Gå til hovedinnhold

Foto: Båsmobakken barnehage/KKS

Sirkus og akrobatikk på timeplanen

Dette undervisningsopplegget er tilrettelagt skole med utgangspunkt i et prosjektarbeid med sirkus som tema i barnehagen. Opplegget egner seg for undervisning i kunst og håndverk, norsk/drama, kroppsøving og musikk på småtrinnet i grunnskolen.

Elevene kan her utfordre både kropp og sjel gjennom å styrke sine motoriske ferdigheter ved sjonglering, akrobatikk og balansering. I tillegg knyttes undervisningen til ulike kunst- og håndverks, drama- og musikkaktiviteter.

Bakgrunn

Båsmobakken barnehage i Mo i Rana har siden 1995 vært opptatt av utvikling av kreativitet gjennom lek, kompetansebygging hos de ansatte og et godt tilrettelagt læringsmiljø. Dette har blant annet resultert i et eget atelier, en fast ansatt kunstner i barnehagen, eget dramarom med Black Box, instrumenter, speil og utkledningsklær. Kunstneren brukes aktivt i kursing av de ansatte innenfor ulike formingsuttrykk.

Utgangspunktet for å arbeide med sirkus som tema i barnehagen, kom etter at de ansatte så barnas behov for motoriske utfordringer. Sjonglering, akrobatikk, balansering og bygging av pyramider med egne kropper gav barna mulighet til å utfordre seg med kropp og sinn. I tillegg knyttet barnehagen temaet til ulike kunst- og håndverks-, drama- og musikkaktiviteter.

Mange av disse aktivitetene kan man også gjennomføre i skolen, uten alt for mye utstyr. Hva med å kontakte en lokal kunstner som kan være med på prosjektet eller bruke kompetansen som allerede ligger hos personalet på skolen? Kanskje noen av kollegaene dine kan sjonglere, kle seg ut som klovn eller trylle? Bruk denne kompetansen til intern kursing og skap et tverrfaglig sirkus-prosjekt på tvers av faggrensene.

Vi ønsker med dette opplegget og formidle hvordan barnehagen kan være med på å inspirere til godt arbeid med kunst og kultur på småtrinnet i grunnskolen. Kanskje kan det bidra til å øke forståelsen for og kunnskapen om hvordan man kan jobbe med kreative læringsprosesser i møte med små barn – ut i fra et perspektiv hvor barn lærer best i en skapende, helhetlig og livslang læringsprosess.

 

Gjennomføring

Lærerens forberedelser:

Bestem hvilket omfang prosjektet skal ha; hvor mange timer har man til rådighet, skal flere faglærere/team samarbeide, hvilke ressurser finnes på skolen? Skal det brukes eksterne ressurser i nærmiljøet; blant foreldrene, lokale kunstnere, lokale frisirkus- eller dramagrupper som sitter på verdifull kompetanse? Kanskje kan noen lærerstudenter knyttes til opplegget om det er en høyere utdanningsinstitusjon i nærheten? Skal prosjektet ende opp i en forestilling, en konsert, performance eller andre formidlingsformer? Hvordan kan man sørge for aktiv elevmedvirkning både i planleggings- og gjennomføringsfasen?

klovn og mange folk og barn i et rom

Foto: Båsmobakken barnehage

Gjennomføring

1.bolk

La barna få en kreativ oppstart på prosjektet ved å introdusere dem for sirkus og akrobatikk som tema gjennom drama som metode. Lei inn eller bruk et lokalt frisirkus, en klovn, en tryllekunstner, sjonglør eller gjøgler i formidlingen. Bruk skolens nettverk og se etter muligheter i nærmiljøet.

