Erling Aksdal og Petter Dalane, stillbilde fra video om gehørlæring.

Musikalsk imitasjonslæring – planking

Musikalsk imitasjonslæring eller planking er å lære seg musikk gjennom imitasjon fra avspilling av klingende musikk. Du synger, klapper og tramper til det du hører på. Men hvordan planker man egentlig – og hvorfor er det verdt å gjøre?

RESSURS UNDER UTVIKLING

Tekst: Mattias Solli, førsteamanuensis II, KKS og Erling Aksdal, jazzpianist og komponist faglig leder, NTNU Jazzlinja

Hva slags musikalsk kunnskap utvikler planking?

Planking har vokst fram i det som kalles uformelle musikklæringstradisjoner (Green, 2013). Med den gehørtraderte musikken har det også vokst fram en kunnskapsform som utfolder og videreutvikler musikk uten å basere seg på noter eller andre visuelle hjelpemidler (Sidran, 1981).

Kanskje er det slik du allerede har lært deg å spille musikk, uten eller med lærer.

Nyere forskning på planking argumenterer for at imitasjonslæringen aktualiserer og videreutvikler det som gjerne kalles kommunikativ musikalitet (Solli et al., 2022, 2021). Kommunikativ musikalitet er en grunnleggende form for musikalitet som vanligvis er i spill allerede når vi mennesker lærer oss språk som små barn (Malloch & Trevarthen, 2009).

Når man planker, settes ressursene i den kommunikative musikaliteten i spill. Enten man er barn, ungdom eller voksen, og enten man skal bli aktiv musiker eller ikke, utvikler planking en varig forståelse av musikken – innenfra musikken selv.

Må jeg velge musikk av en spesiell sjanger når jeg skal planke?

Nei. Planking er en sjangeruavhengig måte å lære seg musikk på.  Musikalsk imitasjonslæring er den vanligste læringsformen blant rockemusikere, popmusikere og folkemusikere fra hele verden, slik den også er blant jazzmusikere av alle slag.

I videoen nedenfor vil du møte Erling Aksdal, som har undervist mye gjennom planking, ikke minst ved Jazzlinja NTNU, hvor han var leder i mange år. Du vil også møte Petter Dalane, som spiller en student som aldri har planket før, mens han i virkeligheten er en erfaren planker og jazzmusiker, og tidligere Jazzlinja-student. Selv om Erling og Petter holder på med jazzmusikk, må du altså gjerne velge deg musikk fra helt andre sjangre.

Hva er oppskriften på riktig planking?

Det finnes ingen entydig oppskrift for planking. Hvordan man jobber og ender opp musikalsk, er avhengig av musikkstykket du, eleven eller studenten har lyst til å planke, og måten musikken klinger i den den enkelte og utforskes på.

Under kan du lese et forkortet eksempel av hvordan du kan gå fram. Vi anbefaler imidlertid å se videoen, med Erling og Petter, i sin helhet.  Det ligger mye erfaring og kunnskap i det de sier og gjør. Dessuten er det mange ting ved gehørbaserte måten å jobbe på, som uansett ikke kan formidles skriftlig, bare i den muntlige dialogen.

Hva er et eksempel på planking?

En måte å planke på som har vokst fram på NTNU Jazzlinja på, er slik (bearbeidet versjon av Inderberg, 1996):

1. Velg et stykke innspilt, klingende musikk du har lyst til å mestre. Det kan være et helt musikkstykke, men også et kortere strekk, for eksempel et minutt eller mindre. Det er uansett den klingende musikken som helhet du vil arbeide med, altså ikke isolerte toner eller melodier i musikken du har valgt, men hvordan alt klinger sammen i det tidsrommet av musikken du nå retter oppmerksomheten imot.
2. Legg bort musikkinstrumentet i første omgang. Prøv også å legge helt bort innskytelser til å overtenke og analysere det du hører. Plankingen klarer seg fint uten disse innskytelsene, faktisk vil de kunne stå litt i veien for utforskningen av den klingende musikken.
3. Start med å lytte nøye til det rytmiske, det vil si å lytte nøye til hvordan musikken pulserer. Imiter det du hører gjennom å bruke hele kroppen. Jobb deg fra et helhetsinntrykk av det rytmiske og innover i kvalitative nyanser, samtidig som du hermer de ulike aspektene ved rytmen så presist som mulig med sang, klapping og tramping.
4. Behold oppmerksomhet på det rytmiske hele veien, men når du opplever at dette begynner å sitte, kan du lytte deg videre inn i hva som spilles, det vil si, inn i de tonale og harmoniske aspektene ved musikken. Syng melodilinjer, soloer, basslinjer, og akkordtoner så presist som mulig, samtidig som du også fortsetter å trampe og klappe rytmiske figurer.
5. Når du etter hvert kjenner at du har internalisert musikken, har kroppsliggjort den, gjort den til din egen og dermed ikke lenger trenger innspilningen som klingende støtte, kan du gradvis begynne å ta i bruk instrumentet. Ikke spill mer enn du hører for ditt «indre øre». Bruk instrumentet som en forlengelse av kroppen og forsøk å gjenskape det du gjorde uten instrumentet, og det du nå hører i deg selv.
6. Gradvis kan du også begynne å variere spontant og personlig med musikken. Prøv ut variasjoner i det rytmiske og tonale språket. Forsøk å improvisere med musikerne du hører på innspillingen.
7. Husk å ha det moro mens du holder på! Planking kan være krevende, men ikke legg press på deg for å oppnå bestemte mål om progresjon. Dette er ingen konkurranse, men en måte å utforske noe i musikken og i din måte å lytte og spille musikk på.
8. Husk også å komme deg ut av øvingsrommet og spill med andre musikere! Musikk er aktiv lyttende kommunikasjon. Videreutvikle det du hører i deg selv og i musikken, sammen med andre mennesker og deres måter å høre på.

