Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Glassflasker i ulike farger og former.
Dame som sitter bak et bord med fargede glassflasker forran seg.
Glassflasker i ulike farger og former.
Transparent resirkulert glassplate.
Transparent resirkulert glassplate.

Foto: Matthew Horwood og Johan Butenschøn Skre

Recycling – Upcycling

Fra tomflasker til bærekraftig næringsvirksomhet.

Tyra Oseng-Rees kommer opprinnelig fra Norge, men har bodd i Wales siden 2003. Hun har en doktorgrad i resirkulering av glass og driver i dag sin egen bedrift basert på kunst, bærekraft og kulturell opplæring. I artikkelen forteller Oseng-Rees bl.a. om hvordan viktige verdier gjennom oppvekst og skolegang har hatt betydning for hennes bærekraft-engasjement og hvordan dette har ledet fram til innovativ tenkning der kunst, teknologi og bærekraft er selve fundamentet for hennes næringsvirksomhet; en næringsvirksomhet som også har didaktiske perspektiver.

I dagens samfunn er det et mylder av kunnskap som må læres, en overflod av informasjon som må filtreres gjennom kritisk tankegang og et mangfold av muligheter innen jobb og yrkesvalg. Det er derfor ekstra viktig at skole og samfunn gir barn og unge de viktigste kunnskapene, slik at de kan ta gode og selvstendige valg som unge voksne. Kreativ problemløsning, empati og bærekraftig utvikling bør være viktige bærebjelker gjennom hele skolesystemet. Disse fagovergripende områdene er noe jeg vektlegger både i egen kunstproduksjon, når det handler om undervisning eller levering av ulike prosjekter i næringsøyemed.

Fra trehytter til Ph.D. og næringsvirksomhet

For meg er det viktig å si litt om hvilke verdier som preget oppveksten, da disse har vært med på å forme og lede meg fram til dit jeg er i dag.

Gjennom hele barne- og ungdomstiden var miljøvennlighet, sparsommelighet, kreativitet, selvstendighet og omsorg for alt og alle helt grunnleggende. På 80-tallet var fremdeles håndverk og kreativ tenkning noe man gjerne ble «utsatt» for i hverdagen. Det kunne være gjennom mors strikking, veving eller søm, fars gründervirksomhet eller besteforeldres arbeid med tråd, tekstiler eller trematerialer.

På 80-tallet var fremdeles håndverk og kreativ tenkning noe man gjerne ble «utsatt» for i hverdagen.

Ved å prøve og feile konstruerte og bygget vi ungene enkle trehytter av plank, sag, hammer og spiker. Etter hvert som ferdighetene utviklet seg, utviklet også konstruksjonene seg til større og bedre hytter. I denne prosessen var arbeidet med å rette ut spiker også viktig for alt skulle gjenbrukes og ingenting kastes.

En av mine tidlige erfaringer knyttet til kreativitet og gründervirksomhet har jeg fra 11-års alderen. På eget initiativ hadde jeg laget noen hånd-dukker som jeg ønsket å selge. Min far gav meg tips om hvordan jeg skulle fastsette priser og rabatter og hvordan jeg skulle selge. Jeg skulle få stå sammen med ham på en messe, der hans firma deltok. Jeg fikk en egen seksjon der jeg hang opp plakater og stilte ut dukkene for salg. Dette var min første opplevelse som «selvstendig næringsdrivende», en yrkestittel som skulle både fascinere og skremme meg i årene fremover.Jente, 11 år, i et rom. Håndskrevne plakater på veggene.

 

Tidligere erfaringer ledet videre til høyere studier som omhandlet kreativitet, innovasjon og produktdesign. Gjennom bachelorgrad i industridesign, ved Swansea Metropolitan University i Wales (som i dag er University of Wales Trinity Saint David) utviklet jeg en gatehelle for blinde i resirkulert glass.

Kvinne og mann som sitter på huk og ser på en gatehelle.

Bachleor-utstilling. Utvikling av gatehelle for blinde. Foto: Swansea Metropolitan University.

