Eksamen i kunst og håndverk og musikk? Ja takk!

Tross stengte skoler og hjemmekontor: Det nærmer seg fristen for å komme med synspunkter på Høring – forslag til endringer i bestemmelser om vurdering. Og mens kunnskapsminister Guri Melby har avklart at sentralgitt eksamen ikke blir avviklet denne helt spesielle våren, nærmer vi oss høringsfrist, 14. april (OBS! 30.mars kom beskjed om utsatt frist til 21. april). Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) vil her forsøke å tydeliggjøre hvorfor vi mener fremtidens eksamensordning for grunnskolen ikke bør ekskludere fagene kunst og håndverk og musikk.

Tekst: Hilde Harmansen, seniorrådgiver KKS

Aller først: Det er et inspirerende og lærerikt mangfold i argumentasjonen for eller mot innføring av eksamen i praktiske og estetiske fag i grunnskolen. Å lytte til bekymringer rundt økt teoretisering av fagene, backwash-effekten, mer press og stress for elevene, samt gammeldags og urettferdig eksamensordning, gir muligheter for en dypere refleksjon rundt argumentasjon for eksamen i kunst og håndverk og musikk.

Økt teoretisering av fagene?

Rambøll-rapporten Utprøving av eksamen i praktisk estetiske fag (Rambøll, 2019) oppsummerer og analyserer resultater og funn fra utprøving av muntlig og muntlig/praktisk eksamen i praktiske og estetiske fag i 2018 og 2019. Disse eksamensformene bygger på teoretiske fag og passer derfor ikke like godt for de praktiske og estetiske fagenes egenart, noe rapportens hovedfunn også viser. Det anbefales derfor at andre eksamensmodeller legges til grunn.

Videre kommer det fram at 1/3 av lærerne som deltok sa at de endret innhold, undervisningsmetoder og/eller vurderingspraksis i opplæringen, som følge av utprøving av lokalt gitt eksamen (backwash-effekten). Teori ble i større grad vektlagt ved at fagbegrep og teori ble knyttet opp mot praktiske øvelser. Lærerne jobbet også med å øke elevenes bevissthet på sammenhengen mellom teori og praksis (Rambøll, 2019, s. 14). Er det dette som er grunnlaget for frykten for en teoretisering av fagene ved en eventuell eksamen? At praktisk, kroppslig og kognitiv læring ses i en sammenheng?

Det er videre viktig å ha i bakhodet at lærere og elever som deltok i Udirs utprøving av eksamen i praktiske og estetiske fag, arbeidet med kompetansemål fra LK06. I de nye læreplanene ser vi en tydelig dreining fra teoretisering til vektlegging av praktisk kompetanse i kunst og håndverk og musikk. Det betyr imidlertid ikke at det blir mindre viktig å knytte teori og praksis sammen i meningsfull læring, men denne dreiningen må gjenspeiles i hvilken eksamensform som skal benyttes i framtida, ellers er det hverken hode eller hale på det nye læreplanverket.

På fagets premisser

I rapporten Vurderinger og anbefalinger fra eksamensgruppa (Udir, 2019) understrekes nettopp betydningen av at eksamensordningene må utvikles på fagets premisser og at valg av eksamensform skal ta utgangspunkt i læreplan for fag. Som en konsekvens av dette anbefales større variasjon i eksamensformer og oppgavetyper. Praktisk eksamen i kunst og håndverk kan være en eksamensform som gir stort handlingsrom for prøving av kompetanse. I videregående skole har denne eksamensformen vært brukt i mange år. Dette kan også være en eksamensform som kan tilpasses elever med behov for særskilt tilrettelegging.

Praktisk eksamen i kunst og håndverk kan være en eksamensform som gir stort handlingsrom for prøving av kompetanse. I videregående skole har denne eksamensformen vært brukt i mange år.

Her må alle som mener noe om dette være på banen når det gjelder del 2 av høringen, som bl.a. omfatter eksamensformer og forberedelsestid (Udir, 2020). For eller mot eksamen i praktiske og estetiske fag handler ikke bare om et JA eller et NEI til eksamen. Fordi alt henger sammen med alt, må vi derfor være tydelige på at eksamensformen må ta utgangspunkt i fag og f.eks. i kunst og håndverk være praktisk.

Mer press og stress?

Flere argumenterer med at elevene trenger et pustehull i en ellers stressende og teoritung skolehverdag. Ta gjerne en titt inn på s. 48, 4.6.1 Praktiske og estetiske fag, i Meld. St 28 Fag – Fordypning – Forståelse: «Fagenes praktiske karakter kan bidra til at de skiller seg fra innlæring og arbeidsmetoder i andre skolefag, men fagene skal ikke være pustehull for å gjøre skolen mindre teoretisk for elevene» (Kunnskapsdepartementet, 2016). Det er i utgangspunktet problematisk å ekskludere noen fag fra eksamen fordi elevene opplever andre fag som lite motiverende eller teoritunge.

