Spikk en knagg!

Oppgaven kan gjøres enkel eller mer omfattende, avhengig av hvor mye tid som settes av til materiallære, dekor og etterbehandling. Noen elever har håndtert kniv og mestrer dette godt. Andre har knapt holdt i en spikkekniv før. Dette gjør at noen elever vil bruke lengre tid eller ikke lager like avansert dekor. Man kan også gjøre oppgaven mer omfangsrik ved å starte med spikking eller spikkekurs på 1.-4. trinn, og utvide til et større prosjekt på 8.-10. trinn.

Fordypning eller egen oppgave – «Musikkoppgave med seljefløyte og perkusjon»
Helt til slutt presenteres også en tverrfaglig fordypningsoppgave i kunst og håndverk, naturfag og musikk, der trematerialer er utgangspunktet. I naturfag får elevene kjennskap til treets egenskaper, i kunst og håndverk produseres en bruksgjenstand og i musikkfaget lages en komposisjon som kan spilles på fløyta.

Kunst- og håndverksbok

Alle elevene har en egen kunst- og håndverksbok/arbeidsbok. I denne boken limer de inn arbeidsbeskrivelsen som læreren leser og gjennomgår. Nye ord og begreper forklares, og elevene noterer disse i boken. I tillegg tegner elevene skisser av ideene sine som følges av forklaringer på hvilke materialer de bruker, fasong og form på produktet og hvilke tanker de har rundt dekor. Hvilken type overflatebehandling som benyttes, føres også inn i arbeidsboken.

Materiallære

Elevene bevisstgjøres på treets egenskaper og bruksområder. Kunnskap om forskjellen på bartre og løvtre er viktig å formidle. Det jobbes videre med egenskapene til rått tre og dets formmuligheter kontra tørket trevirke. Vi snakker om vokseretning, hardhet og bruksområder. Her er det viktig at de forstår at bartrær ikke er så egnet til denne oppgaven. I tillegg kan vi ikke bruke ferdig høvlet materiale som vi bestiller fra trelast. I denne oppgaven er det mest hensiktsmessig å finne emnene ut i naturen og jobbe med rått trevirke.

Under Tilleggressurser finner du lenker til nettsider og hefter med informasjon om treets ulike egenskaper.

Verktøylære

Elevene får en innføring i viktigheten av å bruke en god, skarp spikkekniv riktig. Dette kan prøves ut ved å kjenne på hvordan det er å forme trevirke med ulike type kniver og tre. Gjennom erfaring og utprøving vil elevene selv oppleve betydningen av å velge riktig verktøy og tresort for å lykkes med oppgaven.

Ut i naturen

Neste skritt er å ta med elevene ut i naturen. Her undersøkes ulike tresorter, og elevene navngir og kategoriserer dem, for eksempel i lauvtrær og bartrær. Elever og lærer samtaler om de tresortene som er funnet og reflekterer over hvilke emner eller deler av treet som er best egnet for å løse oppgaven.

Elevene gå sammen to og to, finner et høvelig tre med greiner og diskuterer ulike  muligheter for ferdig produkt. Tre og greiner godkjennes av lærer før det sages. Læreren gir også råd om hvordan dette kan gjøres med tanke på sikkerhet, samt for å minimere skader på treet.

Tips! Ta med poser eller sekker som greinene kan fraktes i.

På sløydsalen

Tilbake på sløydsalen finner elevene fram kunst- og håndverkboka si. De får nå oppgavebeskrivelsen som gjennomgås sammen med lærer. På bakgrunn av treemnet tegner elevene noen ulike ideskisser som viser hvordan de forestiller seg ferdig produkt. Her skal detaljer som materiale, størrelse, dekor og overflatebehandling skrives inn.

Diskusjon i klassen

I fellesskap viser elevene treemnene sine og forteller litt om hva de ser av muligheter og hvordan de ønsker ferdig produkt skal bli. Her kan det oppstå situasjoner hvor eleven selv ser andre muligheter, enn  de gjorde da de tok ut emnet. Kanskje må emnet sages av for å tilpasses de nye ideene.