Gjennom dette arbeidet ble det gjort en rekke oppdagelser knyttet til kvaliteter og utfordringer ved bruk av flaskeglass i fusing. En søken etter svar rundt glassets egenskaper og kvaliteter førte til en doktorgrad.  Forskningen hadde søkelys på studie av ulike variabler som påvirker materialets strukturelle, mekaniske og estetiske egenskaper. Målet var å undersøke under hvilke forhold og til hvilket bruk det resirkulerte glasset kan være et fullverdig materiale, med tanke på bruk i industriell design. Avhandlingen fikk tittelen «Physical and Aesthetic Properties of Fused Recycled Bottle Glass».

Flaskeglass.

Flaskeglass. Foto: Tyra Oseng Rees

Fysiske og estetiske egenskaper ved smeltet, resirkulert glass

Tradisjonelt blir avfalls-glass gjenvunnet ved produksjon av nytt flaske-glass. Glasset blir da smeltet ved så høy temperatur at det nye materialet automatisk blir homogent. I publiserte vitenskapelige artikler finnes lite informasjon om prosess og fremgangsmåte for bruk av flaske-glass til fusing. På samme tid var det en håndfull bedrifter, både i Storbritannia, Finland og Tyskland, som masseproduserer og selger produkter laget av resirkulert ovnsformet glass. Dette gir grunnlag for å se på mulighetene for at ovnsformet flaske-glass kan omdannes til anvendbart materiale. Målet med doktorgradsavhandlingen ble, på bakgrunn av dette, å undersøke bærekraft knyttet til produksjon og bruk av ovnsformet resirkulert glass. I avhandlingen inngår også undersøkelser knyttet til glassets muligheter som nytt estetisk materiale for industriell design.

Kvinne som holder resirkulert glassplate, samt tre glassflasker på et bord.

Tyra Oseng Rees med resirkulert glassplate, samt flaskeglass i ulike farger. Foto: Johan Butenschøn Skre og Matthew Horwood

For å kunne benytte glass i fusing må glassets kompatibilitet være likt i utvidelse og krymping under oppvarming og avkjøling, og samtidig bør glassets viskositet være tilnærmet likt i kritiske temperaturområder. Derfor er ulike typer kunstglass spesielt utviklet for bruk i fusing slik at kompatibiliteten er likt i alle de ulike glassene. Flaskeglass har et annet bruksområde er dermed ikke utviklet for å være kompatible for fusing. Det ble derfor antatt at kompatibilitet mellom ulike typer flaske-glass danner høye mengder restspenning, noe som igjen ville føre til sprekker og svikt i materialet og ikke være egnet for bruk i industriell design. Undersøkelse av kompatibilitet mellom ulike typer flaskeglass gav utgangspunkt for problemstillingen i doktorgradsavhandlingen.

Som produktdesigner var målet å produsere et kartotek av ulike farger, teksturerer og produkter.

Videre ble kontrollerbarhet av visuelle og taktile egenskaper, gjennom variasjon av fragmentstørrelsen på det knuste glasset, ulike fargetilsetninger og fusings- og devitrifiseringsteknikker utforsket. Devitrifisering er det som skjer når glasset varmes opp og gjennomgår en krystalliseringsprosess. Glasset blir ofte matt og ugjennomsiktig, noe som gjerne er et uønsket fenomen ved glassfusing.

Kvinne som holder resirkulerte glassprøver i hendene.

En ikke-destruktiv metode for å undersøke kompatibilitet og restspenning i glasset. Foto: Swansea Metropolitan University

Både destruktive og ikke-destruktive metoder ble utført for systematisk å beregne materialets egenskaper. Ved destruktive metoder blir prøvestykket påført ytre krefter inntil det enten blir ødelagt eller får merker på overflaten, mens ikke-destruktive metoder tillater undersøkelse av et prøvestykke uten at det samtidig blir ødelagt. En ikke-destruktiv metode som ble utført var bruken av et instrument som kunne avlese restspenning i glasset etter fusing. Instrumentet gav kvantitative resultater som ble analysert og sammenlignet med resultater fra ulike destruktive metoder. En destruktiv metode som ble utført var for eksempel trykk/bøye- test for a måle hvor stor ytre kraft som skulle til for å briste prøvestykket. De destruktive metodene ble utført og analysert i henhold til anerkjente standarder. Det nyutviklede glassmaterialet ble også sammenlignet med kommersielle tilgjengelige produkter for eksempel en keramisk flis med sammenlignbare karakteristika i form, farge og bruksområde.

