Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Abstrakte malingsflekker i rødt og blått. Vinglass med dekor i rød og blå flekker.

Dekor på form

I dette opplegget er undervisningen særskilt tilrettelagt for en elev med IOP. Undervisningsopplegget er likevel aktuelt som inspirasjon for større eller mindre elevgrupper og kan med enkle grep tilpasses elever med helt andre behov.

Farge er en viktig del av opplegget. Enkel fargelære og begrepslæring gjennom praktisk erfaring er sentralt. Eleven veiledes i å velge, blande og bruke farger i ulike uttrykk. Mulighetene er uendelige!

Eleven erfarer hvordan man ut fra ett enkelt bildeuttrykk kan skape dekor til ulike typer bruksgjenstander. I løpet av prosessen får eleven erfaringer med å stille ut sine produkter for salg. Gjennom direkte kundekontakt får eleven også tilbakemeldinger fra andre enn lærer på sitt arbeide. Skapende prosesser, variasjon, mestring og stolthet over eget skapende arbeid er grunnpilarer i opplegget.

Gjennomføring

Elevens kognitive, motoriske og sosiale forutsetninger, samt overordnede mål for elevens læring knyttet til framtidig arbeidsplass er grunnlaget for metodevalg. I dette tilfellet er elevens framtidige arbeid planlagt i en bedrift som også bedriver salg. Det er derfor viktig at eleven veiledes og får erfaring med hele prosessen fra ide til ferdig produkt, prisberegning, utstilling, enkel markedsføring og salg. Prosessen er satt punktvis opp. Det er viktig med små, oversiktlige delmål underveis.

Fargelære

Ittens fargelære introduseres. Ved å vise flere måter å framstille Ittens fargesirkel på, ser og forstår eleven at det er flere muligheter, men at resultatet blir det samme. Utgangspunktet er primærfargene. Det foreløpige målet er at eleven skal lære disse og at primærfargene er utgangspunkt for fargeblanding av andre farger.  Primær kan forklares med grunnleggende eller de første. For at eleven skal få en forståelse av hva primær betyr forklares begrepet med at gul – rød – blå er de fargene vi må ha for å kunne blande de andre fargene i sirkelen. Like viktig er det at dette prøves ut i praksis. Gul – rød – blå males med smidig akrylfarge på tegneark. Så får eleven blande og erfare at gul + rød = oransje, rød + blå = lilla og blå + gul = grønn. Utprøvingene henges opp på tavla og er synlig under hele arbeidsprosessen. Et godt tips er også at lærer fotograferer underveis, skriver ut og henger opp. Fotomaterialet danner utgangspunkt for repetisjon av de ulike fasene i prosessen. Det er viktig at de faglige erfaringene repeteres både visuelt og verbalt med jevne mellomrom slik at eleven husker.

Linjal benyttes for å lage likesidede trekanter i de malte flatene i gult, rødt og blått.  For at eleven skal kunne gjøre dette mest mulig selvstendig lages det tre punkter, slik at han/hun kan streke opp fra punkt til punkt. Når trekantene skal klippes til må kanskje eleven få hjelp fra lærer eller assistent. Det går også an å bruke en stødig linjal og tapetkniv. Dette vurderes på bakgrunn av elevens funksjonsnivå.

Trekantene settes til slutt sammen og limes til den innerste trekanten i Ittens fargesirkel. Det er viktig at det som gjøres underveis i prosessen er tilgjengelig og synlig hele tiden, slik at eleven alltid skal kunne se det. En tavle hvor man fester ting med knappenåler er utmerket.

Eksperimentere med pensler, svamp og papir

Etter grunnleggende fargelære legges det opp til første del av en prosess der elevens erfaringer ender opp i et eget selvstendig bildeuttrykk. Dette uttrykket videreføres i ulike typer produkter. Men først må det gjøres noen erfaringer med ulike verktøy. Erfaringene ender opp i et bildeuttrykk

For at eleven skal kunne velge verktøy og teknikk, er det viktig at utstyret er godt synlig. Svamper og pensler i ulik størrelse, form og bredde settes fram.  Lærer demonstrerer i praksis hvordan de enkelte verktøy kan brukes på forskjellige måter. Dersom det er utfordrende for eleven å holde og bruke penslene for å male lengre strøk, kan kanskje det å dytte penselen mot arket oppleves enklere. Svamp er også et utmerket redskap og enklere å håndtere rent motorisk. Svamp rives i forskjellige størrelser, dyppes i farge og trykkes eller dras over papiret.

