Ordsky av læreres kommentarer fra forfatterens spørreundersøkelse, tolket gjennom silketrykk.

Eksamen i kunst og håndverk?

Hvilke muligheter og utfordringer kan en eksamen i kunst og håndverk gi, og hvilke holdninger eksisterer hos lærere som underviser i faget?

Denne artikkelen bygger på Mina Zvanuts masteravhandling der hun gjennom teoretiske undersøkelser og praktisk-estetisk arbeid med silketrykk, belyser og drøfter ulike aspekter ved eksamen i kunst og håndverk.

Mina Zvanut er utdannet lektor i design, kunst og håndverk ved OsloMet, mai 2019.

Tekst og foto: Mina Zvanut

I Meld. St. 28 uttrykkes et behov for å styrke de praktiske og estetiske fagene. Som ett av tiltakene vil departementet vurdere om praktiske og estetiske fag skal bli en del av trekkfagsordningen til lokal gitt muntlig eksamen på lik linje med øvrige trekkfag på 10. trinn. På bakgrunn av dette satte Utdanningsdirektoratet, høsten 2017, i gang et prøveprosjekt for eksamen i praktiske og estetiske fag i grunnskolen, der fem fylker og inntil 19 skoler har deltatt.

Våren 2018 og 2019 prøvde 40 lærere ut de to eksamensformene. Halvparten av disse testet eksamensform 1, mens den andre halvparten testet eksamensform 2.

• Eksamensform 1: muntlig eksamen, med praktisk innslag. Forberedelsestid på 24 timer og 30 minutter eksaminering .
• Eksamensform 2: muntlig-praktisk eksamen med 48 timers forberedelsestid og 45 minutter eksaminering (Blömeke et al., 2019; KKS, 2018; Kunnskapsdepartementet, 2016; Utdanningsdirektoratet, 2019; Zvanut,2019).

Forskningsspørsmål og målsetting

Forskningsspørsmålet for masteravhandlingen setter søkelys på holdninger, muligheter og utfordringer ved en eksamen i kunst og håndverk og lyder som følger:

Hvilke muligheter og utfordringer kan en eksamen gi i faget, og hvilke holdninger eksisterer hos lærere som underviser i kunst og håndverk?

Målet med avhandlingen og denne artikkelen er å belyse og bidra med refleksjon rundt hva en eksamen kan gjøre for å styrke faget. Det er også et mål å åpne opp for diskusjon for videre arbeid med muntlig eksamen. Hvilken innstilling har fagmiljøet, skole- og utdanningsinstitusjoner, samt det politiske miljøet til temaet? Hvilke holdninger har lærere i praksisfeltet til en mulig eksamen i faget?

Hvilke holdninger har lærere i praksisfeltet til en mulig eksamen i faget?

Gjennom intervju med sentrale personer i fag-, skole- og utdanningsmiljø ble det innhentet informasjon om prøveprosjektet med muntlig eksamen, blant annet hvordan prøveprosjektet ble igangsatt og gjennomført. En elektronisk spørreundersøkelse ble gjennomført for å kartlegge holdninger, refleksjoner og erfaringer hos lærere i praksisfeltet. Resultatene fra disse undersøkelsene gir et klarere bilde over dagens praksis og forteller noe om hvilke muligheter og utfordringer informantene ser i forbindelse med eksamen i kunst og håndverk.

Praktisk-estetisk komponent

Hensikten med det praktisk-estetiske arbeidet har vært å utforske hvordan empirien fra spørreundersøkelsen kunne visualiseres på en mer abstrahert og kunstnerisk måte. Deler av empirien, som ble samlet inn i form av tall og ord, ble systematisert gjennom kompetanseprofiler på bakgrunn av lærernes grunnutdanning og antall studiepoeng i kunst og håndverk.

