iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold
Barn får tegnet omriss av kroppen sin

«Jeg» – maling, drama og filosofi i barnehagen

Gjennom kunstneriske uttrykk får barna vise hvem de er og hvor de ser seg selv i verden. Klosteret barnehage vant Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2010 med dette prosjektet.

Bakgrunn for prosjektet

Det er mange måter å tilnærme seg et prosjekt på. I vår barnehage har vi alltid hatt en tradisjon for å bruke kulturinstitusjonene i Bergen som inspirasjon. De forskjellige utstillingene, forestillingene eller konserttilbudene vi til enhver tid har i byen er utgangspunkt for vår introduksjon av dette feltet til barna i barnehagen.

Vi har i flere år brukt tid på å jobbe med spesielt norske kunstnere, og har hatt et opplegg med barna der de blir kjent med de største norske kunstmalere/skulptører – dette innenfor et av våre satsingsområder: Maling og drama. Høsten 2009 hadde Bergen kunstmuseum en utstilling av Ludvig Eikaas’ verker gjennom et langt kunstnerliv. Denne ble vår inspirasjon da vi satt i gang med nytt prosjekt. I første sal av utstillingen hadde de samlet mange av Ludvig Eikaas’ selvportretter og portretter. Også bildet «Jeg» var på en av disse veggene. Det viste oss flere måter og innfallsvinkler til å se seg selv på, og hvordan en kan uttrykke sider ved en person med maleri eller lignende. Vi så muligheten innenfor det filosofiske, og tenkte at bildene ville så tanker og spørsmål hos barna:

  • Hvem er jeg i forhold til resten av verden?
  • Hvordan påvirker jeg omgivelsene rundt meg?
  • Setter jeg spor?
  • Hva om jeg var en annen – ville jeg likevel tenke de samme tankene?
  • Eksisterer jeg også når det er mørkt?

Barna har også jobbet sammen med kunstner Anne Knutsen i barnehagen, og filosofert rundt temaet «Hvem er opphøyde nok til å komme på et frimerke?» – inspirert av Eikaas’ frimerkebilde. De har laget frimerker av seg selv, og til og med sendt brev til kongen.

Arbeidsmåte

Klosteret barnehage har vært tilknyttet Den kulturelle bæremeisen siden oppstarten i 2006. Våre mål med ethvert DKB-prosjekt vi starter med er:

  • Klosteret barnehage skal jobbe videre med modeller for prosjektarbeid i kunst og kulturfag som kan videreføres til nye prosjekter i barnehagen.
  • Barna skal få nye kunstopplevelser og bli oppmuntret og inspirert til å ta i bruk flere av sine kreative sider.
  • Personalet skal tilføres ny kompetanse innenfor kunstfagene.
Barn lager fotavtrykk med maling

Gjennomføring

Som en kickoff til prosjektet jobbet personalgruppen en planleggingsdag med forskjellige måter å beskrive seg selv på. Vi hadde Dramametoder, og hver og en fikk i oppdrag å lage et selvportrett: Enten ved hjelp av tegning, maling, collage eller annet materiale. Dette ble presentert i plenum. Hvem er jeg? var stikkordene.
Barna på alle avdelingene gikk på Eikaas-utstillingen. De ble veldig inspirert av denne, og spesielt ble de nysgjerrige på selvportrettene. Diskusjonen gikk høyt om hvorfor noen av ansiktene manglet øyne, ører eller munn. Hvor gamle var disse menneskene? Hvilken sinnsstemning var de i? Tilbake i barnehagen hadde vi mange fine samtaler med barna. Her var de opptatt av egen identitet, familie, kultur, hvor de var født, og hvor de bor nå.

Hver avdeling jobbet med sine småprosjekter hele høsten frem til jul. På småbarnsavdelingene har de studert seg selv i speilet, sett seg selv fra ulike vinkler og deretter malt sitt eget selvportrett. De har tegnet omriss av hele kroppen sin, og lekt med sin egen skygge på veggen. Fokus har vært eget ansiktsuttrykk/uttrykk, samtaler rundt følelser og hvordan disse uttrykker seg i mimikk og kroppsspråk. Videre har de laget silhuettutklipp, og til sist tatt bilder av hverandre med fotoapparat. Dette ble det spesielt spennende å se resultatet av: Det barna valgte å ha fokus på, og hva de syns ble viktig å få med på bildet, ga spennende resultater.

På storbarnsavdelingene var det maleri og tegninger av meg selv det ble jobbet mest med. Med utgangspunkt i de filosofiske samtalene barna og personalet hadde hatt. Det ble også laget leire/plastelina figurer av meg selv.

