iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold
Dans. Fire dansere holder en femte danser oppe.
Dans. Fire dansere holder en femte danser oppe.

Foto: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Dans bildet Years gone. Years to come II

Kan man danse et bilde? Ja visst! I denne ressursen kan man lese om hvordan danseelever ved Bodø videregående skole tok i bruk en annerledes og inspirerende tilnærming til dans, gjennom å jobbe fram en koreografi ut fra Katarina B. Storalms bilde Years gone. Years to come II.

Grafisk illuastrasjon.
Years gone. Years to come II, Katarina B. Storalm, 2020

Denne ressursen forteller om et samarbeid mellom senteret, danseelever ved Bodø videregående skole og kunstner Katarina B. Storalm. Dette samarbeidet ble til da senteret skulle holde den nasjonale konferansen Estetiske lærings­prosesser – muligheter og utfordringer i grunnskolelærer­utdanningene. Vår visuelle profil under konferansen inneholdt grafiske elementer hentet ut fra kunstverket Years gone. Years to come || av Katarina B. Storalm, 2020. Vi utfordret danseelever ved Bodø videregående skole til å lage en dans med utgangspunkt i Storalm sitt bilde. En utfordring de heldigvis tok!

De formelle og tekniske kravene til koreografien satt læreren ut fra den aktuelle elevgruppen og hvilke tekniske elementer de arbeidet med på det aktuelle tidspunktet for gjennomføring. Dersom man vil gjennomføre et lignende prosjekt tilpasser læreren selv hva som passer sin elevgruppe.

Vi ønsker å inspirere andre til å ta i bruk ulike inngangsmåter for hvordan man kan omsette det visuelle i et bilde til dans og bevegelse. Nederst i ressursen vil vi komme med forslag til andre måter gjøre det på. Ressursen kan også tilpasses grunnskole.

Møte med kunstneren

Kvinne i brun kjole står i en dansesal foran ti elever som sitter på gulvet i halvsirkel.
Katarina Storalm på besøk hos elevene ved danselinje på Bodø videregående skole.
Foto: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Det unike i denne ressursen, og som vi vil inspirere andre skoler til å gjøre om de har mulighet, er å la elevene møte kunstneren bak bildet før de skal gå i gang med selve oppgaven. Elevene fikk en unik mulighet til å høre kunstneren fortelle om bildet, hvordan kunstneren teknisk jobbet fram de ulike elementene i bildet, og hva som gjorde at dette bildet ble til.

Ble følelsene dine forandret da bildet var ferdig?

(Elev)

Var fargevalgene du tok bevisste?

(Elev)

Elevene fikk gjennom møtet med kunstneren kjennskap til maletekniske og følelsesmessige aspekter og til selve arbeidsprosessen. Disse elementene tok elevene med seg i arbeidet med å koreografere dansen. Under har vi tatt med noe av det kunstneren sa om bildet, om arbeidsprosessen og hva elevene tok med seg videre.

Bildet kom ut fra en frustrasjon i nedstengingen av samfunnet på grunn av korona, og fra en følelse om å stå fast i kunsten. Arbeidsprosessen åpnet opp for å reflektere rundt og finne ut av hva som gjør at man står fast i noe. Hvordan skal man klare å løse og åpne opp? Kanskje må det en forandring til? Noen ganger kan man være nødt til å ta vanskelige valg og gjøre endringer i livet, som gjør det mulig å komme dit man ønsker. Tittelen Years gone. Years to come || henspiller til nettopp dette – om livet her og nå og årene som kommer.

Elevene var nysgjerrige på de mange og lange linjene i bildet. Kunstneren beskrev disse som årringene i et tre som stadig forandrer og utvider seg. Alle svinger og krumspring i årringene får ringvirkninger for senere årringer. Kunstneren kunne også fortelle at prosessen med å lage disse årringene opplevdes som mindfulness og flow.

Selvstendig arbeidsprosess

I denne oppgaven jobbet elevene selvstendig helt fra start til slutt. Læreren var tilgjengelig for veiledning og hjelp. Etter at elevene hadde møtt kunstneren startet de prosessen med å lage en dans. I denne sammenhengen var det noen formelle krav de måtte ta hensyn til:

  • Dansen varighet skulle være maks 5 minutter.
  • Dansen skulle framføres i foajeen i Stormen Kulturhus.
  • Dansen skulle inneholde løft.
  • Dansen skulle inneholde bevegelser som gir og tar vekt.
  • Musikken skulle de velge selv.

Musikken fant vi tidlig, og syns den passet veldig bra til bildet.

