Gå til hovedinnhold
Damme med rød genser spiller gitar, elev spiller på tromme

Haug skole- og ressurssenter. Artikkelforfatter Merete Lippert Tobiassen i samspill med elev

Musikk i spesialundervisningen – tilrettelagt musikkundervisning i lys av fagfornyelsen

Haug skole og ressurssenter i Bærum kommune er en spesialskole med over 100 elever med diagnoser innenfor autismespekteret, multifunksjonshemming og spesifikke lærevansker. Mange har sansetap, og mange bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i opplæringen.

I denne artikkelen gir Merete Lippert Tobiassen, musikkterapeut ved Haug, et innblikk i sitt arbeid med elevene og musikkfagets muligheter. Tobiassen har lang erfaring som musikkterapeut ved denne skolen. Hun trekker inn signaler fra den pågående fagfornyelsen og gir praktiske eksempler på innhold og organisering av timene.

Innledning

På Haug skole befinner musikkterapien seg i skjæringspunktet mellom skole, kultur og helse. Denne tredelingen gir seg utslag i at jeg for det første har ansvar for musikkfaget – tilrettelagt musikkopplæring. For det andre oppfatter jeg det som en naturlig oppgave å ivareta det kulturelle aspektet, ettersom mange av våre elever ikke får deltatt i «vanlig» barnekultur eller konserter etc. Det tredje, helseaspektet, gjelder både elevenes utfordringer, medisinske behov og behov for tilrettelegging og individuelle målsetninger. Musikkundervisningen og musikkterapien er organisert slik at noen elever har enetimer, noen har time sammen med en annen elev, og noen har timer i gruppe/klasse. Dette er basert på en søknad til musikkterapeutene som foretar en vurdering og fordeling av timene. Klassene består av 5 – 7 elever som er satt sammen etter alder og kognitivt nivå.

Musikk – terapi og opplæring

Rollen som musikkterapeut er på en måte todelt. Jeg jobber terapeutisk med utenom-musikalske målsetninger, for eksempel med identitet, selvbilde og livsmestring. Samtidig jobber jeg med opplæringsmål, som konsentrasjon, kommunikasjon og samspill på forskjellige måter, motorikk og tilrettelagt musikkopplæring på elevens kognitive nivå. Disse to delene henger nøye sammen for meg i timene med elevene.

I arbeidet er jeg ikke først og fremst opptatt av musikken og musikalske mål. Jeg er opptatt av å bruke musikkaktiviteten som en metode for å jobbe med andre opplæringsmål. Samtidig er musikken og kvaliteten på det musiske svært viktig for meg. Det er musikken som rammer inn aktivitetene, lager stemningen, og et godt rom for utvikling og samhandling. Det er musikkens egenskaper som gjør det til et fantastisk medium for å jobbe med elevene. Musikkterapi i spesialpedagogikk har imidlertid blitt kritisert for kun å tenke på musikken som et verktøy for å oppnå utenom-musikalske mål, skriver Karette Stensæth (2018). Hun argumenterer for at bruk av musikk for å oppnå utenom-musikalske mål ikke er mulig uten å oppleve musikken som et estetisk verktøy/virkemiddel. Dette er også min erfaring.

Med musikken som base, det som gjør resten mulig, vil jeg i det følgende ta for meg noen av musikkens funksjoner, si noe om målsetningene og mulighetene i arbeidet med elevene, rammer og til slutt noe om å legge opp timene. Jeg fokuserer på arbeid med grupper av elever, samtidig som jeg vil understreke at alt spesialpedagogisk arbeid innebærer et fokus på enkeltelevens behov både når det gjelder pedagogiske målsetninger og tilrettelegging.

