Tid til å lære – tid til å forstå

I sin masteravhandling Tid til å lære, tid til å forstå – om organisering av tid som faktor for progresjon og dybdelæring i kunst og håndverk, ser Rita Bondestad nærmere på hvordan organisering av tid kan påvirke dybdelæring og progresjon i kunst og håndverksfaget. Gjennom teoretiske drøftinger og praktisk-estetisk arbeid viser hun hvordan tid kan påvirke den kreative prosessen med tanke på dybdelæring og progresjon, jamfør Fagfornyelsens fokus på nettopp dette.

Rita Bondestad er utdannet lektor i design, kunst og håndverk ved OsloMet, mai 2019.

Tekst: Rita Bondestad Foto: Rita Bondestad og Hilde Hermansen

Organisering av tid i kunst og håndverk

Som faglærer i kunst og håndverk gjennom flere år har undertegnede erfart hvordan faget preges av organiseringen av tid.

I avhandlingen presenteres resultater fra intervju av lærere i kunst og håndverk på tre ungdomskoler. De tre skolene har forholdsvis ulik organisering av tid i faget. For å få ulike innblikk i skolenes organisering av tid, ble det også gjort intervju med skolelederne. I intervjuene kommer dybdelæring og progresjon opp som viktige faktorer for læring. Interessante spørsmål å belyse var bl.a.:

Hvordan forholder lærere seg til dybdelæring når det er store elevgrupper?
Hvilke tanker har lærere om progresjon når kunst og håndverk legges til åttende og tiende trinn, men ikke til niende?

Meld. St. 28, Fag – Fordypning- Forståelse (Kunnskapsdepartementet, 2016), ønsker fokus på praktisk estetiske fag og vil styrke dybdelæring og progresjon. Hvordan henger intensjonene i Meld. St. 28 sammen med hva som faktisk skjer på skolene?

Hvordan henger intensjonene i Meld. St. 28 sammen med hva som faktisk skjer på skolene?

Organisering av tid knyttes her sammen med spørsmålene bak kulepunktene over fordi tid er en viktig rammefaktor for gjennomføringen av kunst og håndverk i praksis. Uten viktige rammefaktorer på plass kan det være utfordrende å få til god undervisning i et praktisk estetisk fag, så vel som i teoretiske fag.

Praktisk estetisk arbeid

En masteravhandling i Fagdidaktikk: kunst og design inkluderer også eget praktisk estetisk arbeid. Ved å ta utgangspunkt i portrett i kull og pastellkritt og arbeide på store lerreter i linstoff, ble det kjente kombinert med det ukjente. Kull og pastellkritt var kjente teknikker, mens møtet med både størrelse og struktur i linstoffet ga nye utfordringer. Dette ble gjort fordi det var ønskelig å se hvordan det å jobbe med noe kjent/ukjent påvirket prosessen og med tanke på tidsrammen som var til rådighet.

I hvor stor grad kan progresjon i arbeidet utvikles på denne måten?
Blir det tid nok til å gå i dybden?

Eksempel på arbeid med portrett utført med kull og pastellkritt på linstoff. Tallene viser hvor lang tid som er brukt på arbeidet. Foto: Rita Bondestad og Hilde Hermansen

Eksempel på jobbing med flere portretter samtidig. Ved å ta en pause fra en tegning, jobbe videre med en av de andre for så å gå tilbake til den første, oppnås progresjon i arbeidet. Det å stoppe opp i prosessen og vurdere hvordan tiden påvirker resultatet er viktig for lettere å se hvor man var på vei og hva det bør jobbes videre med. For å oppnå god progresjon i arbeidet kan det være en ide å gjøre det samme i kunst og håndverksundervisningen. Foto: Rita Bondestad

Ved selv å erfare hvordan tiden utgjorde en avgjørende faktor for resultat og læring, ble det også gjort viktige refleksjoner rundt hvordan vi som lærere i kunst og håndverk organiserer tid med tanke på dybdelæring og progresjon.

Forskningsspørsmål og problemområde

Forskningsspørsmålet for avhandlingen viser hvordan organisering av tid er flettet sammen med progresjon og dybdelæring i kunst og håndverk:

Hvordan organiseres tid som rammefaktor i kunst og håndverk i ungdomsskolen, og hvordan påvirker dette undervisningens progresjon og dybdelæring?