(Elev)

Elevene lot seg særlig inspirere av kunstnerens tanker rundt løsrivelse og frigjøring. I løpet av denne prosessen jobbet elevene med tempo, nivå, dynamikk (det harde mot det myke) og bevegelseskvalitet i dansen.

Vi har jobbet med å bruke de visuelle elementene og gitt dem en fysisk bevegelse.

(Elev)

Elevene valgte også å legge inn en improvisasjonsdel inn i dansen. I denne delen skulle elevene uttrykke sin forståelse av tid og kaos. Gjennom fem uker jobbet elevene med å utvikle koreografien. Det ble også ordnet slik at elevene i forkant fikk teste ut dansen i lokalet den skulle fremføres.

Det endelige resultatet

Det endelige resultatet av dansen fikk over hundre deltakere på konferansen Estetiske læringsprosesser – muligheter og utfordringer i grunnskolelærerutdanningene se. Musikken elevene valgte til dansen heter Desert Mule av F.S. Blumm.

Foto: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Forslag til ulike tilnærminger

Under vil vi komme med forslag til ulike tilnærminger til å omsette det visuelle i et bilde til dans og bevegelse.

Hvilket bildet man ønsker å bruke som inspirasjonskilde kan man velge selv. Om en skole har mulighet til å få møte kunstneren vil selvfølgelig variere, og er avhengig av blant annet hvor man bor og økonomi. Selv om man ikke kan møte kunstneren finnes det andre tilnærmingsmåter man kan bruke. Et mulighet er å oppsøke et museum eller galleri i nærheten. Kan det være noen i kunstforeningen, på galleriet eller museet som kan fortelle om et bilde eller en kunstner?

Bildeanalyse omsatt til bevegelse

Illustrasjon.
Utsnitt av «Years gone. Years to come II», Katarina B. Storalm, 2020

Å lage dans med utgangspunkt i et bilde er for noen en ukjent oppgaven, mens andre har erfaring med dette. I store trekk handler det å danse et bilde om å omsette det visuelle til bevegelse. Bildeanalyse er en fin inngang til å gjøre nettopp dette. Gjennom bildeanalyse jobber man for å avdekke budskapet i et bilde. Å analysere et bilde gjøres på ulike måter og flere trinn. Man kan beskrive et bilde objektivt, men man kan også analysere og tolke et bilde. Her er noen elementer man kan bruke i en bildeanalyse:

  • Bildetittel
  • Lys og skygge
  • Linjer i bildet – lange eller korte?
  • Bildevinkel – fra hvilken vinkel ser vi bildet?
  • Farger og kontraster
  • Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn – hvor er de ulike elementene plassert og hvilken virkning gir det?
  • Symboler og ikoner – hva betyr de?
  • Hva er budskapet eller hensikten?
  • Hvilke følelser vekker det i den som ser?
  • Harmoni og dynamikk – ser du en bevegelse i bildet? Oppleves bildet rolig, kaotisk, dynamisk etc.?

(For mer informasjon om bildeanalyse se Fagartikkel om bildeanalyse NDLA)

Alle disse elementene kan man ta med seg når man skal omsette det visuelle til bevegelse. Dersom man vil danse et bilde sammen med de yngste elevene kan det være nok å bare forsøke å male elementer fra bildet i luften. Kan man gjøre bevegelsene større gjennom å ikke bare bruke armene, men kanskje med hele kroppen? Hvilke bevegelser kan vi sette på en følelse? Hvilken puls tror dere dette bildet har? Er det en rask eller rolig dans eller bevegelse? Hvordan har kunstneren når hen har skapt bildet?

Musikk til bildet

Etter at eleven er ferdig med bildeanalysen og de er kommet i gang med å omsette dette til bevegelse og dans må elevene finne ut hvilken musikk de vil bruke. Hvilken musikk kan passe til bildet og dansen? Test gjerne ut med ulik musikk slik at elevene kan få kjenne etter hva de mener passer best? Her kan man gjerne prøve ulike sjangre som jazz, klassisk, elektronisk, pop osv.

Dette er vurderingskriteriene som ble brukt for programfag for dans:

Elevene ble vurdert og fikk satt karakter både som gruppe og individuelt. Elementer som ble tatt med i vurderingen var:

  • bruk av rom og retning
  • hvordan elevene forholder seg til hverandre i dansen
  • helhet i dansen (eks. uttrykk og kostyme)

I etterkant av presentasjonen av dansen var det en muntlig utspørring hvor elevene måtte:

  • begrunne kunstneriske valg
  • vurdere egen og andres koreografi
  • beskrive hvordan de har brukt bildet til inspirasjon i bevegelse

For vurdering i grunnskolen se Underveisvurdering for hvert kompetansemål i LK20

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.