Lokal kultur til små ranværinga

Lokale ord og uttrykk

Hver måned har vi et nytt ord / uttrykk vi smaker på og leker oss med. For eksempel «gutt». Hva er det på ranværing da? Jo, det er «kørv». Kørv, kørv … barna smaker på ordet, synger det, roper det , hvisker det…høyt og lavt, vi bruker det i hverdagen slik at det kommer naturlig inn. Vi skriver det på ukeplanene slik at heimen vet at denne måneden – da er det kørv som gjelder. Og så kan vi gå videre: Hva er det på engelsk da? Eller på gassisk? eller et annet språk? Utvikling av nysgjerrighet på språk og det å prate «ranværing». Ta vare på det lokale og knytte det sammen med andre måter å si samme ordet på, språkforståelse fra tidlig alder blir lekt inn i øret. «Å tremmeler nerigjønna bakken» ,hva gjør vi da ? Jo da triller vi nedover bakken… Så prøver vi det når vi er ute , vi «tremmeler» og vi ler og ler, både av ordet og aktiviteten

Månedens sang

Det er helgelandstoner hentet fra distriktet, kanskje er det sanger som personalet har fra egen barndom, kanskje en sang vi har fått fra en av foreldrene eller besteforeldrene, vi samler inn og ber om at heimen hjelper oss med å samle inn sangskatter, rim og regler. Vi bruker også et hefte som heter «Helgelandssang i vogge og fang», utarbeidet av Sverre Mogård Larsen, en høgskolelærer som har samlet inn slikt tradisjonsstoff fra distriktet gjennom mange år.

Lokale stedsnavn

Når vi går på tur, prøver vi å bruke lokale stedsnavn der vi ferdes. Personalet må være nysgjerrige og leite opp navn gjennom studere kart over området. Vi har et kart der mange gamle navn er merket, og dette har vært flott å bruke.

Eventyr og sagn

Vi har mange lokale eventyr å bruke, men sagnet om «Trollet i Rishatten» er et eventyr som vi har lært fra oldemora til et barn som har gått i barnehagen, og det betyr derfor ekstra mye for oss. Det tar vi fram hvert år, og det følger barna på ulike måter alt etter alder. Vi forteller eventyret, de voksne dramatiserer det, vi lager troll av ulike materialer, vi danser trolldans, vi synger trollsanger. Fjellet Rishatten ser vi fra barnehagen, og de største barna går tur opp på det fjellet og leiter etter døra inn til alle skattene som ligger der inne i berget. Døra som ingen enda har funnet, men kanskje akkurat VI gjør det. Kreativitet og fantasi blir utfordret og får utvikle seg gjennom den nære fortellertradisjon
og folkekultur.

Samisk kultur

Ranasamfunnet ligger i et gammelt sørsamisk distrikt, og for oss er det derfor naturlig å ta med eventyr og sagn fra denne kulturen inn i vår kulturelle sekk. I nærheten av oss var det i riktig gammel tid en samisk boplass, og dalen innenfor barnehagen har et samisk navn som betyr «Vargdalen». Det er spennende å lære seg samiske ord og uttrykk. Ingen av personalet har mye kunnskap om dette, men vi lærer stadig gjennom at vi henter inn folk som sjøl er samer og /eller som kan mye om samisk kultur. Barn og voksne har lært mange joiker og vi har også lyttet og danset til mer moderne samisk musikk som for eksempel Transjoik og Mari Boine. Dette er også en del av vår felles kulturarv som vi bør formidle til barna, uavhengig av om vi har samiskspråklige barn i barnehagen eller ikke.

