Et drypp av fargeteori – grønn
«Kom, mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn…» Et drypp av fargeteori handler denne gangen om fargen GRØNN. Hva med å la elevene dokumentere grønt i naturen ved hjelp av fotografi eller vannmaling, eller gi dem en skriveoppgave om følelser knyttet til fargen?
I dette undervisningsopplegget om fargen grønn finner du en ferdig PowerPoint-presentasjon om fargen tenkt til én skoletime, og forslag til oppgaver man kan gjennomføre.
Tekst: Nora Thue-Prepsl, rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Bilder: KKS, Pexels & Wikimedia Commons.
Et drypp av fargeteori er et forslag til en til to times undervisning der vi tar for oss en farge. Opplegget kan enkelt tilpasses alle trinn, og knyttes til årstider og høytider der fargen bemerker seg. Det er en presentasjon i powerpoint med eksempler på enkle øvelser. som kan passe til en hel klasse i et klasserom.Det kan brukes til tverrfaglige prosjekt med for eksempel språkfag, religions- og livssynsfag. Flere undervisningsopplegg knyttet til andre farger er underveis. Disse presentasjonene vil være fine å bruke til aktiviteter som er knyttet til høytider som for eksempel innhøsting, jul, fastelavn/karneval, påske, 17. mai eller sommeravslutning.
1. Skriv ut skjemategningene Male fargevalører og Fargesirkelen (disse finner du under Vedlegg).
Skriv ut et eksempel til hver elev på det tykkeste papiret som går gjennom kopimaskinen. Disse skjemaene brukes til den praktiske øvelsen.
2. Last ned og åpne Grønn PowerPoint (presentasjonen er skrivebeskyttet og kan ikke redigeres. Velg Åpne med skrivebeskyttelse).
3. Klikk på notater under lysbildene til presentasjonen. Disse notatene er skrevet til læreren. Elevene kan eksperimentere, tolke , utforske og reflektere over hvordan fargene blir brukt og disse notatene kan tilføre relevant informasjon etter trinn nivå, tema og hvilket kompetansemål det skal arbeides med. Altså notatene skal ikke nødvendigvis formidles direkte til elevene, men lærer må se an hva som trengs å utdypes. Notatene passer til lysbildet som hører til.
Notatene som ligger i presentasjonen finnes også nedenfor:
Grønn som symbol
Tema vår.
Allmennkulturens symbol for grønn er blant annet knyttet til spiring og vekst. Det sies at vi henter inn det grønne glitrende tre når det er som mørkest på vinteren for å drømme om den kommende våren. Her i Norden ser vi fram mot at vinteren forsvinner og at varme, liv og vår skal komme. Det preger vår kollektive opplevelse av grønt i positiv retning. Mai er Maria-måneden hvor maistang, hus og kirker pyntes med nyutsprunget bjørk til minne om Maria som brakte fram livet. Vi har også bjørkeris under fastelavn og karnevalsfeiringen som feires tidlig på våren for å drive ut vinteren.
Prins Karneval er en etterkommer av en vårgud (Melbye 1984:43). Han er en etterkommer av guden Osiris som var en gud i det gamle Egypt for alt som lever, dør og gjenoppstår. I egypternes øyne var Osiris ikke bare livssyklusen hos planter, dyr og mennesker, men også Nilens årlige flom, månefaser og solen og stjernenes bevegelser over himmelen (Det store norske leksikon 08. mai 2018). I det gamle Egypt sminket kvinnene sine øyelokk med grønt for å feire det spirende livet etter Nilens oversvømmelse (Fine Art 08. mai 2018).
Vårgudinnen fra gammel samisk mytologi, Rana Niejta er også et symbol for det «grønnlige», markens grønne grøde» eller «jordens datter» (Det store norske leksikon 08. mai 2018). Hun har også kallenavn som «vårjenta», «reinkalvjenta» eller «den grønne jenta» (Saivu.com 08. mai 2018). Med kristen høytid, som skjærtorsdag, så praktiserer noen å sette årets første grønne føde på bordet.
En grønn livsstil
Grønnfargen er også brukt til miljøbevisste partier sine logoer ettersom vi assosierer grønt med vekst. Med den økologiske bevegelsen har grønn blitt symbol på å være miljøbevisst. Finn produkter som for eksempel naturmedisin, helsekostmat eller vegetarisk mat som viser et grønt merke. Viser det grønne merket at det ikke inneholder sprøytemidler eller kan elevene se hvor produktet er ifra? Vis merket til økologisk landbruk. På folkemunne sier vi at en som liker å plante har «grønne fingre».