Gjennom den grafiske teknikken silketrykk, i kombinasjon med andre teknikker, materialer og verktøy, ble empirien gitt et estetisk uttrykk. Det er utforsket enkelt-, dobbelt- og tredobbelt trykk i kombinasjon med tekstilfarge, svulmepasta og broderi. Arbeidet visualiserer lærernes holdninger, samt noen av mulighetene og utfordringene som kom frem i kartleggingen.

Deler av det praktiske arbeidet er også utført i løpet av 24 og 48 timer, for å utforske tidsrammene som er satt for prøveprosjektet for eksamen i praktiske og estiske fag.

Holdninger til muntlig eksamen i kunst og håndverk

Gjennom artikler, debatter og leserinnlegg fremstiller mange fra fagmiljøet eksamen som et positivt tiltak for kunst og håndverksfaget. Det samme er ikke nødvendigvis tilfelle blant lærerne i spørreundersøkelsen, som avdekker tydelig uenighet når det gjelder innføring av muntlig eksamen i faget.

Synes du det burde bli innført avsluttende eksamen i kunst og håndverk på 10. trinn?

På følgende spørsmål: «Synes du det burde bli innført avsluttende eksamen i Kunst og håndverk på 10. trinn?», svarer 46,77% av lærerne at de er for innføring, 33,87% er imot, mens 19,35% er usikre. Selv om en stor del av lærerne i spørreundersøkelsen stiller seg positive til eksamen, er det fortsatt en betydelig del som ikke ønsker dette.

Selv om empirien i undersøkelsen viser at et flertall av lærerne er positive til innføring av eksamen, stiller flere seg kritiske i kommentarfeltene. Gjennom kommentarene belyses problematikk knyttet til fagkompetanse, verksteder, materialer og timeantall. Mye av det som trekkes frem er allerede eksisterende problematikk. Av muligheter ved innføring av eksamen er det noen som ser økt prioritering av faget og rammefaktorer, felles vurderingspraksis og automatisk styrking, mens utfordringene handler om frykt for teoretisering, samt skoleeieres, lederes og andre læreres holdninger både til faget og faglig kompetanse.

En av informantene mener eksamen ikke er det som synliggjør elevenes kompetanse på best måte og påpeker at kunst og håndverksfaget er så utrolig bredt når det kommer til teknikker. Kanskje er ikke eksamen nødvendigvis den beste måten å vise breddekompetanse på, men kanskje kan en eksamen likevel gi elevene mulighet til å vise kompetanse innenfor selvvalgt materiale, verktøy og teknikk?

Uansett hvordan vi ser på det vil en standpunktkarakter og en eksamenskarakter gi ulik informasjon om elevenes kompetanse. Det er også viktig å ta i betraktning at eksamenskarakteren skal gi informasjon om elevenes kompetanse slik den blir fremstilt på eksamensdagen, og det tenker muligens ikke alle over.(Utdanningsdirektoratet, 2017; Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 62).

Kanskje er ikke eksamen nødvendigvis den beste måten å vise breddekompetanse på, men kanskje kan en eksamen likevel gi elevene mulighet til å vise kompetanse innenfor selvvalgt materiale, verktøy og teknikk?

Når det gjelder å vise kompetanse på best mulig måte kan dette gjøres gjennom ulike prosesser over tid, slik at elevene kan tilegne seg både praktisk og teoretisk kunnskap. Det vil da bli rom for elevene å lære gjennom dybdelæring og progresjon. I fagfornyelsen er dybdelæring en viktig satsing, noe som tydeliggjøres i læreplanens innhold. Kunnskapsdepartementet forklarer dybdelæring som at «elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag» (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 14; Utdanningsdirektoratet, 2019).

Forholdet mellom teori og praksis

Resultatet fra undersøkelsen viser størst uenighet blant lærerne når det kommer til spørsmål som omhandler teori og praksis i kunst og håndverk. Mange mener faget og læreplanene allerede er for teoretisk og en frykt for ytterligere teoretisering ved innføring av eksamen kommer tydelig fram. Ludvigsen-utvalget mener at alle fag består av teoretiske og praktiske byggesteiner, og det kan tolkes som de mener at begrepene ikke kan unnlate den ene eller andre delen (NOU 2015:8). I kunst og håndverk er det viktig at praktisk arbeid henger sammen med teoretisk fagstoff og vise versa, og det er nødvendig med en god balanse og sammenheng mellom teori og praksis.

