Tekstil i vann
Tanker om materiell oppmerksomhet
Ann-Hege Lorvik Waterhouse skriver i denne artikkelen at en materialrik barnehage åpner muligheter, utfordringer og mangfold for barns estetiske praksiser og bidrar til at barnehagen blir en rikere kulturell ytringsarena. Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Kunst- og kultursenterets tiårsjubileum i 2017.
Ann-Hege Lorvik Waterhouse, Ph.d.-stipendiat, institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Sørøst-Norge
Ann-Hege Lorvik Waterhouse er stipendiat ved institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun har jobbet ved institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus siden 1998, hvor hun er førstelektor i forming, kunst og håndverk. Hun har utgitt flere fagbøker om barn og kunst, og har gjennomført flere kunstformidlingsprosjekter i barnehage og museum.
Du tenker kanskje ikke så ofte på materialer, men verden er materialer. Hver dag er du i interaksjon med en mengde ulike variasjoner av materialer.
På kjøkkenet er det trolig forskjellig typer plast, metaller, tre, papir, porselen, vann, tekstiler, voks og glass. I klesskapet ditt finnes tekstiler som kanskje er laget av bomull, ull, silke, polyester, viskose, nylon, akryl, lin, skinn og lignende. Dette er materialer vi omgir oss med i hverdagen, ofte tett på kroppen, men som vi kanskje ikke har et reflektert forhold til? Dette er materialer som tingene våre er laget av. Ting som fyller funksjoner i hverdagslivet, men i hvor stor grad legger vi merke til hva tingene er laget av? Og trenger vi kunnskap om materialer?
Kunstneren Joseph Beuys skal ha sagt at prosessen med å forstå verden begynner med materialene (Bunn, 2011). Den fysiske verden er materialer som stein, jord, tre, bark, vann og vi er selv materiale i form av hud, bein, hår, vann og blod. Å være i verden, er å være med og gjennom ulike materialer, substanser og teksturer. Materialene er vår nærmeste inngang til forståelser av verden(er) nettopp fordi vi er materialer, materialiteter i en materiell verden, eller som Tim Ingold sier, ”like all other creatures, human beings do not exist on the ‘other side’ of materiality but swim in an ocean of materials” (Ingold, 2007, s. 7).
Den fysiske verden, materialverdenen er lett å ta for gitt. Den er jo der under beina våre når vi går over asfalten, mellom fingrene som siler sand og i åndedragene våre når vi deler felles luft. Vi puster verden inn og ut, inn og ut… Den fysiske verden er alt rundt oss og vi er i den, men ser vi den? Tenker vi over den? Gir vi oss tid og oppmerksomhet i møter med det materielle? Vi er kanskje for lite oppmerksom på hva denne materielle verden er, og hva vi kan være gjennom å leke, undersøke og skape med materialer. Neste gang du går inn i en bjørkeskog så tenk på at ingen bjørk er lik… At hvert tre har sin overflate med unike variasjoner av sølvskimmerhvitt og knudrete gråsvart bark. Og når du går over solvarm steinstrand så tenk og føl på at steinene du kjenner under fotsålene dine ikke er like, men at alle har ulike former, teksturer, størrelser og farger… Alt i naturen er unikt, aldri helt likt. Kunnskap om materialer blir derfor også kunnskap om variasjoner og nyanser. Alle overflater har tekstur og i vår kroppslige interaksjon med flater får vi kunnskap om materialene gjennom ulike sanseerfaringer med teksturer. Dette er viktige og grunnleggende erfaringer for å forstå verden. Og om du er så heldig at du får være med ett- og toåringer i undersøkelser av omgivelsene får du trolig nye perspektiver på materialer du omgir deg med. ”To describe the properties of materials is to tell the stories of what happens to them as they flow, mix and mutate” (Ingold, 2007, 14). Barn forteller historier om materialer gjennom sine skapende handlinger. Historier om vannets kraft og evne til å renne nedover, flyte utover og sprenge demninger i sandkassas infrastruktur. Historier om pinnevariasjoner og silkemyke steiner i bukselomma. Historier om materiell oppmerksomhet og estetiske valg i dagligdagse hendelser. Går du rundt med stein i lomma?
Om materialfattigdom og glemt rikdom
Flere forskere hevder at mange barnehager er preget av det vi kan definere som materialfattigdom (Martinsen, 2008; Fønnebø, 2012; Waterhouse, 2013). Det vil si at det er få materialer tilgjengelig for skapende virksomhet i barnehagen. Det er ofte lite materiale og det som er presenteres ofte i små formater. I mange barnehager møter barn strukturerte leker og materiell som ikke gir rom for eksperimentering og utforsking, fordi de er forhåndsdefinerte til å fylle ulike funksjoner (Waterhouse, 2013; Hellan & Vist, 2016). Materiell som fungerer mer som ting enn som materialer. I barnehagen bør det være materialer for transformasjoner og ikke bare reorganisering. Materialer det formes i og gjennom, og som kan bli til noe nytt og annerledes.
