Forsidebildet viser "Wild cat" av Maria Prymachenko, 1977
Fabeldyr fra Ukraina
Dette undervisningsopplegget er beregnet for 1. og 2. årstrinn og tar utgangspunkt i Maria Prymachenkos (Марія Примаченко) fargerike og naivistiske kunstverk.
Utarbeidet av Martine Eidissen Nymo, tidligere rådgiver ved KKS, Nord universitet
Kan vi hjelpe til med å holde liv i en truet kulturskatt?
Førlesning: Vi anbefaler at du leser artikkelen «Når kulturarv trues» i tilknytning til denne teksten.
Søndag 27. februar ble det historiske Ivankiv-museet i Kyiv-provinsen i Ukraina brent ned, som følge av russiske militærtroppers invasjon av landet, fire dager tidligere. Ukrainas utenriksminister (MFA) meldte på Twitter 28. februar at store deler av kunstsamlingen til den folkekjære og internasjonalt anerkjente kunstneren Maria Prymachenko var tilintetgjort. Samlingen inkluderte malerier, keramikk og broderier og er sett på som en viktig del av landets kulturarv.
Maria Prymachenko (1909-1997)
Vi vil opplyse om at det oppgis ulike stavemåter på kunstnerens oversatte navn: Maria Primachenko // Marija Prymatsjenko // Mariia Pryimachenko // Maria Prymachenko. Vi benytter oss av sistnevnte.
Maria Prymachenko var en naivistisk maler, og hennes fargerike malerier fikk storheter som Pablo Picasso til å uttrykke sin beundring. I følge flere kilder, bl.a. CNN, skal Picasso ha uttalt «I bow down before the artistic miracle of this brilliant Ukrainian”, etter å ha sett bildene hennes under Verdensutstillingen i Paris i 1937.
Maria var selvlært som kunstner. Hun vokste opp under enkle kår nord i Ukraina, bare 30 snaue kilometer fra Tsjernobyl.
Bildene hennes inneholder ofte historier fra barndommen, og tema som motstand til krig og ønsket om fred går igjen. De livlige bildene har ofte spennende titler, som «Ukrainsk okse, 3 år gammel, gikk tur gjennom skogen for å høste styrke» eller «Den lille elefanten som ville bli sjømann». Titlene skaper undring og gir kunsten en ekstra dimensjon.
Prymachenkos karakteristiske strek, den sterke fargebruken og en motivkrets der fabeldyr leker seg over dekorative bildeflater, inspirerer til videre arbeid i klasserommet.
En verdi ut over klasserommets fire vegger
Kulturarv har en særlig betydning for fred og samhold og omfatter både materielle og immaterielle skatter vi skal verne om. Ved å la elevene bli kjent med Prymachenkos kunst, for så å skape egne uttrykk inspirert av hennes, bidrar man til å holde den kunstneriske arven etter henne levende. I et større perspektiv er dette helt i tråd både med læreplanverket og med internasjonale konvensjoner.
Å føle seg velkommen
Et perspektiv som også er fint å ta med seg, er at nyankomne flyktninger kan føle tilhørighet, samhold og inkludering i møte med elevarbeider i skolens lokaler, som er inspirert av kulturarv de kjenner.
Ut over å skape gode læringsaktiviteter for elevene, kan vi på denne måten hjelpe til med å holde holde liv i en truet kulturskatt.
Under gjennomføring finner du forlag til oppgaver i kunst og håndverk med utgangspunkt i Maria Prymachenkos kunst.
Du kjenner dine elever best
Å la elevene undersøke og bli kjent med deler av et lands kulturarv, i dette tilfellet Ukrainas, åpner opp for dialog og refleksjon rundt mange typer spørsmål, også de vanskelige og utfordrende. Den enkelte lærer kjenner sine elever best og kan finne støtte i Utdanningsdirektoratets (Udir) råd om hvordan man kan snakke med barn og unge om krig og frykt. Udir oppfordrer til å trygge barna og forklare hva som skjer og samtidig understreke at russiske barn i norske skoler ikke har noen skyld i krigen. På Udirs hjemmesider finnes også spesifikke henvisninger til Overordnet del og læreplaner for fag i tilknytning til den urolige situasjonen i Europa.
Fire forslag til oppgaver knyttet til Maria Prymachenkos bildeverden
Oppgave 1: Optimisme
Velg ut noen verk av Prymachenko og undersøk disse sammen med elevene:
- Hva er det vi ser?
- Hva er det som skjer?
- Hva er hovedmotivet?
- Hvordan har kunstneren jobbet med farger, former og flater?
- Hva kan titlene på bildene være, tro? Kom med forslag!