Musikkens funksjoner

I arbeidet i spesialundervisningen har jeg erfart at musikken og musikkaktivitetene kan ha mange funksjoner. Samspillet mellom elevene eller mellom meg og eleven har mange muligheter og variasjoner, alt etter hvilke behov elevene har. Musikken i disse sammenhengene kan være:

  • Forløsende – gjennom musikken kan man bli oppmerksom på og eventuelt arbeide med ulike følelser. Det kan være alt fra sinne, sorg, glede, frustrasjon og frykt.
  • Kontaktskapende – gjennom musikk og sang kan man henvende seg til hverandre. Et samspill kan skape kontakt.
  • Oppmerksomhetsfangende – lyd og musikk vekker oppmerksomhet. Oppmerksomhet over tid kan bli til konsentrasjon.
  • Stemningsskapende – ulik musikk kan skape ulike stemninger. Parametere som lydstyrke, tempo, rytme er med på å understøtte dette.
  • Trygghetsskapende – gjentakelse og kjente sanger og aktiviteter er med på å skape en trygg arena for både samspill og utvikling.
  • Strukturerende – rytme, oppbygning og varighet i musikken skaper en struktur og et mønster. Man vet etter hvert når sangen starter og slutter, slik at det skaper en forutsigbarhet.
  • Signaliserende – musikk og lydsignaler som gjentas får en signalfunksjon (eks kjenningsmelodi til tv-serier).
  • Motiverende – mange synes det er fint og morsomt med musikkaktiviteter, og det stimulerer til økt innsats i aktivitetene.
  • Opprettholdende – man blir gjerne med på å spille og/eller bevege seg så lenge sangen varer.Vektingen av funksjonene kan variere ut ifra målsetningen med timen/aktiviteten og elevenes forutsetninger og behov.

Målsetninger

Når vi jobber med mennesker med spesielle behov, jobber vi ofte med å bedre grunnleggende læreforutsetninger. Basis er at fysiologiske behov er dekket; for eksempel at eleven sitter godt, er mett og har tørr bleie. Videre må man passe på at briller, høreapparat, rolltalk og kommunikasjonshefte er med til timen, dersom eleven bruker dette. Så er det viktig at eleven opplever aksept, trygghet og omsorg både fra meg som leder gruppen og fra evt. ledsager. Å føle tilhørighet og at det er samhold i gruppen er også betydningsfullt, men det oppnår man kanskje ikke fra første stund, det blir en del av gruppeprosessen.

Grunnleggende forutsetninger for læring

De grunnleggende læreforutsetningene er: Motivasjon, konsentrasjon, utholdenhet, hukommelse, initiativ og evne til å ta instruksjon. Dette er byggesteinene for mestring, utvikling og kunnskap. Alle disse målsetningene kan man jobbe med både individuelt og i gruppe. Elevene jeg jobber med har alle en individuell opplæringsplan, slik at alle har individuelle mål – også i musikkfaget. Musikken er som jeg var inne på tidligere, en god innfallsvinkel og metode for å arbeide med mange opplæringsmål i tillegg til det musikalske, og som musikkterapeut er det disse jeg vektlegger mest.

I forslag til ny fagplan for musikkfaget står det innledningsvis at

«formålet med musikkfaget er å sette eleven i stand til å delta i musikk som en livslang estetisk og sosial kulturaktivitet»

og videre at «gjennom musikkfaget får elevene mulighet til å bruke musikk og dans som livsressurs». Dette harmonerer godt med min erfaring, og jeg er glad for at disse aspektene er med i det nye forslaget. Når det gjelder musikkfaglige målsetninger fra kunnskapsløftet (Udir, 2006) det er relevant å trekke inn, er min erfaring at kompetansemålene fra 2. årstrinn er de mest aktuelle. Betegnelsene «utøve», «lage», «oppleve musikk» og «kulturforståelse» er gode begreper det er lett å knytte aktiviteter og målsetninger til i arbeidet med mine elever. Jeg synes disse målene henger godt sammen med mål i forbindelse med grunnleggende læreforutsetninger, sosiale ferdigheter og samspill, improvisasjon og kommunikasjon.

