To gutter bygger konstruksjon av trepinner.

Praktisk arkitektur – konstruksjon med pinner og gummistrikk

Praktisk problemløsning, bygging av konstruksjoner, grunnleggende arkitekturbegreper og samarbeid er sentralt i dette undervisningsopplegget. Med trepinner og gummistrikk får elevene anledning til å bygge noe som er større enn seg selv. Slik får elevene kjenne på kreftene som virker i bygg og hva som gjør konstruksjoner stabile. Dette gir en større kroppslig erfaringsramme til arkitektur og kan være et godt supplement til arkitekturtegning og modellaging inne på skolen.

Undervisningsopplegget ble første gang publisert i 2016 og er revidert og tilpasset nye læreplaner i kunst og håndverk, LK20.

Alle bildene er fra Skjerstad Oppvekstsenter og gjengitt med tillatelse.

Opplegget består av en kort introduksjon der kroppen tas i bruk for å gjøre seg kjent med begreper som tyngdekraft, stabilitet, strekk, bærende, støttende, horisontalt, vertikalt.

I de fem øvelsene som følger, jobber elevene med fundament, søyler, buer og hvelv, kuppel og dom, brubygging og frie konstruksjoner. Hver oppgave tar om lag 45 minutter og kan gjøres i løpet av en hel aktivitetsdag eller fordeles over flere økter.

Med små endringer kan opplegget tilpasses kompetansemål på ulike trinn. Opplegget kan fint inngå i en flerfaglig sammenheng med matematikk og/eller naturfag.

Introduksjon

Elevene får en kort gjennomgang av hva som skal skje denne dagen, ca 15 minutt. Forslag til introduksjon er å spørre elevene hvilke erfaringer elevene har med praktisk bygging, med lego eller hyttebygging – med dette som bakteppe relatere til hva elevene skal bygge i dag. Pinnene kan brukes på nytt og på nytt så det er viktig at det kommer fram at pinnene skal være hele.

Kroppslig øvelse

Etter introduksjonen kan man gjøre en fysisk øvelse med elevene for å kjenne på hvordan tyngdekreftene virker på oss. Dette for å forklare kreftene i byggverk. Stå først støtt som en søyle på gulvet. Løft det ene benet for å kjenne litt på stabiliteten. Et stødig fundament er viktig når vi skal lage noe som står av seg selv.

Elevene står i «planke» for å kjenne på eventuelt svikt i midten. Denne kunnskapen overføres til hvilende arkitekturelementer, som tak. Et tak må avstives og ha støttestrukturer slik at det er sterkt også på midten.

Tips til hva læreren kan si i en slik økt:

I hus, hytter, bruer er det bærende elementer som holder vekta av byggverket oppe. Bærende elementer er støtteelementer, som fundament, søyler og vegger. Bærende elementer er ofte loddrette.
Hvilende elementer blir båret av vegger og fundament. De kan man kalle overordnet hvilende elementer. De er ofte vannrette.
I tillegg fins det støttekonstruksjoner, som støtter opp om de hvilende og bærende elementer. Disse kan ha ulike retninger, men er ofte diagonale.

Gjeldende for alle fem oppgavene

Elevene får utskrifter av byggverk som Eiffeltårnet, ulike typer bruer, Parthenontempelet, Det norske slott i Oslo mm. Dette tar de med seg ut som inspirasjon til bygging.

I hver av de fem oppgavene som er beskrevet under, arbeider elevene gruppevis i 45 minutter med litt lærerveiledning. Husk å sette av tid, ca 10-15 minutter, til refleksjon og fotodokumentasjon mellom hver oppgave. Det er fint hvis gruppene gis anledning til å legge fram det de hadde planlagt og reflekterer over konstruksjonene de har bygget.

Foto av barn som lager konstruksjoner av trepinner og gummistrikk.

Pinnene er godt egnet til å bygge med og lette å håndtere for elevene. Gummistrikkene krever ingen forkunnskaper om knuter, og det er lett å legge tre pinner i kors og surre dem fast med gummistrikkene. De er også lette å ta av slik at elevene er klar for neste utfordring.

Tips til refleksjon:

Hva gikk bra?
Hva kunne vi arbeidet mer med?
Hva er bærende/hvilende og støttekonstruksjoner her?

Elevene må selv utforske hvor mange pinner de skal bruke på hver konstruksjon, om de skal bruke enkle pinner, doble eller triple pinner for sterkere konstruksjon. De får også erfaringer med om styrken i konstruksjonen går på bekostning av høyden. Elevene utveksler erfaringer mellom hvert prosjekt (lærerstyrt) i en kort felles presentasjon. Det kan også gjøres skriftlige refleksjoner.