Den faglige bakgrunnen innen estetikk og produktdesign var drivkraften å utvikle et nytt, bærekraftig og estetisk materiale for bruk i interiør og eksteriør.

Som produktdesigner var målet å produsere et kartotek av ulike farger, teksturerer og produkter. I samarbeid med ingeniører og arkitekter vil et slikt kartotek være nyttig for designutviklingen. Med utgangspunkt i Itten’s fargelære ble primærfarger systematisk kombinert med ulike typer glass, ulike fragmenter på det knuste glasset, samt ulike fusings- og devitrifiseringsteknikker. På en tverrfaglig plattform ble det satt fokus på den estetiske utviklingen, samtidig som materialegenskapene ble grundig testet.

Kvinne på kjøkken med resirkulerte glassfliser over kjøkkenbenken.

Resirkulerte fliser installert i visningsleilighet. Foto: Swansea Metropolitan University.

Karakteristisk for doktorgraden var kombinasjonen av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Den faglige bakgrunnen innen estetikk og produktdesign var drivkraften å utvikle et nytt, bærekraftig og estetisk materiale for bruk i interiør og eksteriør. Samtidig var behovet for å teste materialets egenskaper gjennom en vitenskapelig metode nødvendig. Forskningsprosessen ga en unik tverrfaglig fagkunnskap innen kunst, glass, ingeniør og materialtesting og jeg fullførte et oppdrag for et av de største arkitekt kontorer i Wales med å utvikle resirkulerte glassfliser som ble installert i en visningsleilighet i et leilighetskompleks i Swansea (BBC Wales, 2008).

Wales ambisiøse visjon

I 2015 skjer det noe banebrytende innen miljøvern og utdanning i Wales. Dette får konsekvenser for mitt videre arbeide knyttet til bærekraft. En ny lov som omhandler fremtidige generasjoner velferd, The Wellbeing of Future Generation Act (Welsh Government, 2015), trer i kraft. Wales blir det første landet i verden som erkjenner betydningen av kulturelt velvære og inkluderer dette i definisjonen på bærekraft. Dermed sidestilles kulturelt velvære med sosiale-, økonomiske- og miljømessige hensyn. Den nye loven er delt inn i syv bærekraftmål med fem utviklingsprinsipp.

De syv bærekraftmålene er:

  • En produktiv nasjon – hvor alle har jobb og ingen lever i fattigdom
  • En fleksibelt nasjon – hvor vi er forberedt på uforutsette utfordringer
  • En sunnere nasjon – hvor helse og velvære er betydningsfull
  • En mer likeverdig nasjon – der alle har like muligheter uansett bakgrunn
  • En nasjon med blomstrende lokalsamfunn
  • En nasjon med levende kultur og rikt nasjonalt språk
  • En globalt ansvarlig nasjon – hvor vi ivaretar miljø og mennesker over hele verden

For å nå de syv bærekraftmålene må fem utviklingsprinsipper tas hensyn til. Disse handler om å ta valg basert på langsiktig løsninger, forebygge problemer, tverrfaglig samarbeid, involvere mennesker i beslutninger som omhandler dem, samt forstå hvordan livene våre er koblet sammen.

Samme år som den nye loven ble iverksatt publiserte professor Graham Donaldson, på oppdrag fra den Walisiske regjeringen, en rapport som omhandlet det nasjonale læreplanverket (Donaldson, 2015). I rapporten problematiseres det økte presset for å imøtekomme eksterne forventinger, spesielt innen nasjonale prøver for matematikk og leseferdigheter, samtidig som skolens kreative rolle hadde blitt redusert.

I 2020 implementeres et helt nytt læreplanverk i Wales, med grunnleggende endringer fra det tidligere. Det nye læreplanverket er utviklet med tanke på å gi lærerne større fleksibilitet, samtidig som søkelyset settes på kritisk tenkning, problemløsning, kreativitet og innovasjon. Den nye læreplanen har fagovergripende læringsområder med formål om å skape ambisiøse, initiativrike og kreative individer, som i framtiden blir etisk informerte borgere og gode samfunnsmedlemmer. I Norge finner vi tilsvarende endringer gjennom fagfornyelsen og LK20.