Forskningsspørsmålet er todelt:

Den første delen besvares gjennom intervjuer med lærere og skoleledere og forteller noe om hvordan organiseringen av tid gjennomføres på deres skoler. Videre gir intervjuene indikasjoner på hva som fungerer bra og mindre bra hos dem.
Den andre delen bygger på relevant teori og samfunnsdebatt. Også her er intervjuene i undersøkelsen viktige holdepunkter for å kunne belyse hvordan organisering av tid faktisk påvirker undervisningens progresjon og dybdelæring.

To utvalgte problemområder

I avhandlingen ble to områder som belyser problematikken tydelig valgt ut.

En time overført til barneskolen
Det første området som diskuteres er en time overført til barnetrinnet. Ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 ble det overført en kunst og håndverks-time fra ungdomskolen til barneskolen. Samtidig sto skolene fritt til å legge timene slik de ville innenfor 8.-10 trinn (Utdanningsdirektoratet, 2018b, s.10). Dersom elevene skal ha kunst og håndverk hver uke, hele skoleåret, utgjør dette omtrent 4 t/u tilsammen for 8. og 10. trinn. To av skolene i undersøkelsen valgte å legge to timer på henholdsvis 8. og 10. trinn, mens det på 9. trinn ble fokusert på andre praktisk estetiske fag. Hvorvidt dette er uheldig med tanke på progresjon i kunst og håndverk diskuteres i avhandlingen. Sentrale spørsmål her er:

Hvordan skal elevene utvikle seg faglig dersom de er borte fra faget et helt år?
Blir det som å «begynne på nytt» når de starter i 10.klasse eller klarer elevene å ta opp tråden fra 8. klasse for å bygge videre på det de lærte da?For å kunne gå i dybden må kunnskap bygge videre på tidligere lært kunnskap. Avhandlingen diskuter også om dette kan være uheldig med tanke på standpunktvurdering, da karakterene i kunst og håndverk skal være en helhetsvurdering gjennom ungdomskolen (Utdanningsdirektoratet, 2018a, s.3).Færre timer på ungdomskolen diskuteres også i relasjon til ansettelse av lærere med formell kompetanse i faget.
Påvirker timetallet ansettelse av lærere med formell kompetanse?
Betyr færre timer i kunst og håndverk at skoleledere ønsker lærere med flere fag, heller enn lærere med formell kompetanse i kunst og håndverk?Det kan være interessant å stille spørsmål ved om den timen som ble overført til barnetrinnet ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 gjorde større skade for faget, enn man kanskje først skulle tro.

Tid nok til dybdelæring?
Det andre området som diskuteres er: Tid nok til dybdelæring? Her ses det på hva Ludviksens-utvalget skriver om dybdelæring og progresjon. Dette knyttes opp mot resultatene i undersøkelsen og den pågående Fagfornyelsen i kunst og håndverk.Tid nok til praktisk arbeid i verkstedene, og tid nok til hver elev er viktig for å fremme progresjon og dybdelæring. Gjennom delte klasser kan gruppene bli små nok til at arbeid i verksted beregnet for maks 15 elever er mulig. Men hva om klassene deles slik at gruppene blir på 18-20 elever i stedet? Det siste kalles gjerne tredeling, hvor man deler to klasser i tre grupper istedenfor å dele klassene i to. Ved tredeling har skolene fortsatt «delingstimer», men gruppene blir likevel på grensen til hva som er forsvarlig i for eksempel et treverksted eller på et keramikkrom.I et praktisk fag som kunst og håndverk er underveisvurdering viktig. Læreren må ha oversikt over elevene og samtidig ha tid nok til hver elev. På denne måten kan læreren få overført kunnskap til elevene. Mye må vises, ikke alt kan forklares (Grimen 1991, Schön 1983). Med store grupper og lite tid er det ikke lett å se hvordan lærere i kunst og håndverk skal kunne bidra til dybdelæring og fremme progresjon slik Fagfornyelsen legger opp til.

Med store grupper og lite tid er det ikke lett å se hvordan lærere i kunst og håndverk skal kunne bidra til dybdelæring og fremme progresjon slik Fagfornyelsen legger opp til.

