Elevmedvirkning i tverrfaglig interiørprosjekt

Dette FYR-prosjektet er prøvd ut to ganger med to ulike klasser, begge gangene i 2.termin. For å mestre de faglige og sosiale utfordringene prosjektet medfører forutsettes det at elevene har grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i de involverte fagene. Første gang ble prosjektet igangsatt som følge av et elevinitiativ. Læringseffekten ble så stor og resultatet så bra at neste års Vg1-klasse fikk tilsvarende oppdrag fra skolens administrasjon.

Det er fullt mulig å begrense involverte fag og kompetansemål eller velge bort deler av prosjektet dersom man ikke har ønske om å gjøre det så omfattende.

Fase 1: Introduksjon

Produksjon

Elevene deles inn i designteam med tre – fire deltakere. Lærer har tenkt godt gjennom inndelingen på forhånd og sørger for at alle team er satt sammen av elever som har styrker innen ulike felt. Det er f.eks. viktig at hvert team har elever som har gode sosiale egenskaper, kan gi støtte og oppmuntring, kan arbeide nøyaktig, er utholdende, har kompetanse i fargeblanding, har forståelse for størrelser og proporsjoner, kan gjøre raske beregninger, kan arbeide selvstendig, kan jobbe godt med delegerte oppgaver, har god digital kompetanse, kan ta ansvar og holde sammen teamet. Det er ikke anledning til å bytte team. Elevene må forholde seg profesjonelt til sine medarbeidere og til oppdraget. Grunnen til at elevene jobber i team er at de skal få trening i samarbeid, hente ut hverandres styrker, få arbeide med noe hver enkelt mestrer, ta ansvar og fordele arbeidsoppgaver.

I oppgaven elevene får utdelt er det fem punkter teamet må gjøre og tre punkter de kan gjøre. På forhånd får elevene vite at dersom alle må-punktene gjøres på en skikkelig og grundig måte kan teamet oppnå karakteren 4 (-/+). Dersom de ønsker høyere karakter må teamet også gjøre noen av kan-punktene. Her et utdrag av oppgaven:

MÅ: Hvert team må utføre disse arbeidsoppgavene:

1. Skisse: Lag en enkel perspektivskisse av garderobe/toalett, og før på nødvendige mål.
2. Modell: Lag en modell i arkitektpapp av garderobe/toalett i målestokk 1:10
3. Farger: Velg NCS-farger etter besøk på fargehandelen. Bland farger og fargesett veggene i modellen med mest mulig «riktige» farger ut fra valgte NCS-prøver.
4. Interiørdetaljer: Kom med forslag til interiørdetaljer som kan gjøre rommene triveligere.
5. Økonomi: Gjør et overslag over malingskostnadene knyttet til teamets forslag.

KAN: Hvert team kan gjøre dette for å forbedre forslaget og karakteren:

1. SketchUp: Lag en 3D-modell av rommet slik det er og fargesett den på ulike måter. Sette inn objekter som toalett, vask, speil, søppelbøtter og eventuelt andre objekter.
2. Moodboard: Lag en stemningscollage (moodboard) som viser hvilken stil og atmosfære teamet ønsker. Moodboard kan lages enten digitalt eller manuelt (klipp og lim).
3. Økonomi: Gjør et detaljert kostnadsoverslag som inkluderer alle kostnader knyttet til oppussingen (malingstape, grunning, pensler, ruller, maling, interiørdetaljer mm.)

Når teamene har satt seg sammen og oppgaven gjennomgått og forstått er det tid for befaring og funksjonsanalyse av rommene. Viktige spørsmål til diskusjon er:

• Hvem er brukere av garderoben/toalettene?
• Hvordan forholder de ulike brukergruppene seg til rommene?
• Hvilke hensyn må vi ta når det gjelder farger, materialvalg og interiørdetaljer i forhold til rommenes primærfunksjon og de ulike brukergruppenes behov?
• Må vi ta spesielle hensyn fordi rommene er i et offentlig bygg? I så fall, hvilke?
• Hvordan påvirker tidsperspektivet utformingen? Det som gjøres i dag skal holde mål over år!

De svarene elever og lærere kommer fram til ved felles drøfting av spørsmålene vil fungere som en type kravspesifikasjon eller overordnede hensyn teamene ha i bakholdet gjennom hele prosessen.

Matematikk: Elevene introduseres tidlig for ulike måleredskaper og usikkerheten i målingene. De øver på bruken av bl.a. linjaler, målebånd, tommestokk, lasermåler og gjør om mellom lengde-enheter. På bakgrunn av erfaringer vurderer de hva som er egnede måleredskap for oppdraget. Målestokk i teori og med praktiske øvelser er også med fra starten av.