2.bolk

Elevene fordyper seg i temaet sirkus og akrobatikk gjennom å høre på musikk, se på bilder og film, samt søke på internett. Jobb i grupper og lag idehefter hvor stoff om temaet samles inn og skrives ned. I disse timene kan barna også gjøre ulike kunst- og håndverksaktiviteter hvor læreren veileder. Tips til tema og aktiviteter: Hvilke dyr er det på et sirkus? Hvordan ser dyrene ut? Kan de males, tegnes eller kanskje formes med steiner, leire eller andre materialer? Hva med å lage gipsmasker med sirkusklovner som tema? Produktene fra disse timene kan brukes i presentasjonsdelen på slutten av prosjektet.

malte bilder på veggen av dansende barn

Foto: Båsmobakken barnehage, Mo i Rana

3. bolk

Læreren legger til rette for å prøve ut akrobatiske øvelser i kroppsøvingsfaget basert på elevenes forundersøkelser. Ta også utgangspunkt i kap. 5 og 7 i boken «Kroppen i lek og læring» (Jensen og Osnes. Fagbokforlaget, 2009). Stikkord for timene er bevegelsesglede, trivsel og mestring. Unngå prestasjonsfremmende øvelser, frem heller varierte øvelser hvor elevene kan gå inn og ut av ulike
roller. Dette gir bedre muligheter for individuelle uttrykk og behov. I boken beskriver forfatterne også hvordan man kan flytte undervisningen utendørs med å gjøre sirkusøvelser i naturen: «Et skrått terreng med stubber og steiner kan være spennende som manesje for alver og klovner som dukker opp fra skogbunnen før de utfører forskjellige numre» (s. 199200 i «Kroppen i lek og læring»). 

4. bolk

Ut i fra de forskjellige oppgavene, øvelsene og inntrykkene elevene nå sitter igjen med, gjennomføres det en felles presentasjon for klassen eller andre. Inkluder kroppslig, visuell, muntlig og skriftlig fremføring. Læreren tar her utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene. La leken stå i fokus.

Leketigere i lekegrind.

Foto: Båsmobakken barnehage, Mo i Rana

 

Vurdering

Vurdering/måloppnåelse

Vurdering av elevenes læringsprosesser og arbeid gjøres i selve undervisningen. Elevene kan i arbeidet vurderes av lærerne, seg selv og i grupper gjennom for eksempel samtaler om materiellvalg, fremgangsmåte og produkt. Vurderingen sees i sammengheng med elevens evne til å vurdere sin egen innsats og sitt eget arbeid på en konstruktiv måte. Dette settes i sammenheng med de målene som læreren har satt for undervisningen og for gjennomføringen av opplegget.

Tilleggsressurser

Tips til fordypning

Gjør som Båsmobakken barnehage og lei inn eksterne fagfolk eller aktører som kan gi lærerne ved skolen kompetanseheving innenfor temaene pedagogisk formidling av bevegelse, akrobatikk og bruk av sirkus i skolen. Se under punktet med støttemateriell for tips om aktører som kan kontaktes.

Inkluder musikkfaget i prosjektet. Hvilken musikk brukes i sirkus? Legg til rette for undervisningen med instrumenter og musikk på CD for å skape rom for improvisasjon, samspill og musikkglede hos elevene.

Støttemateriell

  • «Kroppen i lek og læring – Sirkus i barnehage og skole» Jensen og Osnes, Fagbokforlaget (2009).
  • «TK Kulturskolen Sirkus» er en del av scenekunstavdelingen ved landets største kulturskole, Trondheim Kommunale Kulturskole. Sirkusskole med over 140 sirkuselever i alderen 6-20år.
  •  «Cirkus Xanti» Norsk frisirkus som har fokus på bruk av sirkus som pedagogisk verktøy i skolen.
  • «Norsk Senter for Akrobatisk Scenekunst»: Et senter støttet av Norsk Kulturråd som tilbyr aktiviteter for unge i tillegg til å være produksjonsplass for FRIKAR dance company.
  • «Stella Polaris» En av Norges eldste ny-sirkusgrupper som arbeider med teater- og sirkusforestillinger.

 

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.