Etter at øvelsene er gjennomført oppsummerer elever og lærer hva de har lært og hvilke faglige vurderinger de har gjort. Pinnene pakkes sammen og kan brukes til en ny klasse eller gruppe.

Oppgave 1.

Fundamentet

I den første oppgaven skal elevene lage søyler med kubisk form. Dette skal fungere som fundament for senere utfordringer.
Faglige vurderinger som gruppene må gjøre underveis:

Søyler kan bygges på flere måter. Hva blir solid, hva blir utfordrende og hva fungerer godt?
Hva velger man å legge vekt på? Funksjon? Soliditet? Det dekorative?
Er gummistrikkene festet på en slik måte at trekanten blir et godt byggeelement for konstruksjonen?
Angående forholdet mellom bærende og hvilende elementer: Hva skal til for at konstruksjonen står stabilt?

Elevene reflekterer og gjør utprøvinger på størrelser og høyder. Det avsluttes med muntlige vurderinger over eget arbeid. Til slutt løses konstruksjonen opp og materialene kan brukes til et nytt byggverk.

Oppgave 2.

Hvelv/bue

I arbeidet med å lage hvelv og bue dukker det opp nye utfordringer. I en bue vil vekten fordeles i buen og ned i fundamentet, som kan være en eller to søyler.
Kanskje blir utfordringen for stor og det må bygges en horisontal drager eller tverrsoverligger mellom søylene som en tilpasset løsning. Pass i så fall på at det hvilende elementet mellom søylene er stabilt.

Tips til veiledningsspørsmål:

Hvilke tilpasninger må gjøres med søylene for å lage en bue?
Hvor stor kan buen være uten at den kollapser?
Hvordan fordeler trykket seg i byen og i fundamentet?

Elevene reflekterer i materialet og gjør utprøvinger på størrelser og høyder. Det avsluttes med felles muntlig refleksjon. Hvilke konstruksjoner fungerer godt innenfor oppgavens rammer og hvorfor? Hva var de største utfordringene? Så løses konstruksjonen opp og materialene er klare til ny bygging.

Oppgave 3.

Kuppel/dom

Kan man lage en kuppel av mange trekanter? Her kan man slå sammen flere grupper om dette blir for utfordrende. Arbeidet avsluttes med muntlige vurderinger over eget arbeid. Til slutt løser man opp konstruksjonen og gjør klar til ny bygging.

Naturhuset på Sandhornøya i Nordland – bygd med likesidede trekanter.

Tips til veiledningspørsmål:

Hvordan er vektfordelingen i trekantene?
Hvilke type trekanter må man bruke?
Hva gjør konstruksjonen solid?

Oppgave 4.

Bru

For å lage en bru må man ha noen bærende elementer som søyler. Mellom søylene skal det være noen hvilende elementer. Dette kommer selvfølgelig an på type bru som bygges. Begrepet likevekt og strekk introduseres.

Hvor lang kan man lage ei bru uten at den kollapser?
Hvor er bruas svake punkt og hvordan kan man oppveie dette?
Trenger man tau for å støtte opp om svake punkt – intro begrepet «strekk».

Elevene reflekterer gjennom arbeid med materialene og gjør utprøvinger på størrelser og høyder. Hva er nå hvilende og bærende elementer?

Oppgave 5.

Fri konstruksjon

Dersom det blir tid kan gruppene bli enige om å bygge sine egne konstruksjoner. Dette kan fungere som en fordypning der de trekker tidligere erfaringer med seg i en ny konstruksjon . Elevene presenterer det de har gjort.

Fundament	Søyle	Kvadrat og kube
Hvilende element	Bue	Likesidet trekant
Bærende element	Kuppel	Likebeint trekant
Støtteelement	Konstruksjon	Tetraeder og pyramide

Underveisvurdering tilpasses kompetansemål på det enkelte trinn og elevgruppen.

Se tekster om underveisvurdering etter 2. trinn, 4.trinn og 7. trinn

Howlid, A. (2007). Arkitektur i skolen. Bedre skole, 07(2), 14-19. https://doga.no/globalassets/dokumenter/inn-i-arkitekturen/bedreskole-2-07_howlid_1.pdf

Høgskolen i Sørøst- Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet, Nord Universitet, Norsk design og arkitektursenter og BIBSYS DLR. (i.d.). Inn i arkitekturen – funksjonalismen. KHDELE. https://khdele.no/teknikker/inn-i-arkitekturen-funksjonalismen/?portfolioCats=22

Høgskolen i Sørøst- Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet, Nord Universitet, Norsk design og arkitektursenter og BIBSYS DLR. (i.d.). Inn i arkitekturen – Jernets tidsalder. KHDELE. https://khdele.no/teknikker/inn-i-arkitekturen-jernets-tidsalder/

Løvstad, Å. og Strømme, L. (2008). Design og arkitektur 3. formgivingsfag vg3,studiespesialiserande utdanningsprogram. Oslo: Gyldendal undervisning.

