Oppgaven
Gruppa skal i fellesskap utvikle en konsert eller forestilling basert på musikk og lyrikk. Dette er to kunstarter som er nært beslektet med hverandre, men elever flest har lite forhold til lyrikk alene. Imidlertid kan enkelte dikt gi helt spesielle opplevelser dersom man jobber aktivt med dem – ikke minst gjennom formidling, som jo er ett av to hovedfokus i sal og scene-‐faget. Det er også mulig å innlemme elementer fra drama og dans i prosjektet.
Produksjonen er tverrfaglig og kan utvikles i samarbeid med norskfaget og/eller med ett eller flere språkfag. Lyrikken kan både være av etablerte forfattere eller egenprodusert, det samme gjelder musikken. Elevene skal komme fram til en helhetlig forestilling med et tema eller en rød tråd; hvordan konseptet blir seende ut kommer fram i prosessen, eller læreren legger føringer for dette dersom tiden er knapp.
Oppvarming
For å skape trygghet og kreativitet i gruppa starter hver time med oppvarming. I denne produksjonen kan det være fint å bruke morsomme dramaøvelser, gjerne noen med ord som dras og tøyes i, tulles med, skal sies på ulike måter etc.
Pulsøvelser vil være både nyttige, morsomme og samlende (gå i jevn puls, klappe ulike mønstre (herme eller improvisere), klappe en kjent sang, klappe underdelinger med ulik betoning osv.) – både i musikk og drama handler mye om timing, og det er også en fellesskapsstyrkende aktivitet. Her kan man også ende opp med ulike beatbox-‐ eller body percussion-‐looper som kan danne grunnlag for en diktopplesning. En stemmeoppvarming vil også være fint, både med tanke på sang og tale, slik at elevene blir vant med å høre sin egen stemme alene, på ulike måter – å formidle lyrikk er ikke det letteste man gir seg i kast med, og må øves! Ta sjansen på å tulle og leke med stemmen – overdriv sånn at det ikke blir flaut for noen (evt. flaut for alle)
Intro
Når prosjektet introduseres er det viktig at elevene får lyst til å gå i gang. Vi skal både presentere prosjektet på en måte som umiddelbart finner gjenklang hos elevene, vi skal gi dem inspirasjon til utvikling av ideer til produksjonen og vi skal klargjøre rammebetingelser og krav.
I denne produksjonen har læreren kanskje lagt noen føringer – enten et tema, et dikt som utgangspunkt, et stykke musikk/en låt som utgangspunkt eller en målgruppe å lage forestillingen for. Mulige målgrupper: Kontaktlærere, vaktmester og renholdere; resten av trinnet; eldresenteret osv.
La gjerne norsklæreren eller en språklærer utstyre deg med noen dikt. Bruk helst korte dikt! Gjerne humoristiske, men også morbide dikt kan fenge særlig guttene. Andre alvorlige temaer som ensomhet og sorg kan også treffe i aldersgruppen, og vennskap er alltid aktuelt.
Kartlegg hvem som ønsker å spille et instrument (kanskje noen som ikke kan noe kan få lære litt?), hvem som har instrument å ta med, hvem som kan tenke seg å spille eller synge noe helt alene (fint med variasjon i forestillingen – hva med en klarinettsolo, eller en folkesang helt uakkompagnert?).
Elevene selv skal utvikle forestillingen, sjangerblanding er helt i orden. Det viktige er at forestillingen enten har et tema, en rød tråd eller en historie som binder lyrikk og musikk sammen.
Forventninger
Fram til konseptet er lagt, samarbeider alle elever om utviklingen av produksjonen. Etter dette vil de få ulike oppgaver ut fra valgte områder. Faget innebærer å utvikle en produksjon i fellesskap, og de aller fleste kompetansemålene innebærer eller forutsetter samhandling.
Lag en samarbeidsplakat: Diskuter med elevene hva godt samarbeid er, la dem komme fram til kriterier (imperativsetninger) i små grupper. Få disse opp i plenum og lag en fin plakat alle kan være enige om. La denne henge i rommet og bruk den i prosessen! Bruk den også gjerne som et vurderingsverktøy, og gjør elevene oppmerksomme på dette.
Inspirasjon
Start med noe som virkelig fenger! Noen muligheter:
Catchy låt som lærer har med – elevene lærer å synge, noen spiller, noen lager raskt forslag til danseinnslag. Dette kan være et utgangspunkt for et felles nummer. Forslag: Donkeyboy – Sometimes, Red Hot Chili Peppers – Easily, Jessie J – Price tag, Tears for fears – Mad world, Commitments – Mustang Sally.
Dikt
Gjør noen pulsøvelser og fordel rytmer slik at dere får en rytmeloop. Denne gjøres av en gruppe elever mens lærer leser eller rapper et dikt. La så alle nynne en kjent barnesang, for eksempel Bæ, bæ lille lam (uten ord) – langsomt, som en vuggesang. Samme dikt leses over denne (av lærer eller elev). Hva skjer med diktet? Alternativt: Les diktet over to ulike typer bakgrunnsmusikk, se hva det gjør med diktet. Ikke gå inn i norsklærerrollen med diktanalyse, vær heller opptatt av framføring, formidling, tonesetting, og om elevene liker diktet eller ikke.
La noen lærere som elevene kjenner komme innom og lese opp sine yndlingsdikt. Elevene kan stemme over hvilket de likte best (innhold og fremførelse teller).
Teatersport
To elever kommer opp foran klassen og får et dikt. De begynner å lese, men får så føringer fra lærer (evt. et elevpanel) som sier stikkord som «sint!», «forelsket!», «nervøs!» og lignende, og de som leser må øyeblikkelig legge om stilen mens de leser videre.