Bearbeiding av emnene

Etter eventuelle tilpasninger brukes en egnet spikkekniv til å fjerne barken og «rense» emnet. Kanskje skal all barken av eller kanskje skal noe spares for være en del av dekoren?  Dette defineres i oppgaven og tilpasses aldersgruppen. En glatt knagg uten bark gir andre muligheter for dekor enn en med bark på.  Dette fordi de ønsker at dekoren skal ligge i utskjæringer i treverket, samt at de ønsker å dekke målet med å overflatebehandle produktet (se punktet om overflatebehandling).

Individuelt arbeid – spikking

Elevene jobber videre individuelt med knaggene sine. Det er viktig å påpeke at dette er en spikkeoppgave og at det derfor ikke er lov å bruke sandpapir. Elevene får opplæring i treets struktur og derav hvilken retning de spikker slik at emnet ikke blir flisete. Det er fullt mulig å få til et glatt produkt uten bruk av sandpapir.

Høvelarbeid og boring

Etter at lærer har godkjent knaggen, ut fra at den ikke har fliser og har en glatt overflate, skal den nå gjøres flat på baksiden. Dette gjøres i hovedsak ved bruk av høvel. Test inntil en vegg for å se at baksiden sitter tett til veggen og at knaggen(e) stikker ut og er «tilgjengelig» for oppheng. Nå er det tid for å bore to hull i knaggen. Fortrinnsvis kan disse være under greina som stikker ut. Dette fordi skruene ikke vil vises når knaggen er i bruk og det da kanskje vil henge noe foran. Når det bores, brukes det et bor med diameter som passer ut fra størrelse på knaggen. Etter at det er boret hull, skjæres det ut en fordypning rundt borehullet. Dette for at skruehodet kan bli senket ned og ikke stikke ut.

Dekor og utskjæring

Eleven kan nå jobbe både med kniv og med ulike typer huljern for å lage dekor og utskjæringer. Her benyttes heller ikke sandpapir.

Overflatebehandling

Til slutt har skolen valgt at elevene skal overflatebehandle knaggene sin og at de skal bruke maling. Hovedsakelig bruker de fra én til tre farger og det anvendes vannbasert akrylmaling. Her kan man velge om man ønsker å etterbehandle med lakk. I de tilfellene hvor dette er gjort, brukes en vannbasert og luktfri lakk. Overflaten får da naturlig nok en blankere overflate.

Tilpasset opplæring

Oppgaven er lett å tilpasse ut fra elevenes ulike forutsetninger. Om enkelte elever har lite eller ingen erfaring med å bruke kniv, kan oppgaven forenkles ved å stille færre krav til mål som skal oppnås. Elever som har behov for tilpassing kan også få emner i tre som er enklere å håndtere både i forhold til utgangspunkt og størrelse. Disse elevene kan få mindre emner med for eksempel kun en grein. I tillegg kan man sløyfe kravet til dekor med utskjæringer.

Fordypningsoppgaver

For at oppgaven skal bli mer utfordrende for elever som har spikket mye fra før og som kan håndtere en spikkekniv, må det i første rekke velges ut emner som gir disse elevene flere muligheter. Utfordre dem til å tenke nytt og annerledes. Det kan også stilles høyere krav til dekorasjon og utskjæringer til disse elevene.
Om dette likevel blir for lite utfordrende, kan det gis ekstra oppgaver. Et alternativ er her å la elevene lage kleshengere. Her stilles de samme kravene til bruk av kniv, utskjæringer og overflatebehandling. Eventuelt la elevene matche kleshengerne med knaggene. Du velger selv om «kroken» skal være av metall (kan kjøpes med gjenger) eller om denne skal være i tre.