Kunstnersamarbeid

Etter jul begynte vi samarbeidet med kunstner Anne Knutsen. I møter med Anne ble vi enige om at vi skulle jobbe videre med Eikaas og ta utgangspunkt i hans Frimerkebilde. Stikkord: Hvem er verdige nok til å komme på et frimerke? Som oftest er dette de kongelige, men vi ville opphøye barna og la de komme på frimerke fordi de ER. Vi ble også enige om å ta foto av barna med polaroidkamera. Den prosessen med at bildet gradvis kommer til syne blir tydelig for barna, og viser på en måte deres egen eksistens/ikke eksistens. Skalering av bilder var også en del av prosjektet, for å leke litt med begreper rundt hvor tydelig/tilstede en er eller ikke er.

Portrett av et barn kledd ut som konge

Anne hadde samlinger med alle barna gruppevis. Samtalen og undring ble viktig her. Det ble snakket om frimerker, og barna laget sine egne frimerker – tegnet sitt eget selvportrett inni et frimerke. Alle barna ble også tatt bilder av, og Anne laget frimerker både av foto og de tegnede selvportrettene. Disse selvportrettene ble også brukt som bildelotto/memoryspill som alle avdelingene fikk. På småbarnsavdelingene fikk de to like foto av seg selv, mens de eldste barna hadde foto på det ene bildet og det tegnede selvportrettet på det andre. I samtalene i samlingene ble det spekulert litt rundt de kongelige. Det førte til at Anne og barna ble enige om å sende et brev til Kongen, med alle spørsmålene de hadde til han:

  • Hvorfor har ikke Kongen krone på hodet på frimerket?
  • Har Kongen en krone?
  • Ligger kronen på en pute ved siden av Kongens seng når Han sover?
  • Har Kongen kappe?
  • Hvordan ser kappen ut?
  • Liker Kongen hester?
  • Liker Kongen å trene hesten?
  • Trener Kongen hesten i bassenget?
  • Har Kongen en sofa?
  • Hva heter Kongen?
  • Hva er det beste Kongen vet å spise?

I brevet inviterte vi ham også til utstilling i barnehagen. Gleden var stor da vi fikk svar fra det norske kongelige slott. I svarbrevet kan Kongen bl.a. opplyse oss om at han ikke har en egen hest, men hunder, og at hans krone ligger i Erkebispegården i Trondheim.
Anne Knutsen har hatt en tilnærming til barna som er forbilledlig. Hun har tatt barna på alvor og latt de styre prosjektet i en retning som vi ikke hadde avtalt på forhånd. Det at kongespørsmålet kom opp og førte til at vi sendte brev til Kongen, ga barna ny kunnskap om både kongehus og om «de som er opphøyde» på frimerker. Som samarbeidspartner med personalet har også Anne vært spennende å jobbe sammen med. Hun tilfører oss det «kunstneriske» – tankene og idéene som vi i barnehagen ikke evner å tenke helt ut. Å spille ball med henne har vært spennende.

Portretter og selvportretter av barnehagebarn

Våre tips til gjennomføring

Vi har som nevnt vært tilknyttet DKB siden oppstarten i 2006, og for hvert prosjekt vi har jobbet med har vi lært nye metoder, og fått nye innfallsvinkler til det å jobbe med kunstprosjekt sammen med barn, og det å samarbeide tett med kunstnere. Vi har lært mye nytt og nyttig, og vårt mål har hele tiden vært å finne de beste måtene å involvere barna og hele personalet på. Vi vil at både den snart skoleklare 6 åringen og den lille ettåringen med sine omsorgsbehov for nærhet og hvile, skal føle på kropp og sjel at de er med på en kunstreise sammen i barnehagen.
Med bakgrunn i Rammeplanen og dens understreking av viktigheten av barns medvirkning, har det også vært et mål for oss at barna hele tiden er med og former prosjektet. Vi har også med oss Berit Baes tanker om Barnet som subjekt, og hvordan nytt syn på barn ser de som aktive medskapere i egne læringsprosesser. Dette syns vi at vi har fått godt til med årets prosjekt:

  • Vi har tatt barna med helt tidlig i fasen på utstillingen for å finne ut hva de tenkte, så og filosoferte rundt bildene de så.
  • Vi har brukt tid på samtaler i samlingsstundene for å få kjennskap til barnas tanker
  • Vi har tilpasset de forskjellige småprosjektene barnas alder og evner
  • Spesielt prosjektet med egne foto tatt av barn i alderen 1- 3 år syns vi spesielt tar barnas medvirkning på kornet.