Kunst, teknologi og bærekraft

Wales har ambisjoner om å bli en mangfoldig og fleksibel nasjon med fokus på innovasjon, produktivitet og bærekraft. Kunst og kultur anerkjennes som viktige områder i den nye loven, noe som igjen gir grunnlag for oppstart av ny, innovativ næringsvirksomhet.

Som kunstner ble jeg i 2015 invitert til å delta i et interdisiplinært samarbeidsprosjekt, et pilotprosjekt, finansiert av Arts and Humanitets Research Council (UK Research and Innovation, 2016). Arts Council Wales og University of Wales Trinity Saint David finansierte senere utsilling av prosjektet i Cornell University, New York, som var en av samarbeidspartnere. Formålet var å føre kunst og vitenskap sammen for å skape større forståelse for betydningen av pollinerende insekter og de globale utfordringene vi står overfor knyttet til insektsdød. Ved å sette fokus på dette, var et følgeformål også å påvirke politiske beslutninger.

Ved å bringe mennesker sammen og lage koblinger mellom fagfelt og fenomener fremmes et kongressivt tanke- og handlingsmønster, der samarbeid, likeverd og etikk verdsettes (Cheng, 2020).

Det å jobbe på tvers av ulike arbeidsfelt har alltid vært gjennomgripende i mitt arbeide som forsker, kunstner og designer. Ved å bringe mennesker sammen og lage koblinger mellom fagfelt og fenomener fremmes et kongressivt tanke- og handlingsmønster, der samarbeid, likeverd og etikk verdsettes (Cheng, 2020).

Den mest fengslende opplevelsen i det nevnte samarbeidsprosjektet var bevisstgjøringen rundt mangfoldet av eksisterende humlearter. I Storbritannia alene finnes det hele tjuefire ulike arter, der hver art har sine identitetsmarkører; fra farger på hårene, form på antenner, pollenkurv på bakbena eller farger på vingene. Bevisstheten rundt dette mangfoldet ble en øyeåpner. Som et resultat av samarbeidsprosjektet ble seks ulike humler i resirkulert glass utformet og publikum invitert inn for å identifisere dem. Humlene var laget med en skjørhet i glasset. Ved dette ønsket jeg at publikum skulle kunne oppleve humlenes sårbarhet i dagens økosystem.

Humleprosjektet

I det konkrete undervisningsprosjektet som følger ble det benyttet en praktisk tilnærmingsmåte for å lære kreativ problemløsning.  De fem tidligere nevnte utviklingsprinsippene i The Wellbeing of Future Generation Act ble brukt som en viktig del av læringen. Betydningen av at barn verdsettes, blir lyttet til og får være med på å påvirke egen hverdag er noe jeg mener er helt avgjørende. Dette er grunnlaget for å skape ansvarlige medborgere med engasjement og ønske om reell påvirkningskraft for å skape et framtidig bærekraftig samfunn.

  • lære om pollinatorer og humler og betydningen av å beskytte dem
  • øve opp observasjonsferdigheter og koordinering fra øye til hånd gjennom skisser og maling
  • gjennomføre designprosesser fra idé, via planlegging, til sluttprodukt
  • lære om og reflektere over miljøspørsmål og gjenvinning
  • bli introdusert for sirkulær økonomi, hvordan glass kan brukes om og om igjen og betydningen av resirkulering
  • øve opp matematiske ferdigheter gjennom måling og vekt av glass i fremstillingsprosessen

Sentralt i prosjektet var kreativ utforskning, observasjon, vitenskapelig tilnærming og bærekraftig utvikling. Kunnskap om miljøvern og sirkulær økonomi var viktige grunnpilarer, samt kjennskap til hvordan kunst kan belyse og sette disse viktige temaene på dagsordenen. Det ble fokusert på å forstå hvordan de ulike tingene er koblet sammen i et komplekst økosystem. For å skape denne forståelsen ble både elever, lærere og foreldre involvert i et samarbeid. Elevene fikk også kjennskap til hvordan beslutninger som tas i samtiden, kan ha langsiktige konsekvenser for samfunnet, samt hvordan integrering av ulike tankesett kan stimulere til ny vitenskapelig kunnskap, noe som anerkjennes av forskeren Peter Graystock (2017).