Det er i utgangspunktet problematisk å ekskludere noen fag fra eksamen fordi elevene opplever andre fag som lite motiverende eller teoritunge.

KKS synes universitetslektor i kroppsøving, Ove Østerlie, møter disse argumentene på en elegant måte når han påpeker at kroppsøving er et kompetansefag og at «dersom kroppsøving skal tilsidesettes som en rekreasjonsarena kan vi like godt avskaffe faget og ha lengre friminutt» (Østerlie, 2020). Slik er det selvsagt for kunst og håndverk og musikk også.

Det var gøy og en positiv opplevelse

Men hvordan opplevde elevene som faktisk deltok i prøveeksamen i praktiske og estetiske fag dette? Opplevde de mer press og stress? I følge Rambøll-rapporten var elevenes opplevelser ulike, men de fleste synes det var gøy og en positiv opplevelse. Elevene trekker fram at det var morsomt å få være kreative, at de fikk jobbet og vist fram det de kunne på nye og andre måter og at det var lærerikt. Et stort flertall synes det bør innføres eksamen i praktiske og estetiske fag fordi det gir flere mulighet til å oppleve mestring i forbindelse med eksamen. Noen mener også det kan bidra til at flere elever får et positivt forhold til å gjennomføre eksamen (Rambøll, 2019, s. 16).

Elevene trekker fram at det var morsomt å få være kreative, at de fikk jobbet og vist fram det de kunne på nye og andre måter og at det var lærerikt

Enkelte elever forteller at de opplevde prøveeksamen som negativt fordi det var vanskelig å håndtere håndverk når nervene gjorde at hendene skalv og at det allerede er alt for mange prøver i en stressende periode. De er redd for at belastningen vil bli for stor, og er derfor skeptiske (Ibid).

Kreativitet, læring og mestring

Vi skal være forsiktige med å gi elevenes opplevelser av prøveeksamen avgjørende betydning, men deres stemmer er uansett verdt å lytte til. Det er interessant å merke seg at erfaringene bl.a. knytter seg til begreper som kreativitet, læring og mestring. Det er også spennende at elevene reflekterer over at det er fint både å kunne jobbe og vise fram kompetansen sin på nye og ulike måter. Slike refleksjoner rundt egen læring er sentralt i fagfornyelsen.

Er det mulig, i et elevperspektiv, å tenke seg eksamen, ikke bare som press og stress, men også som en positiv læringsopplevelse?

Er det mulig, i et elevperspektiv, å tenke seg eksamen, ikke bare som press og stress, men også som en positiv læringsopplevelse? Og kan man, fra et lærerperspektiv, se for seg at eksamen faktisk motiverer til læring fordi både form og innhold utfordrer og tilrettelegger for faglig mestring, i tillegg til målsettingen om å gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen?

Det eneste som er sikkert, er at alt er usikkert

Det skal være Plinius den eldre som i sin tid uttalte dette, og ordene aktualiseres i grunnen disse dagene. Hvis vi bare et øyeblikk vender øret mot elevstemmene i Rambøll-rapporten igjen, så kommer det fram at usikkerhet nettopp var det som gjorde at enkelte elever opplevde prøveeksamen som noe negativt. Selv om elevene på forhånd visste at de skulle ha prøveeksamen, så førte altså usikkerhet til en negativ opplevelse (Rambøll, 2019, s. 16).

Og her er vi ved punkt 10 i høringsnotatets andre del, nemlig trekkordningen. Dette angår ikke praktiske og estetiske fag spesifikt, men som sagt tidligere; alt henger sammen med alt. Dagens trekkordning oppleves urettferdig og lite forutsigbar. Det eneste som er sikkert, er at alt er usikkert.

Dersom man derimot øyner muligheten for at eksamen ikke bare skal måle, men også kan medføre mestring og læring, er veien kort til første punkt i den grå boksen på s. 33 i NOU 2014:7. Her lister Ludvigsenutvalget opp sentrale, forskningsbaserte forutsetninger for god læring, og hva står det i første punkt? Jo, der står det at en forutsetning for god læring er at elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser.

KKS slutter seg til eksamensgruppas anbefalinger om å avvikle dagens trekkordning og erstatte den med en ordning som er mer rettferdig og forutsigbar.

