Utsnitt av ett av Marie Høegs selvportretter. Foto: Berg & Høeg/Preus museum. Lisens: Falt i det fri (Public domain)
Marie Høeg; en fargerik pioner
Portrettet ovenfor er tatt for over 100 år siden og viser fotografen Marie Høeg. Blikket hennes ser fast og direkte på betrakteren. Med kortklippet hår og sigarettsneipen nonchalant mellom leppene, konfronterer fotoet oss med tradisjonelle forventninger til hvordan en kvinne skal portretteres.
I teksten som følger blir du bedre kjent med pioneren Marie Høeg og den private fotosamlingen hun og hennes samboer, Bolette Berg, etterlot seg. Fotoene er gode eksempler på visuelle uttrykk som utfordrer stereotype kjønnsroller.
Du finner lenker til undervisningsopplegg helt nederst i teksten. Det oppfordres til å la elevene reflektere rundt noen av Høegs portretter, samt til faglig og uhøytidelig lek med rekvisitter, klær, positurer med mer, både foran og bak kamera.
Fotografprofesjonen
Marie Høeg (1866-1949) og hennes kollega og livsledsager Bolette Berg (1872-1944) var begge utdannede fotografer. De hadde fått sin utdannelse gjennom å gå i lære og arbeide i ulike fotostudio, både i Norge og Finland. I perioden 1895 – 1903, drev drev de fotostudioet Berg & Høeg i marinebyen Horten. De livnærte seg av å portrettere byens borgere, samt å fotografere prospekter av byen med omland. Å være fotograf var en respektabel jobb, en sikker inntektskilde og en ikke helt uvanlig profesjon for kvinner på den tiden. I følge Vie viser folketellingen for år 1900 at 31% av de registrerte fotografene var i Norge var kvinner (2021). Til tross for den relativt høye andelen kvinnelige fotografer i tiårene før og etter 1900 ble kun noen svært få en del av fotohistorien (Vie, 2021).
Pioneren og kvinneaktivisten Marie Høeg
Det som gjør Marie Høeg til pioner, er både hennes glødende engasjement for kvinners rettigheter og det unike, fotografiske materialet som ble funnet etter Høeg og Bergs død.
Kvinnesaksaktivisten Marie Høeg omtales av flere kilder som en virvelvind, som vekket søvnige, konservative Horten (Klassekampen, 2015, Lønnå, 2019). Hun beskrives som uredd og energisk og som en kvinne som skilte seg ut fra mengden. Hun spaserte frimodig rundt i offentligheten uten hatt eller lue og viste slik fram den kortklipte hårsveisen sin (Klassekampen, 2015, Moksnes, 2009). Høeg engasjerte seg sterkt i kampen for kvinners stemmerett. I 1896 stiftet hun Den selskabelige Diskussionsforening, en forening forbeholdt kvinner, hvis målsetting var «at samle kvinder til diskussion om tidens spørgsmaal, særlig de, som angaar kvindens stilling» (Moksnes, 2009). I 1913, etter over 30-års kvinnepolitisk kamp, fikk kvinner i Norge stemmerett på like vilkår som menn.
Det «hemmelige» fotoarkivet
I sin samtid spilte Marie Høeg både en lokal og nasjonal rolle i kampen for kvinners rettigheter. Det som imidlertid gjør Høeg berømt som fotograf, ble først kjent for offentligheten 100 år etter at Den selskabelige Diskussionsforening ble stitet. I 1996 stilte Preus museum ut et utvalg unike og hittil ukjente foto tatt i Høeg og Bergs fotoatelier.
Flere tiår etter de to kvinnenes bortgang dukker det opp en eske med ukjent fotografisk materiale på et antikvariat. Nederst i esken ligger rundt 40 glassnegativer, merket «privat». De fleste negativene viser de to kvinnene i ulike klær, positurer og iscenesettelser. De private bildene bryter i sterk grad med datidens konvensjoner. Selv om det er sannsynlig at Høeg og Berg samarbeidet om fotoene, er det særlig Høeg som eksponerer seg selv og utfordrer det konvensjonelle kvinnebildet gjennom leken utforsking av kjønn, kropp og identitet (Klassekampen, 2015, Moen, 2003). Motivene er grensesprengende: Marie Høeg med bart og slips, med en sneip i munnviken eller bredbent og skrevende, iført altfor store underbukser. Vi ser Marie og Bolette som tar seg en røyk ombord i en robåt, og vi ser kortspillende kvinner som tar seg en dram. Ikke minst ser vi Høegs ofte humoristiske blikk, som rettes direkte mot betrakteren.
Selv om det er mye humor og lek i disse fotoene, kan man fortolke en tydelig kjønnspolitisk undertone i motivene. Gjennom sine fargerike iscenesettelser, utfordrer Høeg og Bergs sort/hvitt-foto oss, også på nåtidens kjønns-stereotypier, og på hva kvinner og menn eller jenter og gutter kan eller bør være.
Høegs og Bergs bilder befinner seg i Preus museum i Horten, som i anledning Skeivt kulturår, 2022, arrangerer utstillingen Over regnbuen.
Undervisningsopplegg i kunst og håndverk med kompetansemål etter 7. trinn
Undervisningsopplegg for KDA, foto og grafikk 1 og 2
Kilder
Klassekampen. (2015, 7.mars). Posør og provokatør. Hentet 23. februar 2022 fra https://arkiv.klassekampen.no/article/20150307/PLUSS/150309826 (fører til abonnement)
Moen, S. B. (2003). Selvfremstilling og iscenesatte kjønnskategorier. To kvinnelige fotografer før 1910. En face: Kunsthistorisk tidsskrift. Nr 1/2003, 18-27.
Moksnes, A. og Elisabeth Lønnå (2009, 13.februar). Marie Høeg i Norsk biografisk leksikon. I Store norske leksikon. Hentet 23. februar 2022 fra https://nbl.snl.no/Marie_H%C3%B8eg
Skaarer, Å. C., Ryste, M. E. & og Kåss, I. W. (2013). Den selvskapelige diskusjonsforening. https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-931
Skeivt arkiv. (2020, 21. september). Marie Høeg. I Skeivt arkiv. Hentet 23.februar 2022 fra https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/marie-hoeg
Vie, G. P. (2021, 10. august). (U)synliggjøring av kvinnelige fotografer i fotohistorien – belyst gjennom Thea Larsen og hennes glassplater. Norsk Museumstidsskrift, 7(1), 2-22. https://www.idunn.no/doi/pdf/10.18261/issn.2464-2525-2021-01-02
Foto og iscenesettelse
Teksten Marie Høeg; en fargerik pioner gir en introduksjon til Marie Høegs betydning som kvinnesaksaktivist og fotograf rett før og...
Fotografisk lek med stereotypier
Dette undervisningsopplegget (5.-7.årstrinn) legger opp til at elevene skal reflektere over og eksperimentere med begrep som feminin, maskulin, androgyn og kjønnsstereotypier. Teksten Marie Høeg;...