Store papirark festes til arbeidsbordet med tape så unngår man at arkene sklir. Fargene organiseres f.eks. på tefat som også festes til bordet med dobbeltsidig tape. Dette blir stødig og gjør det enklere for eleven å bruke både pensler og svamp til å dyppe i fargene. Det er også en fordel å stå og arbeide. Når man står får man bedre oversikt. Eleven minnes på å gå jevnlig gå til vasken for å rengjøre pensler og svamper.

Hånd med pensel og malingsflekker

Utprøving av verktøy og teknikker. Foto og illustrasjon: H. Hermansen

Det er naturlig å komme inn på helt grunnleggende begreper i form i løpet av prosessen, da spor etter farge skaper form. Sirkel, firkant og trekant, samt to- og tredimensjonal form er begreper det kan arbeides litt med. Eleven kan forsøke å gjengi grunnformene ved å tegne dem todimensjonal, men i dette opplegget ble det for vanskelig. I stedet fant elev og lærer former som det ble tegnet rundt: Et lokk for sirkel og trekantede og firkantede pappbiter.

For å erfare og forstå forskjell på to- og tredimensjonal form sammenlignes f.eks. den tegnede sirkelen med en liten ball, en kule. Firkanten ble vist mot en terning, en kube. Slik fikk eleven både visuelt og taktilt erfare forskjell på to og tre dimensjonal form, noe som var et delmål.

Dekor på glass og spisebrikker

Elevens bildeuttrykk er grunnlaget for videre produksjon, og det samtales om ulike muligheter for videreføring. Det er viktig å starte med enkle produkter, i dette tilfellet glass- og spisebrikker.

Eleven lærer seg å betjene kopimaskinen ved å bruke kodebrikke for å få tilgang, åpne lokket, plassere bildet riktig på glassflaten, velge fargekopi, riktig størrelse og antall. Dette gjentas mange ganger for å huskes. Ved senere arbeidsoperasjoner er det viktig at eleven mestrer funksjonene på kopimaskinen alene. Dette gjør han/hun mer selvstendig, og mestringsfølelse er viktig. Å mestre kopimaskinen er viktig for eleven i planlagt framtidig arbeid i vernet bedrift.

Glass og spisebrikker lamineres. Eleven lærer å slå på lamineringsmaskinen og kontrollerer at den er klar. Å legge ark i lamineringsplasten kan være vanskelig, så her er det fint med litt hjelp. Eleven plasserer selv lamineringsarket i maskinen og tar imot ferdig resultat.

Innrammet elevarbeid, maleri. Tekopp og tre plastbrikker.

Fra bildeuttrykk til dekor på todimensjonal form. Foto og illustrasjon: H. Hermansen

Ved produksjon av glass- og spisebrikker repeteres enkelte begreper samtidig som nye introduseres.

  • Hva er form i denne sammenhengen? Alle ting har en form. Trærne i skogen har en form, stolen vi sitter på har en form og glassbrikkene har en form. Glassbrikkene ligger flatt på bordet og utgjør en firkantet, todimensjonal form. Når firkanten blir en terning blir den tredimensjonal, og kan sees og føles på fra alle kanter. Denne forståelsen tilegner eleven seg gjennom taktile, fysiske erfaringer.
  • Hva er dekor? Det viktig å bruke enkle ord og konkretisere. Her ble dekor ble forklart som pynt på glassbrikkene.
  • Hva er funksjon? Hva bruker vi glassbrikkene til? Jo vi setter glass på dem for at de skal beskytte bordet mot flekker. Dette vises fysisk. Funksjonen til brikkene er altså å beskytte bordet.