En materialfattig barnehage preges ikke bare av lite materiale, men også få steder for skapende virksomhet. Den har trolig et personale og en kultur som i liten grad reflekterer over materialenes posisjoner i skapende virksomhet og som grunnleggende for barns kulturelle ytringer og estetiske praksis. En materialfattig barnehage er dermed også fattig på kunnskap, reflekterte holdninger og gode nok materialpraksiser. Denne materialfattigdommen står som en grell kontrast til den rike materialkunnskapen som ligger nedfelt i verdens materielle kulturarv. Til ulike tider og steder har mennesker forvaltet materialer og kunnskaper om materialene gjennom håndverk og estetiske praksiser. Kunsten å skjære i tre, dekorere bein, sy klær av dyrehuder, lage lintråd, farge garn, veve tepper, smi redskaper og slå nupereller vitner om innsikter og forståelser for materialer, teknikker og uttrykk som mange barn og unge (også voksne) i den vestlige delen av verden ikke lenger får tilgang til. Rikdom har gjort oss fattige. Vi har sluttet å lage ting, og dermed har vi også sluttet å forholde oss til materialer ting er laget av. Vi kaster i stedet for å reparere fordi vi har råd til å kjøpe nytt, men også fordi vi ikke lengre kan reparer ting fordi kunnskaper om materialer og teknikker er glemt. Når materialer ”forsvinner” fra barns og voksnes skapende arenaer vil også kulturell immateriell kunnskap om materialenes potensialer i produksjon av ting og kulturelle ytringer forsvinne. Handlingsbåren kunnskap utvikles gjennom gjøren, gjennom det å skape med og i materialer, og kunnskap utvikles dermed gjennom produksjonsprosesser. Et lite variert materialtilfang i barnehagen kan gi barn færre potensielle kunnskapsutvekslinger med materialer og fenomener og begrenser således barn kulturelle ytringsmuligheter. Et personale preget av liten materiell oppmerksomhet vil heller ikke oppdage de kunnskapsutvekslinger som skjer i barns lek og eksperimentering med materialer inne og ute i barnehagen. Viktige innganger til forståelser av barns verden(er) vil kanskje dermed lukkes i stedet for å åpne opp for nye innsikter.
Materielle muligheter
Gjennom skapende prosesser utveksles kunnskaper om og med materialer, kropper, hender, teknikker, tanker og følelser. Kunnskaper om det å skape ligger i vår materielle kulturarv og kunnskap om fortid ligger i tingene våre. Det å skape med materialer er også innganger til vår fremtid og kunnskap om materialer er helt essensielt for en bærekraftig samfunnsutvikling. Materialer gir muligheter, utfordringer, potensialer, kraft og motstand. Materialer kan være solide og harde substanser som stein eller tre, men de kan også være flyktige og vanskelige å gripe som gass og vann. Noen materialer kan endre form, konsistens og substans, mens andre er mer varig og vanskeligere å transformere, men alle materialer er i endring i ulikt tempo. Tenk bare på hvordan vann i form av regn siver gjennom jord og berg, og hvordan vind og hav former landskap.
I følge rammeplanen og fagområdet kunst, kultur og kreativitet skal barn uttrykke seg estetisk gjennom egen skapende virksomhet (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 36). Materialer og materialkunnskap er derfor helt avgjørende for barns uttrykk, og kunnskap om materialer oppstår gjennom et mangfold av mulige handlinger. Det er fristende å skrive om Descartes kjente uttrykk ”jeg tenker altså er jeg”, til ”jeg skaper altså er jeg”. Jeg skapes gjennom å skape, og materialene skaper med meg. ”And what people do with materials, as we have seen, is to follow them, weaving their own lines of becoming into the texture of material flows comprising the lifeworld” (Ingold, 2009, s. 98). Kunnskaper for fremtiden bygges på kunnskap om tidligere tiders praksiser. Gjennom gjøren utfoldes materialenes uttrykksmangfold seg ut og barn får muligheter til å møte, undersøke og utforske materialer for å sette dem i spill gjennom skapende prosesser, som materielle og kulturelle ytringer. Barn bør oppleve at de kan inspireres av materialenes muligheter til skapende aksjoner. Dette fordrer et materialnysgjerrig personale, et personale som vil være med-skaperer, med-undrere og med-forskere i møter med materialer i ulike formater og på forskjellige steder, inne og ute i barnehagen. Kunnskap om barns materialmøter og barnehagepersonalets forståelser og praksiser er vesentlige betingelser for å videreutvikle barnehagens materialpraksiser og for å fremme et rikere materialmangfold i barnehagens estetiske virksomhet. En materialrik barnehage åpner potensialer, muligheter, innganger, utfordringer og mangfold for barns estetiske praksiser og bidrar til at barnehagen blir en rikere kulturell ytringsarena. Forståelser av verden(er) begynner med materialene og fremtiden skapes i ettåringens utforsking av jord, vann, stein og sandpotensialer.
Referanser
Bunn, S. (2011). Materials in the making. I T. Ingolds (red.) Redrawing Anthropology. Surrey: Ashgate
Fønnebø, B. (2012) Forming som jazzete improviserende bevegelser i A. M. Otterstad og N. Rossholt. (Red.) Barnehagelærerutdanningens kompleksitet: bevegelse i faglige perspektiver (s.189 – 214). Oslo: Universitetsforlaget
Halland, S., J. & Vist, T. (2016). Estetiske opplevingar. Toddlaren I møte med materiale. I Gulpinar, T. Hernes, L: & Winger, N. (red.) Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget
Ingold, T. (2007). Materials Against Materiality. Archaelogical Dialogues, 14(1), s. 1–16. Lastet ned 19.04.2016.http://dx.doi.org/10.1017/S1380203807002127
Ingold, T. (2011). Being alive: essays on movement, knowledge and description. New York: Routledge. http://dx.doi.org/10.1093/cje/bep042
Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Waterhouse. A.H.L. (2013). I materialenes verden. Oslo: Fagbokforlaget