With, L. (i.d.). Workshop: Høyt som et tårn. Line With. http://www.linewith.org/workshop-konstruksjon-av-

Woltmann, A. (2019, 30. august). Da klokka klang. Arkitekturnytt. https://www.arkitektnytt.no/nyheter/da-klokka-klang

Et rom i miniatyr, med forskjellige møbler.

Arkitektur og design – å lage et rom i miniatyr

Undervisningsopplegget gjennomført på Bankgata barne- og ungdomsskole viser hvordan elevene på ungdomstrinnet kan jobbe med temaene arkitektur, design og målestokk...

Arkitektur overalt – veiledning til pedagogisk arbeid med arkitektur i barnehagen

Har du tenkt på hvilke materialer barnehagen du jobber i er bygget av? Har du tenkt på hva som får...

Grønn arkitektur

Hva må bygninger inneholde og hvordan må de fungere for å kunne defineres som grønn arkitektur? I denne oppgaven er utgangspunktet elevenes egne...

Info

Publisert: 8. august 2016
Sist oppdatert: 17. november 2022

Tid: 1 dag med 5 økter à 45 min eller delt opp over flere økter.
Gruppestørrelse: 4-5 elever på hver gruppe
Lærertetthet: To lærere + eventuelle assistenter
Materialer og utstyr:
50 cm lange blomsterpinner, 400 gummistrikk

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet
Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.

1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang
Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling .

2.1 Sosial læring og utvikling
Skolen skal støtte og bidra til elevenes læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og skolehverdagen for øvrig.

2.2 Kompetanse i fagene
Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Folkehelse og livsmestring
I kunst og håndverk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler evne til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsing. Elevene opparbeider praktiske ferdigheter og evne til å stille spørsmål, møte utfordringer i hverdagen og se muligheter i ukjente situasjoner. Elevene får verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og arenaer. Arbeid med visuell og materiell kultur bidrar til å styrke elevenes selvbilde og identitetsutvikling, gir forståelse av mangfold og skaper mening i tilværelsen

Håndverksferdigheter
Kjerneelementet håndverksferdigheter innebærer at elevene skal utvikle håndlag, praktiske ferdigheter og utholdenhet ved å bruke ulike redskaper og materialer. Elevene skal utvikle forståelse for materialers egenskaper, funksjonalitet og uttrykk gjennom eget skapende arbeid.

Kunst- og designprosesser
Kjerneelementet kunst- og designprosesser innebærer at elevene skal utvikle nysgjerrighet, kreativitet, mot, skaperglede, utholdenhet og evne til å løse problemer. Kjerneelementet vektlegger både åpne og utforskende prosesser, og stegvise prosesser med utvikling og innovasjon som mål.

Læreplan i kunst og håndverk (KHV01‑02)

Kompetansemål etter 2. trinn
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

undersøke egenskaper ved materialer og dele sanseerfaringer
planlegge og konstruere i naturmaterialer etter inspirasjon fra samisk og lokal byggeskikk

Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

gjennomføre kunst- og designprosesser ved å søke inspirasjon, utforske
muligheter, gjøre valg og lage egne produkter
samtale om bruk, funksjon og materialvalg i ulike bygninger (og lage skisser med forslag til ny arkitektur)

Kompetansemål etter 7. trinn
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

bygge og eksperimentere med stabile konstruksjoner
bruke ulike strategier for idéutvikling og problemløsing

Muntlige ferdigheter
Muntlige ferdigheter i kunst og håndverk er å kunne sette ord på og reflektere over estetiske opplevelser og skapende prosesser. Det innebærer å bruke fagbegreper i dialog, samtaler og muntlige presentasjoner. Utviklingen av muntlige ferdigheter i kunst og håndverk går fra å kunne fortelle om egne observasjoner og opplevelser til å kunne beskrive visuelle virkemidler, håndverk og kunst- og kulturhistoriske referanser.

Å kunne regne
Å kunne regne i kunst og håndverk er å bruke matematiske framgangsmåter i praktisk skapende arbeid. Det innebærer å ta nøyaktige mål, å beregne målestokk, volum og proporsjoner og å utforske konstruksjon av mønster, form og rom. Utviklingen av å kunne regne i kunst og håndverk går fra å kunne følge en angitt framgangsmåte til å kunne bruke matematiske framgangsmåter som verktøy i egen problemløsing.

Undervisningsopplegget er utarbeidet av Marte Henriksen, tidligere rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Det er gjennomført, videreutviklet og tilpasset av Hanne K. S. Liland, lærer ved Skjerstad Oppvekstsenter.

Kontaktpersoner

Martine Eidissen Nymo Send e-post Hilde Hermansen +47 75 51 75 21 Send e-post