Gå til hovedinnhold
§213 trykket på papir og mannebeid med rød høyhælt sko.
To hender med multifargede negler som knyttes i hverandre.
Jenteansikt.
Sort/hvitt bildeutsnitt av hals og hake.
Hånd med lange, multifargede negler.
Jente med ansiktet dekket av blomster og mannebein med rød høyhelt sko som tråkker gjennom en plakat av § 213.

"Kampen" av Espen J. Gulvik; "Jente" av Ine-Sofie Bruhaug; "Naken kjærlighet"av Nora M. Utsi; "Multicolored touch" av Sondre A. Norheim ; "Queer Flora" av Madelen og "§ 213" av Lars-Einar H. Sørgjerd.

Skeive uttrykk i foto og grafikk

«Det var vanskelig. Fordi det var så mye….Queer Art handler jo om mer enn regnbueflagg og at to av samme kjønn kysser. Vi ville ikke ha klisjé. Vi ville lage noe spennende!».

Uttalelsen kommer fra elever ved Polarsirkelen videregående skole. Gjennom kameralinsen og ved bruk av ulike grafiske teknikker har de jobbet med tematikk knyttet til Skeivt kulturår 2022. Arbeidene er utstilt ved Rana museum ut september-22.

Tekst: Hilde Hermansen, seniorrådgiver, KKS

Undervisningsopplegget, slik det beskrives under Gjennomføring, baserer seg på lærernes oppgaveformulering og elevenes kommentarer. Med dette introduseres både en oppgave for fremtidig bruk og en retrospektiv presentasjon av elevenes ferdige arbeider.

Etter samtaler i klassen rundt tema Skeivt kulturår og begrepet Queer Art  introduserer lærerne selve oppgaveteksten med dette sitatet:

«I 2022 er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. Dette skal markeres og feires over hele landet under Skeivt kulturår 2022. 21. april 1972 ble paragraf 213, som forbød seksuelle handlinger mellom menn, fjernet fra straffeloven. For å markere dette har Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv gått sammen om initiativet til en nasjonal feiring for å formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie» (Kilde: Nasjonalmuseet).

Elevene forteller at de brukte lang tid på å sette seg inn i og undersøke både historikk og tematikk rundt Skeivt kulturår og Queer Art. I denne fasen hadde de god hjelp av ulike lenker. Noen av dem ligger under Tilleggsressurser.

Oppgave

To unge jenter i russedrakt.
Nora, Ine-Sofie og resten av elevene ville ikke havne i et klisjéfylt bildespråk, men lage noe spennende. Foto: H. Hermansen

Utfordringen elevene fikk var å lage to bildeuttrykk; det ene skulle være et fotografi og det andre et grafisk trykk i valgfri teknikk. De ferdige arbeidene skulle så stilles ut på Helgeland Museum, avd. Rana museum, der elevene fikk ansvar for selve utstillingsdesignet.

Prosess

  • Undersøk temaet på nett og i andre kilder
  • Lag et inspirasjonsdokument/ark med bilder, tekst, tegninger etc.
  • Skisser opp ideen din
  • Lag en plan for gjennomføring
  • Fotografer, rediger, skriv ut og monter
  • Lag trykkplate til grafisk trykk
  • Skjær ut/riss inn/lim på plate. Teknikken er valgfri.
  • Trykk til ferdig resultat og monter med passepartout

Fotografiske uttrykk

«Utfordringen med foto er at når man fotograferer, så tar man bilde av noe som er til stede fysisk. Det er ikke som med maleri, der man kan skape noe som ikke eksisterer foran deg». Elevene beskriver utfordringene og forskjellene på å arbeide i ulike medier. De synes prosessen var krevende nettopp fordi de ønsket å unngå stereotype uttrykk og heller skape rom for mer åpne forståelser.

Ine-Sofie forteller at hun brukte sitt eget ansikt som motiv i fotoet. Hun dobbelteksponerte selvportrettet for å få en lag på lag effekt. I prosessen eksperimenterte hun med både sort/hvitt og farger og endte opp med å bruke fargene fra det bifile flagget, som er rosa, lilla og blått.

Foto av jenteansikt og ung jente som står i profil ved siden av.
«Jente» av Ine-Sofie. Foto av Ine-Sofie: H. Hermansen

«Jeg ville blant annet uttrykke frihet», forteller Nora. Elevene er opptatt av at det skal være rom for tolkning i fotoene, at betrakteren skal kunne legge det hen vil i møtet med dem.

Grafiske trykk

I oppgavens andre del skulle elevene jobbe fram et grafisk trykk i valgfri teknikk.

Nora har jobbet med dyptrykk; med koldnål på pleksiglass, som hun la skissen under, for så å ripe ned i platen. Hun forteller at «I mengden» forestiller en linje med mennesker, der ett individ skiller seg ut med regnbuefarger. Samtidig er dette individet en del av fellesskapet, en i mengden.

Ung jente i profil, som ser på et grafisk trykk.
Portrettfoto: H. Hermansen og dyptrykket «I mengden», laget av Nora.

«Til Susan» er basert på et foto fra TV-serien «Dickinson», som er en dramatisering av deler av den amerikanske poeten Emily Dickinsons liv. Ine-Sofie forteller at teksten i det grafiske trykket er Dickinsons egen, som hun skrev etter å ha truffet sin kjæreste, Susan. «Emily Dickinson levde på 1800-tallet, så dette var et hemmelig forhold. Det var jo helt tabu med lesbiske kvinner på den tiden. Men lesbiske kvinner har jo alltid eksistert; det er ikke noe nytt med dette», mener Ine-Sofie.

Grafisk trykk som viser to kvinner som kysser.
«Til Susan», dyptrykk av Ine-Sofie.

Utstilling

Elevene trekker fram det gode samarbeidet med Rana Museum, der de fikk alt av utstyr tilrettelagt og frie tøyler til opphenging.
«Det er stas at bildene er stilt ut, og det er fint å være med å markere at det er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge», avslutter elevene.

Undervegsvurdering

Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse i foto og grafikk 1. Elevane viser og utviklar kompetanse i faget når dei gjennom skapande prosessar arbeider med og formidlar eigne biletuttrykk. Vidare viser og utviklar elevane kompetanse når dei hentar inspirasjon frå kulturelle og samfunnsaktuelle kjelder og utforskar og vurderer medium og visuelle uttrykk.

Læraren skal leggje til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom å utforme oppgåver som fremjar kreativitet, individuelt særpreg og skaparglede. Læraren skal vere i dialog med elevane om utviklinga deira i foto og grafikk 1, og elevane skal få høve til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å setje ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over si eiga faglege utvikling. Læraren skal gi rettleiing om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke rettleiinga for å utvikle kompetanse innanfor eit breitt spekter av kunnskap og ferdigheiter i arbeidet med foto og grafiske uttrykk.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal vere uttrykk for den samla kompetansen eleven har ved avslutninga av opplæringa i foto og grafikk 1. Læraren skal planleggje og leggje til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderer utføring, forståing, refleksjon og kritisk tenking, i ulike samanhengar. Læraren skal setje karakter i foto og grafikk 1 basert på kompetansen eleven har vist gjennom varierte praktiske og utforskande prosessar.

Undervegs- og standpunktvurdering i foto og grafikk 1

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.