Aktuelle målsetninger fra skisse til ny læreplan i musikk (Udir, 2018) kan være:

  • Leke med instrumenter, kropp og stemme og sette sammen lyder, rytmer og ord, også med digitale verktøy
  • Utforske og formidle opplevelser av musikk og dans gjennom ulike uttrykk

Overordnet del og tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

I ny overordnet del av læreplanverket (Udir, 2017) har det kommet inn tverrfaglige temaer som gjelder opplæring i alle fag. Det ene er folkehelse og livsmestring. Livsmestring mener jeg er et av de viktigste målene i arbeidet med elevene. At de gjennom all undervisning skal få et grunnlag for å mestre livet sitt på best mulig måte, kognitivt, motorisk, emosjonelt og sosialt.

I forslaget til ny fagplan i musikkfaget står det beskrevet at musikk er en ressurs for emosjonell kompetanse, som igjen er et grunnlag for god psykisk helse. Dette er et viktig perspektiv å ha med i musikkundervisning og musikkterapi i spesialpedagogisk sammenheng.

Jeg tenker det store målet her er selvstendighet. Det innebærer å kunne velge, å vite hva man kan velge. Å kunne si fra; kunne gjøre seg forstått. Å vite hva jeg vil. Ikke bare gjøre seg ferdig med aktiviteten for å komme videre. Ikke for å «please» lærer, musikkterapeut og ledsager. Livsmestring, å mestre livet – hva vil du ha ut av livet ditt? Hva gir deg mening? Hva liker du? Hvem er du?

Dette handler igjen om en grad av selvinnsikt og om selvstendighet. Man må erfare at man har valg. Hva har jeg å velge mellom? Det er ikke lett å vite hva du vil hvis du ikke vet hva du kan velge mellom og hvilke muligheter som finnes. Hva kan jeg klare selv, og hvordan klarer jeg å formidle til de som hjelper meg hva som evt. er problemet, og hva jeg ønsker? Elevene har selvsagt ulike muligheter til å erkjenne disse aspektene, men jeg synes det er viktig å gi alle elevene redskaper og muligheter til å bli mest mulig selvbevisste og selvstendige ut fra sine forutsetninger. Derfor er musikkfaget og musikkterapien et viktig fag for disse elevene.

Dette er noen av de områdene jeg jobber med i mine musikk(terapi)timer:
– Samspill og kommunikasjon
– Språk, stemmebruk og munnmotorikk
– Oppmerksomhet, konsentrasjon, fokus over tid
– Motorikk, eks øye-hånd koordinasjon
– Sosiale ferdigheter, kunne innrette seg i en gruppe og lignende
– Gode opplevelser med mestring og glede.
– Få bruke og utvikle sine ressurser.
– Få utfolde seg i, og uttrykke seg gjennom musikken
– Komponere og skape musikk.

Som jeg var inne på innledningsvis, er musikken og musikkopplevelsen også et mål i seg selv. Det er ikke alltid musikken skal være et middel for noe annet. Og selv om vi på Haug som oftest jobber med ulike læringsmål og utenom-musikalske mål, må også dette perspektivet være med.

Rammer

Rammene rundt elevenes opplæring og utvikling kan være svært forskjellige. Det handler om klasse- og gruppesammensetning, personaldekning, ressurser og det fysiske læringsmiljøet. Mange av disse rammene kan vi ikke gjøre så mye med. Mange forhold er ikke ideelle. Det vi imidlertid kan jobbe med er våre egne holdninger og tilnærmingsmåter. Jeg vil i det følgende særlig fokusere på elevenes ledsagere som jeg mener har en sentral rolle.

Ledsagerrollen

Når man jobber med elever med spesielle behov, er det som regel ledsagere med i timen. Dette kan være pedagoger, vernepleiere eller andre helsearbeidere, eller ufaglærte assistenter. De har en viktig funksjon, da de er bindeleddet mellom gruppeleder og eleven. Mange elever trenger ekstra hjelp til å fokusere for å motta en felles beskjed, og mange trenger hjelp fysisk til å spille på instrumenter eller å holde mikrofonen etc.