Hjelp elevene til å se detaljer og fokuser på bildenes formelementer og fargebruk. En idé kan være å bruke en liten ramme som du flytter rundt på bildet. Slik kan dere studere detaljer i valgte utsnitt.
- Hva har kunstneren gjort med penselen her?
- Hvilke former ser dere?
- Hvilke farger bruker hun?
- Er det noen elementer som går igjen? Hvilke?
- Hva vil være en passende tittel på bildet?
Oppgave 2: Kan en krusedull bli et fabeldyr?
Bruk blyant og tegn opp en krusedull på et hvitt tegnepapir, gjerne litt stort. Gi hver elev ett ark med hver sin unike krusedull. Be elevene lete etter et dyr, et fabeldyr, deres eget fantasidyr. La dem snu og vende på arket for å se ulike muligheter, for så å tegne sitt eget dyr med utgangspunkt i krusedullen. Noen vil raskt se for seg hva de skal lage, mens andre trenger litt veiledning. Hva ser du her? Men oi!, der ser jeg et øye, gjør du? Med inspirasjon fra Maria Prymachenko skaper elevene sine helt egne uttrykk. Å gi bildene tittel er også en del av det skapende arbeidet. Prymachenko malte gjerne med en vannløselig maling, gouache, som kan gi fargesterke bilder. Gouache kan blandes med mer eller mindre vann og gir alt fra svært transparente til heldekkende fargeflater. Det siste er typisk for kunstnerens bilder. Det er viktig at elevene har tilgang på materialer som gjør at det er mulig å la seg inspirere av hennes kunst. Har dere ikke gouache, kan den erstatte den med akrylmaling.
Fokuser på: form og flate, gjentakelse, farger og mønster.
De to neste oppgavene kan oppleves litt mer krevende og kan passe bedre for en litt mindre gruppe på de minste trinnene.
Oppgave 3: Fredsdue
Elevene bruker Maria Prymachenkos maleri «A Dove Has Spread Her Wings and Asks for Peace (1982)», som utgangspunkt for å skape sin egen fredsdue, gjerne i papp eller kartong.
- Tegn opp kropp og vinger separat.
- Tegn på mønster, gjerne inspirert av kunstnerens fredsdue eller andre verk hun har laget.
- Klipp ut kropp og vinger.
- Lag hull i kropp og i vinger med hullmaskin.
(Her er det greit at læreren hjelper elevene) - Bruk splittbinders for å feste vingene til kroppen.
- Heng duene opp i klasserommet.
Tips: Også Picasso er kjent for å bruke duen som symbol. Kanskje dere kan se litt på dem også?
Origami: Hva med å brette små fredsduer sammen? Ta en titt på denne filmen.
Oppgave 4: Solsikken
Solsikken er Ukrainas nasjonalsymbol, og vi finner den i flere av Marias kunstverk.
Hva med at klassen i fellesskap kopierer et av Prymachenkos verk?
- Skriv ut ett av hennes bilder, og del det opp i et rutenett.
- Merk hver baksiden på hver rute med f.eks. tallene 1-21, alt etter hvor mange ruter du deler bildet opp i. Rutene må være like store.
- Klipp opp bildet.
- Gi elevene hver sin nummererte bit av bildet, og et tilsvarende hvit ark som også er tilsvarende nummerert på baksiden.
- Be dem studere biten de har fått. Kan de klare å kopiere form og farge til det hvite arket?
- Sett sammen klassens biter til et felles kunstverk (husk at nummereringen gjør at tallrekken «speilvendes» ved montering.
Vil dere dele bilder av elevarbeider med oss?
Send veldig gjerne en mail til martine.e.nymo@nord.no
Hvordan snakka med barn og unge om krig:
- Støtte til læreplanene: Krigen i Ukraina, Udir
- Hvordan snakke med barn om krig og frykt?, Udir
- Krig i Ukraina – Hva sier vi til barna?, Atle Dyregrov og Magne Raundalen, Klinikk for krisepsykologi
- Slik snakker du med barn og ungdom om kriser, Statped
- Ukraina – podcast med studieark, Redd barna
Aktuelle lenker knyttet til oppgaven:
- Øysteins kruseduller NRK
- Om naivismen , Snl
- Maria Prymanchenkos dyr, Googlesøk
Kunst og krig:
- Kulturarv og kulturminner blir ofte ødelagt i krig. Det er ikke tilfeldig, Aftenposten
- Kunst og konflikt, Siemke Böhnisch og Randi Margrethe Eidsaa, Idunn.no, Universitetsforlaget
- Vi trenger kunst når kriser rammer, Karoline Ravndal Lorentzen, Gemini.no, Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF
Andre kilder
https://unesco.no/kultur/immateriellkulturarv/
FN-sambandet. (u.å.). FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Hentet 9. mars, 2022 fra https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