Mange mener faget og læreplanene allerede er for teoretisk og en frykt for ytterligere teoretisering ved innføring av eksamen kommer tydelig fram.

Liv Merete Nielsen, professor ved fakultet for teknologi, kunst og design, OsloMet, og Janne Reitan, førsteamanuensis ved samme fakultet, hevder at frykten for teoretisering av praksis må komme fra andre kilder enn læreplanene, fordi læreplanen legger opp til praktisk skapende arbeid (Nielsen & Reitan, 2014). Det kan være en fortolkning av begrepet teori som påvirker holdningene og oppfatningen av teori og praksis i faget. Ordet teori er et stort ord, som kan ha flere betydninger i ulike profesjoner og forskningsmiljø. En rekke fagfolk innen feltet mener at teori og praksis ikke utelukker hverandre. En skapende prosess består både av teoretisk og praktisk kunnskap (Brænne, 2011; Neuberg, 2017; Nielsen, 2009; Nielsen & Reitan, 2014; Sennet, 2009; Tesfaye, 2013). Det å definere forholdet mellom teori og praksis, samt å bryte ned det kunstige skillet mellom disse vil være viktig.

I en eksamen må elevene kunne vise både sine praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper gjennom praktisk arbeid og muntlig presentasjon. Den muntlige presentasjonen kan bestå av faglig dialog mellom elev, faglærer og sensor. Her vil eleven måtte bruke fagbegrep, kritisk refleksjon og erfaringer for å redegjøre for egne valg. De to ulike eksamensformene som er testet ut gir et utgangspunkt for nettopp dette. Formene gir som sagt ulike tidsrammer hvor elvene kan forberede og produsere noe praktisk, samt hvor lang presentasjonstid de har. Det kan være viktig å definere for hele fagfeltet hva forholdet mellom teori og praksis er i faget, og komme til en samlet enighet da det er en naturlig del av faget, og det går hånd i hånd. Empirien viser at det er stor uenighet om teoretisk og praktisk kunnskap blant lærerne. Lærere med både høy og lav fagkompetanse uttrykker gjennom undersøkelsen en `frykt` for teoretisering av faget, mens andre ser samspillet mellom teori og praksis. Det er en sterkere fellesforståelse i fagmiljøet angående hva teori og praksis er i faget. Nielsen mener at teori i utgangspunktet ikke er en trussel mot praktisk arbeid. Det kan være viktig å se på teori og praksis som komplementære, og de vil utfylle og forsterke hverandre og faget (Nielsen, 2009). Det ligger forkunnskaper bak en praktisk prosess!

Oppsummering

Målet med artikkelen og masteravhandlingen er å belyse og bidra med refleksjon rundt hvilken betydning en eksamen i kunst og håndverk kan ha. Det har vært viktig å avdekke eksisterende holdninger og refleksjoner, både blant lærere som underviser i faget til daglig og i fagmiljøet for øvrig

Undersøkelsen viser at flere instanser, fagpersoner og organisasjoner stiller seg positive til hva en eksamen kan gjøre for faget. Samtidig kommer det frem enkelte kritiske og negative holdninger gjennom spørreundersøkelsen. Mange av mulighetene og utfordringene som er belyst er eksisterende problematikk, som bør diskuteres videre.

Det er uvisst hvilken retning en muntlig eksamen i kunst og håndverk vil ta, og det er vanskelig å predikere hvilke muligheter og utfordringer en eksamen kan gi for faget. Eksamen skal jo ikke bare brukes som et middel for å styrke, men kan være viktig for faget i seg selv. Mye tyder på at de to ulike eksamensformene må testes mer ut, jamfør  utfordringer som eksamensgruppen identifiserte i sin delutredning. Disse utfordringene omhandler blant annet elevers muligheter til å vise sin kompetanse, vurdering i selve eksamensituasjonen og utfordringer ved regelverk, tidspunkt for å sette standpunkt og trekk til eksamen (Blömeke et al., 2019).