Fordypningsoppgave i naturfag/kunst og håndverk

Tilknyttet kompetansemål i naturfag etter 4. trinn – Mangfold i naturen: Samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter

Gå til ressursene og støttemateriellet det vises til i begynnelsen av denne oppgaven og gjør følgende oppgaver:

Hva er forskjellen på løvtrær og bartrær?
Selje er en tresort som ofte brukes til å lage trefløyte av. Beskriv livssyklusen til selja og tegn et seljeblad. Har dere tid, gå gjerne ut i skogen og finn egnede kvister som dere kan lage seljefløyter av. Her må læreren ha prøvd det ut først.

Trenger dere tips til hvordan man lager seljefløyte? Bruk for eksempel fremgangsmåten til Ung Husflid.

Fordypningsoppgave i musikk og kunst og håndverk

Musikkoppgave med seljefløyte og perkusjon

Det kan være utfordrende å vurdere i kunst og håndverksfaget, men til tross for det er det viktig med god vurdering i de praktisk-estetiske fagene. I dette undervisningsopplegget stilles det krav til vurderingskriterier i prosjektets første fase og videre framover-meldinger på bakgrunn av vurderingskriteriene. Det er viktig at man jobber med den formative vurderingen. Elevene får gjennom hele arbeidsprosessen justeringer og blir vurdert ut ifra hvor de er i prosessen. Alle tilbakemeldinger gjøres opp mot oppgavens mål og kriterier. Elevene blir da selv med i denne prosessen og kan evaluere seg selv.

Gjennom å se på gode modeller og diskutere med medelever, både egne, hverandres og andres produkter, har elevene større mulighet til å videreutvikle sitt produkt. Dette vil igjen gi elevene mulighet til å oppnå et bedre resultat og dermed ha større mulighet til høyere måloppnåelse ut fra de gitte vurderingskriteriene. Disse kriteriene speiler også det eleven vil bli sluttvurdert på. Den summative vurderingen vil bli vurdert ut fra alderstrinn oppgaven blir gitt på.

Det er her viktig å tenke på at det er det faglige arbeidet som skal vurderes. Det kan være lurt å på forhånd utarbeide mål og kompetansekrav knyttet til vurderingskriterier som er klare, tydelige og konkrete for elevene. Eksempler på dette kan være:

• Det skal tegnes minst 3 skisser i kunst og håndverkboka (Elevenes egne arbeidsbøker).
• Bruke kun spikkekniv og høvel. Ingen merker etter sag skal vises.
• All barken skal være tatt bort.
• Knaggen skal ha utskjæringer.
• Knaggen skal ha overflatebehandling.
• Bore to hull med forsenkning til skruer.
• Rett bakside som går tett inntil vegg.

Et annet mål som kan være vanskelig å vurdere er knyttet til det å uttrykke seg og reflektere. Her kan man for eksempel se på om:

• Knaggen har fått et personlig uttrykk?

I dette vurderingsarbeidet viser Byåsen skole til Gerd Abrahamsen og Kirsten Limstrand (2009) sin figur som viser forholdet mellom elementene i kunst og håndverk.

• «Tre – Naturens vakreste råstoff». Blogginnlegg fra bloggen Et lite stykke Dovre.
• «Skoleskogen» er undervisningsprogrammet Lære med skogen sin digitale portal for lærere, skoleledere, foreldre og andre som er interessert i tverrfaglig undervisning rundt temaet skog og trearbeid.
• Abrahamsen, Gerd og Limstrand, Kirsten (2009): «Bedre vurdering i kunstfagene», hefte fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Lærerens forberedelser

Det er viktig at læreren i forkant har vært ute i naturen og funnet trær med gode emner. Godt verktøy som håndsager og kvasse kniver er viktig. Helst bør elevene få kniver som er beregnet på spikking hvor knivbladet er kort. Om skolen har små jern (huljern) til dekoren, er dette en fordel. Alle elevene trenger ikke å være med ut i skogen. Riktige treemner kan tas med tilbake til skolen av elever og lærere. Kanskje kan elever som viser spesielt stor interesse for oppgaven, delta her?