Gå til hovedinnhold

Nettsiden er under oppdatering! Gi beskjed dersom du oppdager noen feil og mangler.

Person med rosa lue danser ute i naturen. Vidde med lyng.

Alle foto: Elle Sofe Sara AS

Dans med samisk og urfolkstematikk

Denne teksten gir inspirasjon til arbeid med dans i skole og barnehage, og vektlegger samisk og urfolksdans. Tilpass arbeidet til gruppen, tiden man har til rådighet, tematikk og sted. Jeg vil oppfordre til å planlegge danseundervisning på varierte steder, eksempelvis ute i naturen og nærområdet, i lange korridorer, trapper, bibliotek eller der man ser muligheter.

Tekst: Elle Sofe Sara

Hva er dans?

Dans er når du bevisst og med hensikt beveger deg for bevegelsens skyld, uten egentlig å ha en praktisk grunn til å bevege deg. Du velger selv hvordan du beveger deg. Dette kan være rytmiske kroppsbevegelser både med og uten musikk og joik eller i helt spesielle situasjoner. For et menneske og en menneskekropp er bevegelse og herunder dans noe helt naturlig. Det hører til menneskets natur på lik linje med snakking og synging. Innimellom oppstår spontane bevegelser hos mennesket. Vi kan plutselig hoppe og sprette litt mens vi går, vi rekker ut hendene når vi svaier ute i sterke vindkast eller vi rekker hendene i været av glede. Små barn danser ofte, også før de har lært seg å gå. Når man tenker på dette, kan man definitivt si at dans er en naturlig del av våre liv. Alle kan danse. Man kan danse på alle mulige måter, akkurat slik man selv velger å gjøre det. Og hvis man ikke har mulighet til å bevege kroppsdeler, er det er også mulig å danse med bare øyne og blikk.

Kreativ dans

Kreativ dans innebærer en arbeidsform der elevene får ulike arbeidsoppgaver som de skal løse ved bruk av kropp, bevegelse og dans. I kreativ dans kan man danse akkurat slik man selv ønsker, uten å legge til grunn definerte dansestiler. Målet med kreativ dans er å oppmuntre og inspirere elevene til å bruke egne ressurser og kreativitet til å skape bevegelser og formidle ved hjelp av kropp og dans.

Å bygge elevenes selvtillit

Hovedbudskapet og sentrale verdier i denne undervisningen er at alle kan danse, alle danser på sin måte, med sin egen kropp og med det utgangspunktet man har. Det er godt nok, og alle er gode nok akkurat slik vi står her og nå. Det viktigste er at eleven er til stede, og at elevene i fellesskap finner løsninger. Så lenge læreren utviser naturlig tilnærming til egen kropp og bruker kroppen som et redskap eller instrument til dans, så kan dette i seg selv styrke elevers selvtillit. Derfor bør læreren i forkant ha et avklart forhold og klare holdninger til dans, bevegelse og kropp. En god ting kan være å si “jeg gleder meg til å lære noe nytt” og påpeke at “det blir gøy å gjøre noe vi aldri har prøvd før”. Når man har kreativ dans som arbeidsform, er det viktig at læreren planlegger og tilrettelegger for oppgaver som elevene vil mestre. Med mestring får elevene følelsen av at dette klarer de, dette kan de faktisk gjennomføre. Da får elevene en god opplevelse som gir elevene en god start neste gang de skal jobbe med kreative arbeidsprosesser. Etter hvert kan elevene gjerne få større utfordringer.

Samisk dans

Det finnes noen danser som kan kalles for samiske. Disse faller under begrepet folkedans, men termen “samisk dans” er temmelig ukjent. Den gjengse oppfatningen både i det samiske samfunnet og storsamfunnet for øvrig, er at det ikke finnes samisk, tradisjonell dans. Årsaken til denne oppfatningen kan være at samisk dans ikke har vært gjenstand for vitenskapelig forskning, og vi vet lite om disse dansene.

Kvinne med blå og rød samisk kofte står i bru på gulvet.
Liige govva dánsa. Govven: Matti Aikio

Samiske danser og bevegelsesmønstre

  • Sami kadrill: På russisk side av Sápmi og i Sevettijärvi i Finland, er samisk kadrill en dans der to og to danser sammen. Det skal være minst to par samtidig. Denne dansen stammer antagelig fra russisk dans og har vært kjent siden 1950-tallet.
  • 8-dans: På russisk side av Sápmi er dette navnet på deres tradisjonelle dans. Dette er en rekke der man beveger seg på en spesiell, definert måte.
  • Sydisdans: Denne dansen fra slutten av 1970-tallet stammer fra Ankarede, et sørsamisk-område i Sverige. To og to danser sammen og dansemåten kan minne om foxtrot, norsk gammeldags dans, bug eller swing. Dansen varierer avhengig av hvem som danser. Både tempo og bevegelsesmønstre kan variere.
  • Ribadeapmi- Å kuppe dama: Dette er bevegelser som kan minne om en slags danseform. Det går ut på at gutter strides om å holde jentenes koftebelte, en form for å kuppe dama. Det er med andre ord en form for flørt som har vært veldig vanlig i bryllup og andre sosiale tilstelninger, spesielt i Kautokeino og kanskje også i andre områder. Dette var en levende tradisjon på 1960-tallet.
  • Gieđa vuohttun – Å vugge armen

Enkelte har det med å svinge armen mens man joiker. Joikeren nærmest vugger armen, knytter og løsner neven alt ettersom. Armbevegelsen tilpasses joiken.