Med tanke på progresjon er også Fagfornyelsens forslag om fordypning på ungdomstrinnet diskutert. Det foreslås en fordypning som skal utgjøre 30% av opplæringen på ungdomstrinnet. Elevene skal kunne velge mellom en kunstfaglig eller håndverksfaglig fordypning med ulike kompetansemål. Dette gjelder bare for kunst og håndverksfaget (Utdanningsdirektoratet, 2019). Delingen kan gi fokus på dybdelæring i kunst og håndverk på ungdomskolen, slik at elevene får mulighet til å velge innenfor sitt interesseområde. Dette kan føre til ekstra motivasjon for læring. På den andre siden er det vanskelig å se for seg hvordan dette skal kunne gjennomføres med tanke på tid. Er elevene klare for å velge et interesseområde når de starter på 10. trinn dersom de bare har hatt åttende klasse til å bli kjent med materialer og teknikker i kunst og håndverk?

30 % av tiden timetallet i kunst og håndverk vil utgjøre mer enn et halvt år av tiende klasse, hvor elevene jobber med enten kunst eller håndverk, mens de foregående årene i grunnskoleløpet baseres på at både kunst og håndverk gir den samlede kompetansen eleven trenger. For elevens progresjon i faget kan dette være uheldig fordi det blir mindre tid til å bli kjent med materialene de senere skal velge i, men også fordi materialer og teknikker avhenger av hverandre. Et eksempel på dette er at elevene får inspirasjon til å utføre håndverket gjennom tegning, design og historien bak det de skal utforme, før de setter i gang med den håndverksmessige delen av oppgaven. Gir denne tilnærmingen større faglig utvikling enn om eleven starter direkte på det som skal utformes eller at de jobber kun med design uten å utforme noe praktisk?

Teori og praksis

Spriket mellom teori og praksis oppleves ved at det gjennom styringsdokumenter og rapporter på den ene siden legges opp til et forbedret kunst og håndverksfag, mens skolene i praksis har for store elevgrupper, for få lærere med formell kompetanse og en organisering av tid som i praksis kan gjøre det vanskelig å få til intensjonene om økt dybdelæring og progresjon.

Tid nok til fornyelse?

Under arbeidet med masteravhandlingen har Fagfornyelsen pågått for fullt. Utviklingen har vært interessant å følge, parallelt med undersøkelser av hvordan blant annet dybdelæring faktisk foregår på skolene. Fagfornyelsens mål og intensjoner ser ut til å skape stor entusiasme hos de engasjerte kunst og håndverks-lærere i undersøkelsen. Hos disse er håpet en fornying med færre mål og større dybde istedenfor bredde, slik Fagfornyelsens intensjon og oppdrag lyder ( Meld.St.28, Kunnskapsdepartementet, 2016). Men hvordan skal Fagfornyelsens intensjoner kunne realiseres med et minimum av tid og store grupper i kunst og håndverk? Hvis ikke lærere med kompetanse ansettes på grunn av fagets timetall, hvem skal da lære elevene dybde i faget?

Men hvordan skal Fagfornyelsens intensjoner kunne realiseres med et minimum av tid og store grupper i kunst og håndverk?

Hvis ikke lærere med kompetanse ansettes på grunn av fagets timetall, hvem skal da lære elevene dybde i faget?

For å videreføre kunnskap må det ansettes lærere som kan undervise i dybden, lærere som har brukt år på å lære seg trearbeid, tekstil, leire, tegning, maling, trykk, visuell kommunikasjon og prosessarbeid for å nevne noe. Det trengs også en overordnet plan for gruppestørrelser, verksteder og utstyr på skolene. At det er opp til skolene og bestemme dette, gjør at det blir tilfeldig hvilke skoler som satser på praktiske og estetiske fag og hvilke som ikke gjør det. Alt dette påvirker gjennomføringen av undervisningen med tanke på progresjon og dybdelæring, og disse rammefaktorene må endres slik at Fagfornyelsen kan bli det den er tiltenkt.

Referanser

Grimen, H. (Ed.) (2008). Profesjon og kunnskap I. A. Molander & L.I Terum (red)Profesjonstudier. Oslo: Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2015 -2016). Fag – Fordypning- forståelse – En fornyelse av kunnskapsløftet. (Meld. St. nr.28 2015-2016). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/.

Schön, D. A. (1983). The Reflective Practitioner How Professionals Think In Action. London: Maurice Temple, Smith Ltd.

Utdanningsdirektoratet. (2018a). Standpunktvurdering. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/sluttvurdering/standpunktvurdering/

Utdanningsdirektoratet. (2018b). Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2018. (Udir -1-2018). Hentet fra https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Innhold-i-opplaringen/udir-01-2018?depth=0&print=1#1.3omdisponering.