Eksamensgruppa mener at styrkingen av elevens aktive rolle i fagfornyelsens verdigrunnlag også kan ses som et argument for å la elevene ta større del i beslutningen om hvilke fag de skal ha eksamen i. De peker også på at dette kan redusere stressopplevelsen (Udir, 2019, s. 30). KKS slutter seg til eksamensgruppas anbefalinger om å avvikle dagens trekkordning og erstatte den med en ordning som er mer rettferdig og forutsigbar. Dette fordi vårt utgangspunkt i argumentasjonen for eksamen hele tiden har vært å løfte elevene gjennom å løfte de praktisk estetiske fagene.

Å løfte elevene gjennom å løfte fagene

KKS mener det er riktig å inkludere kunst og håndverk og musikk i den framtidige eksamensordningen. Det er alvorlig at rundt halvparten av lærerne som underviser i kunst og håndverk ikke har studiepoeng i faget (Statistisk sentralbyrå, 2019). Samtidig vi vet at mange utdannede faglærere i design, kunst og håndverk ikke får jobb (Nielsen og Lepperød, 2019). Vi er ikke komfortable med at lærere uten fagspesifikk kompetanse settes til å ruste opp verksteder, vedlikeholde utstyr og ivareta både egen og elevenes helse, miljø og sikkerhet.

Det er videre grundig dokumentert at lærernes fagkunnskap har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Vi tror bestemt at eksamen kan være en av flere brikker som må på plass for at a) myndighetene skal stille kompetansekrav til lærerne og b) skoleledere skal tilsette kompetente lærere og la dem undervise elevene i de fagene de har kompetanse i.

Innføring av eksamen vil også, som flere har påpekt, kunne bidra til større transparens og en profesjonalisering av lærernes vurderingspraksis. Dessuten vil tolkningsfellesskapet knyttet til vurdering og læreplan på tvers av skoler og landsdeler kunne utvikles. Det er en forskjell i vurderingspraksisen mellom fag med og fag uten eksamen. Vi mener elevene, også i kunst og håndverk og musikk, fortjener en kvalitetssikring av sin kompetanse gjennom summativ vurdering.

Vi argumenterer for at det å inkludere kunst og håndverk og musikk i fremtidens eksamensordning kan løfte fagenes status og gjennom dette også løfte elevenes læringsutbytte.

KKS mener ulike tiltak må til for å styrke de praktisk estetiske fagene, men det er konsensus rundt at vurderingsordningen i fag har effekt på opplæringen. Innen 14.april har Udir åpnet for synspunkter på bl.a. forberedelsestid, eksamensform, sensors kompetanse, trekkordningen og eventuell elevmedvirkning i valg av eksamensfag. Det handler ikke bare om et ja eller nei til eksamen; ting henger sammen og påvirker hverandre. Vi argumenterer for at det å inkludere kunst og håndverk og musikk i fremtidens eksamensordning kan løfte fagenes status og gjennom dette også løfte elevenes læringsutbytte.

Kilder

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. (Meld. St. 28 (2015-2016). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf

Nielsen, L. M. & Lepperød, J. (2019). Hvorfor elever mangler kompetente lærere i Kunst og håndverk. FormAkademisk – forskningstidsskrift for design og designdidaktikk 12(1).Hentet fra: https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/3629

NOU 2014:7.(2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/e22a715fa374474581a8c58288edc161/no/pdfs/nou201420140007000dddpdfs.pdf

Rambøll Management Consulting AS. (2019). Utprøving av eksamen i praktiske og estetiske fag. Oppsummering av spørreundersøkelse og dialogmøte. Hentet fra: https://www.udir.no/contentassets/98d188b8075d4a10b267087d6a965b1c/rapport-utproving-av-eksamenslignende-prove-i-praktiske-og-estetiske-fag.pdf

Statistisk sentralbyrå. (2019). Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2018/2019 (18). Hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391015?_ts=16b93d5e508

Udir. (2019). Vurderinger og anbefalinger fra eksamensgruppa. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/gi-innspill-pa-skisser-til-nye-lareplaner-pa-studieforberedende–fag-elevene-velger-pa-vg2-og-vg32/ (Lenken virker ikke)

Udir. (2020). Høring om endringene i bestemmelsene for vurdering, eksamen og eksamensordninger i læreplanene. Hentet fra: https://hoering.udir.no/Hoering/v2/828?notatId=1441

Østerlie. O. (2020, 29.01). Eksamen i kroppsøving kan gi faget økt anerkjennelse. Utdanningsnytt. Hentet fra: https://www.utdanningsnytt.no/eksamen-kroppsoving-ove-osterlie/eksamen-i-kroppsoving-kan-gi-faget-okt-anerkjennelse/228150