Gode ledsagere har en lang rekke ferdigheter og kompetanse:
 Kunnskap om målene for eleven i den aktuelle timen
 En entusiastisk innstilling til timene
 Blikk-kontakt som muliggjør kommunikasjon med leder av gruppen

Jeg ønsker også at de:

  • Bruker minst mulig talespråk
  • Har et bevisst forhold til når man skal håndlede, hjelpe eller styre elevens bevegelser
  • Har et bevisst forhold til når man skal vente på elevens initiativ
  • Er likeverdige partnere i aktiviteten (du og jeg er sammen i denne timen)
  • Toner seg inn på eleven, er sensitiv overfor eleven
  • Fokuserer på elevens ressurser
  • Er naturlig modell for eleven – deltar i aktiviteten
  • Kjenner til og følger prosedyrer for takling av utfordrende atferd hos eleven

Dette krever mye både personlig og ressursmessig: et godt samarbeid, muligheter for veiledning og samtaler, en trygghet mellom alt personale som deltar i timen og et felles verdisett.

Eksempel på en gruppetime

Mine gruppetimer pleier å vare omtrent 45 min. Da føler jeg at vi både har tid og ro til å hilse/finne plassen, jobbe med kjente aktiviteter og introdusere nye ting. Og så er timen over før elevene er altfor slitne. Det er konsentrasjonskrevende å ha musikktimer! Aktiviteter og sanger man har i timen vil jo gjerne variere utfra tema, årstid og andre variabler. Men malen for en gruppetime kan være ganske lik fra gang til gang, selv om innholdet naturlig nok skiftes ut.

Struktur og faste rammer

Musikktimene mine består av strukturerte opplegg og aktiviteter, hvor elementer som samspill med instrumenter, sang og stemmebruk, kropp og bevegelse er sentrale. I tillegg er improvisasjon en stor, og viktig del av det musikkterapeutiske og musikkpedagogiske arbeidet. Jeg jobber ressursorientert, er opptatt av elevens initiativ og egenaktivitet. Tilrettelegging av rommet, valg av instrumenter og tilpasning av aktivitetene for den enkelte elev/gruppe, slik at eleven kan delta med sine ressurser i samspillet/samhandlingen er viktige forberedelser.

Jeg har alltid en fast ramme rundt timen. Den starter med en bestemt sang – en «velkommensang» – og slutter med en bestemt sang – «ha det bra sangen». Etter hvert kan jo både jeg og elevene mange av hver type, og da kan vi velge hvilken vi skal ta akkurat den gangen. Noen ganger passer det med en rask sang; andre ganger er det best med en rolig sang. Men inntil gruppen har «satt seg», elevene er trygge og vi har en grei struktur på oss velger jeg samme start og slutt på hver time. Mange slike rammesanger har mulighet for elevens navn; det er hyggelig og identitetsforsterkende å bli ønsket velkommen og sagt ha det bra til med navnet sitt. I noen sanger er det beregnet et helt vers til hver elev. Er det veldig stor gruppe, må man vurdere om dette er nødvendig, eller om man skal ta en hvor man mer ramser opp navnene.

Bevegelse, konsentrasjon og samspill

I starten av timen er det ofte hensiktsmessig å ha bevegelsesaktivitet. Mange trenger å røre på seg og få stimulert sansene sine for å klare å konsentrere seg, eller bli «vekket». Andre må få utløp for uro og oppspilthet, slik at de lettere kan være rolige. Jeg har laget symboler med bevegelser på slik at elevene kan velge fra en plansje. Eller de kan velge selv. Da kan det bli mange uventede forslag: Svømme, turne, barbere seg, for å nevne litt andre aktiviteter enn de tradisjonelle klappe, trampe, hoppe, vinke etc.

