Foto: Mette Dybwad Torstensen

Kan luft være kunst?

«Kunst kan lages av alt», sa jeg på en workshop med to 3. klassinger. «Ikke luft», svarte en gutt kjapt. «Joda», svarte jeg og fortalte historien om kunstneren som inviterte til en vernissage i et tomt rom. De fremmøtte ventet i timevis på kunsten og kunstneren. De skjønte ikke at de var kunst, luften var kunstverket.

Tekst og foto: Mette Dybwad Torstensen

Høsten 2016 kom jeg ut med boken «Kunstmagi – den store kunstboken for barn og unge». Det hadde lenge vært en drøm; et behov jeg så, der ideen var enkel: Å kombinere kunsthistorien fra de tidligste tider med morsomme historier, en kunstner og en filosofidel sammen med en oppgave med enkle, men uventete materialer. Boken skulle dekke rammeplanen for Kunst & håndverk 1-4. trinn, men kunne like gjerne brukes hjemme som i barnehagen. Jeg skrev hele kunsthistorien etter hukommelsen, for å tilpasse språket så det virket «fortalte» til barna og virkelig få med essensen av 6 års studier på universitetet og 10 år i kunstbransjen.

Hele ideen ble en realitet etter flere workshoper i skoler og barnehager de siste fem årene der jeg kombinerte epoker og stiler i kunsthistorien og powerpoint med masse bilder og filosofiske spørsmål, før vi gikk løs på en kunstoppgave som var inspirert av det vi hadde pratet om. Vi snakket om moderne kunst, og barna fikk mange aha-opplevelser foran bilder av verk som Alice Andersson enorme hårinstallasjoner, Jeff Koons ballonghund, Morten Viskums døde hånd, Duchamps pissoar eller Tracey Emins seng-kunstverk etter 3 måneders kjærlighetssorg. Hele ideen er at kunst kan lages av alt, alt er nesten lov og det er budskapet og din ide og løsning som er den viktige. Kunst kan speile samfunnet, stille spørsmål og gi oss nye briller å se verden med. Kreative barn er glade barn, og kreative barn gjør det bedre i andre fag. I alle fag er det en løsning, enten 2+2=4 eller at alltid, alltid skrives med to l-er. Da barna ikke fikk et mer veiledende svar av meg, ble de usikre. Hvordan skal vi male? Hva skal vi bruke? Jeg sier alltid at jeg ville se deres løsning, deres tanke om denne oppgaven, som å male et vakkert og stygt bilde. Etter noen minutters motstand var de oftest i gang. På workshopene takker jeg alltid barna for å ha vist meg sine svar, rose former, farger eller en historie.

I workshoppene laget vi abstrakt kunst ved å rive papir og tråd og abstraherte Harald Solbergs «Vinternatt over Rondane» eller van Goghs solsikker. Vi hadde Jackson Pollocks actionpainting med å kaste maling med oppvaskbørster på et lerret. I en barnehage snakket vi om arkitektur og hus gjennom kunsthistorien ved hjelp av en projektor, og plasserte oss deretter på ulike plakater ettersom fargen man hadde på huset, om det var rekkehus eller leilighet. Så avsluttet vi med å lage hvert vårt hus av en melkekartong med pynt og maling. En 3-åring jobbet med melkekartongen en time! I 3. klasse hadde vi skulptur og så hvordan skulpturen forandret seg gjennom 4000 år, mimet de ulike positurene med kroppen, lærte ord som kontrapost, varmet opp med performance med Marina Abromocivs metode ved å stirre på hverandre i ett minutt, litt puste-yoga, skulpturer i sølvfolie og avsluttet med leirskulpturer. Andre oppvarminger, for å koble inn den kreative delen av hodet, er å tegne med kull på et stort ark på gulvet med luen over øynene, med keiva til en trist og en glad sang, og kanskje en blomst med munnen eller et menneske ved å tegne med tærne. Da er de fleste barna fri for hemninger når vi går til den «virkelige» oppgaven. Vi dropper fargesirkel og tegne en korrekt hånden, men kanskje må de velge to komplementærfarger når de skal prikke et stilleben med Q-tips på en maleplate, etter å ha lært om impresjonismen og pointillismen. Jeg kan fortelle om kvinner som besvimte foran Picassos «Pikene fra Avignon», og hvorfor det? Og hva kan vi lage kubistisk kunst av?

Kunsthistorien følger verdenshistorien. Slik har kunsten alltid vært et symptom på samfunnet; enten som kritikk, en observasjon eller et overskuddsfenomen. Kunsthistorien i eldre tider har vist menneskets plass i kulturen; enten i sentrum (renessansen) eller sekundært i forhold til Gud (Middelalderen). Kunsthistorien har fulgt filosofien, den har fulgt politikken og religionen. Kunsten viser essensen av vår tid til enhver tid. Og den viser også tilbake til et felles kulturopphav, som er viktigere lærdom enn noen gang.

Da jeg visste 5.klasse rundt i en Victor Sparre utstilling sommeren 2016 som jeg hadde kuratert, var vi i løpet av 30 minutter innom Belinmurens fall, 2.verdenskrig, filosofi om det å være menneske, ensomhet, religion og hvem som eier sannheten (alle), og den indre moralske strengen inne i hvert menneske. Kunsten kan virkelig være en døråpner for andre fag!

Jeg mener at kunsten gir barna nye briller å se verden på. Jeg hadde om arkitektur for 2. klasse, og noen uker etter kunne en mor fortelle følgende da hun kjørte med sønnen til Oslo: «Se, der er operaen», hvor sønnen repliserte alvorlig: «Nei, mamma, det er kunst». Å vite hva som er kunst, referansene, og historiene bak, gir faktisk et nytt verdenssyn. Når jeg går rundt i Roma, Barcelona eller andre syd-Europeiske byer, leser jeg historien til byen gjennom kunsthistorien. En halv søyle integrert i et nyere 1800-tallsbygg med en bue en meter over bakken forteller meg om en åpning til en butikk her for noen tusen år siden. En forvitret gresk søyle i en kirke i Roma viser til keiserens integrasjon av førkristen tid i ett ny kirkebygg. Våre akantusranker på gamle skap er en gresk arv; vikingtidens dragemønstre er hentet fra kontinentet.
Kunsthistorien viser til møter, overgangsfaser og handel gjennom menneskets historie.

Jeg mener at kunsthistorien bør inn i skolen; ikke minst er det et hav av knagger til samtaler, undring og lek. Man kan samarbeide om en minnepyramide med klosser der barna skriver sitt fineste minne på en trekloss etter å ha lært om Egyptisk kunst, eller man kan lage et enormt landart prosjekt sammen i forbindelse med miljøvern. Det gjelder å snakke på tvers av fag og genre. I de mange tusen møtene jeg har hatt med barn, virker mange barn nokså regelstyrt og redd for å finne sin løsning, at det de lager er feil eller stygt. Jeg forteller at i kunsten er det få feil, og det stygge er ofte det med et budskap. I et samfunn med fokus på innovasjon og analytiske barn, tror jeg kunsthistorien kombinert med praktiske, utfordrende oppgaver kan være et svar her. Morgendagens ingeniør finner ikke svaret i boken på morgendagens utfordringer. Den finnes inne i hun/han, men kreativitet må læres. I boken Kunstmagi har de voksne 20 konkrete verktøy de kan følge, og jeg kan love «dannede» barn med en oversikt over historien ervervet og erfart konkret gjennom lek, sansing og taktile kunstoppgaver.