Velkommen til Kramboden! Bildecollage av to foto fra Bodin vgs.

Fra søppeldynga til Kramboden

Elevene ved Bodin videregående skole i Bodø kan se tilbake på halvannet spennende år med ungdomsbedriften «Kramboden» ved Nordland kultursenter. Her har elever med behov for ekstra tilrettelegging fått en alternativ opplæringsarena.

Tekst: Line Birgitta Schistad, avdelingsleder for spesialundervisning, Bodin videregående skole

Nordland kultursenter – en alternativ opplæringsarena

Byggene som utgjør Nordland kultursenter i dag har sin historie både som prestegård og landbruksskole, men har de siste 30 årene vært under Nordland fylkeskommunes kulturavdeling. De siste tre årene har Nordland fylkeskommune åpnet for at de to videregående skolene i Bodø kunne skape en alternativ opplæringsarena for elever som har et større tilretteleggingsbehov i hverdagen. Den gamle stallen på dette idylliske tunet har beholdt sin utvendige originalitet, men på innsiden har arealet blitt omdisponert til å kunne bedrive ulike aktiviteter; snekre, male, høvle, pusse, mekke, lodde, støpe, kløyve ved og mere til. Det har, med andre ord, vært en svært voksende aktivitet i bygget- til stor glede for mange.

Kunnskap, mestring og skaperglede

Målet rundt en slik alternativ opplæringsarena er at de totalt 35 elevene som tilbringer sine skoledager her skal kjenne på en nysgjerrighet til kunnskap, kjenne på gleden av å skape noe og gi dem mestring- hver dag! For å nå disse målene forsøker vi å ha en mer konkret og praktisk tilnærming til læring enn man har mulighet til i et vanlig klasserom. Videregående-elevene tilbringer mellom 8 og 20 timer her i uka. Her får de gjennom sitt arbeid utfordringer som tester deres forståelse og kunnskap, deres tålmodighet, deres nøyaktighet, og deres problemløsningsevner. Likevel er fokuset hele tiden på hva arbeidet har gitt dem; nemlig økt forståelse og kunnskap, mestring og skaperglede. I tillegg er det berikende å se at elevgruppen utvikler godt samarbeid og toleranse overfor hverandre- som igjen har resultert i et godt samhold i elevgruppa.

Målet rundt en slik alternativ opplæringsarena er at de totalt 35 elevene som tilbringer sine skoledager her skal kjenne på en nysgjerrighet til kunnskap, kjenne på gleden av å skape noe og gi dem mestring- hver dag!

Kramboden- fra idé til realitet

I opplæringsarenaens oppstartsfase var det begrenset med midler og det var naturlig å tenke kostnadsbesparing i arbeidet med de ulike aktivitetene. Elever og ansatte begynte å finne gode lokale aktører som kunne bidra med materialer vi kunne bruke i arbeidet med elevgruppa.

Den lokale trelasthandleren lot elevene «herje i søppeldynga» deres og der fant de materialer de kunne skape noe nytt av og tilføre en ny verdi. I tillegg donerte de mange sløyfeplanker som elevene har benyttet til blant annet å snekre eplekasser, serveringsbrett, juletrær og blomsterkasser.

To dager i uka, på henholdsvis fire og seks timer, var elevene her, sammen fagarbeidere og pedagoger, og jobbet på ulike stasjoner med produktene. Etterhvert begynte det å bli en del fine produkter å vise til, og elevene på én av arbeidsgruppene, bestående av fire elever ønsket å forsøke å selge det de hadde laget – i første omgang til skolens ansatte. Salgsdagen ved skolen ble en stor suksess!

Her begynte nok ballen å rulle i større fart, for ettersom dette utsalget hadde vært så vellykket indikerte jo det at det var et marked for produktene elevene lagde. Skolen tok kontakt med Ungt entreprenørskap Nordland, og etter god prosessveiledning fra rådgivere derfra var snart en ungdomsbedrift ved navn Kramboden etablert. Kramboden var så heldig å få tildelt et eget lite butikklokale i det gamle fjøset ved Nordland kultursenter. Det var en stolt gjeng som åpnet dørene til den lille Kramboden for første gang i januar 2021.