Etter velkommen og bevegelse forsterker det gruppefølelsen med en fellesaktivitet der alle gjør likt – enten at vi synger, eller spiller på samme instrument. Hos meg har vi mange rytmeegg og mange pinner, så jeg pleier ofte å bruke de instrumentene. På dette tidspunktet i timen er vi ganske fokusert og opplagte, så da passer det også med noe man må konsentrere seg om, for eksempel start og stopp.

De mest konsentrasjonskrevende aktivitetene og det som er nytt, bør komme tidligst mulig i timen, men det er fint å ha kommet litt i gang, så jeg pleier å ha slike aktiviteter som tredje og fjerde aktivitet. Her kan det være nye sanger om årstiden eller det temaet klassen jobber med. Noe på engelsk? Samspillsaktivitet med ulike instrumenter eller spill etter forskjellige slags partitur?

Dans og bevegelse

Etter å ha konsentrert seg må man kanskje bevege litt på seg igjen – kanskje en slags dans hvis det er plass i rommet? Så er det tid for å repetere aktiviteter man har jobbet med tidligere. Elevene har kanskje noen favoritter de gjerne vil synge/spille. Hvor mye man rekker av nytt og gammelt vil variere fra gang til gang, og det er ikke bestandig så lett å beregne hvor mye tid hver aktivitet tar.

Se eleven

Det er viktig og fint å kunne ta seg tid til å dvele ved gylne øyeblikk og det som skjer spontant. Så det er svært ofte timen ikke blir helt etter planen. Det tenker jeg er bra – da har jeg sett elevene, og det er viktig. Musikkterapeuter er kjent for å kunne improvisere og ta hensyn til elevenes utspill/initiativ, respons og dagsform, og det er gode egenskaper også i de gruppetimene hvor det i større grad dreier seg om musikkopplæring enn terapeutiske prosesser.

Avslutning

I denne artikkelen har jeg beskrevet mine tanker om musikk i spesialundervisningen, og at jeg bruker musikken for å arbeide med grunnleggende læreforutsetninger og mål knyttet til elevenes opplæringsplan – ikke bare i musikkfaget. Jeg har forsøkt å få frem den todelte funksjonen som musikkaktivitetene kan ha: Musikkens egenverdi og kvalitet – og musikkens muligheter som en metode/verktøy/virkemiddel/medium.

Jeg tenker at det overordnede målet i all opplæring er å bidra til at elevene kan få et så godt og selvstendig liv som mulig.

Musikktimene stimulerer til samspill på så mange måter, både konkret musikalsk og i en kommunikativ sammenheng. Jeg ønsker at mange skal se disse mulighetene og bruke dem i det spesialpedagogiske arbeidet. Jeg har erfart at en slik tilnærming er med på å øke livskvalitet og livsmestring hos elevene.

Dame med rød genser Merete Lippert Tobiassen, Haug skole og ressurssenter
Artikkelforfatteren har utdanning fra musikklinjen ved Bergen lærerhøgskole, årsenhet i sosialpedagogikk ved Oslo lærerhøgskole, musikkterapistudiet ved Østlandets musikkonservatorium og master i musikkterapi fra Norges musikkhøgskole.
Tobiassen har jobbet som musikkterapeut ved Haug skole og ressurssenter i Bærum siden 1991 og vært praksislærer ved musikkterapistudiet.

Referanser

Stensæth, Karette. (2018). The Aesthetics of Music – a Moral Law? I T. Haugen, & K. Skjerdingstad (Red). Children and young people, aesthetics and special needs: An interdisciplinary approach. (s. 121-138). Oslo: Vidarforlaget

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i musikk (MUS1-01). Hentet fra
https://www.udir.no/kl06/MUS1-01

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2018). Fagfornyelsen – innspillsrunde skisser til læreplaner i musikk. Hentet fra https://hoering.udir.no/Hoering/v2/276?notatId=549

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.