Betydningen av at barn verdsettes, blir lyttet til og får være med på å påvirke egen hverdag er helt avgjørende. Dette er grunnlaget for å skape ansvarlige medborgere med engasjement og ønske om reell påvirkningskraft for å skape et framtidig bærekraftig samfunn.

Ved å kombinere kunst, teknologi og bærekraft med didaktisk tenkning, var ønsket å inspirere unge mennesker til å tenke bærekraft. Å bryte ned silo-mentaliteten gjennom å integrere ulike sektorer som kunst, utdanning, bygg- og arkitektur, samt offentlig og privat bransje, var også et mål.

Prosjektet ble delt inn i faser og gjennomført over en periode på et år. Selv deltok og samarbeidet jeg med elevene i tre av fire faser. I det følgende beskrives hver fase kort.

  1. Observere  –  planlegge  –  skape  – evaluere
    I det aller første møtet med elevene fikk de kunnskaper om humler, den minkende humlebestanden og hvor betydningsfulle humlene er for vårt komplekse økosystem. Elevene skulle også observere humlene i deres naturlige habitat, og humlesafari var derfor sentralt i denne fasen.  Gjennom observasjon ble elevene klar over mangfoldet av humler og lærte å identifisere de ulike artene selv.
    Med sin nyervervet kunnskap som grunnlag, planla elevene de videre fasene der skisser, fargeblanding, maling og det å skape en identifiserbar humle av resirkulert glass var arbeidsoppgaver.
  2. Fra observasjon til visualisering
    I denne fasen var målet å omsette den kunnskapen elevene hadde tilegnet seg, bl.a. ved observasjon, til konkrete visuelle framstillinger. Ved bruk av bruk primærfargene cyan, gul og magenta og grunnleggende fargeteori, utforsket elevene hvordan de kunne blande seg fram til ønskede farger. Hver elev skulle så male et verk av en av de tjuefire humleartene der alle identitetsmarkørene til humlen ble ivaretatt.

    Barnehender som maler humler.

    Planlegge, skisse, male og lage en identifiserbar humle. Foto: T. O. Rees

  3. Bærekraft og sirkulær økonomi
    Som en del av læringsmålene for prosjektet lærte elevene om bærekraft og sirkulær økonomi, glassgjenvinning, gjenbruk og upcycling  (opp-sirkulering) av avfall. Elevene ble oppfordret til å rengjøre og fjerne etiketter fra syltetøyglass og glassflasker, samt å involvere foreldre og øvrig familie med kildesortering. De rengjorte glasset ble så brakt tilbake til verkstedet for bearbeiding før det resirkulerte glasset var klart for å lage kunsthumler. På denne måten fikk elevene direkte erfaring med bruk av avfall fra egen kildesortering, samt fargesortering av flaskeglass.
  4. Kunst, vitenskap og teknikk
    Etter at elevene hadde bearbeidet sine observasjoner og evaluert humlemaleriene, skulle de lage hver sin kunsthumle ved bruk av knust glass. I denne prosessen måtte elevene kombinere observasjonsferdigheter, øye-hånd-koordinasjon og kunnskap om identifikasjonsmarkører for å lage sitt eget produkt av resirkulert flaskeglass. Også her var hver humlearts karakteristika viktig. Støpeformer i gips ble forhåndsprodusert, og elevene brukte modelleringsverktøy for å bearbeide det knuste glasset inn i formene.

    Elever arbeider med glassmaterialer rundt et bord.

    Elevene lager kunsthumler av resirkulert flaskeglass. Foto: T. O. Rees

Ulike glasshumler, elevarbeider.