Fokus på bærekraft

Ettersom elevgruppa allerede hadde laget produkter som var basert på gjenbruk, og med tanke på at skolen skal, jf. Fagfornyelsen, jobbe med FNs bærekraftsmål, ble det retningen vi staket ut som bedriftens fokus. De ansatte ønsket å få formidlet kunnskap om bærekraftsmålene i det praktiske arbeidet med elevene, og samtidig få dem til å reflektere rundt ansvarlig  forbruk og gjenbruk.  For å synliggjøre de ulike bærekraftsmålene som skulle være i fokus de ulike ukene ble disse hengt opp i klasserommene. Artikkelen vil videre fortelle Krambodens historie ved å la de ulike bærekraftsmålene vi jobbet med være den røde tråden.

Bærekraftsmål nr 17: Samarbeid for å nå målene

Samarbeid var et viktig mål å jobbe med for Kramboden, både innad i elevgruppa og med andre aktuelle samarbeidspartnere. Vi hadde allerede etablert samarbeid med noen lokale aktører, men hvor ellers kunne vi finne aktuelle samarbeidspartnere? Vi skulle egentlig ikke behøve å se så langt; skolens kantine hadde mye «søppel» i form av hermetikkbokser og glass som vi kunne benytte i vårt arbeid, skolebiblioteket trengte ikke de gamle avisene fra uka før, og den lokale kirka hadde mange stearinlysstumper de skulle kvitte seg med og det bare ballet på seg.

For å nå ut til flest mulig folk etablerte vi brukere i ulike sosiale media og vi fikk flere og flere følgere, både privatpersoner og lokale bedrifter. Mange andre bedrifter har også fokus på bærekraftsmålene, og samarbeid er derfor noe mange er ute etter. Flere tok kontakt og ville donere ulike ting til Kramboden, og vi «tagget» deres bedrifter i våre innlegg og omvendt. Alt arbeidet rundt Kramboden bragte fram et stort engasjement, både hos elever og ansatte, og kreativiteten fløt fritt; det ble hentet inspirasjon fra hverandre, nettsider og etter hvert tips fra en engasjert følgeskare på sosiale media.

For å nå ut til flest mulig folk etablerte vi brukere i ulike sosiale media og vi fikk flere og flere følgere, både privatpersoner og lokale bedrifter.

Bærekraftsmål nr 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Dette målet har fokus på gjenbruk for å redusere avfallsmengden. Vårt gjenbruk  kommer til syne gjennom flere produkter: juletrær snekret av sløyfeplank fra trelasten og satt i hermetikkboksene fra skolekantina, oppbevaringsglass som har fått et lekent preg etter lekedyr blir limt på lokket og spraylakkert og ikke minst gjennom de snedige tennbrikettene våre – laget av gamle aviser fra skolebiblioteket og dyppet i stearin fra kirkelysene.

Elevene er også ute i lokalmiljøet og finner «skatter» som de tilfører nye liv som f.eks drivved i fjæra og treemner i skogen ovenfor skolens kultursenteret.

I tillegg til gjenbruksfokuset har vi forsøkt oss på egen produksjon av matvarer. Vi har etablert en egen grønnsakshage hvor vi dyrker poteter, gulrøtter, rødbeter, sukkererter, persille og squash for å nevne noen. Dette er produkter som elevene benytter i egen matlaging i bofag, og som gir dem økt kunnskap om lokaldyrket mat: fra frø til matfatet. I tillegg har elevene hatt gårdsutsalg av ulike grønnsaker og krydder i Kramboden.

Bærekraftsmål nr 4: God utdanning

Som utdannings-instans er selvsagt dette et mål som har svært stor betydning for oss, og som er hovedgrunnen til at vi har etablert både den alternative opplæringsarenaen og ungdomsbedriften Kramboden. God utdanning er å fremme livslang læring for alle, og bærekraftsmålet belyser også viktigheten av å etablere og oppgradere utdanningstilbud for elever med funksjonsnedsettelse. For denne elevgruppa er ikke tavlegjennomgang av eksempelvis temaet symmetri veien å gå, det er selv å oppdage at det lønner seg å måle opp de ulike plankene til juletreet man skal bygge slik at det blir symmetrisk. Lesing er også mer motiverende når det man leser er noe man interesserer seg for framfor en gitt tekst, og kanskje vil man til og med lese mer også- fordi man søker mer kunnskap innefor emnet, ikke fordi man må?