Fase 2: Utarbeidelse av forslag på «ny» garderobe og toalett

Matematikk: Det tas nødvendige mål og lages målsatte oppriss av veggene i målestokk 1:10. Hvert enkelt team samarbeider om dette.

Produksjon: På dette stadiet må teamene fordele arbeidsoppgaver. Hvem lager perspektivskisser på bakgrunn av oppriss og mål? Hvem bygger modell i papp? Hvem kan tenke seg å jobbe i SketchUp?  Lærer og/eller assistent er viktige medspillere her og hjelper til slik at hver enkelt kan arbeide med oppgaver han/hun mestrer og slik kan bidra positivt til teamet med.

Naturfag: Nå er det tid for å introdusere begrepet bærekraftig utvikling, samt knytte begrepet til oppdraget når det gjelder ressursbruk, avfallsbehandling, HMS. Symbolmerking gjennomgås.

Engelsk: Lese i engelskspråklige bøker og tidsskrifter om interiør og interiørtrender. Se engelsk-språklige interiørklipp fra You Tube. Grunnleggende gloser og faguttrykk knyttet til interiør.

Produksjon: Etter vel en ukes arbeid på skolen er det tid for besøk hos lokal fargehandler! Der får elevene informasjon om bl.a. ulike interiørtrender, malingsprodukter, dekningsareal pr. liter maling, symbolmerking, priser, avfallshåndtering mm. Teamene diskuterer fargebruk, malingstyper, blikkfang f.eks. i form av tapet eller effektmaling, samler aktuelle NCS fargeprøver, noterer ned priser på maling og annet de ser de kan få behov for.

Tilbake på skolen diskuteres fargebruk og videre arbeid fordeles: Noen får ansvar for fargeblanding og maling, enten direkte inn i modellen eller på tegnepapir som senere festes til modell. Andre går i gang med å lete etter interiørdetaljer som f.eks. speil, dispensere, knagger, søppelbøtter eller andre ting som gjør interiøret mer spennende og funksjonelt. Elevene klipper i interiørblader, skriver ut fra internett eller lager små 3D-modeller som settes direkte inn i modellen. Atter andre igjen kan jobbe videre med ulike farge- og interiørforslag i den digitale 3D-modellen i SketchUp. Kanskje er teamet blitt enige om å lage moodboard? I så fall må noen starte den jobben etter hvert.

Matematikk: I matematikktimene beregnes totalt areal. På bakgrunn av innhentede opplysninger om hvor mange kvadratmeter en liter maling dekker, beregnes volumet/antall liter maling som må til.
Dersom det ikke er gjort tidligere i skoleåret introduseres etter hvert bruken av Excel. Elevene lærer å sette opp enkle budsjett for maling og annet utstyr til oppdraget.

Fase 3: Presentasjon

Kvalitet og dokumentasjon, visuell presentasjon: Hvert team får tildelt et bord + veggplass og starter planleggingen av sin visuelle presentasjon. Teamene samler alt materiale de har utarbeidet og lager en så lekker og informativ utstilling som mulig. Presentasjonen kan inneholde alt fra skisser, fargesatt modell, NCS fargeprøver, materialprøver, digitale 3D-modeller og utprøvinger, små hefter eller plakater av interiørdetaljer, moodboard, presentasjon av budsjettoverslag o.a. Elevene diskuterer og velger ut hva de vil fremheve og hva som bare skal være tilgjengelig i utstillingen. Noe må kanskje monteres på sort eller hvit kartong, rammes inn, heftes sammen eller lamineres? All teksting gjøres digitalt.

Norsk: Gjennomgang av muntlig presentasjon, stemmebruk, blikkontakt, mottakere. Retorikk: Etos,
patos, logos. Grunnoppskriften på en appell. Elevene øver seg og fordeler hvem som skal si hva under muntlig presentasjon, «La grande finale»!

Kvalitet og dokumentasjon og norsk, muntlig presentasjon: Nå er stemningen til å ta og føle på!
I klasserommet sitter spesielt inviterte gjester, som også vil fungere som en slags jury for utvelgelse. Disse kan være ulike brukere av rommene, som f.eks. andre elever, lærere, renholdspersonale og driftsleder, involverte FYR-lærere, samt administrativt personale (rektor og inspektører) som har overordnet ansvar for byggets helhetlige visuelle profil og ikke minst økonomi.
Teamene presenterer, argumenterer og forsøker å overbevise tilhørerne om eget forslags fordeler når det gjelder visuell utforming, økonomi og miljøhensyn. Hvilket forslag som til slutt velges vil juryen avgjøre. Det kan bli ett forslag eller det kan være kvaliteter fra flere som settes sammen.