Mattradisjoner

Ranværingskost serverer vi med jevne mellomrom. Dette varierer etter årstidene og er med på å gi barna kunnskap om lokale mat-skikker. Den lokale matvarianten «rengakaka» er vårt symbol, oppskrift på den og andre spesialiteter ligger inne på hjemmesiden vår. Det å bake rengakaka er en fin aktivitet som styrker både fin og grovmotorikk. Det er som et kunstverk, vi ruller ut ringer som snurres rundt i en fin runding. Helst skal der jo være syv ringer, men det tar vi ikke så nøye , alle har sitt uttrykk under bakinga og det må respekteres. Når vi har åpent hus lager vi «kårabi og smør og brød», en rett som ble servert her i distriktet både titt og ofte før i tiden. Og nå videreføres den her hos oss, vi inviterer foreldre og besteforeldre og alle spiser og syns det er godt. Kokt kålrabi på heimebakt flatbrød, og godt med smør under, det er snadder for alle generasjonene.

Lokal kunst

Med jevne mellomrom prøver vi å få til et samarbeid med en lokal kunstner. Våren 2009 fikk de største barna besøke atelieret til kunstneren Elisabeth Alsos Strand. Der fikk de se verkstedet og hennes kunst. De fikk sjøl lære ulike trykketeknikker og skapte sine egne bilder. Det var veldig inspirerende, og vi så at barna fikk innspill som de brukte i sine egne kunstuttrykk. Det å ramme inn bildene og henge dem opp i barnehagen skapte stolthet hos barna. Vi har også et nært og godt samarbeide med kirka i nabolaget. Den er et viktig kulturminne, og vi låner ofte menighetssalen for å danse. Der er det en vakker altertavle og mange fine kunstverk og bilder av ulike slag som vi kan kikke på og filosofere over.

Kulturformidling

Barna er stolte over det de skaper, enten det er bilder, dans, sang eller andre kulturelle uttrykk. De vil gjerne vise det fram, og de vil gjerne at mamma og pappa skal komme og se på dem. Barnas kunstneriske uttrykk skal tas på alvor, og de skal få gode forhold med lys og lyd og god plass til å utfolde seg på. Hvert år har vi derfor en stor sommerfest i barnehagen der vi inviterer familie og venner til å komme og se utstilling av barnas kunst, samt en forestilling med teater, sang og dans. Vi har også åpne teaterforestillinger i kirka hver jul og påske, der de største barna viser historier hentet fra vår kristne kulturarv.

Våre tips til gjennomføring

Vi mener at gjennom å gjøre barna kjent med og stolt av sin egen kultur, kan vi skape en større forståelse og respekt for andres. Kultur videreutvikles og skapes – men da må vi bruke den, og formidle den videre til nye generasjoner. Vi legger stor vekt på å ha med foreldrene i denne prosessen, slik at det kommer inn på heimebane som en naturlig forlengelse av det vi jobber med i barnehagen.

Juryen ser her ein barnehage som på ein heilskapleg måte meistrar å knyte det lokale og nære opp mot noko større og meir universelt

Juryen synest at fokuset på lokale tradisjonar og lokalt særpreg er med å skape ein kjerne av identitet og tilhøyrsle hos borna. Eit mangfald av aktivitetar knytte til lokale tekstar, dialektuttrykk, historier, dans, song, eventyr og mattradisjonar er måtar til å bli kjent med si eiga notid, men også fortid. Personalet stiller undrande spørsmål som ”kva er det å vere ranværing?”. Ved å la borna bli kjent med og stolt av eigen kultur, trur dei tilsette at borna også betre respekterer og forstår andres kulturar.

Juryen er dessutan imponert av barnehagens evne til å skape kontakt mellom generasjonane i dette nærmiljøet: Her møtest tilsette, born, foreldre, besteforeldre og oldeforeldre i ein kreativ og undrande atmosfære. Kultur, historie og kunnskap blir utveksla.

Kirkebakken kulturbarnehage får også fram tilknytinga til sørsamisk kultur gjennom å gje borna eit innblikk i både tradisjonell og moderne joik, og andre samiske tradisjoner. Personalet gjer eit stort arbeid med å synleggjere den samiske kulturen for born som veks opp utanfor dei samiske kjerneområda.

Juryen ser her ein barnehage som på ein heilskapleg måte meistrar å knyte det lokale og nære opp mot noko større og meir universelt.

Barnehagens hjemmeside har flere opplysninger om arbeidet med lokal kultur
Her finner du også matoppskrifter, sanger, rim og regler.