I Sápmi har man danset både samisk kadrill, 8-dans og sydisdans i over 30 år og dansene lever den dag i dag. Dette er altså etablerte danseformer i Sápmi og kan kalles for samiske danser. Disse danses både i sosiale sammenhenger og i underholdningsøyemed.

Mann i samisk kofte står med ryggen til. Holder høyre nånd foran seg.

Men å vugge armen og kuppe damebeltet, er bevegelsesmåter som har vært og er fremdeles vanlige blant samer i bare noen nordsamiske områder. Opprinnelsen til disse bevegelsene er uviss. Det kan være snakk om meget gamle skikker og sedvaner, all den tid joik og joiking er gammel skikk. Å vugge handa mens man joiker og kuppe damenes koftebelte, er samiske dansemåter. Her står følgende elementer sentralt: enkle, gjentagende bevegelser, de oppstår og forsvinner spontant og helt ut av det blå. Det er improviserte bevegelser, med lite variasjon. Dette er temmelig sammenfallende med joikens prinsipper.

Ola Stinnerbom fra svensk side av Sápmi, har gransket samisk, førkristen dans. Han har også skrevet boka “Jakten på den försvunna samiska dansen”. Samisk dans er et nytt begrep. Det er viktig å synliggjøre begrepet og ta dette i bruk i undervisningen slik at mangfoldet i våre områder kommer til uttrykk. Gjennom etableringen av begrepet samisk dans, kommer også økt selvfølelse. Ved å bli kjent med dansemåter som har samisk opprinnelse, bygd på kjente temaer og idealer, vil den samiske kulturen få et løft.

Noen nordsamiske begreper om bevegelse

(Hentet fra forestillingen: Jorggáhallan, Elle Sofe Sara, 2012)

  • Jorggáhallat – plutselig snu seg rundt (for å vise fram seg selv og kofta)
  • Sojadit – bøye, gynge
  • Jorrat – snurre
  • Njuikestallat juolgetbeal alde – småhoppe på en fot
  • Rámppon láhkái gieđa vuohttut – vugge armen på en skrytete måte
  • Čeavžut – gå frem og tilbake med knærne bøyd utover
  • Jođášit – bevege seg rundt

Forslag til arbeidsoppgaver

Tema: Samisk dans

  • Se på samiske danser, se vedlagt liste i «tilleggsressurser» over lenker til nettsteder. Hvordan bevegelser eller deler av dansen husker man best etterpå? Hvorfor akkurat disse? Alle forteller om en ting som de festet seg ved.
  • Diskuter hva som kan være årsaken til at det finnes så få danser i Sápmi, hvorfor dansetradisjonen er så svak sammenlignet med andre urfolk i verden?
  • Gruppearbeid: Intervju eldre om hva de vet om disse dansene eller andre bevegelsesmønstre som kan minne om dans. Intervjuet skrives eller filmes og presenteres for klassen.

Urfolksdans

De aller fleste urfolk har egne, tradisjonelle danser. Inuittene har maskedans og trommedans, Maori-folket har haka, Koryak-folket i Kamtsjakta i Russland har reindans. Du kan søke etter dansene på Youtube eller bruke lenkesamlingen under «tilleggsressurser»

Naturfoto. En liten gruppe mennesker danser på en strand rett ved et snødekt fjell.

Forslag til samiske temaer

Her er forslag til noen temaer som berører det samiske, og som kan danne et utgangspunkt for å
jobbe med dans.

Forslag til musikk:

Stálut čurvot – Karen Anne Buljo
Ceavnni duoddara álddut – Skáidi
Boares áldu – Čalbmeliiba (Frozen moments)
Beskon eallu – Marit Gaup Eira
Sea sami, see – Johan Sara Jr.
Bohcco guolga – Johan Sara Jr.
Varg/Ruomas – Torgeir Vassvik
Gumpe – Inga Juuso, Harald Skullerud/ JUUSK
Máze – ISAK
Irene – Sofia Jannok
Slowhill-  Come back as an butterfly
Gotan project – Santa Maria
Áibbašeapmi – Ulla Pirttijärvi
Máttaráhkku Bárut- Inga Juuso
Texas-  Wimme
Human-  Wimme & Rinne
Váimmu čuovga – Elin Kåven
Sámi eatnan duoddariid Nils- Aslak Valkeapää

Lenkesamling:

  • Sami Kadrill https://ellesofe.com/
  • Sydisdansa https://www.youtube.com/watch?v=HMdCzyXQee4
  • Ribadeapmi Sapmifilm.com
  • Gieđa vuohttun Filmma namma: Juoigangiehta
    Sapmifilm.com
  • Per Hætta juoigá elliid (gumpe, garja,
    vielppis) https://www.youtube.com/watch?v=lpmED1TgPSk
  • Eahpáraš (Bagadalli: Anne Merete Gaup) Sapmifilm.com
  • Sameblod (Bagadalli: Amanda Kernell) https://www.filmweb.no/skolekino/incoming/
    article1313950.ece
  • Iđitsilba (Bagadalli: Elle Márjá Eira Sapmifilm.com
  • Beaivvi nieida/ Daughter of the Sun (Bagadalli: Sara Margrethe Oskal)
    https://www.nfi.no/eng/ film?name=daughter-of-the-sun&id=1884
  • Álttá ákšuvdna https://tv.nrk.no/serie/oeyeblikk-fra-ladet-fraalufta/2016/DVFJ61006813 avspiller
  • Jielemen aavoe. Poehtalaš musihkkačájálmas, 100 jagi
    ávvudeapmi. Sofia Jannok, Mari Boine,
    Wimme ++
    Bagadalli: Rolf Degerlund
    https://tv.nrk.no/serie/samenes-nasjonaldag/2017/
    SAPP63007517/avspiller

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.