Hvilke kompetansemål kan være aktuelle?

Planking som sådan er ikke nevnt i læreplanen for musikk i grunnskolen. Det er faktisk en av grunnene til at vi løfter det fram som del av KKS’ ressurser. For mens planking er en måte å lære på, som altså har sterkt fotfeste i uformelle musikklæringstradisjoner, har denne måten å tilegne seg musikk på, ikke kommet inn i formell musikkundervisning i samme grad.

Likevel er det også mange steder du finner dekning i læreplanen for å jobbe plankebasert i skolen. De uthevede delene nedenfor passer særlig godt med den gehørbaserte måten å jobbe på (forenklet oversikt, se utvidet analyse i Solli et al., 2024):

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne a. utøve et repertoar av sangleker, sanger og danser hentet fra elevenes nære musikkultur og fra kulturarven b. utforske og eksperimentere med puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form i dans, med stemmen og i spill på instrumenter c. leke med musikkens grunnelementer gjennom lyd og stemme, lage mønstre og sette sammen mønstrene til enkle improvisasjoner og komposisjoner, også med digitale verktøy d. formidle opplevelser av ulike musikalske uttrykk gjennom samtale og kunstneriske uttrykksformer

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne a. utøve og utforske et repertoar av sanger og danser fra ulike musikkulturer, inkludert samisk musikkultur b. synge og spille på instrumenter alene og sammen med andre ved bruk av gehør og enkel notasjon og andre grunnelementer, sette sammen mønstre til komposisjoner, også ved bruk av digitale verktøy, og beskrive arbeidsprosesser og resultater c. eksperimentere med rytmer, melodier og andre grunnelementer, sette sammen mønstre til komposisjoner, også ved bruk av digitale verktøy, og beskrive arbeidsprosesser og resultater d. formidle egne musikkopplevelser og beskrive bruk av musikalske virkemidler ved hjelp av enkle fagbegreper e. samtale om og reflektere over hvordan musikk skaper mening når den brukes i ulike sosiale sammenhenger

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne   a. utøve et repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans fra samtiden og historien b. utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk c. øve inn og framføre sang og musikk, i samspill eller individuelt, gehørbasert og ved bruk av enkle notasjonsteknikker d. lytte, eksperimentere og skape nye uttrykk med instrumenter, kropp, stemme eller lyd fra andre kilder, og presentere resultatet e. bruke teknologi og digitale verktøy til å skape, øve inn og bearbeide musikk f. bruke fagbegreper i beskrivelse av og refleksjon over arbeidsprosesser, resultater, musikalske uttrykk og virkemidler g. utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer h. undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier i. reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet

Kompetansemål etter 10. trinn

a. utøve et variert repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans b. reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes c. samarbeide med andre om å planlegge og gjennomføre øvingsprosesser hvor det inngår selvvalgt sang, andre vokale uttrykk, spill på instrumenter eller dans, og formidle resultatet i gruppe eller individuelt d. skape og programmere musikalske forløp ved å eksperimentere med lyd fra ulike kilder e. utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler f. lytte og prøve ut ulike uttrykk og begrunne valg i skapende prosesser fra idé til ferdig resultat g. bruke gehør og notasjonsteknikker som støtte i skapende arbeid h. bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater i. utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden j. utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer (Utdanningsdirektoratet, 2020a)

Som du ser, er det mye her som ikke er uthevet. Det er momenter som åpenbart har med musikk å gjøre, men som ikke utvikler evnen til musikalsk og kommunikativt samspill på samme potente måte som planking. Heller enn å utvikle opplevelsesbasert og kroppsliggjort forståelse av musikk på måter som er direkte relevant for gehørbasert samspill, utvikles her evnene til å reflektere over musikk og musikkultur eller bruke teknologiske hjelpemidler. Alt dette er bra, men det kan også argumenteres for at det ikke utvikler den kommunikative musikaliteten – ja, at det faktisk kan bidra til å skyve oppmerksomheten bort fra å utvikle kommunikativ musikalitet i og gjennom opplevelser med klingende musikk, til fordel for en intellektualisert forståelse av musikk. Se utfyllende oversikt over kompetansemålene oppe til høyre.