Nærværende voksne er en absolutt i vårt arbeid med barna i kreative prosesser. Nærvær og tilstedeværelse skaper et kreativt miljø. Anerkjennende voksne som hele tiden må være nysgjerrige på alt det barna opplever, tenker og uttrykker (Loris Malaguzzi) – det er grunnpilaren i vårt arbeid med barna.
Vår teoretiske forankring innenfor de pedagogiske retningene generelt er preget av den anerkjennende pedagogikk (bl.a. Berit Bae), og synet på barnet som et kompetent og sosialt vesen (Jesper Juul). Det lekende barnet og læring gjennom lek står også sterkt hos oss (bl.a. Birgitta Knutsdotter Olofsson).
Dette har vært et prosjekt som har vært lett å knytte til Rammeplanens intensjoner.

– Hvilken vei skal jeg gå? spurte Alice.
– Hvor er det du skal? svarte katten.
– Jeg vet ikke, sa Alice.
– Da har det ikke så mye å si hvor du går, svarte katten.

Alice i Eventyrland av Lewis Carroll

Litteratur

Bae, Berit: Det interessante i det alminnelige. Pedagogisk forum, 1996.
Jonstoij, Tove: Hundre måter å tenke på. Om Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Damm, 2003.
Juul, Jesper: Ditt kompetente barn. Pedagogisk fotum, 1996.
Olofsson, Birgitta Knutsdotter: Lek for livet. Forsythia, 1993.

Barnehagen startet opp sitt prosjekt inspirert av selvportrettet ”Jeg” malt av kunstneren Ludvik Eikaas. Barna, personalet og en lokal kunstner fordyper seg i eksistensielle spørsmål gjennom bruk av drama, samtaler, forming og digitale media.

Juryen for barnehageprisen for kunst og kultur roser barnehagens metoder med å jobbe reflekterende og kreativt innen tema som berører barns identitet og selvfølelse. Samtalene tar utgangspunkt i det lokale og nære, men griper videre inn i det indre og allmenngyldige med spørsmål som ”Hvem er jeg i forhold til resten av verden?”. Barnehagen lager frimerker av barnas foto og selvportretter og spekulerer på kongens rolle som frimerkeobjekt. At barnehagen henvender seg til kongehuset for å få svar på sine filosofiske spørsmål, viser at personalet tar barnas engasjement og innlevelse på alvor.

Juryen vil også berømme Bergen kommune sin satsing på Den kulturelle Bæremeis. Ordningen gjør at Bergen utmerker seg innenfor arbeidet med kunst og kultur i barnehagen. Prosjektet ”Jeg” bekrefter også dette.

Juryen for Barnehageprisen 2010 bestod av

Grethe Bekkevold
Utdannet førskolelærer og kunstpedagog. Hun har arbeidet i barnehager som styrer og pedagogisk leder siden 1983, der hun spesielt har arbeidet med kunstprosjekt med bøker, billedkunst og drama/teater. Grethe holder også kurs- og foredrag med fokus på kunstfagene, noe hun har gjort siden 1985, og fremdeles gjør. Bekkevold arbeider i dag som formidler ved KinoKino, Senter for kunst og film.

Cathrine Jenssen
Utdannet innenfor fagområdet pedagogikk og kulturfag med hovedfag i Sosialantropologi. Er rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen med ansvarsområde innen pedagogisk virksomhet, med særlig vekt på barnehage og grunnskole. Ansvarlig for Den nasjonale barnehageprisen. Tror at Barnehageprisen er med på å løfte frem og styrke arbeidet og kompetansen innenfor kunst, kultur og kreativtet i barnehagene.

Erik Duncan
Utdannet M.Sc. i henholdvis Utdanningsledelse og Offentlig administrasjon. Førskolelærer med spesialisering i kunst & håndverk, samt grunnfag i Kunsthistorie. Aktiv skribent og Italia-entusiast, som har skrevet masteroppgave om Cittaslow og er pådriver for human stedsutvikling gjennom Allgrønn Omgivelser. Barnehagefaglig rådgiver ved Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole. Initiativtaker til og koordinator for det kunstfaglige kompetansebarnehagenettverket tilknyttet Den Kulturelle Bæremeisen.

Relaterte ressurser

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn. 

Fagstoff

Les mer om Ludvik Eikaas i Norsk kunstnerleksikon: https://nkl.snl.no/Ludvig_Eikaas

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.