Dekor på drikkebeger, fra pappkrus til håndblåste stettglass

Fra det todimensjonale utvikles produksjonen til også å omfatte tredimensjonale produkt. Ved å bruke en mal kan eleven med noe tilrettelegging tegne rundt, klippe ut og lime ulike deler av det kopierte bildeuttrykket sitt rundt pappbeger. Hvordan blir de ulike virkningene av dekoren da?

Tre pappkrus med ulik dekor. Elevutprøving

Dekor på tredimensjonal form. Ingen blir helt like! Foto: Hilde Hermansen

Dekor på drikkebeger kan videreutvikles til også å gjelde stettglass. I dette tilfellet tas valget fordi man ved særlig vellykket arbeid, mestring og andre oppturer, lager utstillinger og gjør stas på eleven med alkoholfri champagne eller sprudlevann, som eleven sier, for å feire. Da benyttes selvsagt glass med stett slik det sømmer seg. For festing av dekor på stettglass holder lærer eller assistent et stettglass av plast opp ned mot bordflaten mens eleven limer dekoren på med limstift. Dette er ingen enkel sak så her må det aktivt samarbeid til både ved utklipping og påliming for å lykkes.

Tre stettglass med dekor, samt detalj av dekor på glass.

Stas å se egen dekor på håndblåste glass! Foto og illustrasjon: H. Hermansen

For å videreføre all erfaring eleven hadde tilegnet seg til et produkt med potensiale for salg tas det i dette tilfellet kontakt med glasshytta på Magnor. Eksempler på hva eleven har arbeidet med pakkes og sendes, og glassblåseren vurderer hvordan materialet kan brukes. Elevens materiale anvendes som utgangspunkt for dekor på munnblåste glass, og Magnor sender en prøvekolleksjon i retur. Kolleksjonen utstilles på skolen, og i samarbeid med skolens administrasjon og elevens lærer tas det opp forhåndsbestilling på et visst antall glass som eleven selger gjennom sin lille bedrift.

Prisberegning, markedsføring og salg

Prisberegning: I forbindelse med sin bedrift skal eleven lære å beregne pris på produktene. Eleven bruker Excel regneark for å synliggjøre kostnader i forbindelse med innkjøp. Alle disse spørsmålene er lærer ansvarlig for at eleven får innblikk i og forholder seg til:

  • Hva koster en fargekopi og hvor mange trenger man?
  • Hva med andre materialkostnader?
  • Hvor lang tid tar produksjonen?
  • Hvor mye kan eleven ta for produktene?
  • Hva sitter eleven igjen med etter at alle kostnadene er trukket fra?

Markedsføring: Når det gjelder markedsføring snakker vi om målgruppe. Det er viktig at eleven forstår hva dette betyr, altså hvilke mennesker som kanskje ønsker å kjøpe elevens produkter. Viktige spørsmål for eleven å stille seg blir da:

  • Hva er en målgruppe?
  • Hvem er eller kan bli kunder?
  • Hvem er elevens målgruppe og hvor finner vi dem?

Før de håndlagede glassene stilles ut og selges internt ved skolen, lager eleven plakat som formidler hva som selges, når og hvor det selges, samt pris. Det jobbes med bokstavstørrelse, skrifttype, farge og komposisjon. Eleven velger i samarbeid med lærer skrifttype. Komposisjon betyr i dette tilfellet hvordan vi plasserer bokstaver og bilde på plakaten. Eleven fikk på denne måten erfare veien fra å prøve ut farger via et bilde til ferdigblåste stettglass.

Utstilling og salg: Produktene (bilder, glassbrikker, spisebrikker og håndblåste glass) selges fra elevens eget klasserom. I samarbeid med faglærer er eleven med på å bestemme hvordan utstillingen skal gjøres mest mulig attraktivt for kundene. Eleven snakker litt med kundene, ikke for mange på en gang. Lærer og assistent vurderer og setter priser, eleven deltar også, men endelig avgjørelse tas av lærer og assistent.
Assistenten er utnevnt som salgssjef, men opptelling av penger og oppbevaring av disse, er elevens ansvar. Eleven teller opp og lærer eller assistent dobbeltsjekker. Deretter går eleven til skolens regnskapssjef som inntil videre oppbevarer pengene i skolens safe.