Vis et klipp der lyrikk brukes i en helt ny sammenheng, som kan inspirere elevene til å tenke selv, være kreative, for eksempel Jan Erik Vold – Kulturuke.
Idéfasen – mulige øvelser
Elevgrupper på 4-‐6. Lag først i fellesskap en rytmeloop (hvis ikke elevene er så stødige at de kan gjøre dette i gruppa). Gi gruppene et dikt, f.eks. Farao på ferie eller Bedrøvet fugl av André Bjerke (enten alle samme dikt, eller de kan velge ett av to). Elevene skal nå lage en framføring der noen lager rytme‐loopen, mens andre deklamerer diktet i en rappe‐versjon. Gjør oppmerksom på at det kan være et fint virkemiddel å la noen av ordene bli sagt av flere, eller bytte litt på der det er naturlig eller stilig at det kommer inn en annen stemme. Et brekk i rytme‐loopen på ett eller noen få steder er også effektfullt. Vis for hverandre. Morsomt hvis det dukker opp bevegelser fra hip hop‐sjangeren!
Tonesette et dikt
Elever i grupper på ca. 4. Lærer deler ut en vamp (for eksempel am C G D) som en eller to av elevene spiller i loop enten på keyboard eller gitar. Les først diktet over vampen, forsøk så å lage en melodi. Elevene bør ta opp melodiene de lager på mobil e.l. underveis. Bruk enten et eksisterende dikt eller et dikt en av elevene har laget selv.
Haiku-dikt
La elevene lage haiku-dikt i norsktimene. Tema kan for eksempel være Rødt, Frykt, Smak, Vinter osv. Andre type dikt er selvsagt også fint. Kulturuke: Hør Jan Erik Vold lese Kulturuke. La elevene finne et eget ord og lage et tilsvarende dikt.
Poetry slam
Elevene går sammen 2 &2 og får 5 min på å lage et enkelt dikt over et gitt tema – de må også øve på framføringen. Etter loddtrekning går to grupper fram og viser sitt bidrag – publikum stemmer på hvilket som går videre. Fortsett slik og lag en finale til slutt med en vinnergruppe. Dette for å gi elevene smak på poetry slam. Utvid gjerne – eller lag hele forestillingen til en poetry slam med musikkinnslag!
Dikt
Del elevene i grupper på 3-‐4. La dem enten trekke et dikt ut av en haug, eller la dem velge dersom dere allerede har gått igjennom flere eller de har gjort det i norsk eller et av språkfagene. Nå skal de prøve å finne to låter som de mener kan passe å spille etter at diktet er deklamert – disse to låtene skal være svært forskjellige og bidra til ulike opplevelser av diktet. Vis fram, og la de andre elevene stemme over det beste forslaget.
Dikt med lyd
Del ut noen korte dikt som kan egne seg å sette lyd til. La elevene i grupper bruke ulike perkusjonsinstrumenter, tangentinstrumenter og gitarer til å sette lyd til diktopplesningen – her skal det ikke lages melodi, men males med lyd – prøv å bruke instrumentene på kreative måter til å illustrere stemninger eller konkrete handlinger i diktet. Bruk også gjerne stemmen. En slik diktpresentasjon kan på konserten gå sømløst over i en låt.
Teatersport
Bruk dikt som har aktører og mye handling, gjerne replikker – for eksempel «Farao på ferie». Del ut roller før elevene har hørt diktet. Disse må nå forsøke å spille sin rolle ettersom de hører hva som skjer (f.eks. hytter mormora med neven, farmora himler med øynene). Alle må hele tiden være i spill. Når første gruppe er ferdig (til stor applaus!) får nye elever rollene, og de vet nå litt mer om hva som skal skje og kan gjøre litt mer ut av rollene. Fortsett slik og varier: For hver gruppe overdrive bevegelser mer. For hver gruppe mer følelser/mimikk. For hver gruppe leses diktet i høyere tempo. Eller sett en stemning for hver gjennomgang: Trist, glad, uengasjert, trøtt, opprørt – evt. lag lapper med disse sinnsstemningene som elevene trekker (i hemmelighet) før gjennomgangen. Gi gjerne elevene en rekvisitt eller kostymedel (hatt/skaut/kamera e.l.), på denne måten er det lettere å tulle og komme seg inn i rollen og vekk fra seg selv.
I fellesskap
La elevene komme med forslag til låter/musikkstykker de ønsker skal være med i forestillingen (gjerne ut fra tema som er bestemt). Alle forslag skal være forberedt av elevene, slik at de har med et lydspor som kan spilles av og et forslag til hvordan det skal gjennomføres (et ark med tekst og akkorder eller noter til et ensemble, evt. noter som skal spilles solo på et tilgjengelig instrument). Forslagene skal være gjennomtenkt med tanke på muligheten til å gjennomføre.
Lage en historie
Læreren plukker et knippe musikkstykker som kan gjennomføres av band/ensembler eller solister i gruppa (inkludert den catchy låta som ble innøvd i intro-‐fasen), og presenterer disse i plenum. Del elevene i grupper på 4-‐5, og gi hver gruppe et sett med kort med navn og et kjennetegn for hvert av musikkstykkene. Elevene setter seg sammen i smågrupper og lager en grovskisse til en historie, organisert med et utvalg av disse kortene (læreren bestemmer på forhånd antall ut fra hvor mye tid dere har til innøving). De får kun 5 minutter på dette, før alle presenterer for hverandre. Nå splittes gruppene og settes sammen på nytt, og elevene får i tillegg kort i en annen farge der navn og kjennetegn på ulike dikt de nå kjenner står. Igjen får de noen minutter til å lage en historie, organisert med både musikk og lyrikk – lærer begrenser antallet (for eksempel tre dikt og fire musikkstykker). Presenter for hverandre.