Ferdige glasshumler laget av elevene. Foto: T. O. Rees

 

Tilbakemeldingene fra foreldrene var overveldende, og elevenes kunstverk ble svært godt mottatt. Bevisstheten om det store mangfoldet og hvilke blomster humlene foretrekker, har skapt ny interesse for hagearbeid.  Samtidig har elevenes empati for pollinerende insekter økt gjennom praktisk erfaring og kunnskap om bærekraft. Humlearbeidene som elevene skapte, gjenspeiler pollinerende insekters sårbarhet i dages samfunn, samtidig som de synliggjør variasjonen til alle de ulike humlene som eksisterer i Storbritannia. Et sitat fra en av foreldrene oppsummerer læringseffekten av prosjektet veldig godt.

‘I just wanted to tell you about (nn’s) morning today. She just spent about 20 minutes teaching me and my son about bees. She has remembered an incredibly amount of what you taught her. Thank you!’

Betydningen av å være i kunstneriske prosesser, arbeide skapende med ulike materialer og teknikker, samt tenke og handle tverrfaglig, strekker seg lengre enn til  den verdien det har for den enkelte.

Med de syv bærekraftmålene som omtales i The Wellbeing of Future Generation Act og Wales nye læreplanverk, der søkelyset rettes mot å utdanne kreative og empatiske verdensborgere, blir det viktig å tenke at elevenes erfaringer fra humleprosjektet kan bli en del av deres fremtidige etiske kompass.

Referanser

BBC Wales. (2008, July 05). Pub empties recycled by designer. Retrieved from News BBC : http://news.bbc.co.uk/1/hi/wales/south_west/7489576.stm

Cheng, E. (2020). Ingressive vs Congressive. Retrieved from http://zhurnaly.com/cgi-bin/wiki/Ingressive_vs_Congressive

Denzin, N. K., & Lincoln, Y. S. (2005). The Sage handbook of Qualitative Research (Vol. third edition). London: Sage Publications Ltd.

Donaldson, G. (2015). Successful Futures, Independent Review of Curriculum and Assessment Arrangements in Wales. Cardiff: Welsh Assembly Government. doi: ISBN 978 1 4734 3044 0

Doolan, S., Oseng-Rees, T., & Ferriz-Papi, J. (2016). An investigation into the effect upon flexural strength of different methods of cutting float glass and sintered recycled container glass. International Conference on Water Jetting. Seattle: BHR Group.

Graystock, P. (2017, August 13). Peter Graystock. Retrieved from http://graystock.info/working-with-artists-to-produce-recycled-glass-bees/

Guest, K. (2020, July 22). x + y by Eugenia Cheng review – an end to the gender wars? Retrieved from The Guardian: https://www.theguardian.com/books/2020/jul/22/x-y-by-eugenia-cheng-review-an-end-to-the-gender-wars

Liggins , A. M. (2017). Cross -pollination -Revaluing Pollinators through Arts and Science Collaboration. Retrieved from https://crosspollinationartsciencecollaboration.wordpress.com/about/

Oseng, T., Donne, K., & Bender, R. (2009). Physical and Aesthetic Properties of Fused Recycled Bottle Glass. Making Futures: the crafts in the context of emerging global sustainability agendas. Vol 1. Plymoth: Plymoth College of Art. doi:ISSN 2042-1664 257

Oseng-Rees, T., & Donne, K. (2015). Innovation and development of a new recycled glass material (Vol. Vol 56). Glass Technology: European Journal of Glass Science and Technology Part A.

Oseng-Rees, T., Donne, K., Bender, R., & Brown, R. (2014). Developing design criteria for fused recycled glass tiles (Vol. 5). Craft Research, Intellect Journals.

UK Research and Innovation. (2016). UKRI gateway to publicly funded research and innovation. Retrieved from Cross-pollination: Re-valuing Pollinators through Arts and Science Collaboration: https://gtr.ukri.org/projects?ref=AH%2FN00597X%2F1#/tabOverview

Welsh Government. (2015). Well-being of Future Generations (Wales) Act 2015. Retrieved 09 21, 2017, from http://www.legislation.gov.uk/anaw/2015/2/contents/enacted

Welsh Government. (2019, 04). Making art from recycled glass. (S. Davies, Ed.) Advances Wales, Journal for Science, Engineering and Technology(88), s.16. doi:ISSN 0968-7920, from: https://businesswales.gov.wales/innovation/sites/innovation/files/documents/Issue%2088.pdf

Tilleggsressurser

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.