Når prosessen oppsummeres konkluderes det med at eleven har tilegnet seg viktige kunnskaper og ferdigheter som han/hun kan gjøre nytte av i framtidig planlagt arbeid i vernet bedrift. I ettertid har eleven også blitt bevist på at han/hun trenger hjelp til ulike operasjoner i en del prosesser.

 

Kulturarv og kvernsteiner, et tilsvarende eksempel i kortversjon

I bildeeksemplene på neste side gis et annet eksempel på hvordan man starter med et todimensjonalt bildeuttrykk og videreutvikler uttrykket til dekor på tredimensjonal form.

I dette eksempelet jobber eleven parallelt med de ordinære DH-elevene i et kulturarvprosjekt der utgangspunktet er gamle kvernsteinsbrudd, som ligger ikke langt fra skolen.

Fire føtter som står på en kvernstein.

Foto: Ole Jensen

Når området kan befares er det fint å ta en tur for å se og oppleve hva et kvernsteins-brudd faktisk er. Litt historisk forankring gjør forståelsen større: Hvordan ble kvernsteiner laget, og hva ble de brukt til? Tilbake på skolen kan to kvernsteiner i klasserommet studeres og undersøkes.

På bakgrunn av kvernsteinenes form og funksjon blir sirkel og bevegelse nøkkel-begrep i arbeid med ulike bildeuttrykk. Bildeuttrykkene videreføres blant annet til fototapet.

Fototapet av abstrakt maleri, elevarbeid. To abstrakte malerier med sirkelformer.

Foto: Jorun N. Oseng

Fagbegrep

Ittens fargesirkelfirkanttrekantform
primærfargersirkeldekorfunksjon

Vurdering

Læringsmålene er at eleven skal:

  • lære enkel fargelære og fargeblanding
  • lære grunnleggende begreper
  • oppleve og erfare veien fra ide til ferdig produkt
  • produsere produkter
  • oppleve glede og mestring ved egen produksjon

Disse punktene danner også utgangspunkt for den kontinuerlige underveisvurderingen.

Vurdering

Underveis- og tilbakemelding må skje hele tiden. Det er viktig at eleven til enhver tid vet hva han/hun gjør og hvorfor. Eleven må gjøres bevist på hvorfor vi arbeider slik vi gjør. Det er nemlig ikke hver dag at alt er like vellykket. Målet er at han/hun skal kunne se sammenhengen mellom skolearbeid og det som skal foregå på den framtidige arbeidsplassen. I tillegg, og ikke mindre viktig, skal eleven ha en god og meningsfull skolehverdag. At eleven får tilbakemeldinger hele tiden har med at disse må gis fortløpende slik at ting eventuelt kan endres med en gang.

Da eleven leser godt er den skriftlige vurderingen med utgangspunkt i elevens IOP viktig. Denne gjennomgås i fellesskap.

I denne typen vurdering er det viktig å være helt konkret, og å gjøre tilbakemeldingene til noen positivt, selv om ikke alt har lykkes. Eleven må kanskje ha hjelp til mange ulike ting i prosessen, men skal likevel få en mestringsfølelse som gjør at han/hun vil gjøre dette på nytt. For lærer og assistent, som ofte i fellesskap gir tilbakemelding, er det viktig å ta punkt for punkt og passe på at ting blir tatt i riktig rekkefølge. Slik kan eleven oppleve kontinuitet gjennom prosessen.

 

Litteratur og fagstoff

Magnor.no (2016). Magnor Norway. Hentet 02.01.2017: http://www.magnor.no/no/

Mrperswall.no. (2017). Lag tapet av eget bilde. Hentet 02.01.2017: https://www.mrperswall.no/personlig-tapet

Strømme L. (2006). Design og håndverk. Grunnbok. Oslo: Gyldendal undervisning

Utdanningsdirektoratet.no. (). Generell del av læreplanen. Hentet 02.01.17: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk.  Hentet 02.01.17: http://www.udir.no/kl06/DHV1-01

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.