Grønn i natur
Studer grønt i naturen
Se på dyr med fargen grønn og se på hvorfor de er grønne. Studer skudd på trærne og hvordan det ser ut når skuddene har blitt blader. Dere vil se lysegrønt på skuddene og at fargen blir annerledes utpå sommeren. Da dannes det mere klorofyll så bladene får mørkere grønnfarge. Klorofyll absorberer det lyset som er energikilden til grønne planter, rødalger og brunalger (Det norske leksikon 08.05. 2015).
Erfaring med grønt
Det er ulike opplevelser av grønt i de forskjellige klimasoner i verden. Grønn vegetasjon er for det meste bare positivt og livsnødvendig som for eksempel i ørkenlandskap. Fra gammelt av så ørkenfolk grønt som sitt paradis og som en evig grønn hage. Grønn hage er en visjon vi finner både i Koranen og i Det gamle testamentet. Grønt oppleves derimot annerledes i urskog der det vokser mye vegetasjon som må daglig ryddes bort. Grønn natur oppleves her som en sammenflettet overmakt og som den «store mor» som er næringsgivende. Å rydde bort vegetasjon har en praktisk og psykologisk rolle i urskog. Grønn skog ble også sett på som at den kunne skape forbindelser med folk, men uhyggelig makter kan også bryte fram fra skogens mørke (Melbye 1984:41).
Grønn er Allahs farge siden profeten sees i naturen og ikke i menneskelig form. Det finnes også et gammelt billedlig symbol på Kristus som en delfin. Delfiner sees på som kloke dyr som er fortrolige med å gå i dybden på det ubevisste og med denne type klokskap symboliseres det med håp, utvikling og vekst i fargen grønn (Melbye 1984:46-47).
Grønn med hensikt
Grønn som kamuflasje og synlighet.
I følge danske kunsthistorikeren Broby-Johansen er klesplagg opprinnelige brukt blant annet for å kamuflere i forbindelse med jakt (Broby-Johansen 1953, Broby-Johansen 1971). I kamuflasjeteori blir grått og sort oppfattes som urbant, mens mosegrønt og kaki er farger som «passer» i naturen (Klepp, 2004).
Vis elevene eksempler på grønne jegerklær eller grønn arbeidsuniform til soldat og sammenlign det med en grønn kamelon eller noe annet grønt fra naturen.
Signalgrønt lys og signalgrønne varselskilt er derimot veldig synlig fordi vi skal se det godt og det symboliserer sikkerhet. I naturen kan vi se en sammenheng med grønne varselskilt og den skarpe grønnfargen som er på giftige frosker og mugg.
Hvorfor blir akkurat denne grønnfargen brukt?
Greaker undersøker farger som blir brukt på sykehus og hvorfor nettopp disse fargene blir brukt der. I hennes undersøkelse har hun studert gjentagende farger som lyse pastell farger, blant annet lysegrønt og sølvgrått og hva slags innvirkning det har på pasienter. Det viser seg at pastellfargene forbindes med barn og barndomstid og lyse grå forbindes med gamle og det kloke. Noen av hennes intervjuobjekter, som pasient, sa blant annet at « En blir lettere til sinns hvis det er lettere farger» og at en naturlig reaksjon etter en traumatisk og fysisk opplevelse er å kjenne litt på barnet i seg selv og ikke bare være voksen (Greaker, 2003). Goethe så på grønn som en harmoniserende og utjevnende virkning som er virker logisk ettersom natur, som har mye fargen grønn i seg, virker beroligende for mange (Melbye 1984:40).
Vis elevene den kalde grønnfargen som ofte blir brukt på sykehusrom og operasjonssaler og spør hvorfor de tror det blir brukt der.
Design og kommunikasjon.
Vis elevene den typiske jordbærkurven i grønn. Elevene kan finne ut hvorfor kurven har akkurat denne grønnfargen og hva det gjør med de røde jordbærene. Hvorfor er ikke kurven for eksempel i fargen brun?
Grønn som minner
Menneskelig farge-erfaring.
Vårt daglige språk om farger, som for eksempel gult, blått og rødt, er abstrakte fargenavn. Disse abstrakte fargenavnene er et kultur produkt av senere tid (Yttredal: 22). Yttredal sier at språklige uttrykk for farger har opprinnelig sitt utspring fra menneskelige farge erfaringer. Uttrykk for farger er både komplekse og tvetydige (Yttredal: 24).