Det må ligge en reell plan for hvordan styrkingen av faget skal skje, og faget må styrkes i sin helhet og i et fremtidsperspektiv.

I utgangspunktet kan det være positivt med en muntlig-praktisk eksamen, der det muntlige og praktiske vektlegges likt, men dersom eksamen innføres uten at det gripes fatt i nevnte utfordringer kan man spørre seg om det er rettferdig ovenfor elevene å innføre eksamen. Det må ligge en reell plan for hvordan styrkingen av faget skal skje, og faget må styrkes i sin helhet og i et fremtidsperspektiv. Det viktigste ved en eksamen i faget er at den tilrettelegges slik at elever får best mulig utgangspunkt for å vise sin kompetanse. Samtidig kan det også gi lærere rundt om i skole-Norge bedre premisser for undervisning, et faglig fellesskap og en samlet vurderingspraksis.

Referanseliste

Blömeke, S., Blikstad-Balas, M., Eggen, P.-O., Fjørtoft, H., Gamlem, S. T. M., Helgesen, R., … Walker, M. J. (2019). Kunnskapsgrunnlag for evaluering av eksamensordningen (Rapport: Delleveranse 1, 27. Februar 2019). Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/Kunnskapsgrunnlag-for-evaluering-av-eksamensordningen/1-innledning/#1.1-medlemmer-i-eksamensgruppa-og-mandat

Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers: kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FORMakademisk, 4(2), 95-108. Hentet fra https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/203/213

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse: En fornyelse av kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015-2016)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (2018, 4. mai). Eksamen i musikk og kunst & håndverk?. Hentet 21. august 2018 fra https://kunstkultursenteret.no/wp-content/uploads/2019/01/040518-Eksamen-i-musikk-og-kunst-og-h%C3%A5ndverk.pdf

Nielsen, L. M. (2009). Fagdidaktikk for Kunst og håndverk – i går, i dag, i morgen. Oslo: Universitetsforlaget.

Nielsen, L. M. & Reitan, J. B. (2014). Forskning for forbedret praksis- innen formgivning, kunst og håndverk. FORMakademisk, 7(2), 1-5.

Neuberg, A. (2017). Teori og praksis hånd i hånd: Om det paradoksale skille mellom teori og praksis i faget Kunst og håndverk (Masteravhandling, Høgskolen i Oslo og Akershus). Hentet fra https://oda.hioa.no/en/item/asset/dspace:25087/Neuberg.pdf

NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/da148fec8c4a4ab88daa8b677a700292/no/pdfs/nou201520150008000dddpdfs.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2017). Hva er eksamen? Rammeverk for eksamen. Hentet fra https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/rammeverk-eksamen/2.hva-er-eksamen/

Utdanningsdirektoratet. (2019a). Erfaringer og vurderinger av eksamen 2018. Hentet fra https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/erfaringer-med-eksamen/erfaringer-og-vurderinger-eksamen-2018/4.-endringer-og-utproving/#4.5-utproving-av-lokalt-gitt-eksamen-i-praktiske-og-estetiske-fag

Utdanningsdirektoratet. (2019b). Dybdelæring. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/ 

Sennett, R. (2008). The Craftsman. London: Yale University Press Hentet fra https://ebookcentral-proquest-com.ezproxy.hioa.no/lib/hioa/detail.action?docID=3420443&query=The%20craftsman

Tesfaye, M. (2013). Kloge hænder: et forsvar for håndværk og faglighed. København: Gyldendal.

Zvanut, M. B. (2019). Eksamen i Kunst og håndverk? – Holdninger, muligheter og utfordringer (Masteravhandling). OsloMet-storbyuniversitet, Oslo.