På samme måte vil du finne åpninger for å jobbe plankebasert i læreplanen i musikk for videregående skole, se uthevede deler nedenfor.

Musikk (MDD05-02) – Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive Å kunne skrive i musikk innebærer å gjengi musikk med notasjon i musikalske arbeidsprosesser, både for å bevare og kommunisere musikalske ideer og som støtte til å formidle musikk. Det innebærer også å skrive planleggingsnotater og øvingslogg. Å kunne lese Å kunne lese i musikk innebærer å tilegne seg musikk via notasjon og å bruke notasjon som kilde til musikalsk interpretasjon og i formidling av musikalske uttrykk. Det innebærer også å forstå og kritisk vurdere faglig informasjon i ulike typer tekster. Å kunne regne Å kunne regne i musikk innebærer å oppfatte, forstå og skape musikalsk mening ut fra matematiske og logiske dimensjoner ved rytmiske og tonale parametre, og å bruke denne forståelsen i utøving. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter i musikk innebærer å bruke digitale ressurser i arbeid med øving, innstudering og formidling. Videre innebærer det å vise god digital dømmekraft når det gjelder bruk av åndsverk, og å forholde seg etisk til opphavsrett og personvern i musikalsk arbeid. (Utdanningsdirektoratet, 2020b)

Lytting (MDD03-02) – Kjerneelementer

Gehørtrening Kjerneelementet gehørtrening handler om å utføre, identifisere, memorere og utforske rytmiske, melodiske og harmoniske elementer i musikalske sammenhenger. Dette innebærer å arbeide med lyttestrategier, imitasjon og improvisasjon, å utføre grunnleggende transkripsjon og å lese notert musikk. Gehørtrening handler også om å integrere gehørerfaringer med musikkteori og et musikkfaglig begrepsapparat. Musikkforståelse Kjerneelementet musikkforståelse handler om å arbeide med kjennetegn ved musikk i ulike sjangre. Kunnskap om grunnleggende musikkteori er sentralt i faget og gir elevene mulighet til å forstå og beskrive musikk. Utvikling av et musikkteoretisk fagspråk styrker evnen til å reflektere over sammenhenger mellom organisering av musikalske elementer, musikkopplevelse og musikkens funksjon og betydning. (Utdanningsdirektoratet, 2020c)

Merk også hvordan det her innledningsvis understrekes ferdigheter som har å gjøre med en ikke-analyserende og kroppsliggjort forståelse. Dette er uthevet ovenfor. Planking vil være en utmerket måte å utvikle disse ferdighetene.

Referanser

Green, L. (2013). Hear, listen, play!: How to free your students’ aural, improvisation, and performance skills. Oxford University Press.

Inderberg, J.-P. (1996). Er det mulig å gi undervisning i musikalsk improvisasjon? Et forsøk på å beskrive en metode [unpublished handout] Department of music, Norwegian university of science and technology.

Malloch, S. & Trevarthen, C. (Red.). (2009). Communicative musicality: Exploring the basis of human companionship. Oxford University Press.

Sidran, B. (1981). Black talk; how the music of black America created a radical alternative to the values of Western literary tradition. Payback Press.

Solli, M., Aksdal, E. & Inderberg, J.-P. (2021). Learning the jazz language by aural imitation: a usage-based communicative jazz theory (Part 1). The Journal of Aesthetic Education, 55(4).

Solli, M., Aksdal, E. & Inderberg, J.-P. (2022). Learning the jazz language by aural imitation: a usage-based communicative jazz theory (Part 2). The Journal of Aesthetic Education, 56(1).

Solli, M., Finke, S. & Aksdal, E. (2024). Hvor ble det av kjernemomentet? En filosofisk analyse av styringsdokumenter for musikkundervisning i norsk grunnskole. I M. Solli, D. Engen & S. Finke (Red.), Å lytte med kroppen; musikalsk imitasjonslæring i praksis og teori. Under publisering.

Utdanningsdirektoratet. (2020a). Læreplan i musikk (MUS01‑02). https://www.udir.no/lk20/mus01-02

Utdanningsdirektoratet. (2020b). Musikk (MDD05‑02) Grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/lk20/mdd05-02/om-faget/grunnleggende-ferdigheter

Utdanningsdirektoratet. (2020c). Musikk (MDD05‑02) Kjerneelementer. https://www.udir.no/lk20/mdd05-02/om-faget/kjerneelementer