Eksempler på positive og negative subjektive minner knyttet til grønn kan være: Negativt; å gå seg vill i skogen som i eventyret «Hans og Grete» eller å oppleve farer i skogen som i eventyret «Rødhette og ulven». Positivt; gode minner om grønt kan være at det er et tegn på vår og vekst eller å gå barbeint i gresset som gir en myk berøring på føttene.
Grønn som uttrykk
Psykisk virkning.
Grønt kan også være et negativt uttrykk for ubehersket lidenskap, som når man er «grønn av misunnelse» (Det store norske leksikon 14. februar 2009).
La elevene se den grønne fargen i Munchs maleri «Sjalusi» og snakk om hva som skjer der.
Du kan spørre dem hva sjalusi er og ta opp at det ikke er en god følelse. Beskriv at følelsen utvikler seg gjennom å være usikker eller utrygg og at det er godt å ha en trygg følelse inni seg.
I Melbyes undersøkelse av den grønne psykologiske virkning oppsummerer hun med at grønt, med like mye gult og blått i seg, uttrykker kompromiss og tilfredshet. Gulgrønt derimot uttrykker drift, vekst og ønsker om begjær og blågrønt uttrykker av fasthet, standhaftighet og selvgodhet (Melbye 1984: 41). Goethe var opptatt av fargens psykologiske aspekt og han mente at fargen grønn var et resultat av «skapende fornuft» (gult) og «reflekterende forstand» (blått) som tilsammen blir «sanseglede» (grønt). Kunstneren Vasilij Kandinskij mente at fargen grønn hadde en hvilende karakter (Yttredal: 34).
Utsagn.
Enkelte utsagn peker mot en vegetativ livstilstand som; « å sove på sitt grønne øre». Det finnes også negative utsagn som å være «grønn». Det vil si å være umoden og «grønnskolling» vil si å være ny og uerfaren (Det store norske leksikon 14. februar 2009).
Praktiske øvelser
Her er fire eksempler på enkle øvelser for å studere fargen grønn. Lærer finner ut av hva slags øvelse og hvor mange som skal brukes i undervisningen. Her foreslår vi øvelser ut i fra Johannes Ittens harmoni- og kontrastlære og Goethes fargelære. Når vi snakker om farger så er det naturlig å snakke om lys eller rettere sagt at hvis farge skal oppstå så må lys og mørke være til stede ifølge Goethe. Han sier at fargen som et fenomen opptrer for oss på forskjellige måter; fysiologisk, fysisk og kjemisk (Yttredal: 38).
Mål for undervisningen er at elevene skal kunne:
– Undersøke og reflektere over fargen og om hvordan fargen blir brukt.
– Kjenne til at fargen er en av primærfargene eller sekundærfargene i fargesirkelen.
– Kunne blande en skala fra gult til blått og fra blått til gult (analog fargeskala).
– Kunne blande en skala fra grønt til hvit og fra grønt til svart (monokrom fargeskala).
Kilder og forslag til litteratur:
Berner, E. (2019, 13. august). Fotosyntese. Hentet 8. mai 2018 fra https://snl.no/fotosyntese.
Bettum, A. (2018, 7. mars). Osiris. Hentet 8. mai 2018 fra https://snl.no/Osiris
Greaker, T. K. (2003). Overvåkingsrommet slik pasientene ser det. (Hovedsfagsoppgave i helsevitenskap, NTNU).
Holtsmark, T. (2009, 14. februar). Grønt. Hentet 8. mai 2018 fra https://snl.no/grønt
Klepp, I. G. (2004). Farlige farger. Norsk antropologisk tidsskrift. 04/2004 (Volum 15)
Melbye, E. (1984). Om farger. Notodden: Telemark Lærarhøgskole Materiellen.
Saivu.com (2018, 8. mai). http://www.saivu.com/web/index.php?sladja=77&vuolitsladja=88&giella1=nor
Fine Art (2020, 1. april): Grønne stemninger. Hentet fra https://www.fineart.no/doc/green
Teigen, T. (1995). Farger (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Yttredal, C. P. (1998). Farge. Oslo: Yrkesopplæring.
Wikipedia. Rana Niejta. Hentet 8. mai 2018 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Rana_Niejta
Bilder:
KKS, Pexels illustrasjoner, Wikimedia Commons.
