vegger. Bærende elementer er ofte loddrette.
  • Hvilende elementer blir båret av vegger og fundament. De kan man kalle overordnet hvilende elementer, de er ofte vannrette.
  • I tillegg fins det støttekonstruksjoner, som støtter opp om de hvilende og bærende elementer. Disse kan ha ulike retninger, men er ofte diagonale.

Elevene fikk utskrifter av byggverk som Eiffeltårnet, ulike typer bruer, Parthenontempelet, Det norske slott i Oslo som de hadde med seg ut som inspirasjon til bygging. Elevene arbeider i grupper med litt lærerveiledning i 45 minutter med øvelse. Husk å sette av tid til ca 15-20 minutter med refleksjoner mellom øvelsene og fotodokumenter konstruksjonene. Pinnene er godt egnet til å bygge med, og lette å håndtere for elevene. Gummistrikkene krever ingen forkunnskaper om knuter, og det er lett å legge tre pinner i kors og surre dem fast med gummistrikkene. De er også lette å ta av – slik at elevene er klar for neste utfordring. Gruppene legger fram hva de hadde planlagt og reflekterer over oppgave de har utført.

elev med bilde av Eiffeltårnet

Tips til hva læreren kan si for å sette igang refleksjonen:

  • Hva gikk bra?
  • Hva kunne vi arbeidet mer med?
  • Hva er bærende/hvilende og støttekonstruksjoner her?

Elevene må selv forske seg fram til hvor mange pinner de skal bruke på hver konstruksjon, om de skal bruke enkle pinner, doble eller triple pinner for sterkere konstruksjon. De får også erfaringer med om styrken i konstruksjonen går på bekostning av høyden. Elevene kan skrive ned disse faglige vurderingene, eller snakke om dette på og utveksle erfaringer mellom hvert prosjekt (lærerstyrt) i en kort felles presentasjon.

Etter øvelsene er gjennomført oppsummerer elevene og lærer hva de har lært den dagen og hvilke faglige vurderinger de har gjort. Pinnene pakkes sammen og kan brukes til en ny klasse.

 

Oppgave 1.

Fundamentet: Vi lager søyler med kubeform.

Faglige vurderinger gruppene må gjøre underveis:

  • Er gummistrikkene festet på en slik måte at trekanten blir et godt byggeelement for konstruksjonen?
  • Vurderinger av forholdet mellom bærende og hvilende elementer – hva skal til for at konstruksjonen kan stå stabilt?

Elevene reflekterer og i materialet og gjør utprøvinger på størrelser og høyder. Vi avslutter med muntlige vurderinger over eget arbeid. Til slutt løser man opp konstruksjonen og gjør klar til ny bygging.

Erfaringer: Elevene bygde søyler på flere ulike måter, og vi reflekterte rundt hvilke som var mest solide, hva som fungerte godt og hva som ble utfordrende. Noen elever hadde bygget med triple pinner og doble gummistrikk for å få en mest mulig solid konstruksjon, men kunne da ikke bygge så høyt på grunn antall pinner tilgjengelig. En annen gruppe hadde bygd med det dekorative for øyet, men fundamentet ble ustødig.

Oppgave 2.

Hvelv/bue

I arbeidet med å lage hvelv og bue dukker det opp nye utfordringer. Når man lager en bue vil vekten fordeles i buen og ned i fundamentet. (Eller to søyler.)
I dette tilfellet ble denne utfordringen for stor og vi lagde to søyler og en drager/tverrsoverligger som var horisontal mellom søylene som en tilpasset løsning. Elevene måtte da passe på at det hvilende elementet mellom søylene er stabilt.

Tips til veiledningsspørsmål:

  •  Hvilke tilpasninger må man gjøre med søylene for å lage en bue?
  • Hvor stor kan buen være uten at den kollapser?
  • Hvordan fordeler trykket seg i byen og i fundamentet?

Elever og bro av pinner

Elevene reflekterer i materialet og gjør utprøvinger på størrelser og høyder. Vi avslutter med muntlige vurderinger over eget arbeid. Til slutt løser man opp konstruksjonen og gjør klar til ny bygging.

Elevene løste også dette på helt ulike måter. Noen grupper bygde to kuber og la en bru mellom den laget av pyramider. En gruppe laget en rist mellom søylene. Også her kunne vi sammenligne konstruksjonene og samtale om hva som fungerte godt innenfor denne rammen og hva som var utfordrende. Gruppene lærte også av hverandre. Noen av de eldste elevene ville prøve å lage bue,, men tilpasset vanskelighetsgraden etter de yngre i gruppene sine.

Oppgave 3.

Kuppel/dom

Kan man lage en kuppel av mange trekanter? Her kan man slå sammen flere grupper om dette er for vanskelig. Arbeidet avsluttes med muntlige vurderinger over eget arbeid. Til slutt løser man opp konstruksjonen og gjør klar til ny bygging.

Tips til veiledningspørsmål:

  • Hvordan er vektfordelingen i trekantene?
  • Hvilke type trekanter må man bruke?
  • Hva gjør konstruksjonen solid?
Naturhus

Naturhuset på Sandhornøya i Nordland – bygd med likesidede trekanter.

 

Oppgave 4.

Bru

For å lage en bru må man ha noen bærende elementer som søyler. Mellom søylene skal det være noen hvilende elementer. (Dette kommer an på type bru også.) Begrepet likevekt og strekk introduseres.

  • Hvor lang kan man lage ei bru uten at den kollapser?
  • Hvor er bruas svake punkt og hvordan kan man oppveie dette?
  • Trenger man tau for å støtte opp om svake punkt – intro begrepet «strekk».

Elevene reflekterer og i materialet og gjør utprøvinger på størrelser og høyder. Hva er nå hvilende og bærende? 

Oppgave 5.

Fri konstruksjon

Elevene kan lage sine egne konstruksjoner fritt som de blir enige om på gruppa hvis det blir tid – som en fordypning. Elevene presenterer hva de har gjort.
Elevene gjorde her varianter av kuppel med likesidede trekanter. Det var vanskelig å beregne materialet slik at den ble rund på toppen, og flere lagde en pyramide på toppen. Kuppel med trekantkomposisjon ble meget stabil. Noen grupper lagde tipi.

Fagbegrep

FundamentBærende element
Hvilende elementStøtteelement
Likesidet trekantDome/kuppel
Likebenet trekantkube

Vurdering

Vurderingskriterier

Lav kompetanseEleven kan teste ut noen få enkle konstruksjoner med pinner og strikk.
Middels kompetanseEleven viser at hun/han kan anvende noen prinsipper om bærende og hvilende elementer i ulike konstruksjoner og kan begrunne dette.
Høy kompetanseEleven viser at hun/han kan behersker begreper om bærende, hvilende og støttefunksjoner i ulike konstruksjoner og behersker begrepene praktisk og teoretisk.

Tilleggsressurser

Løvstad, Å. og Strømme, L. (2008) Design og arkitektur 3. formgivingsfag vg3,studiespesialiserande utdanningsprogram. Oslo, Gyldendal undervisning.

Relaterte ressurser

Grønn arkitektur

Hva må bygninger inneholde og hvordan må de fungere for å kunne defineres som grønn arkitektur? I denne oppgaven er utgangspunktet elevenes egne...

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.