For denne elevgruppa er ikke tavlegjennomgang av eksempelvis temaet symmetri veien å gå, det er selv å oppdage at det lønner seg å måle opp de ulike plankene til juletreet man skal bygge slik at det blir symmetrisk.

Å jobbe i butikken er noe som gir elevene læring innenfor så mange områder; her må de forberede åpning av butikken, henvende seg til kundene, besvare ulike spørsmål rundt de ulike produktene, sjekke priser, ta imot betaling gjennom ulike betalingsmetoder samt ha varetelling og foreta oppgjør. Gjennom de ulike aktivitetene ligger det mange læringsmål, og elevenes kompetanse utvides for hver en oppgave de behersker.

Gjennom de ulike aktivitetene ligger det mange læringsmål, og elevenes kompetanse utvides for hver en oppgave de behersker.

Bærekraftsmål nr 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Dette er et mål som har fokus på «å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle» (FN-sambandet, 2022). Det siste er det som fanget vår oppmerksomhet: «for alle». I arbeidet med Kramboden og alternativ opplæringsarena ønsker vi å gi elevene erfaringer og etter hvert kompetansebevis, som kan vise hvilke ferdigheter de innehar. I arbeidet med de ulike aktivitetene, gjennomgår elevene kurs for å ivareta egen og andres sikkerhet på verkstedet. I selve arbeidet med produktene får elevene opplæring i bruk av flere ulike maskiner på verkstedet; spikerpistol, pussemaskin, høvlemaskin, borr og vedklyver for å nevne noen. Det er viktig å synliggjøre at elever med ulike grader av funksjonsnedsettelser har evner som mange bedrifter kan dra nytte av i sitt virke, og med en slik bevisstgjøring håper vi å kunne bidra til økt sysselsetting av våre elever etter endt skolegang her ved vår alternative opplæringsarena.

Det er viktig å synliggjøre at elever med ulike grader av funksjonsnedsettelser har evner som mange bedrifter kan dra nytte av i sitt virke, og med en slik bevisstgjøring håper vi å kunne bidra til økt sysselsetting av våre elever etter endt skolegang her ved vår alternative opplæringsarena.

Bærekraftsmål nr 3: God helse og livskvalitet

«God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet»(FN-sambandet). Ved bedriften har vi jobbet mye med aktiviteter som bidrar til en god helse; vi har utfordret kroppen gjennom fysisk arbeid og fremmet god livskvalitet ved å legge til rette for at våre elever har kunne ta del i denne bedriften ved skolens alternative opplæringsarena, som igjen vil anses som å ivareta en god mental helse. I arbeidet med Kramboden har våre elever fått bidra i samfunnet med sin lille bedrift.

Beste yrkesfaglige bedrift

Vi må jo også nevne at Kramboden deltok i fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter i 2021, og med hard konkurranse fra mange flotte bedrifter tok vi med oss hele tre priser hjem: beste yrkesfaglige bedrift og beste markedsføring, samt tredjeplass for bærekraftsprisen. (Angelsen, 2021). UB Kramboden har også sin egen facebookgruppe som oppdateres jevnlig med produkter og salgsdager.

Pris eller ikke pris, vi føler i alle fall at vi har vunnet noe unikt som har gitt oss muligheten til å legge til rette for elever med tilretteleggingsbehov ved å skape et alternativt utdanningsløp for våre elever ved Bodin og Bodø videregående skoler her ved Nordland kultursenter- og det er den gjeveste prisen av dem alle.

Kilder

Angelsen, K. (2021, 6. april). Gratulerer til UB Kramboden. Bodin videregående skole. https://bodin.vgs.no/aktuelt/gratulerer-til-ub-kramboden.33279.aspx

FN-sambandet. (2022, 11. mai ). FNs bærekraftsmål. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Ungt entreprenørskap. (u.å). Ungdomsbedrift: videregående skole. https://www.ue.no/program/ungdomsbedrift

Utdanningsdirektoratet. (u.å). Fagfornyelsen https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/

Utdanningsdirektoratet. (2022). Tilpasset opplæring. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/

Utdanningsdirektoratet. (2021). Veilederen spesialundervisning. 2.9. Bruk av alternativ opplæringsarena. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialundervisning/Spesialundervisning/