Fase 4: Praktisk gjennomføring

Det kan virke krevende å involvere så mange ulike fag i ett prosjekt, men med god planlegging og en felles forståelse for stram struktur går dette helt greit. Basert på erfaringer kommer faktisk den mest krevende fasen helt til slutt, når elevenes ideer og drømmer skal realiseres i rommene.

Fordi garderobe og toaletter er små rom kan ikke mange elever jobbe samtidig med demontering av speil, dispensere, maskering, grunning, maling og montering. Lærerne må derfor ha alternative oppgaver parat og rullere på hvem som gjør hva i oppussingsprosessen. Driftsleder kobles inn, står som faglig ansvarlig og veileder elevene i det rent håndverksmessige. Det stilles strenge kvalitetskrav til nøyaktig, håndverksmessig utførelse. Assistent kan være en uvurderlig støttespiller når det gjelder å følge opp enkeltelever.

Dette er også en fase hvor man kan ta ut teamene, gå gjennom arbeidet som er gjort og gi muntlig tilbakemelding med begrunnelse for karakter. Også i fellesfagene oppsummeres prosjektet muntlig og/eller med avsluttende prøver eller refleksjonsoppgaver.

Etter intense arbeidsuker står oppussingsobjektet fram i ny drakt. Det er klart for å invitere til vernissasje, løfte glassene og klippe over det røde båndet!

Tilpasset opplæring

Hvert team settes sammen med tanke på hver enkelt elevs styrker og at det skal være ulike kompetanser, både faglig og sosialt, i teamet.
I de ulike teamene kan det være slik at mens enkelte sliter sosialt så har de til gjengjeld stor digital kompetanse. Andre kan være gode på å oppmuntre og holde gruppen sammen, mens de trenger hjelp til f.eks. fargeblanding eller budsjett. Med kløkt og omtanke skrus teamene sammen slik at mulighetene for differensiering og tilpasset opplæring kan gjøres innad i teamet, selvsagt med læreren som tett oppfølger og veileder. Basert på erfaringer kan en slik organisering og arbeidsmåte gi hver enkelt elev muligheter for å mestre, utvikle seg, bli synlig og bidra positivt til teamet. Det er en krevende arbeidsmåte, ingen tvil om det, men læringsutbyttet kan bli stort og gleden desto større når man ved hjelp av lagspill kommer fram til et godt faglig resultat!

Litteraturliste

Løvstad Å. & Strømme L. (2007). Design og håndverk. Grunnbok. Oslo: Gyldendal undervisning.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk.  Hentet 21. 08.2016: http://www.udir.no/kl06/DHV1-01

Fellesfagene har egne vurderingskriterier som ikke berøres her.

I starten av prosjektet drøftes de ulike delene av oppgaven grundig med elevene og læreren forklarer hva som forventes innenfor de ulike karakternivåene.

Dersom teamet gjennomfører alle MÅ-punktene på en faglig god måte kan de oppnå karakteren 4 (-/+). For å få en høyere karakter må elevene også gjøre noen av KAN-punktene. Basert på erfaring virker dette motiverende og maner til engasjement. Hvert team må selv ta valg på: Hvem er flink og har lyst til å lage perspektivtegning? Hvem er nøyaktige og kan lage modell? Hvem liker å jobbe i 3D-program? Hvem kan påta seg å sette opp budsjett?

I utgangspunktet får hvert team en samlet karakter som føres i begge programfagene. Hvor rettferdig dette oppleves bør diskuteres og avklares med elevene på forhånd. Om ønskelig kan det gis individuelle karakterer dersom teamarbeidet ikke fungerer og enkeltelever belastes ekstra mye fordi andre ikke gjør sin jobb.

I tillegg til at hvert team følges opp med underveisvurdering gis det også individuell veiledning til den enkelte. Når prosjektet er ferdig avsluttet vurderer hver enkelt elev sitt arbeid i løpet av perioden. Til slutt gis vurdering med karakter til hvert team. Dette kan gjøres muntlig med hele teamet samlet foran utstillingen.  Muntlig gjennomgang kan gjøres følges av en skriftlig oppsummering som deles ut til hver enkelt.

• Vedlegg 2:          Skjema for egenvurdering
• Vedlegg 3:          Vurderingsskjema med nivåinndeling

Aktuelle vurderingskriterier

· Kvalitet på perspektivskisser og eventuelt målsatte oppriss

· Håndverksmessig kvalitet på modell i papp

· Fargevalg, fargeblanding og påføring av farger

· Valg av interiørdetaljer i forhold til helheten

· Kvalitet og detaljrikdom på 3D-skisser

· Utarbeidelse av moodboard

· Beregning av kostnader

· Visuell presentasjon av teamets forslag, utstillingen

· Muntlig presentasjon